Tok du noen ganger feil når du meldte til bv?

[AnonymBruker]

Jeg har fått bekymringsmelding, og den var bare tull. Barnevernet undersøkte saken, kom på hjembesøk og saken ble henlagt. Det er skummelt å oppleve å få beskjed av barnevernet om bekymringsmelding og det er en belastning. Man burde tenke seg om før man sender en bekymringsmelding, men heller en for mye enn å overse et barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt.

Jeg opplevde selv grov omsorgssvikt og vold når jeg var liten. Hele bygda viste om det og det gikk til og med rykter om seksuelle overgrep. Verken skole, barnehage, lege eller privatpersoner gjorde noe som helst før jeg var 15 år...

Anonymkode: c83ab...b42

[AnonymBruker]

Ja, jeg tok feil, og kommer vel til å være den eneste i denne tråden som innrømmer det. 

Anonymkode: dc872...85e

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...og jeg har møtt ei mor som hevder at 6 åringen deres forførte den stakkars stefaren, og ville heller at ungen ble straffa enn kjæresten... Når vi henta ut ungen, og tok henne på dommeravhør, og derifra i fosterhjem, ble det stor oppstandelse fordi vi var gærne og mor prøvde å anmelde oss for kidnapping. Husk at alle saker har minst to sider - den mørkeste blir ikke fortalt til deg! 

Anonymkode: 4d89b...3ca

Dette! Jeg tror det er mange der ute som rett og slett ikke forstår hva som foregår i noen hjem i landet vårt! Eller oppe i hodet til noen, tilsynelatende, oppegående foreldre! Du ser det ikke hvis du ikke tror det! 

Anonymkode: ba9f2...408

[Honey Dew]

Nei. En stund etter jeg meldte fra, hentet bv barnet og det er hos forsterforeldre enda

[slagelse]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet tar ikke i mot meldinger basert på rykter. Dersom undersøkelse igangsettes, skal det være basert på egne observasjoner, episoder som melder selv har vært vitne til. 

Anonymkode: 4d89b...3ca

Dette er ganske enkelt feil. Barnevernet har undersøkelsesplikt. De tar imot alle bekymringsmeldinger. Og når det er snakk om barnevernet så er det veldig forskjellig hva slags saksbehandler du møter. Noen saksbehandlere sørger for omsorgsovertakelse uten å ha undersøkt opplysningene mens andre foretar de undersøkelsene som trengs. Andre henlegger saken uten å undersøke. 

[Fru Uperfekt]

Ja, jeg er sikker.

Har anmeldt en gang og det ble gjort ett 4-12 vedtak

 

Har selv fått en grunnløst anmeldelse av meg men den ble henlagt etter første møte.

Endret 24. februar 2017 av Fru Uperfekt

[AnonymBruker]

En bekymringsmelding til barnevernet handler ikke om "å vite" eller "ta feil". Det er ikke et spill som man skal vinne. Man melder om man er bekymret. Man trenger da ikke vite, men at man tenker at det er noe som skurrer. 

Anonymkode: 3363b...9fe

[slagelse]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En bekymringsmelding til barnevernet handler ikke om "å vite" eller "ta feil". Det er ikke et spill som man skal vinne. Man melder om man er bekymret. Man trenger da ikke vite, men at man tenker at det er noe som skurrer. 

Anonymkode: 3363b...9fe

Når det er snakk om barnevernet så bør man være sikker før man melder. Du vet aldri hva barnevernet kan finne på. 

[Cerasus]

En bekymringsmelding handler ikke om rett og feil. Man har plikt til å sende bekymringsmelding hvis man er BEKYMRET. Du skal ikke være etterforsker, du skal ikke være dommer. Du skal ikke vente til du er SIKKER, og ikke lenger bare er bekymret. Undersøkelsesplikt er ikke en av dine oppgaver. Din oppgave er bare å si ifra til BV når du kjenner deg bekymret. Hvis BV, -  som vil gjøre sine selvstendige undersøkelser og vurderinger, mener det ikke er grunnlag til å vurdere det nødvendig å tilby hjelp/avlastning/etc. til familien, lukkes saken inntil videre. Om så skulle være tilfelle, handler det fortsatt ikke om hvorvidt den som har meldt har tatt feil eller fått mistanker bekreftet. For alt vi vet, kan det være at det sendes nye bekymringsmeldinger fra andre omkring barnet/barna senere, som kan gis ytterligere kredibilitet av den første, selv om den første ikke førte til funn som gjorde at familien fikk hjelp eller tiltak. Og - du kan velge å melde anonymt til BV om du synes det er ubehagelig å sette navnet ditt på meldingen. Håper det var litt oppklarende.

[slagelse]

4 minutter siden, Cerasus skrev:

En bekymringsmelding handler ikke om rett og feil. Man har plikt til å sende bekymringsmelding hvis man er BEKYMRET. Du skal ikke være etterforsker, du skal ikke være dommer. Du skal ikke vente til du er SIKKER, og ikke lenger bare er bekymret. Undersøkelsesplikt er ikke en av dine oppgaver. Din oppgave er bare å si ifra til BV når du kjenner deg bekymret. Hvis BV, -  som vil gjøre sine selvstendige undersøkelser og vurderinger, mener det ikke er grunnlag til å vurdere det nødvendig å tilby hjelp/avlastning/etc. til familien, lukkes saken inntil videre. Om så skulle være tilfelle, handler det fortsatt ikke om hvorvidt den som har meldt har tatt feil eller fått mistanker bekreftet. For alt vi vet, kan det være at det sendes nye bekymringsmeldinger fra andre omkring barnet/barna senere, som kan gis ytterligere kredibilitet av den første, selv om den første ikke førte til funn som gjorde at familien fikk hjelp eller tiltak. Og - du kan velge å melde anonymt til BV om du synes det er ubehagelig å sette navnet ditt på meldingen. Håper det var litt oppklarende.

Jeg vet at man ikke er forpliktet til å være sikker, men man bør være det. Det er snakk om barnevernet her og hva de kan finne på. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barna. Enkelt og greit. 

[Million]

Jeg meldte aldri noen bekymringsmelding til BV for denne episoden, men i ettertid kunne jeg ønske jeg hadde gjort det.

I barnehagen til sønnen min gikk det en liten gutt fra en persisk familie. De hadde kun ett barn, og var veldig "fornorsket". Dvs mor gikk i norske klær og hadde jobb, og faren også. En gang så jeg moren og barnet på lekeplassen rett ved siden av der jeg bodde. Han var rundt to år på det tidspunktet, og som to-åringer flest ville han gjerne leke så mye som mulig. Moren mente det var nok tid på lekeplassen, tok gutten i hånda og dro han med seg fordi hun ville hjem. Dette protesterte gutten på, som en helt normal to-åring, og var trassig og sto på sin egen vilje. Han prøvde å dra hånden sin ut av morens grep for å bli værende på lekeplassen i sandkassa. Da blir moren forbannet, og snur seg og på et blunk skjedde det; hun gir guttungen to harde ørefiker, en på hvert kinn, klask - klask hørte jeg fra der jeg sto på verandaen og så det hele, og hun roper sint til han. Han begynner naturligvis å gråte.

En helt normal to-åring som bare ville leke... og så får han to flate midt i ansiktet av moren sin.

Jeg fikk helt vondt av han og glemte det aldri. Jeg så gutten ofte i barnehagen, og lurte stadig på om han ble slått hver dag eller om det var et unntak jeg hadde sett.

Hvorfor jeg aldri meldte fra om noe, vet jeg ikke. Men jeg sa fra til barnehagen på et møte, og de ble veldig bekymret, så jeg. Om de gjorde noe, vet jeg ikke.

[Cerasus]

Akkurat nå, slagelse skrev:

Jeg vet at man ikke er forpliktet til å være sikker, men man bør være det. Det er snakk om barnevernet her og hva de kan finne på. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barna. Enkelt og greit. 

Så du synes det er å foretrekke å risikere at barnet/barna utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep, enn å melde feilaktig?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, slagelse skrev:

Når det er snakk om barnevernet så bør man være sikker før man melder. Du vet aldri hva barnevernet kan finne på. 

Rapportert. 

Det er ofte ikke mulig for en utenforstående å vite. Dette er barnevernets jobb hvor de har fagkunnskap og metodikk. 

Selv skulle jeg ønske noen hadde rapportert inn min familie når jeg var liten. Jeg tviler sterkt på at å bli fjernet fra de vilkårene jeg vokste opp i ville vært mer skadelig enn det jeg gjorde. 

Anonymkode: 3363b...9fe

[Jobbermedbarn]

15 minutter siden, Cerasus skrev:

En bekymringsmelding handler ikke om rett og feil. Man har plikt til å sende bekymringsmelding hvis man er BEKYMRET. Du skal ikke være etterforsker, du skal ikke være dommer. Du skal ikke vente til du er SIKKER, og ikke lenger bare er bekymret. Undersøkelsesplikt er ikke en av dine oppgaver. Din oppgave er bare å si ifra til BV når du kjenner deg bekymret. Hvis BV, -  som vil gjøre sine selvstendige undersøkelser og vurderinger, mener det ikke er grunnlag til å vurdere det nødvendig å tilby hjelp/avlastning/etc. til familien, lukkes saken inntil videre. Om så skulle være tilfelle, handler det fortsatt ikke om hvorvidt den som har meldt har tatt feil eller fått mistanker bekreftet. For alt vi vet, kan det være at det sendes nye bekymringsmeldinger fra andre omkring barnet/barna senere, som kan gis ytterligere kredibilitet av den første, selv om den første ikke førte til funn som gjorde at familien fikk hjelp eller tiltak. Og - du kan velge å melde anonymt til BV om du synes det er ubehagelig å sette navnet ditt på meldingen. Håper det var litt oppklarende.

Amen! Meld hvis dere er bekymret! 

[AnonymBruker]

Har er bf sendt flere meldinger til bv. De tok føste gangen og undersøkte saken, med flere hjemmebesøk samt innhenting av dokumentasjon. Saken ble henlagt, og det samme med de neste meldingene han sendte.

Han mener da at det er bedre for barna at de vokser opp i fosterfamilie framfor hos meg.

Anonymkode: 7ce55...713

[slagelse]

42 minutter siden, Cerasus skrev:

Så du synes det er å foretrekke å risikere at barnet/barna utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep, enn å melde feilaktig?

Syns du det er å foretrekke å melde fra til barnevernet om noe som ikke stemmer? 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, slagelse skrev:

Syns du det er å foretrekke å melde fra til barnevernet om noe som ikke stemmer? 

For å være på den sikre siden: Ja, alltid, absolutt i alle tilfeller hvor jeg er bekymret. 

Anonymkode: 3363b...9fe

[Arkana]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tok feil, og kommer vel til å være den eneste i denne tråden som innrømmer det. 

Anonymkode: dc872...85e

Å sende en bekymringsmelding handler ikke om rett eller galt. Hvis du var bekymret var ikke bekymringsmeldingen feil. Det er Barnevernet som skal avgjøre om det er grunnlag for tiltak eller om forholdene ikke er bekymringsverdige. At Barnevernet konkluderer med sistnevnte betyr ikke at du tok feil. 

[Cerasus]

2 timer siden, slagelse skrev:

Syns du det er å foretrekke å melde fra til barnevernet om noe som ikke stemmer? 

Dersom alternativet er at ting får skure og gå som de gjør i dag, så er svaret mitt absolutt ja. Jeg vil tro flertallet av barn som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep, ikke blir oppdaget, fordi folk ikke melder ifra om sin bekymring - av ulike årsaker. Kanskje de tenker andre melder, at det kun er et engangstilfelle, at de ikke ønsker å legge seg opp i andres privatliv og barneoppdragelse, eller ikke riktig vet hva det innebærer å melde bekymring og derfor frykter å bli dratt inn i en prosess de ikke kjenner omfanget av.

Barnevernet gjør forresten veldig mye mer enn å overta omsorg. Det skrives lite om tiltak som veiledning, kurs, økonomisk bistand og avlastning i mediene. En får ikke høre om familiene som opplever BV sin involvering som noe positivt.

Dersom det ikke er grunnlag for å iverksette tiltak, må vi stole på at BV heller ikke vil gjøre det.

Jeg tror jeg selv realistisk sett ville synes det var fryktelig flaut og ubehagelig om noen hadde meldt bekymring på meg selv som omsorgsgiver uten at det egentlig var grunnlag for det, men jeg ville da heller tenkt at misforståelser forekommer, og forsøkt å sikre at BV så vi er gode nok foreldre, at barna våre (hypotetiske) har det bra. Slik at BV istedet kunne rette fokus på de som trenger det.

Jeg tror det er veldig sårt å være i BVs søkelys som følge av bekymringsmelding, men det betyr ikke at det automatisk må bety at man er uegnet som forelder, eller at BV ikke gjør jobben sin, eller at det er feil å melde bekymring uten å ha lekt detektiv først.

Kanskje et dårlig bilde/metafor, men:  For å oppdage en så stor andel som mulig av kvinner med brystkreft på et tidlig stadium, er en avhengig av at de fleste kvinner faktisk gjennomfører jevnlige mammografier. Det negative ved disse jevnlige rutineundersøkelsene, er at flere kvinner som faktisk ikke har kreft, vil kunne få et falskt positivt resultat (at de får beskjed om at de mest sannsynlig har pågående kreft, og må undergå videre undersøkelser for å avkrefte/bekrefte før det evt. settes inn tiltak). Det er en stor belastning for kvinnene som faktisk ikke har kreft å få en slik feilaktig beskjed, men det betyr ikke at det oppveier det positive ved rutineundersøkelsene - som sannsynligvis redder mange liv.  Ved å bruke mammografi som metafor for bekymringsmeldinger, prøver jeg bare å si at BV er helt avhengige av at folk faktisk melder ifra, for at de skal være i stand til å hjelpe de av barna som faktisk trenger det. Og også i en versjon av verden der et barnevern fungerer optimalt, vil falske positive kunne forekomme.

Endret 24. februar 2017 av Cerasus
Endret skrivefeil, og la til klargjørende setninger.

[slagelse]

3 minutter siden, Cerasus skrev:

Dersom alternativet er at ting får skure og gå som de gjør i dag, så er svaret mitt absolutt ja. Jeg vil tro flertallet av barn som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep, ikke blir oppdaget, fordi folk ikke melder ifra om sin bekymring - av ulike årsaker. Kanskje de tenker andre melder, at det kun er et engangstilfelle, at de ikke ønsker å legge seg opp i andres privatliv og barneoppdragelse, eller ikke riktig vet hva det innebærer å melde bekymring og derfor frykter å bli dratt inn i en prosess de ikke kjenner omfanget av.

Barnevernet gjør forresten veldig mye mer enn å overta omsorg. Det skrives lite om tiltak som veiledning, kurs, økonomisk bistand og avlastning i mediene. En får ikke høre om familiene som opplever BV som involvering som noe positivt.

Dersom det ikke er grunnlag for å iverksette tiltak, må vi stole på at BV heller ikke vil gjøre det.

Jeg tror jeg selv realistisk sett ville synes det var fryktelig flaut og ubehagelig om noen hadde meldt bekymring på meg selv som omsorgsgiver uten at det egentlig var grunnlag for det, men jeg ville da heller tenkt at misforståelser forekommer, og forsøkt å sikre at BV så vi er gode nok foreldre, at barna våre (hypotetiske) har det bra. Slik at BV istedet kunne rette fokus på de som trenger det.

Jeg tror det er veldig sårt å være i BVs søkelys som følge av bekymringsmelding, men det betyr ikke at det automatisk må bety at man er uegnet som forelder, eller at BV ikke gjør jobben sin.

Kanskje et dårlig bilde/metafor, men:  For å oppdage en så stor andel som mulig av kvinner med brystkreft på et tidlig stadium, er en avhengig av at de fleste kvinner faktisk gjennomfører jevnlige mammografier. Det negative ved disse jevnlige rutineundersøkelsene, er at flere kvinner som faktisk ikke har kreft, vil kunne få et falskt positivt resultat (at de får beskjed om at de mest sannsynlig har pågående kreft, og må undergå videre undersøkelser for å avkrefte/bekrefte før det evt. settes inn tiltak). Det er en stor belastning for kvinnene som faktisk ikke har kreft å få en slik feilaktig beskjed, men det betyr ikke at det oppveier det positive ved rutineundersøkelsene.  Ved å bruke mammografi som metafor for bekymringsmeldinger, prøver jeg bare å si at BV er helt avhengige av at folk faktisk melder ifra, for at de skal være i stand til å hjelpe de av barna som faktisk trenger det.

Jeg merker på deg at du er veldig naiv i forhold hvordan barnevernet fungerer. Barnevernet har i mange år brukt sine ressurser feil og tatt de barna som skulle vært hjemme og latt være å ta de barna som skulle vært tatt. Det er ingen forpliktelse å være sikker når man melder, men det er lov til å bruke sunn fornuft. Sunn fornuft innebærer å være sikker når man melder fra. Enkelt og greit. 

Endret 24. februar 2017 av slagelse