I ferd med å miste tenningen på damer

[AnonymBruker]

Etter årevis i ensomhet og ufrivillig sølibat, begynner det å tære på både kropp og sjel. Jeg er en av mennene som åpenbart blir valgt bort av kvinner. Dagens samfunn er grusomt og nådeløst mot mange. Og vi menn som ikke har topp utdannelse, god økonomi eller bra utseende, vi kommer gjerne ikke inn på markedet.

Så ille er det blitt at jeg har begynt å bli deprimert av å være kåt; det bare minner meg på hva jeg kan ikke kan få. Jeg prøver å unngå det, og må jeg onanere så blir jeg fort ferdig med det, og rekker ikke fantasere eller drømme.

Og hvis du trodde at det er slik at damene merker min desperasjon, og trekker seg unna, så er ikke det tilfelle. Jeg oppfører meg normalt og hyggelig mot damer, og er ikke påtrengende. Men jeg er nok i ferd med å trekke meg mer og mer unna, da jeg føler det bare drar meg ned i gjørma.

Jeg har lyst på barn, og er inne på tanken om å adoptere. Kan single menn gjøre det?

Anonymkode: 98f37...2da

[danbanan]

Beklager, men du får nok ikke mye medlidenhet her inne. Kvinner "hater" menn som syntes synd på seg selv og føler kun med "medsøstre" som er i samme situasjon. Det er den brutale sannheten.

Men mitt tips er å ikke fokuser så mye på at du ikke får sex/dame. Mus er bare noe du må ha når du ikke får det  Finn deg heller en hobby/interesse og fokuser på det. Det er mange ulykkelig sjeler der ute som får  masse sex og oppmerksomhet fra motsatte kjønn... å være lykkelig er ikke alltid synonymt med å få mye sex og oppmerksomhet.

Men for all del, forstår frustrasjonen din. Har hatt det slik jeg også, en del år tilbake.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter årevis i ensomhet og ufrivillig sølibat, begynner det å tære på både kropp og sjel. Jeg er en av mennene som åpenbart blir valgt bort av kvinner. Dagens samfunn er grusomt og nådeløst mot mange. Og vi menn som ikke har topp utdannelse, god økonomi eller bra utseende, vi kommer gjerne ikke inn på markedet.

Så ille er det blitt at jeg har begynt å bli deprimert av å være kåt; det bare minner meg på hva jeg kan ikke kan få. Jeg prøver å unngå det, og må jeg onanere så blir jeg fort ferdig med det, og rekker ikke fantasere eller drømme.

Og hvis du trodde at det er slik at damene merker min desperasjon, og trekker seg unna, så er ikke det tilfelle. Jeg oppfører meg normalt og hyggelig mot damer, og er ikke påtrengende. Men jeg er nok i ferd med å trekke meg mer og mer unna, da jeg føler det bare drar meg ned i gjørma.

Jeg har lyst på barn, og er inne på tanken om å adoptere. Kan single menn gjøre det?

Anonymkode: 98f37...2da

Jeg er heller ikke topp utdannet, er rik, eller har verdens beste utseende. Har heller ingen imponerende penis. Men har faktisk ikke vært singel siden tenårene. Tror ikke noen av de grunnene du nevner holder deg borte fra markedet. Det sitter i ditt eget hode; du tør ikke prøve deg. Kvinner kan være jævlige, men faktisk, utrolig mange er sympatiske og snille. Men det finner du ikke ut fordi du tør gå litt lengre enn bare være normal og hyggelig. Det må lukte litt brunst av deg 

Anonymkode: f5cc6...091

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Etter årevis i ensomhet og ufrivillig sølibat, begynner det å tære på både kropp og sjel. Jeg er en av mennene som åpenbart blir valgt bort av kvinner. Dagens samfunn er grusomt og nådeløst mot mange. Og vi menn som ikke har topp utdannelse, god økonomi eller bra utseende, vi kommer gjerne ikke inn på markedet.

Så ille er det blitt at jeg har begynt å bli deprimert av å være kåt; det bare minner meg på hva jeg kan ikke kan få. Jeg prøver å unngå det, og må jeg onanere så blir jeg fort ferdig med det, og rekker ikke fantasere eller drømme.

Og hvis du trodde at det er slik at damene merker min desperasjon, og trekker seg unna, så er ikke det tilfelle. Jeg oppfører meg normalt og hyggelig mot damer, og er ikke påtrengende. Men jeg er nok i ferd med å trekke meg mer og mer unna, da jeg føler det bare drar meg ned i gjørma.

Jeg har lyst på barn, og er inne på tanken om å adoptere. Kan single menn gjøre det?

Anonymkode: 98f37...2da

Jo, det gjør dere, men hvor sikter dere? Jeg vet om psykisk uføretrygda som har kone og barn. Hva ønsker du i ei kvinne og hva kan du selv tilby?
Skjønner at det er sårt når du føler du ikke er god nok, men det er du garantert. Du trenger bare en streng selvransakelse for å finne ut av hva du kan bedre deg på. Enten det gjelder deg selv eller hvem du søker.

Anonymkode: 4d45c...3be

[AnonymBruker]

Glem det tullet med utdannelse, økonomi og utseende. Eneste reelle problemet med det er at du tror på det. Det er ikke noen av de faktorene som gjør at damer velger deg vekk. 

Når det gjelder barn er det vanskelig for både single kvinner og menn å adoptere og bli fosterforeldre dessverre. Det er noe som er lov på papiret med skjer sjeldent i praksis. Jeg tror i såfall at fosterfar er enklere å prøve å få igjennom en adopsjon. 

https://www.nordlys.no/nyheter/bjorn-45-jeg-kjenner-fortsatt-glede-nar-hun-sier-pappa-til-meg/s/1-79-7206473

Anonymkode: 3501e...e93

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre du har misforstått noe om du oppriktig tror at det er din (manglende) utdannelse, inntekt eller utseende som er årsaken til at du er evig singel. 

Noe sier meg at du kanskje ikke er så sosial eller har så mye peiling på hva som egentlig skjer ute i den virkelige verden? For jeg vet om et hav av mannfolk i din situasjon som har dame og barn. 

Enten har du bare hatt maks uflaks i forhold til hvem du har møtt eller så er det noe i deg som gjør at det aldri klaffer med noen. 

Og det hjelper i hvertfall ikke å trekke seg unna. Og du må også finne ut av hva DU har å tilby noen, ikke bare fokusere på at du er sint på kvinner fordi du så gjerne skulle hatt sex fordi du er kåt og du ikke har funnet noen å ha sex med. Skjønner du hva jeg mener? 

 

Anonymkode: 9dc89...567

[AnonymBruker]

Jeg tipper du gjør slik som veldig mange andre evig-single gjør, du sikter for høyt eller for skjevt.

Du blir antakelig ikke tiltrukket kvinner på ditt eget nivå, eller du tiltrekkes kvinner med mer erfaring som vet at dere ikke vil passe sammen.

Dersom du blir mer realistisk i forhold til hvem du kan få, så tror jeg du vil få deg dame. Hun er nok ikke så pen, interessant, morsom, utdannet, klok, striglet etc som du skulle ønske, men da får du deg sex.

Anonymkode: 95c65...e70

[AnonymBruker]

Kom deg mer ut av huset og treff folk. Til felles for mange av disse trådene er at de mangler perspektiv, og i stedet for å få hodet ut av sanden, så luller folk seg inn i sin egen forståelse av ting. 

Jeg var nylig i et selskap og traff en del venner av familien og bekjente jeg ikke har sett på en stund. Flere av dem hadde fått seg samboer og noen hadde barn på vei. Når jeg så rundt meg, så jeg helt normale mennesker. Flere av mennene hadde mistet håret, og et par var skallet. Noen av jentene hadde lagt seg ut en del siden sist. De var likevel veldig fornøyd med livet, til tross for at de hverken var supermodeller eller millionærer. De er helt normale mennesker i helt gjennomsnittlige stillinger, som har funnet hverandre. 

 

Anonymkode: 526ab...4f4

[AnonymBruker]

Damer kan ikke oppdage menn som bare sitter hjemme foran dataen. De som blir valgt bort blir det fordi dem synes synd på seg selv, driver med selvbegrensning og har lav selvtillit.

Anonymkode: d706b...c49

[AnonymBruker]

Gå ut i det virkelige liv og se at nesten alle parforhold består av helt normale mennesker der mannfolka ikke er rike, høyt utdannet eller har høy status. Da vil du se at overvektige, fattige, skalla, nerdete menn, kjekke menn, gamere - ja nesten hvilke som helst variasjon av menn og kvinner har funnet seg noen. 

Sitter du derimot inne og bader i ting du leser på nett om at kvinner er slik og sånn, de liker bare det og det, bare kjekke menn med penger, status, osv har sjans vil du i bitterhet begynne å tro på det. 

Kom deg heller mer ut. Bli kjent med folk og se at ingen mennesker er perfekte, men mange klarer seg fint i kjærligheten likevel!

Jeg er selv kvinne og evig singel. Lever selv i ufrivillig sølibat og ensomhet, men jeg skylder ikke på menn. Jeg påstår ikke at de bare vil ha kvinner med perfekte modellkropper, store pupper, sprettrumpe og perfekt symmetri i ansiktet. Jeg ser hver dag så utrolig mange forskjellige mennesker, uansett utseende og jobb/status/rikdom få seg dame eller mann. Så jeg vet at så lenge jeg jobber med meg selv og er positiv, trives med meg selv og gjør interessante ting, vil jeg en dag møte en mann det klaffer med! 

Tenkt i hvertfall på personlighet over utseende! Det er personligheten du skal leve med. Utseende forsvinner som oftest med alderen 

 

Anonymkode: 66709...460

[AnonymBruker]

Helt ærlig,så er min samboer hverken særlig kjekk eller rik,og han har lavere utdannelse enn meg. Og greit nok,jeg falt ikke for han første gangen jeg møtte han,men etterhvert oppdaget jeg hvor tvers gjennom god han var,i tillegg til at han hadde et fint smil,og da falt jeg pladask. Vi har vært sammen i mange år nå. 

Anonymkode: 3b437...6a0

[Gjest Froning]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tipper du gjør slik som veldig mange andre evig-single gjør, du sikter for høyt eller for skjevt.

Du blir antakelig ikke tiltrukket kvinner på ditt eget nivå, eller du tiltrekkes kvinner med mer erfaring som vet at dere ikke vil passe sammen.

Dersom du blir mer realistisk i forhold til hvem du kan få, så tror jeg du vil få deg dame. Hun er nok ikke så pen, interessant, morsom, utdannet, klok, striglet etc som du skulle ønske, men da får du deg sex.

Anonymkode: 95c65...e70

Hva slags forhold har du egentlig til menn?

Folk som kategoriserer og snakker om nivåer på denne måten må ha et ødelagt forhold til mennesker generelt. Du høres ekstremt ensom og bitter ut.

 

[AnonymBruker]

Du er i hvertfall bedre og heldigere enn jeg er.

Jeg har ikke bare "mistet tenningen" på kvinner, jeg har mistet alt håp om å finne noen - for lenge siden. Som 25-åring møtte jeg den store kjærligheten. Etter å ha opplevd det er alt annet blekt i jevnførelse. Å bare bli sammen for å ikke være alene gidder jeg ikke, det er og blir en ensomhet verre en ensomhet. Å bli sammen med noen "for å prøve og se om det går" er like så dødfødt. Jeg har opplevd det å elske fra første øyekast. Å kunne forstå uten å prate, å vite hva den andre tenker uten å si et ord, å kunne fullføre hverandres setninger, å kunne si hvordan den andre føler det og den andre tenker etter og sier at ja nettopp, det tenkte jeg ikke på før du sa nå. Å elske uten krav, uten betingelser.

Det har jeg ingen tro på at jeg noensinne vil oppleve igjen.

Jeg har, til forskjell fra mange andre "bitre mannfolk", møtt mange fantastiske kvinner og menn. Mange som er vakre, både inni og utenpå. Som har hatt en enormt vakker utstråling.

Men noen "henne" har jeg aldri møtt igjen.

Jeg skulle ønske jeg var bitter, for da kunne jeg bare tatt tak i meg selv. Du er heldig du, TS, som bare er litt irritert. Jeg er tvert i mot desillusjonert, har mistet troen, ikke på kvinner, men på å få oppleve kjærligheten igjen.

Anonymkode: 83c36...c12

[Gjest canacas]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i hvertfall bedre og heldigere enn jeg er.

Jeg har ikke bare "mistet tenningen" på kvinner, jeg har mistet alt håp om å finne noen - for lenge siden. Som 25-åring møtte jeg den store kjærligheten. Etter å ha opplevd det er alt annet blekt i jevnførelse. Å bare bli sammen for å ikke være alene gidder jeg ikke, det er og blir en ensomhet verre en ensomhet. Å bli sammen med noen "for å prøve og se om det går" er like så dødfødt. Jeg har opplevd det å elske fra første øyekast. Å kunne forstå uten å prate, å vite hva den andre tenker uten å si et ord, å kunne fullføre hverandres setninger, å kunne si hvordan den andre føler det og den andre tenker etter og sier at ja nettopp, det tenkte jeg ikke på før du sa nå. Å elske uten krav, uten betingelser.

Det har jeg ingen tro på at jeg noensinne vil oppleve igjen.

Jeg har, til forskjell fra mange andre "bitre mannfolk", møtt mange fantastiske kvinner og menn. Mange som er vakre, både inni og utenpå. Som har hatt en enormt vakker utstråling.

Men noen "henne" har jeg aldri møtt igjen.

Jeg skulle ønske jeg var bitter, for da kunne jeg bare tatt tak i meg selv. Du er heldig du, TS, som bare er litt irritert. Jeg er tvert i mot desillusjonert, har mistet troen, ikke på kvinner, men på å få oppleve kjærligheten igjen.

Anonymkode: 83c36...c12

Hvor ble det av henne da? Har egentlig ganske lik erfaring med menn som du har med kvinner. 

[DoomCake]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i hvertfall bedre og heldigere enn jeg er.

Jeg har ikke bare "mistet tenningen" på kvinner, jeg har mistet alt håp om å finne noen - for lenge siden. Som 25-åring møtte jeg den store kjærligheten. Etter å ha opplevd det er alt annet blekt i jevnførelse. Å bare bli sammen for å ikke være alene gidder jeg ikke, det er og blir en ensomhet verre en ensomhet. Å bli sammen med noen "for å prøve og se om det går" er like så dødfødt. Jeg har opplevd det å elske fra første øyekast. Å kunne forstå uten å prate, å vite hva den andre tenker uten å si et ord, å kunne fullføre hverandres setninger, å kunne si hvordan den andre føler det og den andre tenker etter og sier at ja nettopp, det tenkte jeg ikke på før du sa nå. Å elske uten krav, uten betingelser.

Det har jeg ingen tro på at jeg noensinne vil oppleve igjen.

Jeg har, til forskjell fra mange andre "bitre mannfolk", møtt mange fantastiske kvinner og menn. Mange som er vakre, både inni og utenpå. Som har hatt en enormt vakker utstråling.

Men noen "henne" har jeg aldri møtt igjen.

Jeg skulle ønske jeg var bitter, for da kunne jeg bare tatt tak i meg selv. Du er heldig du, TS, som bare er litt irritert. Jeg er tvert i mot desillusjonert, har mistet troen, ikke på kvinner, men på å få oppleve kjærligheten igjen.

Anonymkode: 83c36...c12

Jeg mener ikke å være frekk, jeg lurer oppriktig. 

For meg fremstår dette mer i retning av å ha blitt brent, og derfor holde fast ved en slags urealistisk forestilling om hva *kjærlighet* skal være, slik at det blir enkelt å snu ryggen til andre potensielle. Så slipper man å bli såret på nytt. Altså, en forsvarsmekanisme? 

Det du beskriver virker altfor idealistisk og nesten litt Disney-ish. Jeg tenkte slik om kjærlighet og partnerskap før jeg ble voksen. Med erfaring har jeg innsett at det er ikke tvillingsjeler-som-fullfører-hverandres-setninger-og-ellers-komplett-perfeksjon som må til for å velge en partner. Etter mitt syn er det raushet, empati, humor, evne til å kompromisse, felles livssyn og ønsker for fremtiden, selvinnsikt, personkjemi og en dose tiltrekning som er nøkkelen. Et menneske som fullfører setningene dine og bare skjønner seg på deg hele tiden har jo ikke noe grunnlag for å utvikle seg i relasjonen. Det må jo etterhvert bli litt ensformig. 

For å spore tilbake trådens tema. Jeg lurer også på hvilken kvinner TS mener kvalifiserer til å ha sex med ham.. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, canacas skrev:

Hvor ble det av henne da? Har egentlig ganske lik erfaring med menn som du har med kvinner. 

Hun flyttet tilbake til bygden sin, til mamma, søss og bror. Etter det... var hun aldri den samme.

Anonymkode: 83c36...c12

[AnonymBruker]

6 minutter siden, DoomCake skrev:

Jeg mener ikke å være frekk, jeg lurer oppriktig. 

For meg fremstår dette mer i retning av å ha blitt brent, og derfor holde fast ved en slags urealistisk forestilling om hva *kjærlighet* skal være, slik at det blir enkelt å snu ryggen til andre potensielle. Så slipper man å bli såret på nytt. Altså, en forsvarsmekanisme? 

Det du beskriver virker altfor idealistisk og nesten litt Disney-ish. Jeg tenkte slik om kjærlighet og partnerskap før jeg ble voksen. Med erfaring har jeg innsett at det er ikke tvillingsjeler-som-fullfører-hverandres-setninger-og-ellers-komplett-perfeksjon som må til for å velge en partner. Etter mitt syn er det raushet, empati, humor, evne til å kompromisse, felles livssyn og ønsker for fremtiden, selvinnsikt, personkjemi og en dose tiltrekning som er nøkkelen. Et menneske som fullfører setningene dine og bare skjønner seg på deg hele tiden har jo ikke noe grunnlag for å utvikle seg i relasjonen. Det må jo etterhvert bli litt ensformig. 

For å spore tilbake trådens tema. Jeg lurer også på hvilken kvinner TS mener kvalifiserer til å ha sex med ham.. 

Jeg har alltid hatt en urealistisk holdning til hva kjærlighet er og skal være. Likevel fant jeg den. Jeg har samme urealistiske forestilling om hva kjærlighet skal være nå som før jeg møtte henne. Når jeg prater med andre som har opplevd det samme, "å møte han/henne var som å møte noen jeg har kjent hele livet, bare ikke truffet før nå", så har de akkurat samme opplevelser, følelser, samme sterke kjærlighet som jeg og hun opplevde.

"Jeg mener ikke å være frekk...Jeg tenkte slik om kjærlighet og partnerskap før jeg ble voksen"

Du mener å være frekk. At du hevder at du ikke mener å være det fritar deg ikke fra din handling, at du like fullt er frekk.

Anonymkode: 83c36...c12

[Gjest canacas]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid hatt en urealistisk holdning til hva kjærlighet er og skal være. Likevel fant jeg den. Jeg har samme urealistiske forestilling om hva kjærlighet skal være nå som før jeg møtte henne. Når jeg prater med andre som har opplevd det samme, "å møte han/henne var som å møte noen jeg har kjent hele livet, bare ikke truffet før nå", så har de akkurat samme opplevelser, følelser, samme sterke kjærlighet som jeg og hun opplevde.

"Jeg mener ikke å være frekk...Jeg tenkte slik om kjærlighet og partnerskap før jeg ble voksen"

Du mener å være frekk. At du hevder at du ikke mener å være det fritar deg ikke fra din handling, at du like fullt er frekk.

Anonymkode: 83c36...c12

Jeg er helt enig med deg. Og om jeg enda ikke er voksen fordi jeg har opplevd dette på samme måte så får det nå bare være. Tullete å tro at det er enten eller, enten Disney eller såkalt realisme. Noen mennesker klaffer ekstremt bra sammen, og det er nesten litt kjipt for alle vil bli målt opp mot den malen. Sånn er det bare  

[DoomCake]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid hatt en urealistisk holdning til hva kjærlighet er og skal være. Likevel fant jeg den. Jeg har samme urealistiske forestilling om hva kjærlighet skal være nå som før jeg møtte henne. Når jeg prater med andre som har opplevd det samme, "å møte han/henne var som å møte noen jeg har kjent hele livet, bare ikke truffet før nå", så har de akkurat samme opplevelser, følelser, samme sterke kjærlighet som jeg og hun opplevde.

"Jeg mener ikke å være frekk...Jeg tenkte slik om kjærlighet og partnerskap før jeg ble voksen"

Du mener å være frekk. At du hevder at du ikke mener å være det fritar deg ikke fra din handling, at du like fullt er frekk.

Anonymkode: 83c36...c12

Det var ikke ment som en hersketeknikk, men jeg ser nå at det var dét det ble. Beklager. 

Hvorfor er ingen annen form for kjærlighet bra nok, da? Jeg har elsket flere ganger, og kjenner igjen relasjonen du beskriver. Samtidig så ser jeg at et livslangt forhold tuftes mer på verdiene jeg beskriver, enn akkurat den altoppslukende, inuitive forståelsen man har ovenfor hverandre. 

Har du reflektert over om det kan være et snev av forsvarsmekanisme bak tankegangen din? 

Hvor lenge var du sammen med denne kvinnen?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, DoomCake skrev:

Det var ikke ment som en hersketeknikk, men jeg ser nå at det var dét det ble. Beklager. 

Hvorfor er ingen annen form for kjærlighet bra nok, da? Jeg har elsket flere ganger, og kjenner igjen relasjonen du beskriver. Samtidig så ser jeg at et livslangt forhold tuftes mer på verdiene jeg beskriver, enn akkurat den altoppslukende, inuitive forståelsen man har ovenfor hverandre. 

Har du reflektert over om det kan være et snev av forsvarsmekanisme bak tankegangen din? 

Hvor lenge var du sammen med denne kvinnen?

Der er ingen "former for kjærlighet". Kjærlighet er bare kjærlighet. På samme måte som det ikke finnes "former for logikk" (som enkelte sier). Logikk er bare logisk.

Jeg prøver å elske alle mennesker. Noen er det vanskeligere å elske enn andre. Men som sagt, å gå inn i et forhold bare fordi jeg er redd ensomheten vil gi meg en langt og enormt større ensomhet. Så ille og vondt vil jeg hverken andre eller meg.

Skal jeg gå inn i et forhold skal det være av kjærlighet.

Som jeg skrev til TS skriver jeg også til deg, heldige du da, som ikke har mistet troen på kjærligheten.

Nei, det er ikke "av defensive grunner". Jeg hadde samme forhold til kjærligheten før jeg ble sammen med henne som mens jeg var sammen med henne og etter at jeg har vært sammen med henne.

Ut over å tråkke på meg - uten å be om unnskyld, hva er ditt motiv med å delta her? Å prøve å overbevise meg om at kjærlighet er et rasjonelt valg, ikke en følelse?

Jeg kan fint ta en filosofisk debatt med deg om hva kjærlighet er for noe. Men jeg kan ikke diskutere kjærligheten jeg har opplevd og mitt hjerte sulter etter, for du har ikke respekt for mine inntrykk, mine følelser, mine opplevelser og mine tanker.

Som jeg skrev, at du skriver at du ikke mener å være frekk betyr ikke at du ikke er frekk eller at du ikke går inn for å være frekk.

Anonymkode: 83c36...c12