Er det vanlig å være 30 år gammel og ikke eie nåla i veggen?

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28, straks ferdig med studiene, og har flere hundretusen på konto, og har arvet en leilighet. Så det gjelder ikke for mitt tilfelle i hvert fall.

Anonymkode: 38ce7...665

+1 for all oppstandelsen dette innlegget skapte 

Anonymkode: c4dce...4e4

[vscare]

Jeg har drevet og lurt på dette en god stund. Er 22 og alle vennene mine driver og sparer opp på BSU, noe jeg ikke har hatt mulighet til før helt nylig pga. økonomisk situasjon (er student, fikk først "fast" deltidsjobb i desember), så jeg har konstant løpt rundt og småstressa litt fordi jeg rett og slett har fått inntrykk av at innen man er 25 så skal man ha 250.000 på sparekonto og ha planen klar for boligkjøp Godt å se at det ikke nødvendigvis er tilfellet!

[Gjest hva som helst]

17 timer siden, Frk. Violeta skrev:

Å eie en leilighet/hus er heller ikke det samme som å ha lån opp til ørene som tillater deg å bo der  Du eier per definisjon ingenting før boliglånet er nedbetalt. 

Tull. Du er eier så lenge huset eller leiligheten står i ditt navn. Hvordan kjøpet er finansiert er likegyldig for eierskapet. 

[I Grosny]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30 år gammel og eier ikke noen verdens ting. Har  siden jeg var 20 år gammel og dessverre tatt noen dårlige valg når det gjelder studier. Jeg har begynt på 3 ulike studier og fikk ikke fullført noen av disse, holder nå på med et studium som jeg fullfører om 2 år.

Jeg har 7 år med studielån og nesten ikke sparepenger. Lurer veldig på hvordan jeg skal greie å komme inn på boligmarkedet. Er dette vanlig? 

Anonymkode: 83cf9...a56

Dette er helt vanlig.

Det kan tenkes at du trenger å justere din mentalitet. Det er forsåvidt bra at du har dårlig råd nå, fordi det lærer deg å sette pris på pengenes verdi. Det lærer deg nøysomhet, og den nødvendige gjerrighet som du trenger for å få økonomien til å gå i pluss.

 

[AnonymBruker]

Nei!

Det er fryktelig lite intelligent og vanvittig lite tiltrekkende.

Anonymkode: 9c8c7...261

[AnonymBruker]

Jeg er 31 og eier heller ikke noe av betydning. Bortsett fra hund og bil da. Jeg har fullført utdannelse, men sliter med å få jobb, så nå har jeg nesten ingenting på konto. Er så blakk som jeg aldri har vært før, har alltid hatt endel å gå på, ikke sløst, spart penger og i det hele tatt. Boligkjøp er nok et stykke unna, når jeg er singel i tillegg. 

Anonymkode: 2f46e...a63

[AnonymBruker]

Hvorfor halshugger dere hun første som svarer? Pga hun har mer enn hva dere andre har? Er det kun de som ikke eier nåla i veggen som får lov å svare ? 

Får vel dere på nakken nå jeg også, men Sorry. Jeg synes det er uvanlig å være i en alder av 30 år uten å eie noe og ikke ha sparepenger . 

Vi er 30 år, 2 barn og eier et stort hus med stor tomt og garasje . Pluss vi har to dyre biler. Men vi er gjeldsfri. Uten hjelp av foreldre eller arv. 

Anonymkode: 1e365...f8e

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig i min vennekrets å ikke eie noe når man er 30. Mange har ikke sparepenger heller, i hvertfall ikke nok til å kjøpe leilighet. Jeg hadde vel 40 000 på BSU da jeg plutselig fikk panikk da jeg var 31 og begynte å spare. De fleste, nei forresten, ALLE jeg kjenner som har kjøpt leilighet har fått hjelp av foreldre. 

Anonymkode: b2be1...da5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er det du ikke gjør.

Ts spør hva som er vanlig/uvanlig, ikke hvordan du eller jeg har ordnet seg eller en konkurranse om å ha mest mulig før 30. Å fortelle om alt du har oppnådd og fått, er jo helt irrelevant og ikke annet enn selvsentrert og taktløst skryt. 

Anonymkode: 7a075...ed1

Når noen spør om det er vanlig er det relevant å komme med sine egne erfaringer, det gir en pekepinn på om det er vanlig eller ikke.

Anonymkode: 38ce7...665

[Gjest Vinglepetra]

Det kommer veldig an på situasjonen og veivalg i livet. Jeg kjenner 25 åringer med hus, bil og barn, og jeg kjenner også 32 åringer som er i samme situasjon som deg.  Det å eie egen bolig er ingen definisjon på lykke, du blir heller ikke et bedre menneske av å ha flere hundretusen på bok.

Du burde ha fokus på hva du ønsker å gjøre i ditt liv og hva som er viktig for deg, uavhengig av hva gjennomsnittet driver med. Det viktigste er at du greier å forsørge deg selv og har det godt, om du bor i en eid eller leid bolig spiller ingen rolle. 

[Kattekvinne]

19 minutter siden, Vinglepetra skrev:

Det kommer veldig an på situasjonen og veivalg i livet.

Helt enig! Kjenner de som er 30 og "lever på" foreldene sine til tider med fullt studielån og ingenting av økonomisk verdi, og de som har masse penger, leilgihet og åtte ulike jakker. Begge deler opplever jeg som normalt. Og det påvirker ikke valget mitt av venner eller partner.

Vet ikke hvorfor, men har faktisk litt ekstra respekt for folk som i det har gått gjennom en litt tøff periode i livet økonomisk. Tror at om det er innenfor rimelighetens grenser så vokser man på å ha det trangt. De jeg kjenner som er blakkest er oftest også de mest gavmilde.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke unormalt. Jobber i bank, og snakker med veldig mye folk i alderen 25 - 35 år. Noen personlige observasjoner: 

De under 30 som har flere hundretusen på konto rett etter endt utdanning har enten: 

A) Jobbet et par år før studiene 

B) Arvet penger 

C) Får støtte hjemmefra, og kan spare opp alt av egne middler. (Sommerjobb, deltidsjobb) 

D) Oppsparte midler fra foreldrene. Noen foreldre sparer opp til ungene sine fra første dag, noen som vanligvis blir et par hundre tusen kr etter 15-20 år. Disse står så og renter seg opp til personen skal kjøpe bolig. 

Det er ganske mange unge som må få hjelp av familien til første bolig. Enten har foreldrene midler (penger, eiendom) til å ta ut boliglånet, eller så kommer det fra besteforeldre o.l. Alle i dag er desperate til å komme inn i boligmarked, og spesielt foreldrene vil få ungene inn i egne boliger. 

Videre ser vi at mange unge har enten blitt utdannet inn i arbeidsledighet de siste 4-5 åra, eller så har de hatt jobb, og har nå brukt opp alle sparemidler. Noen omskolere seg, og starter på bar bakke. Selv om de eide egen bolig for 5 år siden. Disse er i dag rundt 30 år gamle. 

Videre har også leieprisene steget meget de siste årene, som gjør at mange studenter må belage seg å ta ut fult studielån, samt jobbe en del året rundt. Noen får lagt av penger til sparing, jevnt og trutt, mens andre bor så dyrt at det ikke blir mange kronene igjen. 

Så, alt i alt, vil jeg si at det er ganske normalt med blakke folk under 30. Men dette gjelder stort sett bare folk under utdanning, eller folk som ikke har jobb i det hele tatt. Et unntak er fagfolk og liknende arbeidere, som ofte har vært fult lønnet siden de var 20 år gamle.

Anonymkode: 37a5b...ac9

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei!

Det er fryktelig lite intelligent og vanvittig lite tiltrekkende.

Anonymkode: 9c8c7...261

Kommentarer som dette tyder på lav intelligens. 

Anonymkode: 37a5b...ac9

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å ikke eie noe som helst om man har studert lenge eller vært arbeidsledig.

Anonymkode: 6cc0a...985

[AnonymBruker]

Jeg er 32. Selger jeg det jeg eier vil jeg nok sitte igjen med i overkant av 1,5 mill. 

Anonymkode: 0bc4f...def

[Bianconera]

Ja jeg syns det er merkelig, er man 30 bør en ha jobbet en fire-fem år, spart bsu fra en ble 20(og forhåpentligvis startet å jobb). Jeg har alltid prioritert økonomisk trygget fremfor byturer og unødvendig "stæsj". 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bianconera skrev:

Ja jeg syns det er merkelig, er man 30 bør en ha jobbet en fire-fem år, spart bsu fra en ble 20(og forhåpentligvis startet å jobb). Jeg har alltid prioritert økonomisk trygget fremfor byturer og unødvendig "stæsj". 

Finnes nok ingen fasit på dette, spesielt ikke for de under 30. Har en skiftet utdanning underveis, så er det plutselig et par år ekstra. I mit kull, så var det forøvrig svært få som kom rett fra VGS. De aller fleste hadde 1-3 år med andre ting etter VGS, type jobb, militæret, forkurs, osv. Etter 5 år på studiet, så var de fleste mellom 25 og 30. Ca. halvparten jobbet underveis, men dette var penger som ofte gikk rett til husleia. Det var i det minste slik stemninga var for 3 år siden. Hadde også et par som ble stipendiater, noe som ga halvkjip lønn i 3-5 år. 

En konsekvens av "master syken" er at folk bruker lenger tid på å komme seg ut i arbeid. Utenom div. profesjonsstudier, så kjenner jeg faktisk ingen som ikke startet på Mastergraden. Vi ser at de som gikk yrkesfag på VGS, får sjansen til å kjøpe bolig mye tidligere enn de som gikk høyere utdanning, som om de kanskje ikke får like høy lønn i det lange løp. 

Kan egentlig konkludere med at det kommer helt an på hva du har gjort. Skal forøvrig nevnes at husleien er skrekkelig høy i Norske storbyer. 

Anonymkode: 37a5b...ac9

[Knirke]

Jeg er i litt samme situasjon selv... Dvs 30+ student som må finansiere studiet selv. Har arvet nok penger til å kjøpe bil og seilbåt, men leilighet kan jeg foreløpig bare drømme om.

Jeg skjønner i grunn ikke dette jaget etter å pådra seg mest mulig gjeld i yngst mulig alder for å kjøpe et bøttekott i Oslo (eller en annen stor by)... Å leie har vel aldri tatt livet av noen?

[AnonymBruker]

På 20.3.2017 den 19.12, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28, straks ferdig med studiene, og har flere hundretusen på konto, og har arvet en leilighet. Så det gjelder ikke for mitt tilfelle i hvert fall.

Anonymkode: 38ce7...665

HAdde vel ikke vært stolt over det du har "fått" til. Noen syns det er mer morsomt å få til ting selv. Noen som deg lever av å få.

Anonymkode: 9c263...4a5

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det virker så unormalt. Inntrykket mitt er at det er flere og flere som er litt sent ute. 

Anonymkode: bf1eb...474