Planlegge sin egen begravelse

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en som tror på Gud og skal melde meg ut av statskirken. Jeg ønsker ikke noen begravelse med mye Gud og Jesus snakk. Jeg vet jeg ikke kommer til å høre ett ord av det, men 

For ett par år siden var jeg i en begravelse den avdøde hadde planlagt selv. Alt fra musikk, gravsted, begravelsesbyrå. Ja, alt som hørte med til en begravelse. Det er vel den fineste begravelsen jeg har vært i.

Jeg reagerte litt på at personen hadde planlagt dette en stund før livet ebbet ut, men nå tenker jeg på å gjøre det selv.

Jeg er ikke syk eller spesiellt gammel. Trur ikke jeg skal dø på mange år ennå.

Det jeg lurer på er om hva dere synes om å planlegge sin egen begravelse? Er det sært eller synes dere det er greit å gjøre? 

Jeg klarte ikke å finne ut hvor jeg skulle poste dette, så mod får bare flytte den hvis det er feil kategori.

Anonymkode: 7116a...e6a

[AnonymBruker]

Mer og mer vanlig at folk planlegger sin egen begravelse enten i grove trekk, eller ned til detaljnivå. 

Det er jo for sent å uttale seg om hva og hvordan man ønsker tingene gjort når en er død. 

Du kan enten skrive selv og deponere i tingretten sammen med testament, eller snakke med begravelsesbyrå for å ordne et dokument på din siste vilje. 

Anonymkode: 86d68...29a

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt mine nærmeste hva jeg ønsker/ikke ønsker i min begravelse. I likhet med hva jeg mener om organdonasjon og å holdes kunstig i live. Jeg har blant annet et sterkt ønske om kremering og minnelund, framfor en grav som noen føler seg forpliktet til å passe på. Jeg håper jeg ikke skal dø på mange, mange år enda, men livet er skørt og man vet aldri hva som skjer. Noen synes kanskje det er morbid, men da vet man i hvert fall.

 

Anonymkode: 938b0...9bc

[alabaster]

Gjør det hvis du vil. Sikkert fint for dine nærmeste å slippe å styre med planlegging samtidig som de sørger tapet

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal bestemme over sitt eget liv. Hvorfor ikke dette også. 

Anonymkode: 52883...ad8

[Daria]

Jeg synes det er litt sært å legge sterke føringer på egen begravelse. Selv om det i og for seg er jeg som er hovedpersonen, er seremonien primært for de etterlatte og sånn sett vil både form og innhold være viktigere for dem enn for meg. Grav eller minnelund, åpen eller privat bisettelse, kort og konsist eller mange og lange minnetaler - det spiller ingen rolle for meg, der får mine nærmeste velge det som føles mest riktig for dem.

Jeg har vært i en bisettelse som var planlagt av den avdøde, og for å være helt ærlig er jeg glad det ikke var en av mine nære som hadde ønsket seg en sånn avslutning. Det var så kort og uformelt og uhøytidelig at det nesten føltes respektløst selv om det var sånn han hadde ønsket det.

[Millimani]

Jeg er en av stadig flere som ønsker at asken skal spres med vinden etter min død. For meg er det unødvendig å ha et gravsted som må stelles og plantes pent. Jeg vil ikke ha noen seremoni, men bare kremeres for så å spres med vinden. Eventuelt kan urnen settes på en anonym minnelund. I mine etterlattes hjerter vil jeg uansett leve, og det er med hjertet vi skal se 

...og ja, - det er stadig mer vanlig å planlegge sin egen begravelse 

Endret 26. februar 2017 av Millimani

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke kjent på noe behov for å planlegge min egen begravelse hvis jeg skjønte at livet gikk mot slutten, tror jeg. Som noen skriver over her så er begravelsen viktigere for de pårørende som står igjen, ikke for meg som er død og borte. Jeg er såpass nær familien min at jeg vet at de ikke ville arrangert en begravelse som sto i strid med hvem jeg var som person, de hadde gjort den verdig og personlig. 

Noen tenker kanskje at de pårørende kommer til å synes det er en lettelse å få en ferdig plan for begravelsen som de kan følge, men jeg tenker litt motsatt. Jeg tror ofte det er viktig og godt for de pårørende å selv få lov til å planlegge og arrangere begravelsen til den som har gått bort. Det er en måte å takle sorgen, og å uttrykke sin kjærlighet for den avdøde, ved å få planlegge en vakker avskjed. Det er noe veldig rituelt ved det, som man finner i mange kulturer. Det var i hvert fall noe jeg observerte da min onkel døde brått, og min mor fikk ansvaret for begravelsen. Hun fikk noen konkrete, meningsfylte oppgaver å utrette midt oppi den verste sorgen, og fikk uttrykke det hun ikke rakk å fortelle sin bror før han gikk bort. 

Anonymkode: 89e1b...bf6

[Millimani]

Det finnes også et skjema for den som ønsker å planlegge dette. Kan lastes ned fra nettsidene til flere begravelsesbyrå

F.eks. http://www.modumbegravelse.no/gsb/view/Ønsker-for-egen-gravferd/249

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart, man får jo ikke glede av dette selv. Hva som skjer etter at jeg er borte interesserer meg ikke. 

Anonymkode: 2be55...51e

[fiole]

Jeg er for å planlegge begravelsen selv og å ta opp begravelse og ønsker med familie lenge før noen er syke eller gamle...

De etterlatte skal slippe å diskutere/krangle seg i mellom om ett og hint, ditt og datt. 

Så kan man få sørge i fred  Vi vet jo alle at vi skal dø, så hvorfor ikke planlegge en begravelse på lik linje som andre steg i livet.

[AnonymBruker]

Bare husk at begravelser ikke er gratis, og jo mer du gjør ut av det - jo dyrere blir det.

Hvem skal betale for begravelsen? KOmmer det til å være igjen penger etter deg som kan dekke begravelsen?

Hvis du f.eks. skal leie inn fiolinister osv så blir det fort en del tusenlapper, kisten koster også flesk...

Kontakt et begravelsesbyrå så får du høre priser, så kan du få til et opplegg der,

og kanskje kan du opprette en egen sparekonto med det formålet.... 

 

 

Anonymkode: 09991...4cb

[Millimani]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt rart, man får jo ikke glede av dette selv. Hva som skjer etter at jeg er borte interesserer meg ikke. 

Anonymkode: 2be55...51e

Det er vel en "mening" med at den personen som dør faktisk ønsker å ha det sånn. Jeg, for eksempel, ønsker ikke at hvem som helst kommer i min bisettelse "hvis" den dagen en gang vil komme. Jeg ønsker kremasjon, helst ingen blomster eller seremoni, ikke noe gravsted. Mine ønsker er helst askespredning eller evt anonym minnelund. Dersom mine ønsker ikke oppfylles kommer jeg sikkert og spøker for mine etterlatte, og en som ligger i kistegrav vil kanskje snu seg i graven sin  Det handler uansett også om å vise respekt for den døde, selv om vedkommende faktisk er død. Akkurat som man sier til barna at det ikke er lov å løpe eller herje på en kirkegård fordi det er de dødes hvil, eller at hunde-eiere bes om å ta opp ekskrementer etter hunden som kanskje bæsjer i et blomsterbed eller i gresset mellom to graver. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare husk at begravelser ikke er gratis, og jo mer du gjør ut av det - jo dyrere blir det.

Hvem skal betale for begravelsen? KOmmer det til å være igjen penger etter deg som kan dekke begravelsen?

Hvis du f.eks. skal leie inn fiolinister osv så blir det fort en del tusenlapper, kisten koster også flesk...

Kontakt et begravelsesbyrå så får du høre priser, så kan du få til et opplegg der,

og kanskje kan du opprette en egen sparekonto med det formålet.... 

 

 

Anonymkode: 09991...4cb

Det er mange som oppretter sparekontoer, setter av penger til sin egen begravelse. Mange etterlater seg også endel arv i form av penger, - og dette er også fint å kunne bruke. Da blir det på en måte den avdøde selv som sørger for hele eller deler av gravferden, og hva gjør vel det...? 

Endret 27. februar 2017 av Millimani

[Minlillesky]

15 timer siden, Daria skrev:

Jeg synes det er litt sært å legge sterke føringer på egen begravelse. Selv om det i og for seg er jeg som er hovedpersonen, er seremonien primært for de etterlatte og sånn sett vil både form og innhold være viktigere for dem enn for meg. Grav eller minnelund, åpen eller privat bisettelse, kort og konsist eller mange og lange minnetaler - det spiller ingen rolle for meg, der får mine nærmeste velge det som føles mest riktig for dem.

Jeg har vært i en bisettelse som var planlagt av den avdøde, og for å være helt ærlig er jeg glad det ikke var en av mine nære som hadde ønsket seg en sånn avslutning. Det var så kort og uformelt og uhøytidelig at det nesten føltes respektløst selv om det var sånn han hadde ønsket det.

Jeg synes det er mer respektløst å ikke respektere den avdødes ønsker. Selv om det ikke faller i smak hos etterlatte, så er det den avdødes ønsker som burde høres på. Jeg hadde følt meg bra om en av mine nærmeste hadde planlagt sin egen begravelse, selv om det ikke faller i smak hos meg. Nettopp fordi det er den avdødes siste ønske, sin måte å avslutte livet på. Det skal respekteres, selv om man ikke liker det...

[Millimani]

16 timer siden, Daria skrev:

Jeg synes det er litt sært å legge sterke føringer på egen begravelse. Selv om det i og for seg er jeg som er hovedpersonen, er seremonien primært for de etterlatte og sånn sett vil både form og innhold være viktigere for dem enn for meg. Grav eller minnelund, åpen eller privat bisettelse, kort og konsist eller mange og lange minnetaler - det spiller ingen rolle for meg, der får mine nærmeste velge det som føles mest riktig for dem.

Jeg har vært i en bisettelse som var planlagt av den avdøde, og for å være helt ærlig er jeg glad det ikke var en av mine nære som hadde ønsket seg en sånn avslutning. Det var så kort og uformelt og uhøytidelig at det nesten føltes respektløst selv om det var sånn han hadde ønsket det.

Det trenger ikke en gang å være seremoni etter at en er død. Som jeg har skrevet før så er jeg en som ikke ønsker seremoni etter min død. 

Du kan fint planlegge din og hvordan du ønsker å ha den. Det gjør det lettere for etterlatte når de vet hvordan du selv vil ha det. I en seremoni minnes man avdøde og hvordan avdøde var.

Jeghar alltid følt meg som en anonym person som er litt på utsida, hele tida prøver og passe inn, men føler at jeg ikke får det til. Jeg ønsker noe som er minst like anonymt som det jeg selv er. Da ser jeg for meg askespredning eller anonym minnelund. Ingen seremoni, men evt en privat minnestund. 

[GenialGalning]

Slenger på et sidespørsmål her: Hvordan fikser man billigst mulig begravelse? Altså, hva er lovens minstekrav i forhold til bisetning, kiste (av papp?), gravplass (dynga?), og så videre.

[Citpensacola]

Det er uansett ikke juridisk bindende for etterlatte å følge avdødes ønsker, så hva er vitsen? Selv ser jeg ikke poenget, og om jeg skulle havne i en slik situasjon som pårørende hadde jeg gått for det enkleste og billigste uansett. Den avdøde er jo nettopp død, så det har jo ingenting å si.

[Arkana]

Tja, hvis det gir deg noen glede så vær så god. Men jeg synes man skal huske på at begravelsen er for de pårørende og ikke så mye for den avdøde (som jo naturlig nok ikke får med seg noe av det som skjer). Jeg synes det derfor blir litt spesielt om man skal detaljplanlegge en begravelse som de pårørende kanskje føler blir feil og man er jo uansett aldri garantert at de pårørende vil følge det man har planlagt. Jeg regner med at din nærmeste familie er godt kjent med at du ikke er kristen og ikke ønsker en kristen begravelse. Utover det synes jeg du skal stole på at begravelsen din blir fin også uten din styring.