Hvorfor valgte du å bli alenemor?

[Gjest noe tilfeldig]

15 minutter siden, brownbrown skrev:

alle gangene jeg har nevt de utskuddene så har jeg brukt ord som noen og flere. jeg har aldrig sagt alle . så ta deg en bolle,

Hvorfor er det relevant for deg å nevne disse utskuddene igjen og igjen og igjeeeeeen da ..?? Om du erkjenner at de representerer en jævlig liten promilledel av disse damene?!  Bollen trenger åpenlyst du. 

[brownbrown]

Akkurat nå, Raven.WritingDesk skrev:

Hvorfor er det relevant for deg å nevne disse utskuddene igjen og igjen og igjeeeeeen da ..?? Om du erkjenner at de representerer en jævlig liten promilledel av disse damene?!  Bollen trenger åpenlyst du. 

fordi de slipper unna hardt arbeid som de flest av oss må gjennom

[AnonymBruker]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg ser at følelser styrer dette. En føler urett ovs. over at et tradisjonelt kjønnsmønster praktiseres. Men er en ikke for dårlig I å bygge den omtalte grunnmuren? Burde en ikke være mer sikker på en at det fungerte MER enn greit før barn?  Hva er grei tid å være samboer før en får barn, for å få utprøvd familen en tenker stifte? Et halvt år, et år, to år ovs? 

Jeg vil vel si at det går tre år før en lærer kjenne den andre på godt og vondt. 

Det er ganske vanlig at menn forventer et tradisjonelt kjønnsmønster, der mødre gjør husarbeidet ol. Dette er noe kvinner BURDE vite og være nøye på og avdekke om de ikke vil ha det slik.  

Virkelig? Går dagens menn faktisk rundt med en holdning om at det er fair at kvinnen ved siden av full jobb skal bidra mer på hjemmebane, enn mannen? 

Takk for wake up call. Jeg trodde faktisk vi hadde kommet lenger i likestillingen. 

Anonymkode: 6e813...c6c

[AnonymBruker]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Etter å ha lest gjennom tråden stiller jeg meg noen spørsmål. Hvorfor får kvinner barn med menn de ikke kjenner?  

Det er vel dette som er årsaken til at de selv bryter opp I forholdet,  og ofte mens barna er små. Det er I hovedsak kvinnen som bryter ut av forholdet, fordi hun mener far ikke bidrar nok I hjemmet. Dette både huslig, med barna og økonomisk. 

Det er vel naturlig å bo I et parforhold noen år før en får barn. Dette for å se hvordan en fungerer sammen og se hvordan den andre er?

Hvis ikke gjør hun/han noen dårlige valg?  Lager hun/han en svak grunnmur til forholdet som lett kan rase sammen?

Jeg kjente min eks godt. Var sammen i 5 år før barn. Men noe skjer med kvinner når vi får barn . Vi vokser opp. Får masse ansvar og noen ganger så skjer ikke dette men pappan.  Han blir stående på samme  nivå. Og da merket jeg når jeg måtte ta ansvar for andre enn han. Hvor jævlig han var mot meg mot unger. Prøvde og håpet at det forandrer seg . Men det gjorde ikke det.  Hjalp ikke at jeg gikk . Han vil ikke ha ansvar.

Anonymkode: 0e758...bea

[Gjest antbug]

8 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg ser at følelser styrer dette. En føler urett ovs. over at et tradisjonelt kjønnsmønster praktiseres. Men er en ikke for dårlig I å bygge den omtalte grunnmuren? Burde en ikke være mer sikker på en at det fungerte MER enn greit før barn?  Hva er grei tid å være samboer før en får barn, for å få utprøvd familen en tenker stifte? Et halvt år, et år, to år ovs? 

Jeg vil vel si at det går tre år før en lærer kjenne den andre på godt og vondt. 

Det er ganske vanlig at menn forventer et tradisjonelt kjønnsmønster, der mødre gjør husarbeidet ol. Dette er noe kvinner BURDE vite og være nøye på og avdekke om de ikke vil ha det slik.  

Det var snakk om mer enn tre år i mitt tilfelle. Det er ikke så lett som man kan tro å forutse hvordan folk vil fungere når det kommer barn inn i bildet, for det er vanskelig å se for seg hvor krevende det kan være, og man vet kanskje ikke selv engang hvordan man vil tåle mye stress og lite søvn. Selv menn som vokste opp med likestilte foreldre som tok like stor del av husarbeid og barnestell kan bli familiefedre som uten skrupler sniker seg unna kjedelige oppgaver og sørger for å få mer tid til seg selv enn kona gjør.

Det jeg ofte ser er at kvinnene må mase, påminne og styre for at mennene skal ta sin avtalte del av oppgavene. Da gjør de ofte det de skal(så det er ikke det), men de forstår ikke at det å hele tiden måtte mase og passe på for at ting skal bli gjort legger en ekstra byrde på kvinnen. Hun er ute etter hjelp og avlastning fordi hun er sliten, og så ender hun opp med å måtte bruke masse energi på å få den hjelpen. Kanskje ender det med at hun slutter å mase og heller gjør ting selv fordi hun vet hva det krever å få ham til gjør det, og når hun først har gjort det et par ganger ser han på det som hennes oppgave. Etter en stund føler hun seg lite verdsatt, og hun begynner å se på ham som et ekstra barn hun må ta vare på istedenfor sin bestevenn, elsker, støttespiller og beskytter.

Det gjelder selvfølgelig ikke alle menn. Jeg vet godt at det finnes massevis av godt fungerende fedre og menn der ute, men dette er dessverre et mønster jeg ofte ser. Både kvinner og menn må være oppmerksomme og passe på at de ikke går i den fella, for det er begges ansvar hvis de elsker hverandre og vil få det til å fungere.

[Peter007]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ganske vanlig at kvinner forventer at menn tar sin del av husarbeidet og gidder å ta seg av egne barn og, så hvem har ansvaret her? Kun kvinner? Menn kan fortsette å få barn med kvinner de tydeligvis ikke passer sammen med helt uten ansvar?

Dette er noe menn BURDE vite og være nøye på og avdekke om de ikke vil ha det slik.  

 

Anonymkode: 72028...cd1

Ja du kan snu på det som du har gjort. Men siden det oftest er kvinner som bryter ut av forholdet er de misfornøyd med tilværelsen. Det er de som sliter med  situasjonen. Så hvofor sette seg selv I en dårlig situasjon med å legge en svak grunnmur.

Endret 26. februar 2017 av Peter007

[Peter007]

9 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Dette er bare tull. To gode foreldre er såklart bedre enn kun en, unsett hvem som tjener mest.

 

Ingen er forberedt på den store omveltninga som det å få barn faktisk er. Man kan være ganske 50/50 på husarbeidet før babyen kommer, men plutselig triples arbeidsmengden, man får lite søvn og det er ingen fasit å følge. Det ligger en ganske åpenlys fordom i dine antagelser om at alenemødre ikke kjente mannen sin godt nok og/eller "valgte feil far"; 

 

Dette kunne vært min historie. Jeg bodde med barnefar mange år før vi bestemte oss for å få barn, han var mannen jeg elsket, og vi kjente hverandre ut og inn. Men når man får barn er man aldri forberedt på de massive omveltningene som skjer. Man endres. Livet endres. Så vi gikk fra hverandre. Primært motivert av at han ikke bidro nok.

å ha en voksen person i samme hus som ikke drar sin del av lasset er en enorm påkjenning. Vi holdt dialogen i perioden da vi var borte fra hverandre, og var enige om å prøve oss alene men samtidig ha en åpen dør ovenfor hverandre. Til slutt bestemte vi oss for å signere separasjonspapirene. Men da vi satt der med penn og papir føltes det så galt; han hadde vært uten meg og barnet og savnet var massivt. Han hadde reflektert over hva som gikk galt og var innstilt på å endres. Jeg hadde smakt på tilværelsen som alenemor og den er jammen ikke enkel!! Jeg hadde også begynt å tenke at om jeg skulle møte en ny mann så ville jeg mest sannsynlig forvente langt mindre av han enn av barnets far, så kanskje jeg skulle slappe av litt med alle kravene og forventningene jeg hadde. Så vi ga det et nytt forsøk. Det er fem år siden nå, og vi har idag to fantastiske barn  Han bidrar langt mer hjemme og jeg aksepterer at det tidvis ikke er så perfekt som jeg helst skulle ha sett at det var. Så nei, livet som alenemor er ikke enkelt. Det er beintøft. Jeg ville aldri akseptert å fortsette om han ikke endret seg, men det gjorde han. Og det gjorde forøvrig jeg også. Samarbeid. 

Også? Jeg vet om en som dro på byen for å voldta. Er han da representativ for majoriteten av menn? Du et en klisje av en mann, og du underbygger absolutt alt denne tråden handler om; du er ignorant, du er uvitende, du er arrogant og du har åpenlyst ingen evne til refleksjon. Antalgelsene dine er ofte stereotypiske, fordomsfulle og nedlatende ovenfor kvinner. Det er faktisk menn som deg, som kvinner føler avsky for over tid, når de ser hvor pill råtten du egentlig er. Kom tilbake om fem år og fortell hvordan du har en unge her og der som du ikke får samvær med. For jeg kan garantere deg; ingen oppegående norsk kvinne ville ha deg rundt ungen sin. 

For å svare på det du kommenterte fra meg så tror jeg at denne grunnmuren jeg har skrevet om må være solid før en setter barn til verden. Jeg vet at mange 80 og 90 talls-barn som nå er blitt forelder har hatt lite ansvar og fått store puter I oppveksten.  Dette er et dårlig grunnlag for å gjøre de rette vurderinger videre I livet. Det ordner seg tenker mange alikevel. 

Mennesker fra andre deler av verden må ta grep selv om de vil noe I større grad. Men de lærer seg fort å utnytte det norske systemet som er laget for de med se som er oppvokst med store puter. Dette for å lage et bilde av det hele. 

[Peter007]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig? Går dagens menn faktisk rundt med en holdning om at det er fair at kvinnen ved siden av full jobb skal bidra mer på hjemmebane, enn mannen? 

Takk for wake up call. Jeg trodde faktisk vi hadde kommet lenger i likestillingen. 

Anonymkode: 6e813...c6c

Du vet nå selv at likestillingen ikke er kommet dit at kvinner og menndeler 50 % av husarbeidet. Så naiv er du ikke vil jeg tro. Jeg tror heller ikke at du tror hun gjør like mye vedlikehold, og annet tilhørende familien som han. 

Men så kan en ta dette videre. Hvem gjør totalt mest I parforhold med to barn, et hus og to biler. Ja kanskje hytte og båt i tillegg. Trekker en innen opppusing av hjemmet I tillegg. Så kan det tenkes det jevnes ut. 

Hverm er med barna på aktivitet. Hvem følger opp barnas utstyr og leker med vedlikehold. Hvem følger opp bil og båt. Hvem vedlikeholder hus og hytte. En må ta med hele pakken når det er snakk om jeg gjør alt og han ikke noe. 

Jeg vet nøyaktig om et slikt par. Mannen innkalte til familevern kontoret for samtale da hun ville avslutte forholdet pga. Han ikke gjorde noe hjemme. Han la alt frem og listet opp. De hadde et huskyldig de pusset opp I tillegg, noe hun villeførst og fremst.

Hos familevern kontoret våknet hun da mekler snakket hardt til henne. Hun klarte omsider se hele pakken.

Der endte med at de blant annet leide inn arbeidskraft til oppussingen. De måtte langt etter ferien det året da feriepengene gikk til innleide. 

De er fremdeles et par. Men jeg tror det er mye av dette. Men mange gjør ikke noe med det. Det ebber ut I samlivsbrudd til slutt. 

Noen ser ikke skogen for bare trær. Det er altså kanskje flere grunner til at forholdet ikke holder, ikke bare mannen som er full av feil.  Det er nok nokså kjønnsnøytralt akkurat det. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Peter007 skrev:

Du vet nå selv at likestillingen ikke er kommet dit at kvinner og menndeler 50 % av husarbeidet. Så naiv er du ikke vil jeg tro. Jeg tror heller ikke at du tror hun gjør like mye vedlikehold, og annet tilhørende familien som han. 

Men så kan en ta dette videre. Hvem gjør totalt mest I parforhold med to barn, et hus og to biler. Ja kanskje hytte og båt i tillegg. Trekker en innen opppusing av hjemmet I tillegg. Så kan det tenkes det jevnes ut. 

Hverm er med barna på aktivitet. Hvem følger opp barnas utstyr og leker med vedlikehold. Hvem følger opp bil og båt. Hvem vedlikeholder hus og hytte. En må ta med hele pakken når det er snakk om jeg gjør alt og han ikke noe. 

Jeg vet nøyaktig om et slikt par. Mannen innkalte til familevern kontoret for samtale da hun ville avslutte forholdet pga. Han ikke gjorde noe hjemme. Han la alt frem og listet opp. De hadde et huskyldig de pusset opp I tillegg, noe hun villeførst og fremst.

Hos familevern kontoret våknet hun da mekler snakket hardt til henne. Hun klarte omsider se hele pakken.

Der endte med at de blant annet leide inn arbeidskraft til oppussingen. De måtte langt etter ferien det året da feriepengene gikk til innleide. 

De er fremdeles et par. Men jeg tror det er mye av dette. Men mange gjør ikke noe med det. Det ebber ut I samlivsbrudd til slutt. 

Noen ser ikke skogen for bare trær. Det er altså kanskje flere grunner til at forholdet ikke holder, ikke bare mannen som er full av feil.  Det er nok nokså kjønnsnøytralt akkurat det. 

 

Hva med familiene som ikke har bil, båt, hytte eller annet utenom hjemmet?

Hvis begge jobber utenfor hjemmet og HUN desidert gjør mest arbeid med barn og hjem (la meg gjenta i tillegg til jobben der ute)? 

Anonymkode: aac65...28b

[Olaug Olsen]

19 timer siden, Peter007 skrev:

Etter å ha lest gjennom tråden stiller jeg meg noen spørsmål. Hvorfor får kvinner barn med menn de ikke kjenner?  

Det er vel dette som er årsaken til at de selv bryter opp I forholdet,  og ofte mens barna er små. Det er I hovedsak kvinnen som bryter ut av forholdet, fordi hun mener far ikke bidrar nok I hjemmet. Dette både huslig, med barna og økonomisk. 

Det er vel naturlig å bo I et parforhold noen år før en får barn. Dette for å se hvordan en fungerer sammen og se hvordan den andre er?

Hvis ikke gjør hun/han noen dårlige valg?  Lager hun/han en svak grunnmur til forholdet som lett kan rase sammen?

Jeg skjønner godt at du stiller deg slike spørsmål, og mye av det du skriver er nok rett på mange måter.  Samtidig er det et faktum at det er fort gjort å havne på tjukken, selv med alle hjelpemidlene vi har i våre dager. Det som for noen kan se ut som dårlige valg, kan for andre handle om å gripe sjansen som kommer, eller å spille på lag med tilfeldighetene. Mange av de som nøye planlegger at de skal få barn med "den rette", får andre problemer med på kjøpet, så det at man har anstrengt seg med grunnmuren, trenger ikke nødvendigvis å føre til at alt går problemfritt. Vi er alle forskjellige. Noen liker hus med solid grunnmur, andre bor i telt, eller i campingvogn. Det er ulike valg, og jeg synes man bør akseptere at man er ulike her. Akseptere og respektere hverandre, og se at noen ganger blir ting slik eller sånn, bare på grunn av tilfeldigheter. Verden er et spill av krefter, og man kan ikke kontrollere alt. Det har tradisjonelt vært vanlig å fordømme alenemødre. Nå lever vi i et mer moderne samfunn, og vi er friere og mer aksepterende enn før. Likevel ser vi at noe av dette som handler om å fordømme, spesielt enslige kviner, for valgene de tar, fremdeles er en del av denne U-kulturen som vi lever i. Dette bør endres!

[Olaug Olsen]

7 timer siden, Peter007 skrev:

Du vet nå selv at likestillingen ikke er kommet dit at kvinner og menndeler 50 % av husarbeidet. Så naiv er du ikke vil jeg tro. Jeg tror heller ikke at du tror hun gjør like mye vedlikehold, og annet tilhørende familien som han. 

Men så kan en ta dette videre. Hvem gjør totalt mest I parforhold med to barn, et hus og to biler. Ja kanskje hytte og båt i tillegg. Trekker en innen opppusing av hjemmet I tillegg. Så kan det tenkes det jevnes ut. 

Hverm er med barna på aktivitet. Hvem følger opp barnas utstyr og leker med vedlikehold. Hvem følger opp bil og båt. Hvem vedlikeholder hus og hytte. En må ta med hele pakken når det er snakk om jeg gjør alt og han ikke noe. 

Jeg vet nøyaktig om et slikt par. Mannen innkalte til familevern kontoret for samtale da hun ville avslutte forholdet pga. Han ikke gjorde noe hjemme. Han la alt frem og listet opp. De hadde et huskyldig de pusset opp I tillegg, noe hun villeførst og fremst.

Hos familevern kontoret våknet hun da mekler snakket hardt til henne. Hun klarte omsider se hele pakken.

Der endte med at de blant annet leide inn arbeidskraft til oppussingen. De måtte langt etter ferien det året da feriepengene gikk til innleide. 

De er fremdeles et par. Men jeg tror det er mye av dette. Men mange gjør ikke noe med det. Det ebber ut I samlivsbrudd til slutt. 

Noen ser ikke skogen for bare trær. Det er altså kanskje flere grunner til at forholdet ikke holder, ikke bare mannen som er full av feil.  Det er nok nokså kjønnsnøytralt akkurat det. 

 

Her setter du søkelys på et sentralt femonen. Mange par er alltfor materialistiske, og sliter seg ut på oppussingsprosjekter. Dette er en trend i tiden vår, og jeg tror nok at mange familier hadde vært lykkeligere, om de kunne senke de materialistiske kravene litt! I tillegg til dette er det morsomt at du skriver at kvinnen våknet, da konsulenten på familievernkontoret snakket hardt til henne. Dette er en sånn tradisjonell setning. Kan den generaliseres? H1: Mange kvinner har godt av at noen snakker hardt til dem! 

[Peter007]

3 timer siden, Olaug Olsen skrev:

Jeg skjønner godt at du stiller deg slike spørsmål, og mye av det du skriver er nok rett på mange måter.  Samtidig er det et faktum at det er fort gjort å havne på tjukken, selv med alle hjelpemidlene vi har i våre dager. Det som for noen kan se ut som dårlige valg, kan for andre handle om å gripe sjansen som kommer, eller å spille på lag med tilfeldighetene. Mange av de som nøye planlegger at de skal få barn med "den rette", får andre problemer med på kjøpet, så det at man har anstrengt seg med grunnmuren, trenger ikke nødvendigvis å føre til at alt går problemfritt. Vi er alle forskjellige. Noen liker hus med solid grunnmur, andre bor i telt, eller i campingvogn. Det er ulike valg, og jeg synes man bør akseptere at man er ulike her. Akseptere og respektere hverandre, og se at noen ganger blir ting slik eller sånn, bare på grunn av tilfeldigheter. Verden er et spill av krefter, og man kan ikke kontrollere alt. Det har tradisjonelt vært vanlig å fordømme alenemødre. Nå lever vi i et mer moderne samfunn, og vi er friere og mer aksepterende enn før. Likevel ser vi at noe av dette som handler om å fordømme, spesielt enslige kviner, for valgene de tar, fremdeles er en del av denne U-kulturen som vi lever i. Dette bør endres!

Jeg også at å fordømme såkalte enslige mødre er en ukultur. 

[Gjest Snuppi]

På 22.2.2017 den 23.26, GulSol skrev:

Eller fordi de gikk fra mannen... 

Jeg ble alenemor fordi jeg gjennom graviditeten skjønte at jeg og eksen bodde på helt forskjellige planeter mentalt, han hadde alt for mange politiske synspunkter som krasjet fullstendig med mine egne og han var et menneske jeg ikke engang kunne hatt i min omgangskrets pga alt det dumme som kom ut av kjeften på han. For eksempel at jenter som kler seg i skjørt ber om å bli voldatt og at det da er hennes feil.. 

Kjente du ikke mannen før du ble gravid? Dette kvinnesynet hans samt de politiske meningene hans kan da ikke bare ha dukket opp mens du var gravid.... 

[Gjest Snuppi]

4 timer siden, Olaug Olsen skrev:

Her setter du søkelys på et sentralt femonen. Mange par er alltfor materialistiske, og sliter seg ut på oppussingsprosjekter. Dette er en trend i tiden vår, og jeg tror nok at mange familier hadde vært lykkeligere, om de kunne senke de materialistiske kravene litt! I tillegg til dette er det morsomt at du skriver at kvinnen våknet, da konsulenten på familievernkontoret snakket hardt til henne. Dette er en sånn tradisjonell setning. Kan den generaliseres? H1: Mange kvinner har godt av at noen snakker hardt til dem! 

Jeg er i enig i at enkelte mennesker er alt for materialistiske og at vinningen kan gå opp i spinningen. Den evige jakten på perfeksjonismen kan slite ut hvem som helst.

Men å generalisere og kalle det for tradisjonellt at saksbehandler på familievernkontoret snakket hardt til en kvinne er useriøst. Hvor mange menn gjelder ikke dette for også? Dropp generalisering av kjønn! Vi er i 2017 og bør derfor vite mer enn som så.

[Gjest Snuppi]

12 timer siden, Peter007 skrev:

For å svare på det du kommenterte fra meg så tror jeg at denne grunnmuren jeg har skrevet om må være solid før en setter barn til verden. Jeg vet at mange 80 og 90 talls-barn som nå er blitt forelder har hatt lite ansvar og fått store puter I oppveksten.  Dette er et dårlig grunnlag for å gjøre de rette vurderinger videre I livet. Det ordner seg tenker mange alikevel. 

Mennesker fra andre deler av verden må ta grep selv om de vil noe I større grad. Men de lærer seg fort å utnytte det norske systemet som er laget for de med se som er oppvokst med store puter. Dette for å lage et bilde av det hele. 

Du klarer ikke å svare på den delen av innlegget som du har uthevet men fortsetter å snakke om grunnmuren. Ja, det er selvfølgelig viktig men når ting går ned i dass da den ene parten i forholdet ikke bidrar, blir grunnmuren ødelagt bit for bit.

Jeg har aldri sett et eneste positivt bidrag om kvinner fra deg. Du anerkjenner ikke brukeren som du siterte i det hele tatt. Dette var hennes historie og opplevelse! 

[Peter007]

5 timer siden, Snuppi skrev:

Du klarer ikke å svare på den delen av innlegget som du har uthevet men fortsetter å snakke om grunnmuren. Ja, det er selvfølgelig viktig men når ting går ned i dass da den ene parten i forholdet ikke bidrar, blir grunnmuren ødelagt bit for bit.

Jeg har aldri sett et eneste positivt bidrag om kvinner fra deg. Du anerkjenner ikke brukeren som du siterte i det hele tatt. Dette var hennes historie og opplevelse! 

Javel men din opplevelse av både svar, og mine positive holdninger til kvinner som står opp og er ekte. Har jeg ikke brydd meg positivt om kvinner har jeg ikke skrevet noe her. Det er lov å være kritisk og stille spørsmål. 

Diskusjonen om hvor viktig grunnlaget,  den omtalte grunnmuren er før en blir foreldre er var det jeg ville frem til I mine innlegg her. 

Dette er det flere som hopper over og tror på at ordner seg.

[AnonymBruker]

Jeg valgte ikke å bli alenemor, mannen min døde i en ulykke mens jeg var gravid.

Det ble noen tøffe år, på mange måter. Men jeg husker småbarnstiden som veldig fin, selv om jeg var alene. Og den styrken jeg tok med meg fra disse årene, ville jeg aldri vært uten.

 

Anonymkode: e8d4f...91d

[AnonymBruker]

På 26.2.2017 den 1.37, Peter007 skrev:

Etter å ha lest gjennom tråden stiller jeg meg noen spørsmål. Hvorfor får kvinner barn med menn de ikke kjenner?  

Det er vel dette som er årsaken til at de selv bryter opp I forholdet,  og ofte mens barna er små. Det er I hovedsak kvinnen som bryter ut av forholdet, fordi hun mener far ikke bidrar nok I hjemmet. Dette både huslig, med barna og økonomisk. 

Det er vel naturlig å bo I et parforhold noen år før en får barn. Dette for å se hvordan en fungerer sammen og se hvordan den andre er?

Hvis ikke gjør hun/han noen dårlige valg?  Lager hun/han en svak grunnmur til forholdet som lett kan rase sammen?

Fordi det skjer uhell med prevensjon. Og for mange kvinner er ikke abort et reellt valg, av personlige grunner. Så fort jeg så streken på testpinnen følte jeg med hele meg at dette måtte jeg beskytte. Jeg hadde ikke klart å ta abort. Ergo fikk vi barn tidlig i forholdet. Jeg gikk hele veien og trodde at mannen skulle forandre seg, at han skulle bli snillere etter vi fikk barn. Men det gikk fra "vanlige spydigheter" til psykisk mishandling allerede i barseltiden da vi ikke kunne ha sex. Jeg skjønte at sex var det eneste som holdt han oppe. Så gikk det videre til fysisk. 

I teorien kan man bare ta abort, så er problemet løst. I praksis er det ikke et lett valg for kvinnen, vi er like stuck som dere når vi blir gravide. 

Anonymkode: ae5b2...836

[AnonymBruker]

På 22.2.2017 den 23.26, GulSol skrev:

Eller fordi de gikk fra mannen... 

Jeg ble alenemor fordi jeg gjennom graviditeten skjønte at jeg og eksen bodde på helt forskjellige planeter mentalt, han hadde alt for mange politiske synspunkter som krasjet fullstendig med mine egne og han var et menneske jeg ikke engang kunne hatt i min omgangskrets pga alt det dumme som kom ut av kjeften på han. For eksempel at jenter som kler seg i skjørt ber om å bli voldatt og at det da er hennes feil.. 

Og det skjønte du ikke før du ble gravid?

Anonymkode: fb9a0...d5e

[Majott]

På 22.2.2017 den 23.54, brownbrown skrev:

lurer på om mange her hadde gått fra exen om vi ikke hadde hatt vårt gode velferdssystem....nei vet du, da hadde det ikke vært så mange som hadde blitt alenemødre i det hele tatt

Jeg gikk fra mannen min, og hadde ikke noe støtte fra staten. Ikke i form av tilsyn av barn (SFO)  eller noe. Jeg hadde ikke bidrag, fordi vi ble enig om en 50/50 ordning, og hadde privat avtale. Jeg har altså aldri mottatt bidrag fra min eks, og klart meg helt selv. 

Har altså vært helt uavhengig av tilskudd utenfra, og sånn er det med mange av oss som velger å gå fra barnefar. Vi gjør det ikke fordi vi har et velferdssystem som backer oss opp, vi gjør det fordi vi trenger å gjøre det.