Hvordan gikk det å gå inn i et forhold med mine og dine barn?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dere frem da dere ville gjøre forholdet mer seriøst og offisielt? Visste barna om forholdet fra starten? Når møtte dere hverandres barn?

Hvilke utfordringer har dere møtt på?

Og: ble livet bedre enn før, eller skal man høre på "gresset er ikke grønnere"-mantraet som alle kommer med?

Anonymkode: 7dc2c...057

[AnonymBruker]

Vi brukte 4 år før vi flyttet sammen, gikk på skinner de første årene. Nå har barna blitt tenåringer og nå kommer utfordringene. Skulle forblitt særboere

Anonymkode: 7aa9a...fdf

[oslojente1980]

Samboeren og jeg flyttet sammen for snart 3år siden. Han har barna sine to stykker annenhver uke, mens jeg har mitt hele tiden utenom annenhver helg. 

Jentene våre er jevngamle og de har endel konflikter seg i mellom. Sånn jenteting. 

Det var vi som flyttet inn til kjæresten i hans hjem. Vi pusset opp slik at alle barna fikk nye fine rom. 

Før vi flyttet sammen så tenkte vi at vi hadde ganske så lik oppdragelse, men etter at vi flyttet sammen så vi at vi har ganske ulik. Det har bydd på endel utfordringer. 

Når jeg ser i ettertid så skulle vi blitt særboere tror jeg. 

[AnonymBruker]

Særboere er tingen, tro meg (og mange mange andre)!

Anonymkode: 51b00...0e3

[AnonymBruker]

Jeg har aldri kommet dit, at vi har flyttet sammen. Men var først i et langvarig forhold med en uten barn, vi flyttet ikke sammen. Da han slet med forholdet til mine barn, det gikk jo alltid bra når de var sammen. Men han ble lett irritert, selv om han ikke viste det. Og han ble ikke glad nok i de. Så vi måtte bare gjøre det slutt, selv om vi elsket hverandre høyt.

Så ble jeg sammen med en som var pappa på fulltid, som jeg er, barnet hans var annenhver helg hos mor, samme som mine. Så vi var sammen annenhver helg. Etter 6 mnd startet vi og møtes med barn en gang iblant. Men barnet hans gikk fullstendig i vranglås, startet å slite psykisk, for barnet skulle ha pappa for seg selv. Det hadde bare vært de to, de siste 7 årene. Og det ble så ille, så han dumpet meg.

Nå har jeg ny kjæreste, han har barn annenhver helg. Og det kommer til å ta mange år, før vi flytter sammen.

Anonymkode: b90d5...57e

[AnonymBruker]

Vi er særboere og fortsetter med det til ungene har flyttet ut...

Anonymkode: 5d1a4...186

[AnonymBruker]

Her hos oss er det mine barn og som snart blir mine+våre. Det har gått som en drøm. Samboeren min er verdensbeste bonuspappa og det har føltes naturlig ut å bo sammen fra dag 1. Han tar mer ansvar enn hva faren gjør på enkelte ting!

Anonymkode: 63026...e41

[AnonymBruker]

Det kan kanskje være lurt å spørre hvor gamle barna er også. Små barn tilpasser seg nok ofte lettere ny situasjon enn større barn. Men her er det selvfølgelig individuelle forskjeller også. Og så skriver du ikke om du mener å flytte sammen, eller om du tenker på å gå ut offentlig som kjærester?

Jeg har ennå ikke presentert noen ny mann for barna, for det har ikke vært noen forhold som har blitt varige nok til at det er aktuelt foreløpig (kun 3-4 mnd). Jeg ønsker for all del ikke at ungene skal oppleve kjærester som kommer og går, så jeg vil nok vente ganske lenge før det er aktuelt. Skal være ganske sikker på at jeg føler det vil vare. Selv om man aldri har noen garanti da heller. Tror heller ikke jeg noen gang vil gå inn i et forhold der man flytter sammen med mine og dine barn, vil nok velge å være særboer til barna flytter ut. Det har også litt med at jeg har 3 barn. Så hvis en partner skal flytte inn med et par barn selv så må vi ha et himla svært hus, stor bil (evt 2 ganske store biler) m.m. Tenk 5 tenåringer under samme tak...

Anonymkode: 0161f...2e6