Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Du er drittøff som forteller om dette, med nick og alt. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier.

Anonymkode: 65076...31a

[Skadeskutt]

Feilet i dag også. 😭

[Duff]

1 time siden, Skadeskutt skrev:

Feilet i dag også. 😭

Nei du bare bommet på målet. Sikt en gang til ❤

[Skadeskutt]

9 timer siden, Duff skrev:

Nei du bare bommet på målet. Sikt en gang til ❤

Det var fint sagt

Nå sitter jeg her på sykehuset igjen. Tvangsinnlagt i natt. Fortsatt på tvang, men blir nok overført til frivillig nå snart. 

Dette er vel fjerde gang på fire uker jeg blir tvangsinnlagt. Jeg tryglet og gråt om å ikke bli skrevet ut i går, men utskrevet ble jeg. 16 timer senere ble jeg lagt i håndjern, tatt til legevakt og derfra til sykehuset. 

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan du havner i håndjern hver gang? Er det alltid sånn at du drar ut, du holder deg ikke hjemme?

Anonymkode: 65076...31a

[Duff]

1 time siden, Skadeskutt skrev:

Det var fint sagt

Nå sitter jeg her på sykehuset igjen. Tvangsinnlagt i natt. Fortsatt på tvang, men blir nok overført til frivillig nå snart. 

Dette er vel fjerde gang på fire uker jeg blir tvangsinnlagt. Jeg tryglet og gråt om å ikke bli skrevet ut i går, men utskrevet ble jeg. 16 timer senere ble jeg lagt i håndjern, tatt til legevakt og derfra til sykehuset. 

Takk. Jeg tok en sjangs inspirert av Bjørn Eidsvåg faktisk. 

Det er synd, at det står så ille til i helsevesenet at slikt skjer. Jeg kan på sett og vis forstå bruken av tvang i noen tilfeller men å ikke behandle, bare sende hjem gang på gang,-Det forstår jeg ikke. 

Håper du får det bedre snart. Sikt på ny, tenk som en skiskytter. 

[AnonymBruker]

På 4.12.2017 den 0.55, SesameStreet skrev:

Jeg har prøvd det, men folk sitter jo bare og skravler. Det er så kjedelig. Jeg må utfordres, være stresset og kjenne pulsen øker, få fullført noe, ja, jeg må bli stimulert på en eller annen måte. Vet ikke helt hva, vet ikke helt hvordan ennå. 

Men ja, ikke noe alkohol på meg selv om det er så fristende i perioder. Jeg vet jo at jeg bare rømmer fra virkeligheten når jeg er trist eller stresset. Jeg er nødt til å møte følelsene, ikke prøve å dytte de bort som jeg alltid har gjort. 

Edit: Og egentlig så høres det jo positivt ut, når jeg går tilbake og leser hva jeg skrev til deg. For det betyr, at etter mange år med sykdom, så begynner jeg å bli bra og jeg begynner å bli skikkelig bra når jeg savner å bli stresset. Det er kanskje litt kult? Hmmm. Nå fikk jeg plutselig noe nytt å reflektere over. Ganske passende at jeg sitter her midt på natten når jeg skal opp klokken 06.00. 

For meg så høres det ut som du trenger noen intellektuelle utfordringer. Det virker rett og slett som du kjeder deg (i tillegg til å være deprimert). Jeg kjenner meg veldig igjen i det. For meg så var det å studere redningen, da la jeg all energi i det. Og fikk mer selvtillit og møte folk. Om du ikke vil/kan studere så kan du kanskje begynne på noen kurs. Noe som utfordrer deg. Du virker klar for det. Ønsker deg lykke til og jeg håper du finner noe som kan gi deg det gode stresset. Det hvor man føler man har mye å gjøre, men man mestrer det. 

Anonymkode: eaaf8...d05

[Skadeskutt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvordan du havner i håndjern hver gang? Er det alltid sånn at du drar ut, du holder deg ikke hjemme?

Anonymkode: 65076...31a

Jeg har en lei tendens til å utagere når jeg er veldig beruset. Type veldig lite enig i å bli tatt til legevakt og bruker all min kraft på å motsette meg det. Egentlig utrolig at jeg "bare" har blitt anmeldt én gang av politiet. Men de vet jeg sliter og er "alvorlig syk "så de ser mellom fingrene på ganske mye i grunn. 

1 time siden, Duff skrev:

Takk. Jeg tok en sjangs inspirert av Bjørn Eidsvåg faktisk. 

Det er synd, at det står så ille til i helsevesenet at slikt skjer. Jeg kan på sett og vis forstå bruken av tvang i noen tilfeller men å ikke behandle, bare sende hjem gang på gang,-Det forstår jeg ikke. 

Håper du får det bedre snart. Sikt på ny, tenk som en skiskytter. 

Ja det er i alle fall svært frustrerende. Men nå får jeg bli her til mandag også skal jeg en uke til onkelen min. Gruer meg egentlig litt for jeg sliter jo så. Og i januar skal jeg ha et lite opphold på sykehuset (ikke akuttpost) for stabilisering og videre utredning. Så de holder på å sy sammen et opplegg til meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Duff skrev:

Takk. Jeg tok en sjangs inspirert av Bjørn Eidsvåg faktisk. 

Det er synd, at det står så ille til i helsevesenet at slikt skjer. Jeg kan på sett og vis forstå bruken av tvang i noen tilfeller men å ikke behandle, bare sende hjem gang på gang,-Det forstår jeg ikke. 

Håper du får det bedre snart. Sikt på ny, tenk som en skiskytter. 

Du skriver sendt hjem igjen gang på gang. Du er selv ansvarlig for eget liv og helse, du kan ikke belage deg på at andre skal fjerne problemene dine for deg. 

Du må endre livet ditt på en eller annen måte, slutt å se på deg selv som et offer og noen som trenger hjelp. 

Anonymkode: ec6f6...8eb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver sendt hjem igjen gang på gang. Du er selv ansvarlig for eget liv og helse, du kan ikke belage deg på at andre skal fjerne problemene dine for deg. 

Du må endre livet ditt på en eller annen måte, slutt å se på deg selv som et offer og noen som trenger hjelp. 

Anonymkode: ec6f6...8eb

Enig. Jeg mener det er ditt eget ansvar, det er du som må gjøre jobben. 97% av jobben må du gjøre selv. 2% er behandlers jobb og 1% er medisiner. Behandlers jobb er å gi deg råd og tips om metoder på å takle problemene dine. De er også der som mental støtte. Men de kan ikke gjøre jobben for deg. 
Min psykolog forklarte det slik. En innleggelse er noe du trenger når ting er virkelig ille. Der får du mulighet til å fokusere på to ting; samle sammen krefter og slappe av. For de rundt deg tar seg av alt det praktiske med livet. Medisiner, mat, rengjøring etc. Din jobb er å puste og få tilbake styrken. Så blir du "kastet ut" og må fortsette kampen mot sykdommen. Du vil også få råd og tips på hvordan å takle sykdommen under en innleggelse. Men det er ingen som gjør jobben for deg. Du kan også bli hjulpet med tvang, dersom du er ekstra vrang og umulig. Rett og slett nekter å gjøre jobben selv. De vil da tvinge deg til å ta det første skrittet, så er det din jobb videre. 
 

Anonymkode: 02b68...f39

[Skadeskutt]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Jeg mener det er ditt eget ansvar, det er du som må gjøre jobben. 97% av jobben må du gjøre selv. 2% er behandlers jobb og 1% er medisiner. Behandlers jobb er å gi deg råd og tips om metoder på å takle problemene dine. De er også der som mental støtte. Men de kan ikke gjøre jobben for deg. 
Min psykolog forklarte det slik. En innleggelse er noe du trenger når ting er virkelig ille. Der får du mulighet til å fokusere på to ting; samle sammen krefter og slappe av. For de rundt deg tar seg av alt det praktiske med livet. Medisiner, mat, rengjøring etc. Din jobb er å puste og få tilbake styrken. Så blir du "kastet ut" og må fortsette kampen mot sykdommen. Du vil også få råd og tips på hvordan å takle sykdommen under en innleggelse. Men det er ingen som gjør jobben for deg. Du kan også bli hjulpet med tvang, dersom du er ekstra vrang og umulig. Rett og slett nekter å gjøre jobben selv. De vil da tvinge deg til å ta det første skrittet, så er det din jobb videre. 
 

Anonymkode: 02b68...f39

Joda, jeg er enig i det du sier. Dessverre for min del så mestrer jeg ikke å bo hjemme slik ting er nå. Har hatt et kraftig funksjonsfall. Og de kreftene jeg må samle for å ta opp kampen. Som visstnok typisk tar 3-5 år for "sånne som meg". Jeg har vært ett år i behandling, men med feil diagnose så har jeg ikke kommet meg noen vei. Nå er jeg forhåpentligvis rett diagnostisert, men står altså foran mange år med behandling. Hvor dette første året blir karakterisert som intensiv behandling. 

Det føles demotiverende. Jeg er takknemlig for de ressurser som brukes på meg. En "frivillig tvangsinnleggelse" som varte i seks mnd. Seks tvangsinnleggelser og et par korte frivillige opphold. Jeg har vært innlagt 9 av de 12 siste månedene. 

Når man ikke finner styrken til å ta opp kampen, hva i all verden skal en gjøre da.

Endret 6. desember 2017 av Skadeskutt

[Duff]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver sendt hjem igjen gang på gang. Du er selv ansvarlig for eget liv og helse, du kan ikke belage deg på at andre skal fjerne problemene dine for deg. 

Du må endre livet ditt på en eller annen måte, slutt å se på deg selv som et offer og noen som trenger hjelp. 

Anonymkode: ec6f6...8eb

Hvorfor siterer du meg? Jeg har ikke blitt sendt hjem, ikke engang vert innom.

[Gjest supernova_87]

Jeg er i grunn ganske uenig med en del av det som blir skrevet her nå, i alle fall måten det blir sagt på. Jeg tenker også at med psykiske lidelser er det mye mer å gjøre jobben selv enn med fysiske ting, der man mer passivt mottar behandling. Man må gå veien selv, gjøre drittjobben selv. Men det betyr ikke at man skal gjøre den alene, eller stå alene i det. Eller bli overlatt til seg selv når man helt klart trenger støtte, behandling og hjelp for å klare å holde seg oppreist. Vi lever heldigvis i et land som baserer seg på at mennesker i krise skal få hjelpen de trenger, og helt teoretisk gjelder også dette psykiske lidelser. At man skal gjøre jobben selv og ta ansvar for eget liv, betyr ikke at man ikke kan forvente noe av helsetjenestene. Og noen ganger klarer man ikke en gang å ta ansvar for eget liv, og jeg mener at man skal hjelpe dem også. Vi trenger alle hjelp innimellom, å anerkjenne seg selv som en som trenger noe, eller trenger hjelp er ikke galt, men slik jeg ser det et steg i riktig retning. Å anerkjenne at man er et offer (i den grad at man har opplevd vonde ting,  og vært utsatt for vanskelige ting, og er offer for sykdom og smerte) kan være nyttig i arbeidet med å komme seg, og noe helt annet enn å passivt ikle seg offerrollen og nekte å løfte en finger for å bli bedre. 

(Dette er skrevet på generelt grunnlag, og ikke spesifikt.)

[Skadeskutt]

Helt enig med deg @Rainstorm. 

[SesameStreet]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

[For meg så høres det ut som du trenger noen intellektuelle utfordringer.  Det virker rett og slett som du kjeder deg (i tillegg til å være deprimert). Jeg kjenner meg veldig igjen i det. For meg så var det å studere redningen, da la jeg all energi i det. Og fikk mer selvtillit og møte folk. Om du ikke vil/kan studere så kan du kanskje begynne på noen kurs. Noe som utfordrer deg. Du virker klar for det. Ønsker deg lykke til og jeg håper du finner noe som kan gi deg det gode stresset. Det hvor man føler man har mye å gjøre, men man mestrer det. 

Anonymkode: eaaf8...d05

Ja, jeg kjeder meg, ganske mye i perioder og trenger å bli utfordret på en eller annen måte. Jeg har ikke anledning til å studere (og er heller ikke klar for det), og å ta noen kurs har jeg ikke råd til. Så eneste muligheten er jobb, hvis noen ansetter meg, da.  Men jeg er så åpen for en eller annen form for utfordring så jeg kan få brukt hjernen min! 

Endret 6. desember 2017 av SesameStreet

[Duckie]

56 minutter siden, SesameStreet said:

Ja, jeg kjeder meg, ganske mye i perioder og trenger å bli utfordret på en eller annen måte. Jeg har ikke anledning til å studere (og er heller ikke klar for det), og å ta noen kurs har jeg ikke råd til. Så eneste muligheten er jobb, hvis noen ansetter meg, da.  Men jeg er så åpen for en eller annen form for utfordring så jeg kan få brukt hjernen min! 

Jeg har prøvd meg litt på MOOC kurs og fulgt matte-løpet til Khan Academy når jeg er sånn. Eller lest bøker om smarte ting som fascinerer meg.

Har tenkt på at jeg skulle begynne å lære meg koding, men ikke kommet så langt. Spørs jo litt hvordan formen er da, er man dypt nede har man ikke driv til å holde på med sånt. Men når jeg er imellom jobb eller studier f.eks. så holder jeg på med sånne ting. Føler at jeg gjør noe litt nyttig ihvertfall, og får brukt hodet.

[SesameStreet]

10 timer siden, Duckie skrev:

Jeg har prøvd meg litt på MOOC kurs og fulgt matte-løpet til Khan Academy når jeg er sånn. Eller lest bøker om smarte ting som fascinerer meg.

Har tenkt på at jeg skulle begynne å lære meg koding, men ikke kommet så langt. Spørs jo litt hvordan formen er da, er man dypt nede har man ikke driv til å holde på med sånt. Men når jeg er imellom jobb eller studier f.eks. så holder jeg på med sånne ting. Føler at jeg gjør noe litt nyttig ihvertfall, og får brukt hodet.

Hva er MOOC kurs? Jeg leser mye, vet ikke om jeg leser om smarte ting, men jeg leser for det meste litteratur fra starten av 1900-tallet om dagen og i tillegg så lærer jeg meg to språk. Matte holder jeg allerede på med, men takk for tipset om Khan Academy. Skal prøve den

[Fantastica]

MOOC er åpne nettkurs. Genialt for den som vil lære noe nytt! Sjekk ut dette som en begynnelse: https://www.mooc.no/

[SesameStreet]

31 minutter siden, Fantastica skrev:

MOOC er åpne nettkurs. Genialt for den som vil lære noe nytt! Sjekk ut dette som en begynnelse: https://www.mooc.no/

Tusen takk!  Jeg begynte å se gjennom, men det ser ut som om man må ha studiekompetanse for å melde seg opp. 

Endret 7. desember 2017 av SesameStreet

[Fantastica]

Men du trenger ikke ta eksamen, du kan lære så mye du vil. Søk på amerikanske MOOC også.