Sykemelding ved venners dødsfall

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dødsfall i seg selv er ikke noe man får sykepenger for. Det regnes ikke som en rett som utløser sykepengegrunnlag. 

Det legen derimot kan gjøre er å gi deg en sykemelding på bakgrunn av at du har en depresiv reaksjon på dødsfallet. Dette blir stående i legejournalen din og i historikken din i forhold til utbetalinger fra Folketrygden. (Kan slå uheldig ut senere i livet.)

Alle vet at når man opplever sorg, sjokk og alle følelsene som følger i kjølvannet av dødsfall, så er det langt mer fornuftig å være i jobb, opprettholde daglige rutiner, så langt man klarer. Skal du sette deg til hjemme og være sykemeldt så vil veien tilbake til jobb kunne føles uovervinnelig etter noen dager. 

Du har morgendagen igjen, uten jobbedag. Du får tenke deg litt om, kjenne på hva som jobber i deg av følelser før du kontakter lege. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

Jo, men om man jobber med mennesker og bare gråter så er det lurere å ta seg noen dager hjemme

Anonymkode: 7afef...726

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men om man jobber med mennesker og bare gråter så er det lurere å ta seg noen dager hjemme

Anonymkode: 7afef...726

Det er ikke alltid det er slik, nei. Det vet man når man har opplevd både ventede og dramatiske brå dødsfall. Enda verre er det når dødsfallet blir brettet i i alle landets aviser, tvsendinger og på nettet. 

Det man gjør, er å informere om at man har opplevd at x er død og derfor er man lei seg. (Her i forhold til en skoleklasse.) Blir en lærer plutselig sykemeldt og borte, så skal klassen taes vare på, like plutselig. 

Å gråte offentlig er ikke farlig, skadelig eller på andre måter uheldig. Sorg er prisen vi betaler fordi vi har opplevd kjærlighet i forhold til den døde. Ingen sorg og ingen kjærlighet vil være langt verre. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid det er slik, nei. Det vet man når man har opplevd både ventede og dramatiske brå dødsfall. Enda verre er det når dødsfallet blir brettet i i alle landets aviser, tvsendinger og på nettet. 

Det man gjør, er å informere om at man har opplevd at x er død og derfor er man lei seg. (Her i forhold til en skoleklasse.) Blir en lærer plutselig sykemeldt og borte, så skal klassen taes vare på, like plutselig. 

Å gråte offentlig er ikke farlig, skadelig eller på andre måter uheldig. Sorg er prisen vi betaler fordi vi har opplevd kjærlighet i forhold til den døde. Ingen sorg og ingen kjærlighet vil være langt verre. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

Jeg forstår det, men om man er helt vekke, ikke klarer å fokusere, ikke sover, ikke har matlyst og humørsvingningene er så sterke at man har null kontroll, så er det vanskelig å skulle stå foran en klasse og undervise. 

Anonymkode: 7afef...726

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, men sorg er i utgangspunktet ikke grunn for sykemelding, selv ikke når dødsfallet skjer i nær familie.

Det er sorg TS opplever nå. 

Anonymkode: b6fb9...b38

Det har vel også noe med hva man jobber med. Jeg er sosialarbeider og jobber med folk som er i vanskelige livssituasjoner. Er jeg helt ute en dag og sitter med klomp i halsen og med tårer i øynene er det bedre at jeg holder meg unna.....

Ta, har du mulighet til å ta egenmelding hadde jeg vurdert det. Eller snakk med legen din. 

Anonymkode: 06ed0...cbd

[AnonymBruker]

KG slutter aldri å sjokkere meg.

 

Anonymkode: b6fb9...b38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

KG slutter aldri å sjokkere meg.

 

Anonymkode: b6fb9...b38

Hva sjokkerer deg?

Anonymkode: 06ed0...cbd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår det, men om man er helt vekke, ikke klarer å fokusere, ikke sover, ikke har matlyst og humørsvingningene er så sterke at man har null kontroll, så er det vanskelig å skulle stå foran en klasse og undervise. 

Anonymkode: 7afef...726

Reagerer man så voldsomt på at en venn er død, så er man moden for innlegggelse på akuttpsykiatrisk avdeling.  Da er det mer enn bare en venns dødsfall som er problemet. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid det er slik, nei. Det vet man når man har opplevd både ventede og dramatiske brå dødsfall. Enda verre er det når dødsfallet blir brettet i i alle landets aviser, tvsendinger og på nettet. 

Det man gjør, er å informere om at man har opplevd at x er død og derfor er man lei seg. (Her i forhold til en skoleklasse.) Blir en lærer plutselig sykemeldt og borte, så skal klassen taes vare på, like plutselig. 

Å gråte offentlig er ikke farlig, skadelig eller på andre måter uheldig. Sorg er prisen vi betaler fordi vi har opplevd kjærlighet i forhold til den døde. Ingen sorg og ingen kjærlighet vil være langt verre. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

Man reagerer da forskjellig. Du sitter vel ikke med fasiten på hva som kjennes riktig for andre å gjøre i slike tilfeller? 

Anonymkode: bd817...e6e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke i den situasjonen TS beskriver.

Skulle tatt seg ut om alle ble sykmeldt hver gang de mistet venner eller bekjente.

Anonymkode: b6fb9...b38

Jeg blir helt sjokkert over hvordan enkelte tenker... sjokkert og forbanna. Så jævlig umenneskelige vi skal være i dag. Maskiner bare. Lurer på om det er noe alvorlig galt med folk til tider.

Jeg håper jeg aldri opplever å miste en av mine nære venninner. Jeg ville blitt knust, og hadde definitivt gått til legen for sykemelding en periode. Gå og snakk med legen din du, ts. Og kondolerer ❤

Anonymkode: 7006d...a82

[AnonymBruker]

På 20.3.2017 den 16.48, AnonymBruker skrev:

Men vet ikke om det å miste en venn er god nok grunn til sykemelding?

"God nok grunn" er ikke riktig betegnelse. spørsmålet er om det er riktig grunn. 

Sykemeldingsordningen er ikke en ordning som er ment å dekke alle livets opp- og nedturer. Den er ment å dekke sykdom på deg selv eller noen du har omsorgsansvar for. 

Andre grunner til å være borte fra jobb må dekkes av andre ordninger. 

Men dersom dødsfallet har ført til psykisk sykdom kan du selvsagt bruke sykemeldingsordningen. Det avgjør du i egenmeldingsperioden eller lege utover det.

Anonymkode: 0123b...315

[Gjest Coolaid]

På 20.3.2017 den 16.48, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk nettopp vite at en nær kompis som jeg har vokst opp sammen med, er død. Vi er begge i slutten av 20-årene, så dette er et stort sjokk for alle sammen. Det har ikke gått opp for meg enda, og jeg føler meg helt fjern. Klarer ikke ta det innover meg. Jeg jobber som lærer, og må være veldig "på" hele dagen. Er det noen som vet om det er "naturlig" å få en sykemelding når noe sånt skjer? Som sagt har jeg en krevende jobb, og jeg kan ikke stikke meg bort dersom jeg har behov for det. Men vet ikke om det å miste en venn er god nok grunn til sykemelding?

Anonymkode: a0dbc...df2

Vi har alle en "krevende" jobb. Dødsfall for venner, bekjente og familie er en trist del av livet. Det betyr ikke at vi blir syk av det. Er du blitt syk av at din kompis falt fra? I så fall vil legen gi deg sykemelding. I utgangspunktet så er ikke dødsfall noe man får sykemelding for med mindre det er spesielle omstendigheter som gjør at du ikke takler hverdagen mer. Uansett, det er i de fleste tilfeller best å holde seg aktiv når ting i livet går mot oss. 

[Gjest Coolaid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sykemelding pga psykisk ubalanse er helt innafor.

Anonymkode: 82343...567

Ts skriver ikke noe om psykisk ubalanse. 

[Gjest Coolaid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du virkelig at det er normalt å kunne fortsette å fungere helt upåvirket av noe slikt rett etterpå? 

Det er ikke så veldig hyggelig om læreren plutselig begynner å gråte eller ikke gir tilstrekkelig undervisning fordi tankene er et annet sted. 

Anonymkode: 9c585...35a

Det er helt greit og innafor at man har lov å vise følesler. Det er ikke skadelig for elver, både på barn, ungdoms eller videregående skole å se en lærer være trist. Det kan faktisk være positivt at barn og ungdom ser ekte mennesker med ekte følelser. 

[AnonymBruker]

På 29/10/2017 den 3.57, AnonymBruker skrev:

Reagerer man så voldsomt på at en venn er død, så er man moden for innlegggelse på akuttpsykiatrisk avdeling.  Da er det mer enn bare en venns dødsfall som er problemet. 

Anonymkode: 7b9a1...2c4

Ikke nødvendigvis. 

Men jeg ble flyttet fra mine biologiske foreldre da jeg var liten, og har utviklet separasjonsangst. Så jeg reagerer veldig ekstremt på tap. 

Det var en periode med sykehusinnleggelser i familien (en bestefar i koma etter ei ulykke, en annen bestefar med sepsis og ei tante om spontanaborterte)+ en venn og oldemor som døde. For meg trigget dette tidligere traumer. Jeg ble retraumatisert. Og jeg ble fullstendig satt ut. På 3 mnd gikk jeg ned 7 kg. Hadde ikke matlyst, og hadde tvangstanker i et helt år etterpå. Og jeg var bare 15 år da det skjedde. Hørte jeg sirener så trodde jeg bestefaren min var på sykehuset igjen. I senere tid har jeg faktisk hørt sirener i hodet uten at det har vært ambulanser tilstede. 

Nå er jeg traumatisert da, noe som forklarer hvorfor jeg blir helt vekke av slike ting. Jeg hadde ikke fungert i en lærersammenheng uten å falle sammen om noe slikt hadde skjedd, og det på en god stund. 

Anonymkode: 7afef...726