Gå til innhold

Jeg ønsker kontakt med mor til mitt stebarn.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Denne setningen synes jeg er problematisk:  "Skulle for så vidt ønske at jeg kunne advare mor mot mye av det far gjør og be mor være flink til å lære barnet om hva som er bra og ikke greit... "

Du høres ut til å bry deg mye om barnet, og jeg forstår godt din frustrasjon over en far som ikke gidder.  Jeg gjetter at barnet er blitt ditt ansvar fordi du ikke orket å se på at far ikke gjorde det han burde.    Menn kan, og kan de ikke i starten, så kan de lære! 

Å advare mor mot hva far gjør, er ganske illojalt.  På en eller annen måte må du få far på banen i stedet!  Tror heller ikke det er videre lurt å gi mor formaninger, for det kan lett føles som kritikk og få henne mot deg.  Råder deg heller til motsatt strategi, å fortelle mor hvor fantastisk du synes datteren hennes er.  For det tror jeg at du synes :) 

 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror du skal være uhyre forsiktig med hvordan du formulerer deg i kontakt med mor. Den minste antydning til kritikk etter formaninger kommer det sjeldent noe godt ut av. Å sladre på far er jo illojalt og vil skade forholdet mellom deg og far. En kan jo undre seg hvorfor du er sammen med en slik type som du må angi og "gjøre jobben for ".. Skal det bli vellykket fordrer det at begge er høyst oppegående og reflekterte kvinner som kun ønsker det beste for barnet, og slik er dessverre ikke alltid i virkeligheten.  Ville heller ha støttet opp og "motivert "far til å engasjere seg mer i sitt barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres i utganspunktet positivt ut at du ønsker å etablere et tetter samarbeid med mor. Men jeg tenker at dette bør komme i tillegg til tett samarbeid fra far, og ikke i istedenfor.  Om du og barnets far har ulik opfatning av regeler mtp godterier, aktiviteter, oppdragelse osv, så er dette noe dere må finne ut av. Jeg synes ikke du skal ta en "snarvei" til moren, for at dere to skal finnes felles løsninger som ikke far er med på... Det blir helt feil! Men jeg må påpeke at det er flott du engasjerer det! Bare ha med far på laget også ;) 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. Jeg kunne godt tenkt meg et samarbeid med mor til mitt stebarn, da far er elendig til å planlegge fram i tid. Mor planlegger sommerferien allerede nå, far svarer ikke på når han skal ha ferie, ender med at mor bare bestemmer noe og far blir sur for at mor "bestemmer". Planlegging er nok kvinner bedre til enn menn.

Hvis mine barn en gang får en stemor, håper jeg at vi kan få til et godt samarbeid. Men, hun kan bare glemme det hvis hun overstyrer meg. Forteller meg når barna skal legge seg eller ting som må endres. Hvis far er elendig til å følge opp hygiene f.eks hos seg, vær så god og veiled far, men ikke belær mor.

Anonymkode: 42753...ad1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kvinner er flinkere enn  menn (i de fleste tilfeller) til å planlegge, ordne og styre. Særlig når det kommer til barn. 

Vi har ei på 8 annenhver helg og jeg har den siste tiden (siste årene) følt et større behov for å ha kontakt med mor. Far er distré, ønsker ikke særlig intakt med henne og overser mine ønsker av spørsmål. Det gjør ting tungvint, siden jeg er den som holder styr i hus. 

Om barnet er syk, får ikke mor beskjed om hvordan helgen har vært. Om barnet mangler noe, kan vi gjerne bidra økinomisk, men far sier nei og at bidrag holder. Barnet går på en rimelig aktivitet, ene og aleen fordi det er billig. Jeg kan fint bidra til at barnet kan spille håndball, for det kostet for nye til at barnet fikk være med på. :(  

Skulle for så vidt ønske at jeg kunne advare mor mot mye av det far gjør og be mor være flink til å lære barnet om hva som er bra og ikke greit (må skifte truse hver dag, viktig å pusse tennene, godteri og brus kun på lørdag selv om pappa ønsker å være den snille hver dag, viktig å legge seg før elleve fordi...etc). 

Ville du som mor ønsket å ha kontakt med stemor om praktiske ting,  når far ikke gidder og det går på bekostning av barnet? 

Anonymkode: 673e2...1d7

Er forundret over at denne moren åpenbart er fattigog at faren er en tufs/dott/pingle/stakkar/patetisk/idiotisk/et lemen. Så hvem er du, hvorfor orker du? 

Anonymkode: ad8a9...074

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er forundret over at denne moren åpenbart er fattigog at faren er en tufs/dott/pingle/stakkar/patetisk/idiotisk/et lemen. Så hvem er du, hvorfor orker du? 

Anonymkode: ad8a9...074

Hun er åpenbart en kvinne som har funnet seg en dott av en mann og ønsker å kontrollere livet hans.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kontaktet mor, men tatt et kraftig tak o far for å be han oppføre seg som en. Hvis han ikke skjerpet seg ville jeg gått min vei. 

Anonymkode: 7452d...72a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness

Om mannen er distré så ser jeg ikke noen grunn til å ikke snakke med far om at du kontakter mor for å få oversikt over praktiske ting. Ingen advarsler. 

Når du kontakter mor så si på en hyggelig måte at det hadde vært fint om dere kunne ta en kaffe og snakke litt om de praktiske småtingene med barnet for at hverdagskabalen skal gå opp og for at barnet skal ha det best mulig. Si som det er at han til tider er litt distré og at det da kan være en fordel om diverse ting som datoer om når ting og gang skal skje etc også formidles til deg(telefon/Mail etc) sånn at alt går som det skal og kan planlegges i forkant til alles beste.

Du kan da også si om det er passende på det punktet i samtalen, at vi har trent på å prøve å huske å skifte undertøy hver dag. Ellers er vel normalen med mindre barn å legge frem klær dagen før sånn at barnet har alt klart? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, GoldenLioness skrev:

Om mannen er distré så ser jeg ikke noen grunn til å ikke snakke med far om at du kontakter mor for å få oversikt over praktiske ting. Ingen advarsler. 

Når du kontakter mor så si på en hyggelig måte at det hadde vært fint om dere kunne ta en kaffe og snakke litt om de praktiske småtingene med barnet for at hverdagskabalen skal gå opp og for at barnet skal ha det best mulig. Si som det er at han til tider er litt distré og at det da kan være en fordel om diverse ting som datoer om når ting og gang skal skje etc også formidles til deg(telefon/Mail etc) sånn at alt går som det skal og kan planlegges i forkant til alles beste.

Du kan da også si om det er passende på det punktet i samtalen, at vi har trent på å prøve å huske å skifte undertøy hver dag. Ellers er vel normalen med mindre barn å legge frem klær dagen før sånn at barnet har alt klart? 

 

A: Be om et møte for å informere mor om barnets manglende oppdragelse og rutiner

B: Umyndiggjøre far og mor i en samtale

C: Fortelle mor hvor dårlig far er til å følge opp

D: Komme med direkte forslag for hva "dere" skal gjøre for å oppdra de andres barn bedre (ref:klær)

Kjør på. Det går sikkert bra.... :ironi: 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, MapleSirup skrev:

Nei, nei, nei.

Det går ikke. Foreldrene ordner dette. TS trenger ikke "hjelpe til" ved å kontakte mor. For noe tull. Det ender i konflikt. Jeg er heller ikke sikker på at motivet er økt samarbeid; det er uansett ikke det det fører til! La det ligge.

Far ignorerer informasjon som jeg synes hun burde ha. Og om ting blir glemt igjen, så r det barnet selv som må huske på å få ting med neste gang. Det er et ansvar barnet ikke skal ha, bare fordi far glemmer det.  

Ønsker også at barnet skal se at meg og mor kommer overens. Jeg har ikke truffet/sett mor på to år... Er det positivt for barnet at de nærmeste ikke har kontakt? 

Det jeg mener med at mor må fokusere mer på at barnet skal lære seg å bli selvstendig i stell, er fordi far er distré og glemmer.  Om ikke jeg er der, så kan det fort bli rutiner som faller helt ut..

Hva mener du motivet skulle vært?

Anonymkode: 673e2...1d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Far ignorerer informasjon som jeg synes hun burde ha. Og om ting blir glemt igjen, så r det barnet selv som må huske på å få ting med neste gang. Det er et ansvar barnet ikke skal ha, bare fordi far glemmer det.  

Ønsker også at barnet skal se at meg og mor kommer overens. Jeg har ikke truffet/sett mor på to år... Er det positivt for barnet at de nærmeste ikke har kontakt? 

Det jeg mener med at mor må fokusere mer på at barnet skal lære seg å bli selvstendig i stell, er fordi far er distré og glemmer.  Om ikke jeg er der, så kan det fort bli rutiner som faller helt ut..

Hva mener du motivet skulle vært?

Anonymkode: 673e2...1d7

Dette er jo et klart signa på at mor ikke ønsker kontaktmed deg. Altså føler hun ikke at hun trenger innblanding....

Det er jo DU som viktiggjør din rolle og ikke foreldrene....Back off.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far ignorerer informasjon som jeg synes hun burde ha. Og om ting blir glemt igjen, så r det barnet selv som må huske på å få ting med neste gang. Det er et ansvar barnet ikke skal ha, bare fordi far glemmer det.  

Ønsker også at barnet skal se at meg og mor kommer overens. Jeg har ikke truffet/sett mor på to år... Er det positivt for barnet at de nærmeste ikke har kontakt? 

Det jeg mener med at mor må fokusere mer på at barnet skal lære seg å bli selvstendig i stell, er fordi far er distré og glemmer.  Om ikke jeg er der, så kan det fort bli rutiner som faller helt ut..

Hva mener du motivet skulle vært?

Anonymkode: 673e2...1d7

Kontroll.

Du er på bærtur her. Det er ikke barnet som trenger deg. Det er du som ønsker mer kontroll. Barnet blir ivaretatt av foreldrene sine og mor ønsker ikke å ha med deg å gjøre.  Du får ha din rolle hjemme hos deg, ikke hjemme hos henne. Du kommer til å forårsake masse konflikt om du ikke gir deg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som du ser så foretrekker folk forskjellig. Jeg tror det har med personlighetstyper å gjøre, noen foretrekker ikke å kjenne til den nye i livet til partneren, andre vil det. Jeg personlig kunne godt tenkt meg kontakt.

 Din mann virker dustete og talentløs som grensesetter og far forresten.

 

Anonymkode: 0b8a6...855

Alle utenom en sier at de ville ønsket kontakt. 

Anonymkode: 97b30...104

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle utenom en sier at de ville ønsket kontakt. 

Anonymkode: 97b30...104

Det er jo feil. Du leser dette som nye stemødre gjerne gjør: slik det passer DEG....

Mor ønsker ikke kontakt.

Far ønsker ikke at du skal overta for ham.

Ferdig.

Anonymkode: 5cbc1...e98

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde barnefar vært en idiot som nektet å bidra med penger til fritidsaktiviteter, informasjon om barnets helse osv, ville jeg nok forholdt meg til en stemor. Ellers er far å foretrekke.

Du trenger ikke å ansvarliggjøre mor for ting som ikke fungerer hos dere. Det er far som er rette instans for det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far ignorerer informasjon som jeg synes hun burde ha. Og om ting blir glemt igjen, så r det barnet selv som må huske på å få ting med neste gang. Det er et ansvar barnet ikke skal ha, bare fordi far glemmer det.  

Ønsker også at barnet skal se at meg og mor kommer overens. Jeg har ikke truffet/sett mor på to år... Er det positivt for barnet at de nærmeste ikke har kontakt? 

Det jeg mener med at mor må fokusere mer på at barnet skal lære seg å bli selvstendig i stell, er fordi far er distré og glemmer.  Om ikke jeg er der, så kan det fort bli rutiner som faller helt ut..

Hva mener du motivet skulle vært?

Anonymkode: 673e2...1d7

Jeg syns det blir feil at mor skal lære barnet å bli mer selvstendig fordi far glemmer. Far må rett og slett skjerpe seg . Vi kan alle være distre  men ingen unnskyldning for å ikke følge opp barnet sitt.  

Anonymkode: f2961...c2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske flere menn leste slike innlegg og lot seg advare om å la kvinner styre.

Dette er et glimrende eksempel på en ungjente som ikke evner å forstå eller respektere dynamikken og kjennskapen mellom mor og far.

Dette kommer til å ende svært dårlig. TS kommer til å blande seg inn i ting hun ikke har noe med. Mor kommer, med rette, til å reagere kraftig. Far kommer til å bli en konfliktsky dott som bøyer hodet og ikke vet hvilken side han skal stelle seg på. Barnet blir offeret for årelang konflikt.

Dette handler overhode ikke om barnet. Det er ingenting av det TS ønsker å konfrontere foreldrene med som faktisk handler om det beste for barnet.

LA FORELDRENE VÆRE FORELDRE! Det er ikke du som avgjør hva som er best for barnet. At ting blir glemt osv er bagateller ift hva du er i ferd med å fucke opp.

Anonymkode: f9e34...791

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske flere menn leste slike innlegg og lot seg advare om å la kvinner styre.

Dette er et glimrende eksempel på en ungjente som ikke evner å forstå eller respektere dynamikken og kjennskapen mellom mor og far.

Dette kommer til å ende svært dårlig. TS kommer til å blande seg inn i ting hun ikke har noe med. Mor kommer, med rette, til å reagere kraftig. Far kommer til å bli en konfliktsky dott som bøyer hodet og ikke vet hvilken side han skal stelle seg på. Barnet blir offeret for årelang konflikt.

Dette handler overhode ikke om barnet. Det er ingenting av det TS ønsker å konfrontere foreldrene med som faktisk handler om det beste for barnet.

LA FORELDRENE VÆRE FORELDRE! Det er ikke du som avgjør hva som er best for barnet. At ting blir glemt osv er bagateller ift hva du er i ferd med å fucke opp.

Anonymkode: f9e34...791

Bare for å ha sagt det: Det er slett ikke alle skilte foreldre som har dynamikk og kjennskap... Og da heller ikke noe å respektere. Noen foreldre er faktisk så umodne og selvsentrerte at de er særdeles uegnet til å samarbeide om felles barn.

Selv om HI kanskje er lagt frem på en litt feil måte, så ville jeg satt umåtelig stor pris på å ha kontakt med mine barns stemor, noe jeg også har. 

Jeg syntes ikke hun blander seg inn. Jeg vet barnas far har en meget krevende jobb, og at hun tar litt av ansvaret for barna syntes jeg faktisk er HELT fantastisk. Ingen tvinger henne, men hun bryr seg nok om dem til å gjøre det! Det betyr IKKE at han er en dårlig far, han jobber for å få endene til å møtes, og når han da er hjemme slipper han å bruke tid på endel "småting" som stemor har fikset. 

Hvorfor skal ikke det være greit.?  Er det sjalusi som gjør oss usikre. Er vi redde for at barna skal bli mer glade i de enn i oss.. ? Tar de vår plass? 

Nei, de gjør ikke det. De er et tilskudd i barnas liv. Jada, jeg vet det finnes unntak, men de aller aller fleste stemødre/fedre prøver da vel bare å bidra på en positiv møte. Er det kanskje vår oppfattelse som er problemet? Overreagerer vi litt?

Dette handler ikke om å la "foreldre være foreldre"  . Dette handler om å la samspillet vedrørende barnas beste, gå foran det biologiske trumfkortet som mange bruker. 

Jeg har det dessverre helt motsatt med mine stebarn, der barnas mor sliter med sine egne følelser, og nekter å møte meg, eller ha noen form for dialog. 

Så jeg har erfaring med begge sider av denne saken...

- og jeg vet også hvilke av disse barna som er mest harmoniske.. 

Så min stemme går til samarbeid og dialog mellom alle som er deltakende i barnas oppvekst. 

(Dette "goes without saying", men: Mor og far er naturligvis de som tar store avgjørelser)

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Calleia skrev:

Bare for å ha sagt det: Det er slett ikke alle skilte foreldre som har dynamikk og kjennskap... Og da heller ikke noe å respektere. Noen foreldre er faktisk så umodne og selvsentrerte at de er særdeles uegnet til å samarbeide om felles barn.

Selv om HI kanskje er lagt frem på en litt feil måte, så ville jeg satt umåtelig stor pris på å ha kontakt med mine barns stemor, noe jeg også har. 

Jeg syntes ikke hun blander seg inn. Jeg vet barnas far har en meget krevende jobb, og at hun tar litt av ansvaret for barna syntes jeg faktisk er HELT fantastisk. Ingen tvinger henne, men hun bryr seg nok om dem til å gjøre det! Det betyr IKKE at han er en dårlig far, han jobber for å få endene til å møtes, og når han da er hjemme slipper han å bruke tid på endel "småting" som stemor har fikset. 

Hvorfor skal ikke det være greit.?  Er det sjalusi som gjør oss usikre. Er vi redde for at barna skal bli mer glade i de enn i oss.. ? Tar de vår plass? 

Nei, de gjør ikke det. De er et tilskudd i barnas liv. Jada, jeg vet det finnes unntak, men de aller aller fleste stemødre/fedre prøver da vel bare å bidra på en positiv møte. Er det kanskje vår oppfattelse som er problemet? Overreagerer vi litt?

Dette handler ikke om å la "foreldre være foreldre"  . Dette handler om å la samspillet vedrørende barnas beste, gå foran det biologiske trumfkortet som mange bruker. 

Jeg har det dessverre helt motsatt med mine stebarn, der barnas mor sliter med sine egne følelser, og nekter å møte meg, eller ha noen form for dialog. 

Så jeg har erfaring med begge sider av denne saken...

- og jeg vet også hvilke av disse barna som er mest harmoniske.. 

Så min stemme går til samarbeid og dialog mellom alle som er deltakende i barnas oppvekst. 

(Dette "goes without saying", men: Mor og far er naturligvis de som tar store avgjørelser)

 

TS skal lære mot og oppdra barnet her... TS bommer fullstendig i fremlegging av saken sin. Det skurrer hele veien. Motivet er ikke på plass og heller ikke grensene. Det der går ikke bra..

Anonymkode: f9e34...791

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...