Gå til innhold

Svigermor på overnattingsbesøk i 14 dager


Ambador

Anbefalte innlegg

Du err sikkert bare heldig med svigermot du har fått. Vi bor i en treroms leilighet. Svigermora og foreldrene mine bor i utlandet, så når de kommer, så er det snakk om lengre tid. Svigermora kom i sommer da mannen jobbet og jeg hadde ferie. Hun var her i 7 dager og det gikk uten problemmer. Tror det var vanskeligere for mannen min enn meg :)

Når mine foreldre kommer til Norge, så er det gjerne 2-3 uker om gangen. Alt er fint mellom oss alle da også. 

Må også si at vi treffes slik bare en gang per år. Kanskje det er grunnen.

Anonymkode: cab3c...4ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er både svigermor og har svigermor selv. Så jeg ser ting fra begge sider.

Vi bor langt unna svigermor og mine foreldre, så når vi møtes, er det gjerne for 4-7 dager i slengen. Det kan bli litt mye med både egne foreldre og svigerforeldre da. Det er ikke lett å ha andre voksne gående oppi seg hele tiden, for noen av partene. Enten man er svigerdatter/sønn eller svigermor/far. I forholdet svigerdatter/svigermor, så har man mann/sønn som eneste bindeledd. Man må godta hverandre pga den mannen/sønnen. Og man gjør sitt beste. 

Jeg tror også din svigermor gjør sitt beste, ts. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, så hun prøver litt av alt for å være til hjelp og for at du skal sette pris på henne. Hun vet godt at hun er der i lang tid, og at det skal litt til at dere går godt overens hele tiden. 

Oftest er det vi som er på besøk, ettersom foreldrene våre er blitt gamle. Jeg ser at jeg gjør mye "feil" når jeg er hos svigermor, selv om jeg prøver så godt jeg kan å gjøre ting som hun vil. Men ettersom vi har ulike hushold, blir det jo litt forskjellig. Hun er vant til å ha/gjøre ting på sin måte, og selv om hun vil ha besøk av oss, så tror jeg hun irriterer seg endel over oss også. De beste besøkene er når vi er der om sommeren, og vi bor i campingvogn. Da unngår vi å gå oppå hverandre, og får litt mer rom. Vi er ulike, og har ulike behov og ønsker. Sånn er det bare. Men om man skal gå flere døgn sammen, må begge parter fire litt, og da oppstår det irritasjoner. 

Foreldrene mine bor langt unna, og det gjør den ene datteren min også. De bor på samme sted (min hjemplass), og det er kort vei mellom dem. Når jeg er der, bor jeg hos foreldrene mine kveld og natt, og tilbringer stort sett dagene med datter og hennes familie. Da slipper begge parter å være vert hele tiden. Ofte er vi sammen alle sammen også. Men poenget er at både datter/svigersønn og foreldrene mine, ikke har meg i hus og meg å ta hensyn til hele tiden. Datteren min kunne nok hatt meg i hus lenge, før hun ble lei. Og jeg har også et godt forhold til svigersønnen. Likevel er jeg ikke av hans nærmeste, så jeg tror han setter pris på at jeg ikke er der HELE tiden i mange dager, selv om vi trives godt sammen og er fortrolige. 

Skulle jeg vært på besøk hos dem i 14 dager, så ville jeg brukt mye tid med datteren min og barna. Men jeg ville også tatt noen turer for meg selv, f.eks med barnebarna, så mor kunne slappe av. Eller jeg ville tatt egne turer i området for å oppleve andre ting, og ikke være oppi de hele tiden. 

Hadde jeg hatt en svigerdatter, så hadde det hele blitt litt verre. Det er oftest mor i familien som styrer hushold, og har mest å si både der og i forhold til barna. Ja, sånn er det fortsatt. Som svigermor der så ville jeg nok vært litt mer forsiktig med min rolle enn i forhold til min datter. Datteren min kjenner meg jo godt, og godtar sikkert også mer av meg enn en svigerdatter ville gjort.

Skulle jeg ha vært på besøk hos en svigerdatter ville jeg gjort mitt beste for å være til hjelp. Det er vel sånn de fleste svigermødre tenker. Vi vil gjerne ha et tettere forhold til svigerdatter, men mange sliter vel litt for å finne balansen i det å være til hjelp og det å tråkke over streken for hva svigerdatter vil ha hjelp til. For meg ser det ut til at det er der dere er. Hun vil hjelpe, men finner ikke helt ut av det. Hun gjør så godt hun kan, og det blir for mye for deg. 

Jeg har inntrykk av at svigerdøtre hele tiden sammenligner svigermor med deres egen mor (på godt og vondt) og også er kritiske der de kan være det. Er redde for at svigermor vil ta over, og er redde for å bli tråkket på tærne. Er kanskje også redde for å ikke være god nok for svigermor? Så det hadde ikke blitt like enkelt som å ha svigersønner. Svigersønner ser svigermor mer som person, ikke som en de skal konkurrere med. Sikkert fordi vi ikke er av samme kjønn, og ikke har de samme forventningene. 

 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha svigers på overnatting i 14!!!! dager er MYE!!!  Du fortjener skryt. MYE!!! skryt. Jeg hadde ikke holdt ut èn natt en gang :fnise:

Anonymkode: b306f...516

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere her inne som klager over svigermødre..... håper for deres skyld at dere kun har jenter selv. Da slipper dere å bli "mislikt" i fremtiden. Man kan da holde ut med sitt barns bestemor i noen uker en gang i blant. Er jo hjemmet til sønnen hennes som hun har født og oppdratt.  Kona eier ikke mannen sin. Han er jo fortsatt en sønn også. 

Anonymkode: d45f7...6a8

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle dere her inne som klager over svigermødre..... håper for deres skyld at dere kun har jenter selv. Da slipper dere å bli "mislikt" i fremtiden. Man kan da holde ut med sitt barns bestemor i noen uker en gang i blant. Er jo hjemmet til sønnen hennes som hun har født og oppdratt.  Kona eier ikke mannen sin. Han er jo fortsatt en sønn også. 

Anonymkode: d45f7...6a8

Er vel akkurat denne "eier-holdningen" til sin egen sønn som skaper problemer i mange tilfeller. Kona eier selvsagt ikke mannen sin, det gjør ikke moren heller. Men lojaliteten til en voksen mann ligger hos kona, ikke hos mor. Ellers vil ekteskapet før eller siden gå under. 

En stor del av dagens svigermødre har vært hjemmeværende eller delvis hjemmeværende, med morsrollen og husmorrollen som sitt viktigste livsprosjekt. Dagens småbarnsmødre har andre verdier, og blir kanskje oppfattet som egoistiske og late av svigermødrene, fordi huset er rotete, ungene er i barnehagen hele dagen og far må trå til i mye større grad enn deres egne menn måtte. Når dagens mødre er hjemme, prioriterer de i større grad å slappe av eller gjøre ting sammen med barna, i stedet for å løpe rundt med vaskefilla. Svigermor på sin side har alltid levd med huset skal være rent og ryddig og ungene rene og pene, og skjønner ikke at svigerdøtrene prioriterer annerledes. Dersom hun i tillegg kjenner på en slags sjalusi fordi hun ikke har den samme innflytelsen på sin sønn som tidligere, er det fort gjort å ty til kommentering og mer eller mindre skjult kritikk for å "sette skapet på plass". Men dette er bare spekulasjoner fra en svigerdatters side..

Anonymkode: 959bd...3f7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle dere her inne som klager over svigermødre..... håper for deres skyld at dere kun har jenter selv. Da slipper dere å bli "mislikt" i fremtiden. Man kan da holde ut med sitt barns bestemor i noen uker en gang i blant. Er jo hjemmet til sønnen hennes som hun har født og oppdratt.  Kona eier ikke mannen sin. Han er jo fortsatt en sønn også. 

Anonymkode: d45f7...6a8

Jeg setter veldig pris på min svigermor og synes hun er helt topp. Men noen svigermødre er rett og slett ufyselige, mangler grenser eller er litt clueless, som gjør at man fort kan bli irritert. Det er ikke slik at alle automatisk hater svigermoren sin, det har med oppførsel å gjøre, og personlig kjemi. Jeg har bare sønner selv og håper at jeg kommer til å ha et godt forhold til dem og familiene deres når de blir voksne. Men jeg kommer også til å være ekstra bevisst på å "kjenne min plass", respektere grensene deres og ikke blande meg oppi ting jeg ikke har noe med. Både mine foreldre og svigerforeldre er flinke på dette, og derfor har vi et godt forhold. 

I denne tråden synes jeg ikke at svigermoren virker som en fæl person, men skjønner godt at hun oppfattes som irriterende og at TS trengte en utblåsing. De fleste svarene i tråden har vært hjelpsomme og gitt TS råd om å trekke seg unna for å unngå irritasjon, og TS forteller at det funker.

Anonymkode: c0bf7...18f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på, TS, er om du klarer å være ærlig til sin samboer om dette? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har ikke kjemi med svigermor, men det sitter fortsatt langt inne å snakke med samboer om det. Han vil bli litt såret. Så hvordan evt ta det opp på en ok måte? Eller skal jeg la vær? 

Anonymkode: 7fac5...7ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som virkelig fungerer, er å begrense lengden på besøk. Jeg har et godt forhold til svigers, og de er behagelige folk, men jeg har absolutt ikke lyst til å ha dem på besøk i 14 dager, eller være hos dem så lenge. Har heller ikke lyst til å ha min egen mor her i 14 dager.. Når jeg tenker meg om, er det ingen jeg har lyst til å ha på besøk så lenge :P Det blir rett og slett for tett og intenst. Det er et uttrykk som heter "fisk og gjester begynner å lukte etter 3 dager", og det tror jeg er ganske treffende. Man kan strekke det til en uke når det er ferie og rolige dager, men ikke ellers. Heldigvis tenker svigers og mine foreldre på samme måte, de liker å gjøre besøkene rimelig korte. Vi ses heller ofte og kort, enn sjelden og lenge.

Blir litt annerledes hvis svigers bor på andre sida av kloden eller noe da, da må man nesten godta 2 ukers besøk når de først tar turen.

Anonymkode: e1327...9a9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som heter "1. dag fest, 2. dag gjest, og 3. dag PEST"!

 

Det er en fin gyllen regel å forholde seg til med tanke på besøk, uansett hvem sine foreldre som kommer, men det fordrer at alle klarer å kommunisere om sine egne grenser på forhånd! (F.eks. så sier man ikke ja til at folk kan overnatte i to hele uker når man tenker at "oj, det var litt lenge da, men...").

Anonymkode: 5a71f...5d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på, TS, er om du klarer å være ærlig til sin samboer om dette? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har ikke kjemi med svigermor, men det sitter fortsatt langt inne å snakke med samboer om det. Han vil bli litt såret. Så hvordan evt ta det opp på en ok måte? Eller skal jeg la vær? 

Anonymkode: 7fac5...7ed

Du må ha det bra i ditt hus. Herre min hatt, at folk ikke klarer å si i fra til sin kjæreste om slikt.

Anonymkode: 5a71f...5d1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på, TS, er om du klarer å være ærlig til sin samboer om dette? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har ikke kjemi med svigermor, men det sitter fortsatt langt inne å snakke med samboer om det. Han vil bli litt såret. Så hvordan evt ta det opp på en ok måte? Eller skal jeg la vær? 

Anonymkode: 7fac5...7ed

Du trenger ikke klage på svigermoren din med mindre hun gjør noe konkret som er over streken. Man har ikke 100% kjemi  med alle, det er normalt og man trenger ikke gjøre noen big deal ut av det. Men du kan si at "jeg kjenner at X antall dager er for lenge å ha besøk, jeg trenger litt ro fra folk som går oppi meg hele tiden".

Anonymkode: c0bf7...18f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du følte du fikk både forståelse og råd. Bra å tenke på både at man selv er litt hormonell, at svigermor virkelig ønsker å være rundt sine barnebarn+ hjelpe deg og lette din dag + det faktum at god kontakt med snille besteforeldre er godt for barna. Tenker mannen din også kan involveres noe her med feks å ta med mora si på kjøretur / til severdigheter/ konsert/besøke evt øvrig slekt uten at du nødvendigvis trenger være med. Benytt sjansen mens hun er hos dere til å få tid til å fylle fryser med bakverk /middager/komme etter med klesvask/rydde skap/vaske vindu mens hun er med barna. Så føler hun seg nyttig, og du får et pusterom. 

Endret av Eneri
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på, TS, er om du klarer å være ærlig til sin samboer om dette? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har ikke kjemi med svigermor, men det sitter fortsatt langt inne å snakke med samboer om det. Han vil bli litt såret. Så hvordan evt ta det opp på en ok måte? Eller skal jeg la vær? 

Anonymkode: 7fac5...7ed

Hei! Som jeg skrev innledningsvis så kommer jeg godt overens med min svigermor. Jeg liker henne veldig godt og vi er litt "venninner". Men irritasjoner oppstår likevel, når vi skal bo sammen over lengre tid. Jeg tror det er naturlig. Som en i tråden skrev så handler det vel om at alle må fire litt på kravene, eller vanene, rettere sagt.

Jeg snakker noen ganger med sambo om min sporadiske frustrasjon. Jeg er heldig med han, for han tar opp mye med henne, slik at jeg slipper. Da unngår vi potensielle komflikter mellom meg og svigermor. Så en mann som tør/ønsker å stå litt opp mot sin mor har gjort det enklere for oss å få et godt forhold også.

Hvordan du skal ta opp din frustrasjon med sambo? Du sier at han vil bli såret. Hvordan vet du det? Dere bør kunne snakke om familie uten å ta det personlig. Jeg anbefaler dere å øve på å snakke om slike ting, for det kan gjøre at forholdet til svigerforeldre kan både bli bedre og enklere fordi dere kan støtte hverandre. Det hjelper masse med støtte og forståelse. Beste trøst, det..

Start samtalen med å si at du har samlet opp litt frustrasjon, og at du vil snakke med han for å få hjelp til å få det litt enklere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv ikke fått puste, men jeg forstår ikke helt hvorfor man da sier ja til et 14-dagers opphold når man vet på forhånd at det vil bli frusterende og krevende. 

Anonymkode: 84897...725

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/26/2017 den 17.47, AnonymBruker skrev:

Men to uker? Jeg blir lei etter tre dager, og det gjelder mine egne foreldre. Voksne folk skal ikke bo oppå hverandre. 

Anonymkode: cbe6f...215

hahahaha sier det samme. orker ikke svigermor eller egne foreldre lenge nok, pappa er helt ok men min mor og svigermor er noen jeg ikke orker over flere dager i strekk, alt de skal kommentere , diktere og bestemme orker jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 2/28/2017 den 1.45, AnonymBruker skrev:

Alle dere her inne som klager over svigermødre..... håper for deres skyld at dere kun har jenter selv. Da slipper dere å bli "mislikt" i fremtiden. Man kan da holde ut med sitt barns bestemor i noen uker en gang i blant. Er jo hjemmet til sønnen hennes som hun har født og oppdratt.  Kona eier ikke mannen sin. Han er jo fortsatt en sønn også. 

Anonymkode: d45f7...6a8

bra skrevet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fant dette på nettet heheh, fra en artikkel ang relasjon mellom svigermødre og svigerdøttre. 

 

 

Hele 7 av 10 kvinner kommer dårlig overens med svigermor, viste en britisk studie i 2010.

Men hva er det egentlig konfliktene dreier seg om? Hvorfor er det bare svigermor og døtre, og ikke svigerfedre og sønner som ender opp med å krangle?

Hvis man spør den danske terapeuten Martin Østergaard er det fordi kvinner, i langt større grad enn menn, ønsker å styre familien. For menn er det oftere på arbeidsplassen man ønsker å "styre", sier Martin Østergaard til magasinet Femina.

Han mener at svigermor føler hun har en maktposisjon over sin sønn fordi hun er hans biologiske opphav.

- Så lenge det bare er én hersker, er det ikke noe problem. Men når en ny kvinne kommer inn i familien - som en svigerdatter - hvem skal da bestemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, brownbrown skrev:

fant dette på nettet heheh, fra en artikkel ang relasjon mellom svigermødre og svigerdøttre. 

 

 

Hele 7 av 10 kvinner kommer dårlig overens med svigermor, viste en britisk studie i 2010.

Men hva er det egentlig konfliktene dreier seg om? Hvorfor er det bare svigermor og døtre, og ikke svigerfedre og sønner som ender opp med å krangle?

Hvis man spør den danske terapeuten Martin Østergaard er det fordi kvinner, i langt større grad enn menn, ønsker å styre familien. For menn er det oftere på arbeidsplassen man ønsker å "styre", sier Martin Østergaard til magasinet Femina.

Han mener at svigermor føler hun har en maktposisjon over sin sønn fordi hun er hans biologiske opphav.

- Så lenge det bare er én hersker, er det ikke noe problem. Men når en ny kvinne kommer inn i familien - som en svigerdatter - hvem skal da bestemme?

Det her er da ikke relevant for tråden. Det er ikke noen maktkamp mellom svigermor og TS, hun sier derimot at de er gode venner. At det er vanskelig å "gå oppå hverandre" i 14 dager er helt normalt, det er ikke noe rart at man da kan bli litt irritert av småting. TS trengte en utblåsing og har fått støtte, litt beskjeder om å ta seg sammen og ikke minst tips til hva hun selv kan gjøre for å begrense irritasjonsmomentene, for eksempel ved å delegere oppgaver og trekke seg unna.

Anonymkode: c0bf7...18f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...