Flytte på grunn av forholdet?

[Henry2017]

La oss si at du trives som plommen i egget på hjemstedet ditt. Du har en jobb du trives med, familien din og mange av vennene dine bor der. Du har bodd der hele livet og ønsker å fortsette med det. Det er home sweet home.

En dag møter du noen du får følelser for og dere blir kjærester, men han/hun bor langt unna. Han/hun er ikke villig/kan ikke flytte til deg, så du må i så fall si opp jobben, pakke sammen skrotet ditt og flytte hvis forholdet skal ha en sjanse.

Er du villig til det?

 

[meeeg9]

Nei.  

I utgangspunktet så dater jeg ikke folk som bor langt unna meg. Da slipper jeg dette dilemmaet 

[AnonymBruker]

Har gjort det flere ganger. Men hadde aldri gjort det igjen..

Anonymkode: 8b186...575

[AnonymBruker]

Nei, ikke om det var en jeg hadde datet nå. Men en person som jeg har vært sammen med i mange år, og elsker utrolig høyt, og ikke klarer eller vil se for meg livet uten ville jeg nok ha prøvd å flytte eller hvertfall funnet en løsning på det. Han er "hjemmet"  for meg. 

Anonymkode: 9da44...bab

[AnonymBruker]

Etter som du skisserer det, så nei. Om han ikke var villig til å flytte så er han like lite interessert i å få det til å funke, så da får det bare være. Jeg har aldri hatt en veldig sterk tilknytning til noen plass, så har aldri hatt noe problem med å flytte, men om jeg skulle finne en plass jeg strotrives, så tror jeg faktisk at jeg ikke hadde vært villig til å flytte, jeg håper å finne det en dag.

Anonymkode: 72a6a...456

[AnonymBruker]

Gjort det en gang. Aldri igjen, så: Nei.

Anonymkode: f27a4...9a4

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Men da var det jobb og venner i byen jeg flyttet til. Jeg hadde nok ikke gjort det visst kjæresten var det eneste jeg hadde i byen.

Anonymkode: 725ba...9ce

[AnonymBruker]

Jeg har gjort dette to ganger. Men en tredje gang - nei. Eller, jeg vet ikke, jeg synes det er greit å bo litt andre plasser, men til slutt får jeg hjemlengsel. Det verste med den første gangen er at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ga, uten å få tilbake. 

Jeg var ung da jeg flytta, og gikk et ekstra år på videregående, da det ikke var plass til meg i klassen jeg egentlig burde gått i. Klassen var grei, hyggelig miljø osv. Men etter skolen fant jeg ikke noe jobb (grisgrendt sted) og ville flytte hjem igjen, mens samboeren ikke ville det, selv om han hata jobben sin og der jeg kommer fra er det så mange flere jobbmuligheter. Jeg ga av tida mi, å bryte opp med familie, og med de to eneste vennene jeg hadde, døde vennskapet. Jeg flytta uansett hjem, og vennene hans, som ble mine venner også, nei, de prata aldri med meg igjen. Det synes jeg er litt sårt, at jeg gir av meg for å bo med ham, mens han ikke gjengjelder det

Men jeg er passe dum, for nå bor jeg i utlandet med mannen min. Egentlig vil jeg flytte hjem til Norge, og han sier han også vil bo i Norge, men jeg føler jeg bare går rundt og venter på at noe skal skje. Så da er jeg nærmere døden uten å ha gjort noe  

Anonymkode: 795a1...931

[Måbarefåsiat...]

Gjort det en gang - gjør det ikke igjen. Nå har jeg barn også, så det er helt uaktuelt anyways.

[AnonymBruker]

Nei 

Anonymkode: 03d76...602

[AnonymBruker]

Nei har ikke lyst til det. Kjæresten bor et et andet fylke som jeg ikke trives i. Men han har jobb og barn der. Jeg har hjemmeboende barn  og en jobb som er trygg. Vill ikke bytte ut dette for å bo på et sted jeg ikke liker. Og kjenner nesten ikke  noen folk der. De er så ulike min kjæreste så jeg skjønner dem ikke helt og synes det er vanskelig  å bli kjent med dem. Han trives veldig godt  hos meg men han føler seg bundet til barn og barnebarn.  Og jobben sin. Så det får  bare bli særbo  framover.  Det funker det å  fordi begge er intovert av personlighet 

 

Anonymkode: 91666...bf6

[annebanane]

Så sant en ellers er fri og frank så skader det ikke å pakke sakene sine og prøve et annet sted for en periode.

Nå har jeg aldri hatt et hjemsted en kan bo på livet ut, og har aldri følt en sterk tilknytning enn til annet enn regionen jeg kommer fra. Har heller ikke forpliktelser som en bunden jobb eller familie her jeg bor nå, så kan fint flytte dit en langvarig kjæreste bor OM det er jobb for meg der. Da forventer jeg også at han er villig til å prøve et nytt sted når en har den lysten og muligheten. 

[Anonym-bruker]

Jeg flyttet til min kjæreste. Etter noen år savnet jeg hjemstedet og familien min veldig, så ønsket å flytte tilbake. Dette var helt uaktuelt for han, sa han gjorde det slutt om jeg flyttet. 

Så nei, hadde ikke gjort det igjen.

[AnonymBruker]

Gjorde det en gang, flyttet hjem igjen fordi han plutselig fant ut at det å være samboer ikke var noe for han allikevel og forholdet gikk skeis. 

Er sammen med en nå som bor i et annet fylke. Han bor laaaangt ifra noe sentrum så man er totalt avhengig av bil, jeg har hverken bil eller lappen enda selv om jeg er voksen så er ikke aktuelt enda hvertfall. Å sånn som det ser ut nå så begynner jeg å tenke at det å flytte til han ikke er noen god ide sånn som forholdet er nå. Virker som at han ikke er all in i forholdet å jeg har ingen planer om å flytte igjen før jeg er 100% sikker på at det er riktig. Men da skal han endre seg, for nå om dagen virker det egentlig ikke som at han vil at jeg skal flytte dit heller. Så får se

Anonymkode: 352a8...d9a

[AnonymBruker]

Jeg møtte kjæresten min da jeg jobbet et par år der han bor, og nå ser det ikke ut til at jeg kommer meg her i fra på en stund. Kommunen han bor i har under tusen fasteboende og det er omtrent ingen på min alder her oppe (og de som bor her er stort gutter). Jeg er egentlig ei skikkelig byjente, så det tærer virkelig på. Jeg elsker kjæresten min over alt på jord, men vurderer sterkt å flytte til høsten uavhengig av om han blir med eller ikke. Han kan seriøst bestemme hvor i landet vi skal bo, så lenge det ikke er i ei lita bygd.

Jeg har flyttet masse rundt, og har egentlig ingen spesiell tilhørighet (litt rotløs, kanskje?), men jeg vil bo et sted hvor det skjer noe i det minste. Det har stort sett gått i jobb og sofaen de siste årene. Kjæresten har jo flere venner, og de er jo "mine" venner og, men det er ikke sånn at jeg finner på ting alene/tar en kopp kaffe med disse. Dessuten savner jeg MINE venner, eller i det minste muligheten til å få nye venninner. Jeg savner mulighetene bylivet gir meg som f.eks håndball, yoga, kafeer, butikker, sjø og båtliv, kino. Alt du trenger eller vil ha er liksom innen rekkevidde. 

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det igjen. Selv om jeg er uendelig glad i kjæresten min, så er det ikke nok for meg i lengden. 

Anonymkode: 81b80...4bc

[AnonymBruker]

Ja, men da måtte det vært et sted hvor det var mulighet for meg å få jobb. Tror ikke jeg hadde flyttet før jeg hadde faktisk fått meg arbeid heller. Det er utrolig viktig for meg å ha noe å gjøre, å bare sitte hjemme med kjæresten tror jeg hadde fungert dårlig for begge. 

Jeg er ganske sosial, og dersom jeg går inn for det så får jeg meg relativt lett nye venner, men det å få seg skikkelig gode venner er jo ikke like lett. Samtidig har de fleste virkelig gode vennene mine flyttet fra steder jeg bor nå, og vi er fortsatt gode venner, så det har kanskje egentlig ikke så mye å si.

Angående familie.. Vel, jeg har sagt til foreldrene mine at jeg ikke ønsker å bo på hjemstedet deres, da jeg ikke trives der. Vet det skuffer de, men de har heldigvis to andre barn som bor i nærområdet. Vi besøker hverandre omtrent en gang i måneden, og om jeg flyttet et annet sted ville det sannsynligvis blitt litt mindre. Prater for det meste på telefonen, og det kan jeg jo gjøre uansett hvor jeg bor.

Ja, jo. Jeg hadde nok flyttet.

Anonymkode: bd2df...61d

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det. Var student da vi møtte hverandre, og så flyttet vi sammen. Jeg tenkte ikke gjennom det, men ble boende siden jeg er glad i mannen.

Det var ok i begynnelsen. Jeg hadde et håp om å få et større nettverk og jobb. Fikk jobb, men ikke en jeg trivdes med. Synes det var vanskelig å bli kjent med folk. Begynte å mistrives veldig, og flyttet til et annet sted for å studere. Nå har vi avstandsforhold, men jeg kommer aldri til å flytte tilbake igjen. Han sier at han kan flytte sammen med meg et annet sted, men jeg er ikke sikker på om han faktisk kommer til å gjøre det.

Jeg skjønner at han er knyttet til stedet og at trivselen hans også er viktig, men jeg er ferdig med å bo på et sted hvor jeg ikke føler meg hjemme. Litt trist om det blir slutt på grunn av noe sånt, men jeg orker ikke å bo der mer.

Så jeg ville vært veldig skeptisk til å gjøre noe sånt igjen. Da måtte det i hvert fall ha vært sånn at han var åpen for å flytte på seg, og at det var mulighet for meg å få meg jobb. Å flytte til ei lita bygd i indre gokk hadde for eksempel vært uaktuelt.

Anonymkode: 6de88...5cf