Personer som skifter personlighet når andre er tilstede

[AnonymBruker]

Flere som har opplevd dette?

Min mor er sånn foran samboeren sin. Hun spiller blond og skal være veldig fin på det. Hun "skifter" også musikksmak når han er hjemme og har fått en helt annen klesstil etter de traff hverandre. Alene er hun en helt annen. Kan høre på rock og klesstilen er ikke så nøye. Jeg har sagt det til henne flere ganger, men da blir hun lynforbanna og nekter. Jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det heller for samboeren hennes er en veldig okey fyr som garantert hadde akseptert henne for den hun er. Lurer på hva dette er for noe? Det irriterer med grenseløst fordi det blir så utrolig rar steming mellom meg og henne når hun holder på sånn. Kjenner henne ikke igjen. Samboeren skjønner jo nada av dette da han kun kjenner henne slik hun er med han. 

Jeg har også ei venninne som har noen av de samme tendensene. Hun blir så fisefin med mannfolk tilstede. Nesten utenomjordisk fisefin  

Anonymkode: 93267...f2b

[Nøste~]

Det er jo vanlig å gjøre.

[AnonymBruker]

Er disse i begynnelsen av et forhold? Foran nye personer?

Anonymkode: 52d9e...321

[AnonymBruker]

Veldig  normalt. Kan jo hende hun skifter personlighet sammen med deg å. 

Anonymkode: 91a04...d03

[applestories]

De fleste av oss gjør nok slikt - enten vi merker det eller ikke.

TIl tider frustrerende - både når andre gjør det, og når man merker at en selv gjør det.
 

[AnonymBruker]

Til dere som ser det er normalt. Det er ikke det. Andre er nok seg selv. Når noen ikke er seg selv og gjør seg selv til noen andre og vil heller tilfredstille en annen er fordi man vil vinne noen, eller fordi man er redd for å miste noen. Senere derimot blir man mer seg selv og det er da problemene oppstår når den andre plutselig finner ut at man ble sammen med en annen person/personlighet.

Anonymkode: 52d9e...321

[mikrobe]

Jeg tror det er normalt å vise ulike sider av seg selv til ulike personer. Du er vel ikke den samme versjonen av deg når du har en presentasjon på jobb, som når du sladrer med venner over litt alkohol? Jeg er ulike versjoner av meg selv når jeg passer onkelbarna, og når jeg er skal på jobbkonferanse. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mikrobe skrev:

Jeg tror det er normalt å vise ulike sider av seg selv til ulike personer. Du er vel ikke den samme versjonen av deg når du har en presentasjon på jobb, som når du sladrer med venner over litt alkohol? Jeg er ulike versjoner av meg selv når jeg passer onkelbarna, og når jeg er skal på jobbkonferanse. 

Dette er ikke sammenlignbart.

Anonymkode: 52d9e...321

[mikrobe]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke sammenlignbart.

Anonymkode: 52d9e...321

Å, beklager. Jeg burde nevnt at jeg kler meg ulikt på jobb og privat også.  

[AnonymBruker]

Roller, har du hørt om det? 

Anonymkode: 10b7d...752

[AnonymBruker]

Har en venninne som er ekstrem der. Jeg elsker hvordan hun er sammen med meg, og sine jobb venner. Men hvordan hun er med sine, barndomsvenner og familie er helt håpløst. Og her er det snakk om dramatiske endringer, ut fra hvem hun er sammen med. Og det er jo veldig slitsomt. Og ikke er hun ung heller.

For det ser jeg jo med meg selv, at da jeg var ung, så endret jeg meg nok mer, utfra hvem jeg var sammen med. Men jo eldre jeg blir, jo tryggere er jeg, på hvem jeg er. Og da er det lettere å bare være meg.

Anonymkode: 3afd5...503

[AnonymBruker]

TS her. 

Jeg forstår hva dere mener, og det er nok ganske vanlig å skulle vise seg fra sin beste side foran partneren. Men mamma og samboeren hennes har vært sammen i 10 år, så skulle jo tro denne faser hadde gått over snart. Hun er annereldes mot meg også når de to er sammen og jeg synes helt ærlig ikke det er særlig ok. Hun blir dum i hodet og kan spør om de teiteste ting. Typisk "Hva er nå 4x4, åhhhh jeg er SÅÅÅ dårlig i matte!" Enda hun fikk 6 i matte. "Duuuuuu, hva er i kg mel i gram???" Jeg synes det er så kleint for hun var aldri slik før. Og påpeker jeg det blir hun veldig sur og mener jeg farer med løgn. Når vi er alene er hun tilbake til sitt gamle jeg og virker normal. Kanskje jeg burde ta en prat med samboeren hennes og lufte det for han.

Anonymkode: 93267...f2b

[AnonymBruker]

Kjenner mange sånne tilfeller

En venn/bekjent som er veldig hyggelig og oppmerksom helt til det kommer andre han kjenner inn i rommet, da blir jeg luft

En kollega som er veldig kritisk til sjefen, og veldig smiskende med sjefen tilstede

En mann som får babystemme når han snakker til kvinner

Min mor som slår over til Telemarksdialekt når hun snakker med slektninger. Verken hun eller de er fra Telemark 

Anonymkode: 3f3de...2e5

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Hun kan også spørre om samme ting 5 ganger på ett besøk hos dem. For eksempel sier jeg at jeg skal på kino og se en bestemt film klokken 19. Da spør hun igjen og igjen "Hvilken film skulle du se igjen og når?" Er vi alene hadde hun husket det første gang jeg sa det. 

Anonymkode: 93267...f2b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninne som er ekstrem der. Jeg elsker hvordan hun er sammen med meg, og sine jobb venner. Men hvordan hun er med sine, barndomsvenner og familie er helt håpløst. Og her er det snakk om dramatiske endringer, ut fra hvem hun er sammen med. Og det er jo veldig slitsomt. Og ikke er hun ung heller.

For det ser jeg jo med meg selv, at da jeg var ung, så endret jeg meg nok mer, utfra hvem jeg var sammen med. Men jo eldre jeg blir, jo tryggere er jeg, på hvem jeg er. Og da er det lettere å bare være meg.

Anonymkode: 3afd5...503

Men hun føler nok at hun er mer som seg selv når hun er med barndomsvennene sine og familien sin. Du viser jo tydelig i dette innlegget at du ikke liker at hun er slik, så da er det jo kanskje ikke så lett å bare være henne.  

Anonymkode: 10b7d...752

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som mener folk som "skifter" roller utifra hvem man er med er falske, men hun har adhd og det tror jeg spiller veldig mye inn i akkurat dette, veldig mange med adhd som jeg har erfart har vanskeligheter med å sette seg inn i forskjellige roller. Man er da fullt og holdent seg selv uansett, men jeg tror det er veldig viktig å tilpasse seg andre, og utifra situasjoner man er i.

Personlig har jeg flere vennegjenger. Totalt forskjellige fra hverandre, og mer ubevisst tilpasser jeg meg dem man er sammen med, man er ikke falsk av den grunn, det viser bare mer at man kan sette seg inn i andres situasjoner og stemning. Tror de færreste er den samme sammen med svigerforeldre, foreldre som man er med bestevenninna si f.eks eller på jobb. Og for min del dreier det seg om innsikt, sosial intelligens og fleksibilitet.

Å skifte totalt personlighet og prøve å være noe annet blir jo noe helt annet.

Anonymkode: 1504b...89e

[AnonymBruker]

Uff ja, er noe av det verste og mest provoserende jeg ser. Min svigerinne er sånn, foran våre svigerforeldre. Med en gang de er til stedet er hun et annet menneske. Blir kvalm. Misliker mennesker som ikke klarer å være seg selv og må gjøre ting for å imponere. Det verste er at alle gjennomskuer det og mannen hennes blir flau. 

Anonymkode: 1274d...9d7

[Gjest Aragorn II Elessar]

[Callisto83]

Kanskje det for noen er litt underbevisst "programmering" som sitter igjen fra barndommen, om hvordan man har lært å oppføre seg ovenfor visse grupper/nøkkelpersoner, hva man velger å dele om seg selv etc. Kanskje litt frykt og nervøsitet spiller inn?

 

 

 

[Gjest Catalina Culès]

Vil ikke si at jeg skifter personlighet, er heller det at jeg tilpasser meg det miljøet jeg skulle være i.