Hvor vanlig tror du det er at folk fryder seg over andres nedtur?

[AnonymBruker]

Selv om de ikke viser det? Kan du ærlig innrømme at du har frydet deg over en annens nedtur i form av skillsmisse, mistet jobben, kom ikke inn på studiet o.l? Hva får folk til sånn tror du? Jeg værer veldig godt visse personer i mitt liv, som fryder seg når ting ikke har gått min vei, og det er de som mobbet meg mye på skolen og ut vieregående. Jeg er heldigvis ikke uattraktiv på jobbmarkedet, men ting går vel som for meg som for mange andre noen ganger, ting går ikke perfekt hele tiden.

Anonymkode: 7f0a8...619

[AnonymBruker]

Håper ikke det er vanlig. Kjipe folk i så fall.

Anonymkode: 9855b...009

[fullførsetningen]

Nei, det er vel mer sånn at jeg irriterer meg over andres oppturer, eller føler en sorg over at jeg ikke får oppleve det samme.

[AnonymBruker]

Alle mennesker har mørke sider selv de som virker perfekte. De fleste relasjoner er et spill om herre og knekt posisjoner. Er man heldig så har man noen gode mennesker i livet som virkelig ønsker en godt.

Anonymkode: 097f3...77b

[AnonymBruker]

Har frydet meg på andres nedtur ja, når jeg selv var på bunn, ikke noe jeg er stolt over men alle har en eller annen mørk side som nevnt over her.

Anonymkode: 6a8b5...7e9

[Forundret..]

Nei, jeg tror ikke det er vanlig.

Jeg selv godter meg ikke vanligvis men for noen år siden da jeg hadde født førstemann så la jeg på meg ca 20 kilo, var ikke heeelt fornøyd med meg selv kan en si. 

En dag så såg jeg ei som ikke har vært så snill med meg, hun fikk også barn i samme tidsrom som meg. Og hun var blitt enda feitere enn det jeg var blitt. DET likte jeg, fikk litt kjeft av mannen min da..  

Endret 24. februar 2017 av Forundret..

[Perle]

Veldig vanlig. Ofte fordekt som omsorg/interesse. Ikke spesielt sjarmerende, men akk så "menneskelig"

Skadefryd er jo kjent som den største fryd .. 

 

Endret 24. februar 2017 av Perle

[AnonymBruker]

Ganske vanlig. Jeg fryder meg over at flere av de jeg gikk på ungdomsskolen med ikke har kommet spesielt langt i livet. Det dreier seg om hvordan disse menneskene var og hvordan de behandlet meg. Nå har livet snudd for begge parter, og jeg har ikke  et snev av dårlig samvittighet for at jeg fryder meg over det. Dette gjelder særlig en "venninne" av meg. Hun skulle bli psykolog. Hun er fortsatt i ufaglærte stillinger på hjemstedet og prioriterer kjærester over utdanning. 

Ellers kan jeg merke det på mennesker som er arrogante som tydelig vil vise sin egen fremragenhet. 

Anonymkode: 4e68d...3a5

[AnonymBruker]

Ja det har hendt en sjelden gang når det er snakk om mennesker jeg vet ville frydet seg over min elendighet.  

Anonymkode: 059bd...e7b

[AnonymBruker]

Det er nok veldig vanlig.

Anonymkode: 9a1dd...644

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, Forundret.. skrev:

Nei, jeg tror ikke det er vanlig.

Jeg selv godter meg ikke vanligvis men for noen år siden da jeg hadde født førstemann så la jeg på meg ca 20 kilo, var ikke heeelt fornøyd med meg selv kan en si. 

En dag så såg jeg ei som ikke har vært så snill med meg, hun fikk også barn i samme tidsrom som meg. Og hun var blitt enda feitere enn det jeg var blitt. DET likte jeg, fikk litt kjeft av mannen min da..  

Kjenner meg dessverre igjen.. 🙊 Jeg ble mye mobbet på ungdomsskolen av en gutt pga vekta mi. 

han er smellfeit idag.

virkelig smellfeit. Det tenker jeg er freakin' karma ass! 

[AnonymBruker]

Ikke vanlig blant mine venner. Så glad for at jeg har gode og generøse mennesker i livet mitt. Hva som får folk til å være sånn..smålighet, tenker jeg. De føler vel at de har tapt veldig i livet selv og unner ingen andre heller gode ting..

Anonymkode: 5b6c7...f80

[AnonymBruker]

Smålighet er et stikkord her, ja.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg som mindre sjarmerende tenåring og tidlig i 20-årene kunne føle på dette. Noe jeg ikke er stolt av i dag. 

Hvorfor? For min del tror jeg det skyldes lav selvfølelse, og at jeg ikke unnet andre suksess. At jeg så på andre sin suksess som konkurranse. At jeg ikke hadde blitt "trent i" å glede seg på andres vegne. Kort sagt, at jeg prøvde å blåse ut lyset til andre for å skinne sterkere selv. 

Jeg har heldigvis blitt et bedre menneske etterhvert, og prøver å oppdra barna mine til å sette pris på seg selv og samtidig glede seg over at andre gjør det bra. 

 

Anonymkode: 69a80...f58

[DelvisPresley]

.

Endret 7. mars 2017 av mann_86

[QueenOfTheSidewalk]

Vet ikke om det er vanlig, tror ikke det er vanlig innenfor vennegjengen til folk hvertfall.  Jeg godter meg sjeldent over andres elendighet. 

Om jeg hører noe tragisk som har hent med noen jeg ikke liker, så sier jeg vel bare "Oi" og tenker litt på de nærmeste før jeg går videre med livet.

[Gjest Mayana]

12 timer siden, mann_86 skrev:

Ja, jeg har gjort det. Men tror det er fordi jeg selv har hatt det kjipt. Hvis man har det bra selv, så ønsker man ikke nedturer for andre.

Dette.

[AnonymBruker]

19 timer siden, fullførsetningen skrev:

Nei, det er vel mer sånn at jeg irriterer meg over andres oppturer, eller føler en sorg over at jeg ikke får oppleve det samme.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Smålighet er et stikkord her, ja.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg som mindre sjarmerende tenåring og tidlig i 20-årene kunne føle på dette. Noe jeg ikke er stolt av i dag. 

Hvorfor? For min del tror jeg det skyldes lav selvfølelse, og at jeg ikke unnet andre suksess. At jeg så på andre sin suksess som konkurranse. At jeg ikke hadde blitt "trent i" å glede seg på andres vegne. Kort sagt, at jeg prøvde å blåse ut lyset til andre for å skinne sterkere selv. 

Jeg har heldigvis blitt et bedre menneske etterhvert, og prøver å oppdra barna mine til å sette pris på seg selv og samtidig glede seg over at andre gjør det bra. 

 

Anonymkode: 69a80...f58

Jeg har opplevd at dette er regelen, fremfor unntaket, du er veldig ... forutsigbar og normal, og det er skuffende at mennesker er smålige som dette her. Det har alltid vært i min sterkeste interesse å få andre til å skinne, så jeg har alltid sluppet andre til, med det resultat at jeg sank selv. Uten å la dem vite det, det er ikke noe gøy å skinne om man vet at noen andre gav plass til deg ... Om du løper 60-meteren og vinner og ikke vet at 2-mann egentlig løp litt saktere for at du skulle få vinne.

Konkurranse-aspektet. Spiller ingen rolle om du er flink, så lenge du føler deg bra og flink, irrelevant om man faktisk har talent. Så enkle er mennesker. Men likevel ønsker de fleste høykvalitet for seg selv og påfører andre lavkvalitet (gjennom seg selv). Jeg forstår ikke hvorfor mennesker ikke har mer objektiv selv-analyse.

Anonymkode: 56cdb...35a

[AnonymBruker]

Veldig vanlig, det er skremmende. Jeg ønsker alle godt MEN det finnes unntak,les: mobbere.

Anonymkode: 840a8...acc

[AnonymBruker]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg fryder meg over nedturene til mennesker jeg oppfatter som overdrevent selvtilfredse og arrogante. Ca. 50% ren skadefryd og ca. 50% håp om at de vil lære noe av det. Har jeg dårlig samvittighet for det? Næh, kan ikke påstå det.

Anonymkode: 43613...d79

[Honey Dew]

Dessverre tror jeg at dette er svært normalt og de som fryder seg over andres nedtur, har svært liten selvtillit.