Vil du fortelle om opplevelsen av bruddet til foreldrene dine?

[beige]

Er det noen "samlivsbrudd-barn" her som vil fortelle sin opplevelse av foreldrenes brudd? Hvordan var livet med to hjem når du var barn? Hvordan ble det når mamma eller pappa fant seg en ny og fikk barn med den nye?

[AnonymBruker]

Jeg ble utrolig glad og lettet da foreldrene mine gikk fra hverandre. Hadde vært trykket stemning i huset i årevis og vi søsknene bare ventet på et brudd. Da det endelig kom ble vi glade og lettet.

Vi ble boende med mamma i huset og var hos pappa når vi ville. Pappa fikk etterhvert nye dame og flyttet til henne (ca.120 mil unna). Etter det så vi ham lite, men det gjorde ikke så mye. Har et greit forhold til ham i dag.

Anonymkode: 6f107...744

[beige]

Takk for svar, så bra at det endte godt for dere!:)

[Lauge]

Jeg hadde det litt som ab over her; ble bare veldig lettet. Det var mye anspenthet, kjefting og smelling i dørene. Var så flaut å ha venninner på besøk og så hørte du plutselig en dør slås igjen i underetasjen. En gang fikk jeg også en sms av en dame fra området som takket meg for en koselig kveld. Mobilen min var registrert på pappas navn, har etter det bare ventet på at de skulle gå fra hverandre.. 

Da jeg var 16 slapp de "nyheten", og det var bare en lettelse alt sammen. Synes det er komisk hvor mye tid de brukte på å sørge for at jeg forstod at dette ikke var min feil. Det som var greit var at jeg fikk velge helt selv hvem jeg ville bo hos, og hvis jeg ville bo litt hos begge eller bare en. Jeg bodde da hos pappa mens søsteren min bodde hos mamma. Da jeg var 18 flyttet jeg ut. 

Ingen av dem har hatt noen kjæreste i ettertid. Eller: ingen har introdusert meg for noen ny flamme enda. I dag er jeg 24 og har et greit forhold til begge to. 

[AnonymBruker]

Merket ikke så mye til at det var dårlig stemning hjemme, så ble faktisk litt overrasket da mine foreldre gjorde det slutt. Tok det vel egentlig ganske greit. Synes det var veldig kjedelig å måtte flytte fra venner og sånt, men det gikk seg til. Jeg var 9 og lillesøstera mi var 6 år. Bodde hos mamma fast og var hos pappa annenhver helg - han bodde 30 min fra oss med tog/buss. Etterhvert som vi ble eldre så styrte vi litt mer selv hvor vi ville være, og det endte ofte med at vi fant på andre ting de helgene vi skulle til pappa. Venner og andre ting ble kanskje litt mer viktig i perioder. 

Mamma fikk seg en ny mann etter et år kanskje. Vi ble ''bestevenner'' ganske kjapt, så det gikk veldig greit for min del. Jeg er veldig åpen av meg, så har/hadde ikke problemer med det. Var 10 år da, så det kunne gått begge veier forsåvidt. Var ikke spesielt fornøyd med å få lillebror (kan sikkert ha vært alderen, haha). Men dette endret seg da han ble født, og var veldig fornøyd da han kom hjem fra sykehuset. 
Pappa var singel i mange år før han fant seg en ny. De var sammen i 2 år ca.. Har fortsatt litt kontakt med henne siden vi fikk et veldig godt forhold da de var sammen. 

Anonymkode: c9270...65a

[AnonymBruker]

Far kom hjem og fortalte om utroskap som hadde pågått i et halvt år. Pakket sakene sine og dro etter en uke. Var aldri snakk om noe mamma- og pappauke eller lignende. Mor og far hadde for øvrig vært gift i nærmere 30 år, så bruddet var svært vondt og konfliktfylt.

Var 15 år da. Ingen kontakt med far i dag.

Anonymkode: 3c737...0f3

[Escape]

Jeg hadde veldig motstridende følelser da foreldrene mine skiltes. På en side var jeg sjeleglad og lettet for at Pappa kom ut av huset, men på den andre siden elsket jeg han jo og ville at de skulle være sammen.

Jeg husker at jeg fikk en klump i magen da Pappa fikk en ny kjæreste etter et par-tre år, selv om jeg ikke hadde samvær med han... Dypt dypt inne ønsket jeg at foreldrene mine skulle være lykkelige sammen, slik det egentlig er ment til å være.

Endret 20. mars 2017 av Erterblomsten

[Bergtatt]

Min far banket min mor, men en dag fikk hun nok og kastet ham på dør.

En fantastisk mor.

[beige]

Takk for alle svar  flere som vil dele?

[AnonymBruker]

På 19.3.2017 den 13.26, ordinarygirl skrev:

Er det noen "samlivsbrudd-barn" her som vil fortelle sin opplevelse av foreldrenes brudd? Hvordan var livet med to hjem når du var barn? Hvordan ble det når mamma eller pappa fant seg en ny og fikk barn med den nye?

Mine foreldre valgte å bo sammen til begge barna var ferdige på grunnskolen. Fra jeg var 8 til 17 år bodde de på hvert sitt soverom. De brukte energien sin på å bevare det gode vennskapet, og jeg vet nå i etterkant at begge hadde elsker på hver sin kant. Det var godt for oss barna å slippe to hjem, to ferier, nye partnere, ekstra søsken osv. 

Anonymkode: ae4af...410

[AnonymBruker]

Merket vel nesten ingenting siden mor hadde hovedansvar uansett. Vi barna la heller ikke nye merke til at de var noe særlig glad i hverandre.. Pappa besøkte vi hver helg til annenhver helg etter skilsmissen. Har fortsatt veldig godt forhold til pappa selv om det ble gjort på den måten ☺ Han giftet seg pånytt ti år senere, mens mamma har vel vært alene nesten hele tiden (bare hatt noen kjærester for kort periode). Synes det var rett at det ble sånn, mest synn i mamma da som ofret mye for å være alene med tre barn uten å ha familie i Norge.. 

Anonymkode: 3bdf6...e27

[AnonymBruker]

Ett helvete. Moren vår trodde hun eide oss og motarbeidet pappa. I den tiden hadde ikke fedre så mye de skulle sagt så vi var der bare annenhver helg. Da vi var alle var over 7 og hadde noe vi skulle sagt spilte hun på hvordan vi taklet overgangen og at vi bare var lojale mot far. Jeg var da 10 og syntes det var vanskelig å bli "skilt" fra søsken så jeg hadde samme samvær som dem. Vi var for små til å se vårt eget beste osv, sa hun. Jeg flyttet til pappa da jeg var 14, mine to søsken som er yngre så ikke alt mamma gjorde og har alltid bodd med henne. De har dårlige forhold til min far, og jeg skylder det på min mor. Så jeg er kjempe glad jeg endelig fikk flytte. Har ok forhold til moren min da jeg har holdt masse for meg selv og skylt på mange andre ting at jeg ville flytte. Nå har jeg barn og jeg vil at de skal ha kontakt med sin bestemor så har ikke tenkt å si stort mer heller. Jeg har sagt litt til mine søsken, men tror ikke de har sagt noe videre for slik jeg kjenner mamma så hadde hun nok ikke latt det gå stille I dørene at jeg kom med anklager.

Anonymkode: 7914f...eec

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke noe av det, var så liten. 

Husker jeg ble glad for søsken, da  

Anonymkode: 463e3...528

[AnonymBruker]

Jeg var liten så husker ikke så mye. Vi bodde 100% hos far pga sykdom hos mor, men mor var mye på besøk og vi kunne gå der på dagtid når vi ville. Jul, bursdager osv ble feiret sammen med begge foreldre. Veldig godt forhold til begge idag😊

Anonymkode: 80a8a...a99