Den store depresjonstråden

[Fantastica]

10 minutter siden, Elán skrev:

Jeg klarer ikke. Orker ikke bo sammen med eksen. Krangler daglig. Vil gi opp omsorgen for barnet. Vil ikke leve. Vil ikke dø. Vil ingenting. Klarer ikke komme meg på legevakta...

Dra på legevakta. Du trenger nok litt omsorg nå.

[AnonymBruker]

Ble ikke psykolog, klarte det ikke. Min psykolog er sykmeldt, så jeg fikk en time til min gamle. Men jeg klarte ikke å dra. Så mamma betalte det dumme gebyret man får av å ikke møte opp, eller avbestille tidlig nok. 
Nå ligger jeg i sengen og bare er her. Orker ikke noe i dag. Føler meg så mislykket, men det ble bare feil å dra tilbake til henne. Etter at hun allerede har gitt meg opp en gang tidligere. 
Jeg er ekstrem dårlig til å si nei til ting. Så da kontoret ringte og tilbød meg den timen så klarte jeg ikke å si nei. men jeg klarte bare ikke å dra i morges. Så jeg ringte mamma for første gang, og hun forsto og tilbød seg å betale for timen. 
 

Anonymkode: 02b68...f39

[AnonymBruker]

Jeg er så langt nede nå! Jeg har vært alvorlig deprimert og slitt med spiseforstyrrelser i mange år og har ikke så mye nettverk igjen, fordi jeg har isolert meg. Jeg har følt litt på "håp om at livet kan bli bedre enn dette" de siste dagene, og har følt på savnet sv å være sosial. Jeg ble bedt på middag med noen av de vennene jeg fortsatt har i kveld og gledet meg egentlig veldig til å dra - jeg dro til og med inn til byen og kjøpte meg noen nye klær! Men, jeg kommer hjem i 14-tiden, begynner å stresse, angsten slår til, ramler fullstendig sammen og overgir meg! Jeg fløy på butikken, overspiste ett helt brød, en pakke ost og smør, hev i meg 10 avføringspiller og avlyste!!!! Helvete!!!!! Jeg hater livet mitt!!! Jeg vil så gjerne at det blir bedre snart!!!

Anonymkode: 138a0...9a4

[SesameStreet]

Ok. Jeg hater dugnader. Hvordan i helvete skal jeg klare å være tre steder samtidig?  Det er bare en av meg. 

Edit: Jeg har et stort behov for å koble av nå. Bare stenge verden ut for en liten stund. Det skjer noe hele tiden og jeg får fem minutter her og fem minutter der. Jeg vet at det er sånn det egentlig skal være, det er sånn man lever et godt og normalt liv. Det er bare det at jeg har vært vant til å være hjemme, ikke vant med å suge til meg mengden med inntrykk og det føles fullstendig overveldende i overgangen. Jeg TRENGER en pause. Jeg TRENGER ro og fred. 

 

Endret 20. mars 2018 av SesameStreet

[AnonymBruker]

1 time siden, SesameStreet skrev:

Ok. Jeg hater dugnader. Hvordan i helvete skal jeg klare å være tre steder samtidig?  Det er bare en av meg. 

Edit: Jeg har et stort behov for å koble av nå. Bare stenge verden ut for en liten stund. Det skjer noe hele tiden og jeg får fem minutter her og fem minutter der. Jeg vet at det er sånn det egentlig skal være, det er sånn man lever et godt og normalt liv. Det er bare det at jeg har vært vant til å være hjemme, ikke vant med å suge til meg mengden med inntrykk og det føles fullstendig overveldende i overgangen. Jeg TRENGER en pause. Jeg TRENGER ro og fred. 

 

Det er vel også en del av et godt og normalt liv å ha pauser innimellom. Alle trenger restitusjon, og noen trenger mer enn andre. Og det trenger man enten det gjelder styrketrening eller å "leve et liv". Ta deg selv pauser, det er lov og helt nødvendig for å ikke gå i gropa igjen. 

Anonymkode: 849b0...1ef

[AnonymBruker]

Er så sliten og lei, jeg har ikke ord. Er så lei av å være i mørket. Konstant på gråten, faller sammen, legger meg ned, faller sammen. For jeg får ikke til å reise meg opp lengre. Det er bare mørkt og tungt. Jeg klarer ikke å se lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg kommer aldri til å få det livet jeg ønsker. Jeg kommer aldri til å finne noen å dele dette møkkalivet med. Jeg kommer aldri til å få barn. Kommer aldri til å få så god økonomi at jeg for sove om nettene. Jeg kommer aldri til å ha råd til å kjøpe meg leilighet. Jeg kommer aldri til å få et liv som er verdt å...

Er så sliten, sint, lei, forbannet! Veksler mellom å være sint og lei meg. Jeg er så lei av at dagene er meningsløse. Jeg får Déjà vu følelse daglig, fordi jeg gjør det samme dag inn og dag ut.  
Det faktumet at det å straffe meg selv nå har blitt et problem. Gjør det bare enda verre. For jeg har jo alltid hatt så god kontroll. En sprekk her, en sprekk der og nå så har det blitt litt for mye, litt for mange sprekker på kort tid. Et problem. Enda et fuckings problem. Jeg er for gammel for den dritten her! Barnslig oppførsel, et barnslig problem! Fortelle psykologen? glem det, jeg har ikke kontroll lengre. Kan ikke si noe, for jeg er mislykket og har skapt meg selv et problem. Som om at jeg ikke har nok av kamper iløpet av en dag.  

Anonymkode: 02b68...f39

[Monky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er så sliten og lei, jeg har ikke ord. Er så lei av å være i mørket. Konstant på gråten, faller sammen, legger meg ned, faller sammen. For jeg får ikke til å reise meg opp lengre. Det er bare mørkt og tungt. Jeg klarer ikke å se lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg kommer aldri til å få det livet jeg ønsker. Jeg kommer aldri til å finne noen å dele dette møkkalivet med. Jeg kommer aldri til å få barn. Kommer aldri til å få så god økonomi at jeg for sove om nettene. Jeg kommer aldri til å ha råd til å kjøpe meg leilighet. Jeg kommer aldri til å få et liv som er verdt å...

Er så sliten, sint, lei, forbannet! Veksler mellom å være sint og lei meg. Jeg er så lei av at dagene er meningsløse. Jeg får Déjà vu følelse daglig, fordi jeg gjør det samme dag inn og dag ut.  
Det faktumet at det å straffe meg selv nå har blitt et problem. Gjør det bare enda verre. For jeg har jo alltid hatt så god kontroll. En sprekk her, en sprekk der og nå så har det blitt litt for mye, litt for mange sprekker på kort tid. Et problem. Enda et fuckings problem. Jeg er for gammel for den dritten her! Barnslig oppførsel, et barnslig problem! Fortelle psykologen? glem det, jeg har ikke kontroll lengre. Kan ikke si noe, for jeg er mislykket og har skapt meg selv et problem. Som om at jeg ikke har nok av kamper iløpet av en dag.  

Anonymkode: 02b68...f39

Er det alkohol du skader deg med?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Monky skrev:

Er det alkohol du skader deg med?

Nei. Ikke alkohol eller noe form for rus. Men det er strengt her på kg når det kommer til dette temaet. litt sånn enten eller om det blir godtatt eller ikke. 

Anonymkode: 02b68...f39

[SesameStreet]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel også en del av et godt og normalt liv å ha pauser innimellom. Alle trenger restitusjon, og noen trenger mer enn andre. Og det trenger man enten det gjelder styrketrening eller å "leve et liv". Ta deg selv pauser, det er lov og helt nødvendig for å ikke gå i gropa igjen. 

Anonymkode: 849b0...1ef

Jeg vil ikke ha pause som i pause. Jeg vil ha pause som i låse døren i et døgn og bare steng alt ute, ikke gjøre noe som helst. Ikke møte noen, ikke snakke med noen, ikke noen flere inntrykk, ingen som maser og spør om noe. Jeg vil bare fordøye alle inntrykkene. Hodet mitt er bare helt vanvittig tungt, det skjer noe hele tiden og noen maser på meg hele tiden. 

Jeg må bare gjøre det. Jeg valgte jo å få barn, så jeg må jo bare gjøre det... Barn har rett til å få utfolde seg og bli oppmuntret til at de skal få finne ut av hvem de er, så jeg må bare bite tennene sammen og henge med på alt som skjer på kveldstid og i helgene. Jeg må bare. Jeg må bare. Jeg må bare. Mens jeg stille teller ned til de dagene jeg kan koble ut. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, SesameStreet skrev:

Jeg vil ikke ha pause som i pause. Jeg vil ha pause som i låse døren i et døgn og bare steng alt ute, ikke gjøre noe som helst. Ikke møte noen, ikke snakke med noen, ikke noen flere inntrykk, ingen som maser og spør om noe. Jeg vil bare fordøye alle inntrykkene. Hodet mitt er bare helt vanvittig tungt, det skjer noe hele tiden og noen maser på meg hele tiden. 

Jeg må bare gjøre det. Jeg valgte jo å få barn, så jeg må jo bare gjøre det... Barn har rett til å få utfolde seg og bli oppmuntret til at de skal få finne ut av hvem de er, så jeg må bare bite tennene sammen og henge med på alt som skjer på kveldstid og i helgene. Jeg må bare. Jeg må bare. Jeg må bare. Mens jeg stille teller ned til de dagene jeg kan koble ut. 

Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men barn har jo også godt av å lære at foreldrene også trenger alenetid, eller trenger tid til å slappe av. Et barn har ikke vondt av å måtte begrense seg litt når det kommer til fritidsaktiviteter. Kanskje man til og med har godt av å kjede seg litt. Vet ikke om barnet ditt har en pappa som kan ta i et tak innimellom så du får deg noen pauser? Der du kan inngå kompromiss, altså ikke hele døgn med pauser der du stenger alt og alle ute, men i alle fall noen timer. 

Jeg tror kanskje at for oss som har vært/er deprimerte klarer vi gjerne ikke lenger å se hva som er vanlig slitenhet, vi tillater oss selv ikke pausene, fordi vi er vant med det syke behovet for pause, den syke slitenheten. Så når vi ikke er SÅ deprimerte lenger, så skal vi klare ALT, men med å gjøre det kjører vi oss selv i grøfta. Å ta seg en pause, å koble ut, å restituere er nødvendig for å ikke ødelegge for bedringen.  

Anonymkode: 849b0...1ef

[SesameStreet]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men barn har jo også godt av å lære at foreldrene også trenger alenetid, eller trenger tid til å slappe av. Et barn har ikke vondt av å måtte begrense seg litt når det kommer til fritidsaktiviteter. Kanskje man til og med har godt av å kjede seg litt. Vet ikke om barnet ditt har en pappa som kan ta i et tak innimellom så du får deg noen pauser? Der du kan inngå kompromiss, altså ikke hele døgn med pauser der du stenger alt og alle ute, men i alle fall noen timer. 

Jeg tror kanskje at for oss som har vært/er deprimerte klarer vi gjerne ikke lenger å se hva som er vanlig slitenhet, vi tillater oss selv ikke pausene, fordi vi er vant med det syke behovet for pause, den syke slitenheten. Så når vi ikke er SÅ deprimerte lenger, så skal vi klare ALT, men med å gjøre det kjører vi oss selv i grøfta. Å ta seg en pause, å koble ut, å restituere er nødvendig for å ikke ødelegge for bedringen.  

Anonymkode: 849b0...1ef

Skolebarn, SFO-alder. Og når det kommer til far, så tar han ikke i et tak.  

Jeg tenker at barn har rett og burde få utfolde seg, så må vi foreldrene bare heng litt med i svingene og jeg har tenkt til å forsøke det. Jeg føler at det er en så dårlig unnskyldning å si at jeg ikke orker ikke. 

Jeg må bare lære meg å legge kabalen og hvordan jeg skal fikse forventningen om å være tre, vel, nå har det blitt fire steder samtidig.  Allerede begynt å bytte om. Jeg er egentlig vant med langt verre dager fra jeg var i jobb, så jeg regner med at jeg kommer meg på toppen av dette snart.  

Endret 21. mars 2018 av SesameStreet

[SesameStreet]

Mandag. Mandag. Mandag. Koble ut. Koble ut. Koble ut. 

Herregud, hva jeg skal gjøre på mandag da? Ingen som maser på meg for nå er det påske. Jeg elsker påske! 

[Elán]

Hva i helsike er det som feiler meg? Jeg dro på legekontoret i dag da jeg var sikker på at jeg hadde legetime i dag. Jeg fant ut at den var i går. Jeg får full panikk og begynner å grine som faen. "Du er mislykket, greier ikke engang passe på legetimen din", "du er suicidal og likevel klarer du ikke å passe på så du kommer deg til legen", "du er ikke verdt en dritt. Legen er glad for du ikke kom uansett", "du er håpløs"... jeg griner mer og mer. Ender opp i full panikk og kaster opp. Så tenker jeg tanker som at jeg ikke er verd å leve.

Var innom min gamle jobb og handlet. "Bestetante" som vi kalte en av de ansatte (tillitsvalgt i jobben som alltid bryr seg om andre) spurte hvordan det gikk. Jeg brast ut i full gråt. Klarte ikke kontrollere det. Jeg hater at jeg ikke greier det...

[Prinsesse788]

Jeg er tilbake.

Etter 6mnd uten å ha den konstante mislykkede følelsen har jeg hatt et forferdelig tilbakefall.

Føler meg elendig. Jeg har vært ganske syk (fysisk) de siste ukene og jeg føler det har tæret på det siste livsmotet jeg hadde... 

[AnonymBruker]

Er så lei av denne forbaskade trangen! Ligger der i bakhodet dagen lang. Det har blitt et problem og det gjør meg forbannet. Og da kommer trangen. Jeg er så sliten og lei! Prøvd alt, se en film, lage god mat, vaske, gå tur.. det ligger der i bakhodet konstant nå. Har det gått fra å være en trang og en mestringsstrategi og trygghet, til å bli en ren og kjær avhengighet? 
Føler meg helt gal på grunn av dette. Føler alle har to grunner; smerte og oppmerksomhet. Si hva faen du vil, men fakta er at mange bruker det for oppmerksomhet. Jeg har brukt det for smerte.. og en straff, en trang, og nå en avhengighet? Jeg må! Jeg vil ikke, men jeg må. Jeg fortjener ikke å ha det bra. Så fort jeg har en OK dag så blir trangen sterkere. Det er en trang, det er en måte å overleve den indre smerten på.. samtidig så for jeg en kvalmende ro over hele meg etterpå. Ikke under, men etter, helt til de lysner og ikke synes. Da kommer trangen tilbake. Finner ingen som har det slik som meg. Som får denne indre roen av å vite at nå, nå har jeg gjort noe jeg fortjener! Nå kan jeg slappe av, for jeg har bevis på at jeg straffet meg selv. Men så kommer trangen til straff, straff for det jeg har gjort. Det betyr enda flere streker, så får jeg en indre ro og en trang til straff. En evig runddans. 

Faen i helvete! Jeg kan ikke! Skal på hytta på Søndag, med hele familien. Går jeg i genser så vil de lure på hva som er galt med meg. For jeg har aldri likt varmen og bruker bare t-skjorter. Må innom sentrum i morgen for å finne en god foundation. Og når du må ty til foundation, da har du fader meg failet her i livet. Slik føles det for meg, og det trigger trangen nå inni granskogen. Jeg vil rope, hyle av full hals, gud hvorfor kan det ikke bare la meg være i fred? Jeg vil ha ferie fra dette ødelagte hodet mitt. Jeg vil ha ferie slik som alle andre! 

 
 

Anonymkode: 02b68...f39

[Fantastica]

Jeg kjenner meg igjen så det gjør vondt, kjære du. Og jeg vet at uansett hva jeg skriver nå så vil du ikke lytte til meg. Derfor skal jeg ikke komme med tips og råd, jeg vil bare gi deg en virtuell klem og fortelle deg at jeg tenker på deg og vil at du skal ha det bra. <3

[AnonymBruker]

Jeg sliter også, med tilbakevendende depresjoner så lenge jeg kan huske. Det er tungt. Men jeg begynte på ny medisin før jul (Lamictal) og den er til svært god hjelp for meg. Antidepressiva har aldri vært til hjelp for meg, men denne har. Jeg synes fremdeles at livet er vanskelig og tanken på å kanskje måtte streve resten av livet er vanskelig og ganske uutholdelig å bære, men likevel har jeg etter start av denne medisinen mer energi og livsgnist enn før oppstart. Jeg klarer å holde hodet litt mer over vann. Sender en god klem til dere alle - sammen er vi sterke 

Anonymkode: 6b9cd...e53

[AnonymBruker]

5 timer siden, Fantastica skrev:

Jeg kjenner meg igjen så det gjør vondt, kjære du. Og jeg vet at uansett hva jeg skriver nå så vil du ikke lytte til meg. Derfor skal jeg ikke komme med tips og råd, jeg vil bare gi deg en virtuell klem og fortelle deg at jeg tenker på deg og vil at du skal ha det bra. <3

Vet ikke hva jeg skal si. Har failet, som alltid. Mislykket, som alltid. Dårlig dag, som alltid. Aldri en god dag lengre. 

Anonymkode: 02b68...f39

[AnonymBruker]

La meg selv inn på psykiatrisk på mandag. Men får bare være her en uke. Så snart ut igjen og inn i den kalde leiligheten, som mangler to barn. De er ikke døde, men i beredskapshjem i samråd og enighet med barnevernet. Jeg vil bare ha de tilbake. De har vært borte en mnd nå. Og jeg har fått sett de to ganger. Men faller nesten sammen når samværet er over og de må dra ifra meg igjen. Dra fra mammaen sin som.jeg vil bare ta med de hjem og lage middag.

Anonymkode: 4ae9d...10e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

La meg selv inn på psykiatrisk på mandag. Men får bare være her en uke. Så snart ut igjen og inn i den kalde leiligheten, som mangler to barn. De er ikke døde, men i beredskapshjem i samråd og enighet med barnevernet. Jeg vil bare ha de tilbake. De har vært borte en mnd nå. Og jeg har fått sett de to ganger. Men faller nesten sammen når samværet er over og de må dra ifra meg igjen. Dra fra mammaen sin som.jeg vil bare ta med de hjem og lage middag.

Anonymkode: 4ae9d...10e

Bra du får hjelp! Bare fortsett med det så får du barna dine tilbake om ikke så lenge. 
Husk at ved å bli frisk, så hjelper det ikke bare deg, men dine barn også.  

Anonymkode: 02b68...f39