Gå til innhold
dillyduzit

Den store depresjonstråden

Anbefalte innlegg

AnonymBruker   4 087 058 6 264 360
AnonymBruker
På 29. august 2017 den 23.38, AnonymBruker skrev:

Fy faen, er så jævlig drittlei dette fuckings drittlivet!

Anonymkode: 8663b...7db

Jepp..

Anonymkode: 2c808...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

stf   585 780
stf

Jeg er så trøtt..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nyttig   171 117
Nyttig

sovet dårlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 087 058 6 264 360
AnonymBruker

Fikk barn i fjor sommer og angsten ble stadig verre og verre. Hatt kolikk og magevondt, mye gråt og stress hos jr. Angsten har ødelagt så mye og jeg har ikke hatt lyst til noe. Først når jeg startet på Cipralex nå så skjønte jeg at jeg også er deprimert. Jeg var så forberedt på å skulle kjenne det igjen ettersom jeg med historie med pf angst og depresjon har høyere sannsynlighet for fødselsdepresjon. Men den har bare kommet snikende på et vis. En gnist i meg som har forsvunnet. Ikke nødvendigvis så dypt som før. Kanskje jeg bare har et lavere stemningsleie enn andre biologisk... Jeg ler og er med der og da men føler meg tom og dum etterpå. Gleder meg ikke til noe, vil ikke noe. Håper å føle meg glad og lykkelig igjen etterhvert. Savner å kjenne ordentlig glede og positive forventninger. Skjønner ikke hvordan jeg ikke selv skjønte dette før nå... Jeg har sluttet å føle meg på gråten hele tiden og angsten føles litt lettere, men jeg kjenner det er lang vei å gå enda. Mye fra egen barndom og dårlig oppvekst jeg trodde jeg var ferdig med hentes opp igjen gjennom barnet mitt :cry3: om noen skjønner hva jeg mener...

Helsevesenet er en vits. Legen sier det ikke engang er vits å sende henvisning til psykolog ettersom ventetiden her i kommunen er sykt lang. Jeg var til psykolog tidligere i et utredningsprogram på 10 ganger. Da var jeg ekstremt deprimert og orket nesten ikke mer. Da ventet jeg 8 mnd...

-S

Anonymkode: 339d0...440

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker   4 087 058 6 264 360
AnonymBruker
På 21.8.2017 den 10.29, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at jeg ikke er deprimert, for mine "symptomer" passer ikke helt med det jeg leser. Men når jeg ikke ser poenget med å leve, da er jeg vel deprimert?

Jeg bare eksisterer. Ingen glede eller lykke i livet. Jeg går på jobb hver dag og utfører mine arbeidsoppgaver. Jeg kan smile og le med kollegaer og venner. Hverdagen er ikke "mørk", hvis dere skjønner. I helgene kan jeg fint ligge i senga å se netflix en hel dag, men det er vel vanlig? Jeg ligger aldri bare i senga i mørket en hel dag (eller flere) slik en deprimert bekjent av meg gjør i perioder. Jeg møter venner, drar på turer ol, og ser tilsynelatende ikke psykisk syk ut. Men det er jeg vel? Når jeg har tanker om at det ikke er noe poeng i å leve?

 

Anonymkode: 03d32...00b

Et av symptomene på depresjo er anhedoni, som betyr fravær av glede over det som før gav mening. Du trenger ikke føle deg trist for å være deprimert. Tristhet er et av symptomene på depresjon, men der er så mange andre symptomer også.

Anonymkode: 96cb4...077

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SesameStreet   357 533
SesameStreet

Føler meg bare som skikkelig dritt akkurat nå. Wihu. :tommel: Jeg ser meg i speilet og hater alt jeg ser. Jeg har lyst til å ta på meg den største genseren og bare gjemme bort alt det motbydelige på kroppen min. Det suser i hodet. Du er feit, du er stygg, du er motbydelig med sminke, alle ler av deg når du går kledd sånn osv. Det gjør så vondt, det er som om det river i sjelen min, men likevel så gjentar det og gjentar det seg i hodet mitt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker   4 087 058 6 264 360
AnonymBruker

sitter bare her å griner nå fordi jeg er så sliten av å prøve å ha det bra. 

Anonymkode: eea19...2ce

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SesameStreet   357 533
SesameStreet

I går gikk jeg og holdt tilbake tårene i flere timer fordi vi måtte være ute blant mennesker, men i dag så holder de seg frivillig igjen.. :sur:

Endret av SesameStreet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Malthe   1 0
Malthe
På Tuesday, June 20, 2017 den 16.38, Steffieboy skrev:

 

Endret av Malthe
slett

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SesameStreet   357 533
SesameStreet

Jeg kjenner jeg er litt sånn teit nå. Jeg skal være voksen, jeg skal voksne avgjørelser og det er så forbannet skummelt. Hele livet har folk fortalt meg hva jeg skal gjøre og nå så forteller ingen meg hva jeg skal gjøre. Faen. Jeg føler meg patetisk, rimelig patetisk. Så er det logikken. Jeg må stå i det fordi at hvis ikke så blir det aldri bedre og jeg vil aldri lære noe, så jeg må bare stå i det. :tommel: Pust. Pust. Pust. Jeg er i et sånt overanalyserende humør der jeg overtenker alt jeg sier, gjør og kanskje vurderer å publisere på sosiale medier, men som selvfølgelig aldri blir noe av. Jeg kunne vært usynlig, faen, det hadde vært deilig å bare gjemme seg bort, men jeg vil ikke leve sånn lenger. Så lenge jeg klarer å slutte å skjelve, det ville vært deilig. Jeg hater det når armene skjelver, virkelig hater det og når kroppen rister og det kjennes ut som hodet sprenger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skadeskutt   559 589
Skadeskutt
På 10.9.2017 den 21.44, AnonymBruker skrev:

sitter bare her å griner nå fordi jeg er så sliten av å prøve å ha det bra. 

Anonymkode: eea19...2ce

Føler med deg. 

Jeg har gitt opp å skulle få det bra.

Først raste jeg ned i vekt fra april i fjor pga. depresjon. Utviklet spiseforstyrrelse og selvskadet mye. Så ble jeg suicidal og i desember havnet jeg på akuttpost. Der gjennomgikk jeg både medikamentell behandling og elektrosjokkbehandling. Så fikk jeg alvorlige bivirkninger som førte til begynnende hjertesvikt. Da det hadde retter på seg og jeg ble skrevet ut i juni så eskalerte alkoholbruken og etter hvert andre rusmidler mer og mer. Har vært innlagt på hjertrovervåkning 12 ganger på grunn av intox. Barna mine ser jeg bare en gang i uken for nå mens jeg er syk så er jeg ikke i stand til å ha de slik som før. 

Så her sitter jeg. Med en bekreftet bipolar lidelse type to, en alvorlig depresjon som for øvrig er mer moderat for tiden. Og jeg skal nå søkes inn på rehabilitering for rus og psykiske lidelser. 

Så ja. Å få det bra har i alle fall jeg gitt opp. Mitt mål nå er å bare ikke få det enda verre. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SesameStreet   357 533
SesameStreet

Jeg har noen perioder der jeg tviler på meg selv nå, det kan være småting som jeg blåser opp til en katastrofe og går inn der skjelvende og forstyrret, klar til krig. Det er jo ikke krig, det bare føles sånn. Merkelig hvordan hjernen kan oppføre seg. Jeg skulle ønske jeg kunne vært litt friere i blant, litt bedre, men samtidig så elsker jeg å utfordre meg fordi jeg er lei av livet med å studere vegger. Jeg vil leve, jeg vil være fri fra dette.mønsteret hjernen min har kjørt seg fast i. Nå så merker jeg det på maten. Jeg sliter med å spise i andre sitt nærvær. Vel, kjente går bra, veldig kjente personer. Det er sånn med angst også. Jeg vil helst ikke snakke med mennesker, jeg liker dem ikke, men jeg kan være på kafé og ikke isolert her hjemme. Om det er fornuftig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SesameStreet   357 533
SesameStreet

Jeg ble sittende og lure på dette. Jeg tror det er hjernen min som forteller meg at det er litt vanskelig om dagen. Jeg har hatt et helvete de siste seks månedene, men har bare en gang hatt anledning til å ta en pause. Tankene mine flyr fortsatt avgårde og lurer på hvordan det vil være å feire jul alene, det høres så skummelt ut og jeg får mest lyst til å gråte ved tanken. Hva jeg skulle ha gitt for normale foreldre eller i det minste foreldre som kunne smile en gang i blant. Jeg vet jeg må forsone meg med det og, men det føles fortsatt så ferskt og så sårt, at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kunne løpt rundt med et skilt som forklarte alt, men det er så ømt og så privat. Det er som et stort åpent sår innvendig som noen stadig strør salt i og det svir, det brenner så mye, det brenner så kraftig og likevel, så er flammen så usynlig. Skulle ønske jeg kunne snakke med noen, men jeg har ingen og da mener jeg ingen. DPS mener jeg er for fungerende, hva faen det skulle bety, så der er det ingenting å hente. 

Jeg mente det jeg sa i den andre tråden. Om jeg hadde visst det jeg vet i dag, så hadde jeg valgt bort barn. 

Endret av SesameStreet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

SesameStreet   357 533
SesameStreet

Det slo meg i stad, at det kanskje sitter mennesker som jeg kjenner og leser ordene mine uten at de aner at det er meg. I det vanlige livet så er jeg hun rare merkelige jenta som sier rare ting og gjør rare ting. Det var egentlig en ganske merkelig tanke å tenke på, at noen rundt meg kanskje leser mine nærmeste tanker, uten at de vet at det er meg. Jeg føler at det jeg skriver er rotete og kronglete, noen ganger så føler jeg meg dum for å føle som jeg føler og prøver å formulere det inn til ord for det har aldri vært min sterkeste side. Kanskje jeg overdriver noen ganger, det jeg føler, men jeg er, tror jeg, en ganske følsom person om dagen og dette er min måte å uttrykke meg på. Jeg liker det, jeg liker å skrive og det får meg til å føle meg bra noen ganger. 

Jeg begynte å vaske i stad og følte jeg kom til å kaste opp av såpen der jeg sto og vasket, ikke det var noe nytt for det meste av såpe gjør sånn at jeg brekker meg. Dette er en skikkelig dårlig dag for meg, virkelig elendig, et mareritt. Jeg hater alt ved meg her jeg sitter å skal prøve å få frem noen ord, jeg kjenner virkelig at jeg hater alt ved meg. Jeg føler meg elendig, teit, feit, stygg, kvalm. Og hele kroppen. Jeg hater hele kroppen min. Jeg føler meg kvalm når jeg ser på meg i speilet. Det jeg føler innvendig er det jeg ser i speilet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×