Dere damer som har barn med menn som flyr på byen hver helg...

[AnonymBruker]

Jeg lurer oppriktig på hvordan dere orker?  Jeg er selv alenemor til et barn fordi barnefar på død og liv skulle fortsette livsstilen med å dra på byen hver_eneste_helg, gjerne både fredag og lørdag, og noenganger midt i uka også. Forholdet tok slutt fordi jeg ble lei og han ville ikke endre seg (barnet var planlagt og han var helt med på at livet kom til å endre seg når barnet kom). 

Dette er noen år siden og jeg har vært singel siden. Nå har det seg sånn at jeg har lagt merke til at mange av de i min omgangskrets som har fått barn etter oss, har samme opplegg. Typen drar på byen 2-3 ganger per uke og er ofte på nach til 8-9 om morgenen, mens de er hjemme med ungene. Og det virker som dette er helt greit (men nå vet ikke jeg hva som eventuelt diskuteres bak fire vegger).

Hva tenker dere? Var det kanskje litt kravstort av meg å forvente at han skulle roe ned litt på festingen når vi fikk barn? Bør det være greit at mannen skal "lufte" seg såpass ofte? Er dette hemmeligheten for et langvarig forhold? 

Anonymkode: 6cc09...4a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Var det kanskje litt kravstort av meg å forvente at han skulle roe ned litt på festingen når vi fikk barn? Bør det være greit at mannen skal "lufte" seg såpass ofte? Er dette hemmeligheten for et langvarig forhold? 

Anonymkode: 6cc09...4a3

NEI, NEI, NEI.

Anonymkode: 2658a...e86

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

NEI, NEI, NEI.

Anonymkode: 2658a...e86

Jeg lurer oppriktig altså. Fordi jeg ser jo hva de andre damene i omgangskretsen syntes er greit og nå har jeg begynt å tvile på min avgjørelse om å gå ut av forholdet.. Bare skulle ønske jeg kunne få noen tanker rundt dette fra noen utenfor "mitt miljø".. 

Anonymkode: 6cc09...4a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer oppriktig altså. Fordi jeg ser jo hva de andre damene i omgangskretsen syntes er greit og nå har jeg begynt å tvile på min avgjørelse om å gå ut av forholdet.. Bare skulle ønske jeg kunne få noen tanker rundt dette fra noen utenfor "mitt miljø".. 

Anonymkode: 6cc09...4a3

Jeg skjønner det. Men de damene er enten av samme ulla selv, eller er så redd for å være alene at de godtar det meste. Konklusjonen er uansett den samme: mennene gjør som det passer dem, på bekostning av partner og barn. (Ikke bare der og da, men også mest sannsynlig hele dagen etter..)

Anonymkode: 2658a...e86

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det. Men de damene er enten av samme ulla selv, eller er så redd for å være alene at de godtar det meste. Konklusjonen er uansett den samme: mennene gjør som det passer dem, på bekostning av partner og barn. (Ikke bare der og da, men også mest sannsynlig hele dagen etter..)

Anonymkode: 2658a...e86

Takk for innspill  Ja, dette med at det går utover hele dagen etterpå også var en av tingene jeg sleit med.. han måtte jo ha hele dagen derpå på å komme seg. Og jeg savnet jo at vi kunne gjøre noe sammen som familie, istedenfor ble det jo slik at jeg måtte sitte alene ofte om kveldene i helgene og gjøre ting med barnet alene dagen etterpå, mens han sov.. 

Men damene kan jo ikke være av samme ulla heller, for de sitter jo hjemme, mens mannen er ute.. :/ 

Anonymkode: 6cc09...4a3

[Gjest Gregor Clegane]

Helt greit å ta seg en bytur av og til. Problemet oppstår i situasjoner du sikter til her. Når behovet for party og morsomheter tar fullstendig overhånd, og går på bekostning av familieliv, forstår jeg godt at du reagerte som du gjorde. En slik tilværelse lar seg vanskelig gjennomføre når man har barn og andre viktige oppgaver å fare med.

Hvis man er enslig eller ikke har barn, og har en del fritid til overs, er det klart at man kan more seg i litt større grad. Når man derimot er i besittelse av et slikt ansvar, er det fint om man klarer å roe ned enkelte ting. Anser familieliv som en viktigere sak på dagsordenen enn stadige heisaturer på byen.

Selvsagt må man ha litt personlig frihet, men alt med måte. Det gjelder å finne en balansegang og tilpasse valgene etter den konkrete situasjonen man befinner seg i.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer oppriktig altså. Fordi jeg ser jo hva de andre damene i omgangskretsen syntes er greit og nå har jeg begynt å tvile på min avgjørelse om å gå ut av forholdet.. Bare skulle ønske jeg kunne få noen tanker rundt dette fra noen utenfor "mitt miljø".. 

Anonymkode: 6cc09...4a3

At andre synes det er greit, spiller ingen rolle. Du syntes ikke det var greit, og da var det riktig av deg å gå.

Anonymkode: bd1ce...ca6

[AnonymBruker]

Aldri i verden om det er greit. Da kan en like godt være alenemamma på ordentlig. 

Anonymkode: 8e515...5c1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke synes det var greit og hadde gjort som deg. Min er fortsatt ute i blant, men med det mener jeg en gang i måneden, to i julebordsesongen, deltar på bursdager til kompiser, inviterer til pokerlag i kjellerstua osv.. Men han avslutter kveldene tidligere enn han pleide, nach er sjelden og han takker meg ofte med å stå opp først med barna neste dag, og heller tar seg en siesta når jeg våkner av meg selv. Når han ofrer litt, gir litt og jeg ikke føler jeg sitter alene, så synes jeg det er helt greit at han drar ut (og inviterer inn) nesten dobbelt så ofte som meg. 

En annen viktig ting er at dersom det er familieting som hyttetur, jubileumer, konfirmasjoner osv, så prioriteres disse uten noe spørsmål fra hans side. 

Det er rett og slett kjempeviktig for meg å ikke bare høre, men også se og oppleve at vi som er familien hans er viktigere enn kompiser og enormt mye viktigere enn alkohol. 

Anonymkode: 4e1b2...b2c

[AnonymSjiraff]

Er både du og venninnene dine svært unge mødre? Trodde det med å dra på byen 3 ganger i uka var noe man gjorde første året man flyttet hjemmefra og ikke noe man orker spesielt lenge.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymSjiraff skrev:

Er både du og venninnene dine svært unge mødre? Trodde det med å dra på byen 3 ganger i uka var noe man gjorde første året man flyttet hjemmefra og ikke noe man orker spesielt lenge.

Hvor står det at jeg går ut 3 ganger i uka? Jeg skrev at pappaen til barnet gjør det. 

Jeg er 32. Vet ikke hva du mener med "svært unge mødre". Men jeg var 26 når jeg fikk barn. Pappaen er 36 (nå). 

Anonymkode: 6cc09...4a3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor står det at jeg går ut 3 ganger i uka? Jeg skrev at pappaen til barnet gjør det. 

Jeg er 32. Vet ikke hva du mener med "svært unge mødre". Men jeg var 26 når jeg fikk barn. Pappaen er 36 (nå). 

Anonymkode: 6cc09...4a3

Og personen du siterer mener også at det er pappan som gjør det. Og at det burde ha roet seg nå. 

Anonymkode: 8e515...5c1

[AnonymBruker]

Har lagt merke til akkurat det samme som deg,

men synes selv, som deg, at det overhodet ikke at det hadde vært greit.

Nå kommer både jeg og sambo fra ett "miljø" hvor det var mye byturer til sene nattetimer, hver helg, og vi var begge en del av den innerste kjernen av utelivet her i byen. 

Var selv veldig betenkt når vi valgte å få barn sammen, men etter mange runder i tankeboksen med for og imot, bestemte jeg meg for å stole på at han ville legge det bak seg, og starte en ny epoke.

Heldigvis har han vokst veldig på pappa og familerollen, og snudd totalt, tipper det er en 7-8 ganger i året vi  går ut på byen, enten sammen eller hver for oss nå etter vi fikk barn, og begge er enige om at nach er tilbakelagt kapittel, de få gangene han går ut på byen med kompiser, er han vanligvis hjemme senest i 2-3 tiden.

Men ser andre i vårt miljø som til tross for at de har startet familie, ikke har lagt om, og fester som før der ene parten sitter hjemme helg etter helg.

 

Men ser og at flere av de forholdene ryker, naturlig nok, nekter å tro at det er oppskriften på ett langvarig forhold, er iallefall ikke ett forhold jeg ville vært en del av!  

Anonymkode: 6f15b...525

[AnonymBruker]

Jøss, hadde trodd dere minst var 10 år yngre. 

Ikke vanlig i min omgangskrets og ikke noe jeg ville akseptert. 

Anonymkode: 334c1...afc

[AnonymBruker]

Jeg ville også trodd dere var mye yngre. I min barnløse krets av 30-40 åringer er det ikke vanlig å fly på byen hver helg, til tross for at dette er mennesker med tilknytning til kultur og uteliv.

For å være helt ærlig finner jeg det harry med disse småbarnsfedrene (og mødre) på min alder som drar på byen hver helg.

Anonymkode: 393ce...dc6

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann på 31 og vi har to barn sammen. Han dro ofte ut, kanskje ikke hver helg men hvertfall 2-3 ganger i mnd og var slått ut dagen etterpå. Jeg ble gravid med nr 2 mens jeg hadde hormonspiral men tok ikke abort, men jeg følte at det var nok å ha ett barn alene, jeg ville ikke sitte med to små alene i helgene. Jeg sa at hadde begynt å kikke på leiligheter i nærheten og følte meg ferdig. 

Dette er tre år siden og nå er han kun ute på julebord og lagfest med fotballaget.

Anonymkode: 425d0...867

[AnonymBruker]

Nå var ikke min mann noen festløve fra før, men han er uansett langt mindre ute nå enn tidligere. Når han først er ute, er han som regel tidlig hjemme igjen. De aller fleste happenings blir planlagt en stund i forveien, og vi diskuterer om det passer at han (eller jeg) drar. Nå er jeg gravid og mye sliten, da blir det automatisk mindre. 

 

Tror jeg hadde gjort akkurat som deg TS! Hadde følt meg så tatt for gitt... Hva hadde han gjort hvis du plutselig dro på byen 2 ganger i uka...?

Anonymkode: 2e363...16d