Hva er gode nok grunner for å dra til psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år som har et stort behov for å snakke med noen. Jeg har tenkt på psykolog en stund, men føler ikke jeg har nok alvorlige problemer til å bli henvist til psykolog. For et år siden skjedde det noe helt jævlig. Jeg har venner og familie å snakke med, men jeg har behov for å snakke med noen profesjonelle som kan se ting litt utenfra. Men siden jeg ikke har depresjoner eller noe alvorlig vet jeg ikke om det er mulig. Jeg har en tendens til å stenge ut vonde følelser, og det er noe som gjør at dette kanskje ikke er en krise-situasjon. 

Hvem skal jeg eventuelt spørre? Legen? Jeg er veldig sjeldent til legen, så synes det er litt ekkelt..

Anonymkode: 69a04...c93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvem skal jeg eventuelt spørre? Legen? Jeg er veldig sjeldent til legen, så synes det er litt ekkelt..

 

Du drar til fastlegen og ber om en henvisning til psykolog.

Anonymkode: 4bed7...5fa

[The Kitten]

At du sliter og trenger hjelp er mer enn god nok grunn. 

[Dark Angelina]

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på om problemene dine er alvorlig nok eller ikke, det spiller ikke så stor rolle. Bestill deg en time til fastlegen og forklar at du gjerne ønsker noen å snakke med og spør om han/hun kan henvise deg til en psykolog

Endret 22. februar 2017 av Dark Angelina
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Hvis det har skjedd noe jævlig med deg så er det grunn nok.

Anonymkode: c97da...fee

[AnonymBruker]

Som flere har sagt - og har helt rett i, kontakt fastlege, be om henvising til psykolog.

Du kan fortelle akkurat så mye eller lite som du vil til fastlegen - eller psykologen.

Men vær forberedt på at det kan ta måneder før du får time hos en psykolog.

Anonymkode: 12e8a...34f

[AnonymBruker]

Du kan eventuelt oppsøke en privatpraktiserende uten avtale, men da må du betale alt selv. 

Anonymkode: 2070b...a2f

[AnonymBruker]

"Jeg har problem med å snakke om problemene mine". Jeg må si jeg syns det er litt rart at folk ikke prøver å utvikle seg selv når de vet hva problemet er. En psykolog vil ikke kunne gjøre deg bedre på å snakke om problemene, det er det bare du som kan. Du kan begynne med å prøve dele litt mer enn du er komfortabel med, med en nær venn eller familiemedlem. Jeg tror noen har litt høye forhåpninger og drømmer om hva og hvordan en psykolog jobber. At det er spennende og selvransakende å gå til en. I mine øyne burde psykolog være et tilbud for de som ikke har noen og/ eller som sliter så mye at de ikke klarer opprettholde en hverdag over lengre tid. Å slite noen måneder er helt normalt, men om det går mange måneder og man ikke klarer seg selv, så må man ta grep på andre måter. Tenåringer burde muligens ha lettere tilgang da jeg ikke tror det er så mange andre gode alternativer og den fasen er veldig kritisk

Anonymkode: 8ef16...1fa

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg har problem med å snakke om problemene mine". Jeg må si jeg syns det er litt rart at folk ikke prøver å utvikle seg selv når de vet hva problemet er. En psykolog vil ikke kunne gjøre deg bedre på å snakke om problemene, det er det bare du som kan. Du kan begynne med å prøve dele litt mer enn du er komfortabel med, med en nær venn eller familiemedlem. Jeg tror noen har litt høye forhåpninger og drømmer om hva og hvordan en psykolog jobber. At det er spennende og selvransakende å gå til en. I mine øyne burde psykolog være et tilbud for de som ikke har noen og/ eller som sliter så mye at de ikke klarer opprettholde en hverdag over lengre tid. Å slite noen måneder er helt normalt, men om det går mange måneder og man ikke klarer seg selv, så må man ta grep på andre måter. Tenåringer burde muligens ha lettere tilgang da jeg ikke tror det er så mange andre gode alternativer og den fasen er veldig kritisk

Anonymkode: 8ef16...1fa

Jeg er ikke enig. Man kan fint gå til psykolog lell om man har noen å snakke med. Det er kanskje ikke alt man skal/vil belaste familie eller venner med. Psykolog kan jo og bør også brukes litt forebyggende, at man får hjelp før det sier PANG. En psykolog kan hjelpe deg med å snakke om problemene, men man må gjøre mye jobb selv. Man kan få hjelp til å se ting fra nye vinkler, hvorfor man føler og tenker som man gjør og hvordan man kan få det bedre. Det er faktisk ikke alle som vet hvordan man skal bli bedre lell om man vet problemet.

Anonymkode: c97da...fee

[Dark Angelina]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg har problem med å snakke om problemene mine". Jeg må si jeg syns det er litt rart at folk ikke prøver å utvikle seg selv når de vet hva problemet er. En psykolog vil ikke kunne gjøre deg bedre på å snakke om problemene, det er det bare du som kan. Du kan begynne med å prøve dele litt mer enn du er komfortabel med, med en nær venn eller familiemedlem. Jeg tror noen har litt høye forhåpninger og drømmer om hva og hvordan en psykolog jobber. At det er spennende og selvransakende å gå til en. I mine øyne burde psykolog være et tilbud for de som ikke har noen og/ eller som sliter så mye at de ikke klarer opprettholde en hverdag over lengre tid. Å slite noen måneder er helt normalt, men om det går mange måneder og man ikke klarer seg selv, så må man ta grep på andre måter. Tenåringer burde muligens ha lettere tilgang da jeg ikke tror det er så mange andre gode alternativer og den fasen er veldig kritisk

Anonymkode: 8ef16...1fa

Jeg er litt uenig i det du sier om at hun skal dele mer med venner eller familie. Det er ikke alle som ønsker å belaste og bekymre venner og familie med hvordan man har det.

[AnonymBruker]

Å stenge av for vonde følelser er typisk når man har opplevd ting som er traumatiske. Jeg synes det er en kjempegod idé å be om henvisning til en psykolog og bearbeide dette mens det er forholdsvis ferskt. Du ville aldri vurdert psykolog om du ikke hadde kjent at ting var litt for tungt å bære alene. Snakk med fastlegen og fortell at du sliter etter en hendelse i fjor. Om du orker å fortelle om det som skjedde, gjør du det. Hvis ikke. kan du si at det er så vanskelig å snakke om for deg at du setter pris på å slippe.

Anonymkode: 3c44d...acf

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig. Man kan fint gå til psykolog lell om man har noen å snakke med. Det er kanskje ikke alt man skal/vil belaste familie eller venner med. Psykolog kan jo og bør også brukes litt forebyggende, at man får hjelp før det sier PANG. En psykolog kan hjelpe deg med å snakke om problemene, men man må gjøre mye jobb selv. Man kan få hjelp til å se ting fra nye vinkler, hvorfor man føler og tenker som man gjør og hvordan man kan få det bedre. Det er faktisk ikke alle som vet hvordan man skal bli bedre lell om man vet problemet.

Anonymkode: c97da...fee

Jeg tror ikke det er sunt å gå rundt og tenke at det er bare psykolog som kan hjelpe med problemer. Man havner litt i en selvoppfyllende profeti når man tenker at egne problemer er så vanskelige eller kompliserte at bare en psykolog vil hjelpe. Jeg tror noe av grunnen til at mange utvikler problemer er nettopp fordi de ikke tørr ta opp ting med folk de kjenner, og de går og gnager til det blir alvorlig nok for en psykolog. Det at folk er så emosjonelt distante fra hverandre, jeg tror det gjør oss mindre robust psykisk.

4 timer siden, Dark Angelina skrev:

Jeg er litt uenig i det du sier om at hun skal dele mer med venner eller familie. Det er ikke alle som ønsker å belaste og bekymre venner og familie med hvordan man har det.

Hva er da poenget med venner? Familie har man ikke alltid godt forhold til, men om du ikke kan dele den du egentlig er og dine bekymringer med venner, hva er da vitsen? Hva er vitsen med å leve et liv der du hele tiden gjemmer hva som er på innsiden og der du aldri erfarer forhold med andre mennesker på godt og vondt? Skal alle være kalde bekjente mot hverandre og alt privat skal tas gjennom psykolog?

Anonymkode: 8ef16...1fa

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å gå til privat psykolog, om du har råd til det. Jeg var selv i en krisesituasjon for noen år siden, og ba om henvisning til psykolog fra fastlegen. Han sa at det er veldig lang ventetid, i tillegg blir dette journalført, og vil "henge med deg" resten av livet. Han sa også at jeg måtte ha en diagnose for å få offentlig psykolog-hjelp, og denne diagnosen ble å stemple meg i årevis. 

Synes selv dette høres veldig merkelig ut, men han sa så. Og jeg dro til privat psykolog i stedet. 

Anonymkode: ad86e...562

[Nøste~]

Hvis det haster sånn så er det bare å bestille time hos privat psykolog, da slipper du å vente i kø, men du må være villig til å betale en del for timene.

[Dark Angelina]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er da poenget med venner? Familie har man ikke alltid godt forhold til, men om du ikke kan dele den du egentlig er og dine bekymringer med venner, hva er da vitsen? Hva er vitsen med å leve et liv der du hele tiden gjemmer hva som er på innsiden og der du aldri erfarer forhold med andre mennesker på godt og vondt? Skal alle være kalde bekjente mot hverandre og alt privat skal tas gjennom psykolog?

Det er ikke sikkert venner har tilstrekkelige råd og kan hjelpe. Hva med en spiseforstyrrelse feks? Det er ikke alle som vet hva de skal gjøre hvis en venn betror seg til dem om at de sliter med dette. Noen kan reagere på en helt feil måte enn det personen trenger, mens jeg tenker at en psykolog som har utdanning og kunnskap om diverse kan gi råd på en mye bedre måte enn venner kan.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er sunt å gå rundt og tenke at det er bare psykolog som kan hjelpe med problemer. Man havner litt i en selvoppfyllende profeti når man tenker at egne problemer er så vanskelige eller kompliserte at bare en psykolog vil hjelpe. Jeg tror noe av grunnen til at mange utvikler problemer er nettopp fordi de ikke tørr ta opp ting med folk de kjenner, og de går og gnager til det blir alvorlig nok for en psykolog. Det at folk er så emosjonelt distante fra hverandre, jeg tror det gjør oss mindre robust psykisk.

Hva er da poenget med venner? Familie har man ikke alltid godt forhold til, men om du ikke kan dele den du egentlig er og dine bekymringer med venner, hva er da vitsen? Hva er vitsen med å leve et liv der du hele tiden gjemmer hva som er på innsiden og der du aldri erfarer forhold med andre mennesker på godt og vondt? Skal alle være kalde bekjente mot hverandre og alt privat skal tas gjennom psykolog?

Anonymkode: 8ef16...1fa

Jeg tror det avhenger litt av problemet, men selvfølgelig er det ikke kun psykologen som kan hjelpe til. Men en psykolog har tross alt studert faget i 6 år og har mye kunnskap om hvordan man kan få det bedre. Kunnskap, familie eller venner vanligvis ikke har. Det er viktig å støtte seg på de nærmeste, men det kan også være godt å få snakke med noen man ikke kjenner om de vanskeligste tankene. Jeg vil ikke at venninna mi skal være psykolog hvis jeg sliter med depresjon, overgrep, angst o.l., men jeg kan godt dele noen tanker med henne. Det trenger ikke å være enten eller, man kan bruke BÅDE venner/familie og psykolog! Å si at folk utvikler problemer fordi de ikke snakker med de nærmeste tror jeg blir for enkelt å si, men i noen tilfeller stemmer det nok. 

Anonymkode: c97da...fee

[AnonymBruker]

Her jeg bor har de tilbud for ungdom mellom 16-21 år, der man kan få snakke med psykiatriske sykepleiere, jeg har gjort dette engang før å synes det var helt greit, men det er litt kleint å dra tilbake. Jeg føler ikke at jeg er nok "nede" for å få psykolog, men har heller ikke råd til privat. Men siden jeg stenger ut vonde følelser, er jeg redd for å sprekke. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

Ts

Anonymkode: 69a04...c93

[WubWub]

På 23.2.2017 den 11.53, AnonymBruker skrev:

"Jeg har problem med å snakke om problemene mine". Jeg må si jeg syns det er litt rart at folk ikke prøver å utvikle seg selv når de vet hva problemet er. En psykolog vil ikke kunne gjøre deg bedre på å snakke om problemene, det er det bare du som kan. Du kan begynne med å prøve dele litt mer enn du er komfortabel med, med en nær venn eller familiemedlem. Jeg tror noen har litt høye forhåpninger og drømmer om hva og hvordan en psykolog jobber. At det er spennende og selvransakende å gå til en. I mine øyne burde psykolog være et tilbud for de som ikke har noen og/ eller som sliter så mye at de ikke klarer opprettholde en hverdag over lengre tid. Å slite noen måneder er helt normalt, men om det går mange måneder og man ikke klarer seg selv, så må man ta grep på andre måter. Tenåringer burde muligens ha lettere tilgang da jeg ikke tror det er så mange andre gode alternativer og den fasen er veldig kritisk

Anonymkode: 8ef16...1fa

Hva om familiemedlem eller nær venn ikke har psykiatrisk kompetanse?

Og nei - en psykolog er ikke noe man går til om man er ensom og ikke har noen andre å prate med. De er der for å behandle psykisk sykdom eller traumer - denne fagekspertisen har ikke folk flest og folk flest bør heller ikke belastes med denne typen problematikk. 

Det er heller ingen automatikk i at psykisk syke ikke "klarer opprettholde en hverdag over tid". Tenåringer har BuP som tilbud.

[WubWub]

På 22.2.2017 den 23.59, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år som har et stort behov for å snakke med noen. Jeg har tenkt på psykolog en stund, men føler ikke jeg har nok alvorlige problemer til å bli henvist til psykolog. For et år siden skjedde det noe helt jævlig. Jeg har venner og familie å snakke med, men jeg har behov for å snakke med noen profesjonelle som kan se ting litt utenfra. Men siden jeg ikke har depresjoner eller noe alvorlig vet jeg ikke om det er mulig. Jeg har en tendens til å stenge ut vonde følelser, og det er noe som gjør at dette kanskje ikke er en krise-situasjon. 

Hvem skal jeg eventuelt spørre? Legen? Jeg er veldig sjeldent til legen, så synes det er litt ekkelt..

Anonymkode: 69a04...c93

Du kan spørre om å ta en time samtale med legen (nå mener jeg en hel time, ikke de standard 15 minuttene man får når man bestiller vanlig time) din så får det være opp til han å vurdere alvorlighetsgrad og eventuell videre henvisning. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er sunt å gå rundt og tenke at det er bare psykolog som kan hjelpe med problemer. Man havner litt i en selvoppfyllende profeti når man tenker at egne problemer er så vanskelige eller kompliserte at bare en psykolog vil hjelpe. Jeg tror noe av grunnen til at mange utvikler problemer er nettopp fordi de ikke tørr ta opp ting med folk de kjenner, og de går og gnager til det blir alvorlig nok for en psykolog. Det at folk er så emosjonelt distante fra hverandre, jeg tror det gjør oss mindre robust psykisk.

Hva er da poenget med venner? Familie har man ikke alltid godt forhold til, men om du ikke kan dele den du egentlig er og dine bekymringer med venner, hva er da vitsen? Hva er vitsen med å leve et liv der du hele tiden gjemmer hva som er på innsiden og der du aldri erfarer forhold med andre mennesker på godt og vondt? Skal alle være kalde bekjente mot hverandre og alt privat skal tas gjennom psykolog?

Anonymkode: 8ef16...1fa

Er du seriøs? 

Kan venner og familie gi behandling? Tror du en god venn for eksempel kan stoppe utviklingen av en påbegynnende psykisk sykdom? Selvfølgelig skal man snakke med familie og venner om hvordan man har det om man skal kunne leve sammen, men de har ikke kompetanse til å gi noen svar på hvorfor ting har blitt som de har blitt, og hvordan man kan få det bedre. 

Jeg har selv vært litt for åpen med folk, det er da jeg får beskjed om å ta dette med psykologen, ikke dem. De vil ikke vite om alt det grusomme inni hodet mitt, for de har rett og slett ikke kompetanse til å hjelpe eller psyke til å høre.

Lykke til ts, dette går bra 

Anonymkode: 4e6e2...9a4