Kona har vært utro..

[anneh95]

Uansett, med tanke på barna dine, så må dere vel uansett ta en prat med familievernkontoret. Da får dere snakket med en fagperson som kan gi dere noen råd, uansett hvilken vei du velger å gå. Prøv å snakke sammen, og unngå å krangle foran barna, ihvertfall.

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, cmd skrev:

sant, barn må tas hensyn til.

Nei, jeg ville generelt skrevet om mennesker er grusomme? De som har vært utro er grusomme?

Kona bør tenke om hva om mannen hennes hadde vært utro. Kunne HUN akseptert det og tatt ham tilbake med åpne hender. Kunne akseptert at han fortsetter å jobbe i samme firma og treffe henne hver dag etc.  Dersom kona vet svaret til dette, vet hun hva hun bør gjøre.

 

Det med at konen er grusom tenkte jeg som mannens opplevelse av det som har skjedd. Jeg tror det er ganske naturlig å føle på hat når sånne ting som dette skjer. Men HVIS han ønsker å fortsette av hensyn til barna (og med tro på at ting kan ordne seg mellom han og konen), da blir han nødt til å prøve å rasjonalisere det som har skjedd, og innse at konen ikke er så "perfekt" som han trodde - men hvem er egentlig perfekte? Og at utroskapet handler om noe annet enn at den andre er et grusomt menneske... vet ikke om jeg får til å forklare hvordan jeg tenker her.

Jeg er enig i at konen også må gå noen runder med seg selv. Hun skal ikke forlange mer av mannen enn mannen kunne forlanget av henne.

Anonymkode: 94e83...a48

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis den utro dama angrer så følt så kan man gi en passende straff uansett først. F.eks. film deg selv med en annen dame mens dere har sex og krev at dama di må se på videoen mens dere har sex de første årene.

Anonymkode: 78845...2c6

Jeg tror straff ville fungert. Er imidlertid ikke sikker på at det du beskriver er en straff for kvinner, seksuell utroskap høres mer ut som straff for menn.

Altså det samme som kona allerede utsetter ts for...

Anonymkode: f5d9a...d66

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med at konen er grusom tenkte jeg som mannens opplevelse av det som har skjedd. Jeg tror det er ganske naturlig å føle på hat når sånne ting som dette skjer. Men HVIS han ønsker å fortsette av hensyn til barna (og med tro på at ting kan ordne seg mellom han og konen), da blir han nødt til å prøve å rasjonalisere det som har skjedd, og innse at konen ikke er så "perfekt" som han trodde - men hvem er egentlig perfekte? Og at utroskapet handler om noe annet enn at den andre er et grusomt menneske... vet ikke om jeg får til å forklare hvordan jeg tenker her.

Jeg er enig i at konen også må gå noen runder med seg selv. Hun skal ikke forlange mer av mannen enn mannen kunne forlanget av henne.

Anonymkode: 94e83...a48

Åhhhr. Kan dere ikke slutte å si "bli værende av hensyn til barna"? Det er INGEN BARN som har godt av å ha en forelder som tråkker på og en annen som er dørmatte. Barn lærer av foreldrene. Foreldrene er rollemodeller. Dette paret har to gutter, de tar etter far sin.

Det er på høy tid å stoppe en trend med at kvinner tråkker på menn og menn lar seg tråkke på!

Anonymkode: f5d9a...d66

[AnonymBruker]

Det som har skjedd er fryktelig. Det skulle jo aldri ha skjedd! Men så skjedde det likevel. Det får verken TS eller kona gjort noe med nå i ettertid.

Slik jeg ser det må TS vurdere to ulike scenarioer: bli eller gå. Ser at mange svarer at på bakgrunn av utroskapen er det bare én ting å gjøre: gå. Men jeg tenker det er viktig at TS holder fokuset framover. Hva skjer hvis han går? Blir livet bedre da? Huset må selges, begge parter blir "deltidsforeldre". Er det denne utgangen som kommer til å gjøre partene mest lykkelige i det lange løp? Eller er det mulig å bli - og å jobbe med forholdet. Forsøke å finne tilbake til "vi", til lagfølelsen, til det å stå sammen som familie. Jeg tror dere må snakke med noen som kan hjelpe dere å sette dette i perspektiv. Ja - utroskap er et forferdelig tillitsbrudd. Men livet er (forhåpentligvis) langt, og jeg håper for deres del at dere igjen kan få et lykkelig liv SAMMEN.

Anonymkode: 46f8d...788

[AnonymBruker]

Det hjelper TS fint lite å krangle om hvorvidt menn og kvinner får forskjellige råd for å takle utroskap.

Selv føler jeg at det er forskjell på en notorisk utro person og en situasjon som dette. Ikke for å unnskylde det som har skjedd, men for å faktisk prøve å skjønne om forholdet er verdt å kjempe for eller om det beste er å gå hvert til sitt og kanskje med tiden lete etter en ny partner.

Til TS. At det blir samlivsbrudd i familier med store utfordringer med ett eller flere barn, er ganske vanlig. Hun savner ting og du savner ting. Det er fullt forståelig at du savner sex, men kanskje hun har savnet å bli sett som mer enn en som skylder deg sex og ikke en du skylder noe som helst?

Ikke vet jeg, men den type ting kan parterapi belyse. Det er jo ikke sånn at parterapi trenger å ende i at man fortsetter forholdet. Man kan gå åpent inn i det for å sortere og få mer informasjon hvis det føles viktig, og eventuelt bestemme at forholdet er verdt å kjempe for en stund til, eller at det blir for vanskelig. 

Fordelen ved gjennomgått terapi er at uansett utfall har man i alle fall ryddet opp så godt man kan, den som er bedratt får noen svar og får fortalt den andre hvor jævlig det føles. Sånne ting kan gjøre det lettere å komme seg videre og klare å ha et bedre forhold/lettere samarbeid som skilte foreldre. Med et barn med store utfordringer kommer dere til å ha mye med hverandre å gjøre, og det er en fordel for barna å føle at dere er i vater selv om dere eventuelt skiller lag.

Anonymkode: 7d649...e0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det som har skjedd er fryktelig. Det skulle jo aldri ha skjedd! Men så skjedde det likevel. Det får verken TS eller kona gjort noe med nå i ettertid.

Slik jeg ser det må TS vurdere to ulike scenarioer: bli eller gå. Ser at mange svarer at på bakgrunn av utroskapen er det bare én ting å gjøre: gå. Men jeg tenker det er viktig at TS holder fokuset framover. Hva skjer hvis han går? Blir livet bedre da? Huset må selges, begge parter blir "deltidsforeldre". Er det denne utgangen som kommer til å gjøre partene mest lykkelige i det lange løp? Eller er det mulig å bli - og å jobbe med forholdet. Forsøke å finne tilbake til "vi", til lagfølelsen, til det å stå sammen som familie. Jeg tror dere må snakke med noen som kan hjelpe dere å sette dette i perspektiv. Ja - utroskap er et forferdelig tillitsbrudd. Men livet er (forhåpentligvis) langt, og jeg håper for deres del at dere igjen kan få et lykkelig liv SAMMEN.

Anonymkode: 46f8d...788

Vi som sier at han bør gå gjør det jo nettopp av hensyn til hva som skjer fremover.

Hvis han ikke står opp for seg og sine verdier nå, så sender dette et signal til kona om at han ikke ser på seg selv som verdt noe. Og da vil det ubevisst føre til at hun mister respekten mer og mer. Selv om de klarer å få ting til å fungere, vil hun ikke se opp til eller få lyst på mannen sin. Om han derimot går bort nå, kan han muligens redde respekten hun og barna har for han.

Anonymkode: f5d9a...d66

[LittleBabyBlue]

Mye bullshit i denne tråden gitt. 

Det hele bunner ut i om DU føler at du kan stole på henne igjen og om hun legger seg paddeflat og er villig til å bygge opp din tillit til henne igjen. Tror du at forholdet kan reddes så vær klar på hva du trenger for å kunne stole på henne igjen, om det er terapi, at hun finner seg en annen jobb etc. Er hun ikke villig til å gjøre dette må du gå.

Hold barna langt unna dette og legg ikke dette ansvaret på dem. Klarer ikke du å stole på henne og hun ikke er villig til å gjøre det som trengs så ryker forholdet uansett. Å seigpine det er iallfall ikke bra for barna. Og vanskelige barn (uten diagnose) blir ikke nødvendigvs vanskeligere av et brudd. Har faktisk førstehånderfaring at ting ble bedre etter bruddet da ting ble mer sabilt og barnet fikk klare regler å følge. 

[AnonymBruker]

Ta en pause fra hverandre. Utroskap er ikke sunt i et forhold. Dere to må fokusere på følelsene deres, samt som å finne ut om dere virkelig ennå elsker hverandre, og er villig bearbeide dette. Du føler deg forrådt og ydmyket av hele situasjonen, selfølgelig, spesielt fordi en fra jobben hennes fortalte deg det. Men ikke tenke å mye på hvem vet hva, eller på om den andre tilfredsstilte henne. Det er ikke lett når, men du kommer til å klare det med tiden. Gi hverandre litt tid til å tenke. Jeg føler med deg/dere. Lykke til 🌞 

Anonymkode: 34bd5...6b1

[herremann]

Har du vurdert å snakke med kona til kollegaen? Finne ut hva han har sagt om utroskapet til henne. Holder dem sammen eller skiller seg?

[AnonymBruker]

Hun har nok vært utro fordi samlivet og livet hennes har vært grått. Tiden med elskeren har gitt henne farge i livet og kan ha ført til at livet hennes har opplevdes som bedre og levbart. MEN, utroskap er utroskap, altså et stort tillitsbrudd og noe som også setter spor hos den som er utro. Mest  sannynlig vil hverken hun eller ts bli den samme igjen etter dette. Separer dere og start på nytt fra hverandre, det er ikke ment to be når man kan gå til det skrittet å være utro. Syns det er spesielt å ha sextørke og være utro etter bare  9år? Ser ikke for meg at dette holder ut livet. 

Anonymkode: 05bf3...758

[cmd]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men hvem er egentlig perfekte? Og at utroskapet handler om noe annet enn at den andre er et grusomt menneske... vet ikke om jeg får til å forklare hvordan jeg tenker her.

Sant... hvem er egentlig perfekt da.

for dem, barn, familie får vi håpe at de løser på en fredelig måte.

[Tba]

2 timer siden, cmd skrev:

Om følelser var også til stede, hadde hun ikke bedt om å være sammen igjen. Hun ville heller ønsket å være sammen med ham hun var utro med.

Og ei går IKKE til en mann som allerede i forhold/gift. Nå vet vi ikke om deres sex liv etc. 

Uansett hun går til en mann som var allerede i forhold og ødelegger også ei annen dame sitt liv også.

Det er bedre å gjøre slutt.

 

Enig med deg.

Jeg tipper hun valgte en gift mann fordi hun var ute etter spenning, men ønsket ikke at det skulle bli noe mer.

[AnonymBruker]

TS: Les gjerne denne artikkelen: https://morgenbladet.no/ideer/2015/11/helt-normal-utroskap

Den gir et litt mer nyansert bilde av hva utroskap kan handle om.

Ønsker deg alt godt videre uansett hva du velger

Anonymkode: 8c868...b98

[a l'orange]

⭐

Endret 15. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Og dette avgjorde hvorfor jeg ikke verken skal gifte meg eller ha flere barn .. sønnen min er i fosterhjem så tør ikke få flere heller

Anonymkode: fe35a...ac1

[Tba]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når hun er så bunnsolid som du sier: har hun nok ganske høy list for å være utro. Hun er nok enten dypt ulykkelig i ekteskapet deres eller oppriktig forelsket i en annen mann. Du bør tenke mer på hvorfor hun var utro, enn på at hun var det. Kvinner er nesten aldri utro for sex, men pga følelser. 

Anonymkode: 5b65e...8b1

Det at hun er "bunnsolid" er mannens subjektive oppfatning av henne fra den gangen de ble sammen. Dessverre så for han og barna så viste det seg at hun absolutt ikke var bunnsolid. Når ting ble vanskelig med barna så trakk hun seg bort fra ektemannen, og startet et forhold med en annen mann. For meg virket det som at hun har en karaktersvikt som kommer frem når livet ikke er bare en dans på roser. 

Et vanskelig barn er tøft for forholdet, men de fleste klarer å satse på familien, istede for å være utro på julebord og forsette med det helt til noen varsler mannen hennes. 

Påstanden din om at kvinner nesten aldri er utro for Sex, pga følelser syns virker noe gammeldags. Det er nok større forskjeller innad i kjønnene enn mellom kjønnene.

[Gjest Anonym Bruker]

Om du velger å bli,så synes eg uansett det bør  vera på sin plass med noen passende  "straffereaksjoner"..som  beviser at hennes løfter blir innfridd.....Skifte av jobb, m.m ...Her er det faktisk snakk om 2 familier som kanskje lider samme skjebne....Kanskje kan du ha nytte av å ta deg en prat kona du sende FB melding til for å høre hvordan hun takler dette.

Endret 17. mars 2017 av Anonym Bruker

[Ananas.]

Etter mitt syn er det den som er utro som velger å gå, den andre får bare valget om å la det skje eller ikke. Er man utro mot den man lever livet med, tar man en risiko man kjenner svært godt. Det er altså ikke mannen som velger å bryte opp familien her hvis han velger å gå, men damen som tok det valget da hun valgte å være utro. Med det sagt sagt så er det selvfølgelig mulig å både tilgi og å komme seg igjennom, det er bare TS som kan ta det valget, og der tror jeg mange er inne på noe vesentlig når de anbefaler litt alenetid for å tenke og å kjenne på egne følelser. Jeg reagerer bare litt når enkelte plasserer ansvaret for at familien eventuelt opphører på mannen i en sånn situasjon. 

[darth Vader]

Dump henne for godt, selg huset og gå hver til sitt. Så finner dere en fordelingsordning for barna. 

Endret 17. mars 2017 av darth Vader