Elsker jenta mi sånn...

[Gjest Vimsa89]

I november ble jeg mor for første gang til det mest nydelige jentebaby jeg noensinne har sett. Har aldri brydd meg noe særlig om babyer egentlig. Men jeg elsker datteren min mer enn noe annet. Det er det som er problemet egentlig. Elsker henne så mye at det gjør litt vondt. Redd å miste henne, redd det skjer meg noe eller at noe skjer som gjør at vi blir atskilt osv. Jeg er i ett stabilt forhold og vi har alt vi trenger. Likevel blir jeg veldig lei meg hvis jeg forestiller meg at noen tar jenten min i fra meg eller at det skjer noe så hun ikke får se mammaen sin igjen. Vet ikke hvorfor jeg tenker så mye på det egentlig. Når jeg ser på bilder av henne eller når hun smiler til meg så smelter hjertet mitt og det gjør nesten vondt. Flere som har det slik? Er det normalt?

[AnonymBruker]

Helt normalt. Hjertet hopper flere ganger daglig og blir rørt minst 20 ganger daglig. Hun er så perfekt og det gjør så uendelig vondt å tenke på det man ikke har kontroll over. Jeg er stormforelsket og vettskremt.  

Anonymkode: 66dcc...7e3

[AnonymBruker]

Det kalles og være mamma! 

Anonymkode: 3e8cd...3ad

[Laleh]

Helt normalt. Man opplever en kjærlighet som overstiger alt man har følt tidligere. Det kan virke overveldende!

[FantasDick]

Helt normalt, vil jeg tro.

Jeg har det sånn fremdeles og hun er snart 11/2 år. Tror det er sånn å være mamma.

[AnonymBruker]

Det blir bedre over tid.  Jeg fortsatt får hjerte i halsen når mitt barn går ut av døren og går til skolen alene.  Jeg er i 40 årene og spurte moren min om når jeg kunne forventet at jeg blir ikke så redd og hun svarte "aldri" men når vi endelig ble voksne kunne hun slappe av litt mer med tankene.  

Anonymkode: b2ba7...52f

[Gjest Vimsa89]

Ts her. Takk for alle tilbakemeldinger. Trodde jeg var rar som følte det slik. Er bare så redd at noe galt skal skje med oss som familie. Kommer ikke til å overleve dersom noe skulle skje, fordi jeg har så mye kjærlighet til henne, hun er alt for meg og det beste som har skjedd meg noensinne. Det er en helt syk følelse, trodde ikke det kom til å bli slik, jeg visste jo at jeg kom til å være glad i barna mine, men den kjærligheten jeg føler for datteren min nå er noe av det sykeste jeg har opplevd. Samtidig tenker jeg på at verden er blitt så syk nå osv. Mye tanker. Var ikke forberedt på disse følelsene. Jeg føler meg så sårbar, en liten baby som som stoler sånn på menneskene rundt seg, de er så skjøre. Hvordan håndterer dere følelsene deres? Hehe. 

En annen ting er at jeg er redd for en spesiell ting mest, og det at noen bryter seg inn i huset vårt og utsetter oss for noe stygt, ja til og med jentebabyen min. Hvor sykt er ikke det? Men det er vel skjemdent man skader babyer, selv de værste skurkene kan vel ikke skade en liten baby? Åh, hjelp! Tror jeg må søke hjelp hos psykolog. 

Tenker ikke de tankene hele tiden altså, men de kommer litt ofte synes jeg. 

[KatyP]

Alt dette er tanker jeg også tenker ts. Om både de store og den bittelille skatten jeg har. Alt fra at jeg skal dø, mannen skal dø, barna osv til innbrudd, ulykker osv. Og kjærligheten er så enorm.. Dette er veldig vanlig og kan nok komme ofte. Men den dagen disse tankene dominerer hverdagen din og generelt okkuperer livet ditt så mye at du hemmes er det på tide å søke hjelp. Men du er mamma med alt det gode og vanskelige det medfører. 

[AnonymBruker]

Liten avsporing, men tror dere egentlig menn har det på samme måte? Jeg tviler. 

Anonymkode: 269f6...8ed

[Knocks]

Alle disse følelsene ! Noen synes de føler foe mye , andre synes de føler for lite. Tror nok alle på en eller annen måte , eventuelt ubevisst,  er like glad i disse små søte

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liten avsporing, men tror dere egentlig menn har det på samme måte? Jeg tviler. 

Anonymkode: 269f6...8ed

Disse "mamma bear" følelsene mor får for nyfødt er nok mye hormonbetinget. Så tror ikke men får den i samme grad. Men de får det nok til viss grad, og det varierer nok hos menn også, akkurat som hos kvinner.  Bare noe jeg synser selvfølgelig. Men har aldri sett min sambo gråte enn ved fødselen.  

Anonymkode: dc88e...83f

[Thinkerbelle]

Sånn har det også hele tiden!! Når jeg fikk mitt første barn var jeg livredd for at biler skulle svinge av veien og treffe vognen osv.. nesten litt slitsomt i lengden. "Katastrofefølelsen" har avtatt noe, men kjærligheten og den enorme lykken med familien avtar ikke, heldigvis❤

[våren14]

Jaaaaaa  Tror det er helt normalt. Dødsforelsket i veslejenta mi på 12 mnd! Var ekte kjærlighet ved første blikk bokstavelig talt   Helt grusomt å gå tilbake til jobb denne uka... savner henne sykt! Hun tar det helt font og koser seg masse med pappa, jeg har deg fælt, hehe. 

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Ikke alle har det slik, selv om følelsene er like sterke, men som sagt, vanlig. Og det er jo tross alt ikke lenge siden november! Fra naturens side skal det være slik.  du er fortsatt full av hormoner, nye følelser, ny, psykologisk rolle, alt. Ikke rart man blir helt overveldet, egentlig. 

 

 

Anonymkode: de6c3...2a2

[Pås]

Helt normalt ja! Ser noen sier det går over, men det gjør det egentlig ikke! Ja, du kan ikke bekymre deg for voksne barn som studerer i utlandet, men du elsker dem fremdeles så høyt at det gjør vondt! Jeg hadde gitt livet mitt på flekken for mine to voksne barn!