Skummel alenemor

[Gjest hysj]

 

Jeg ser at det er flere her inne som mener at du skulle be om hjelp i retur, og jeg er faktisk enig med mange av dem. Du har jo vist at du klarer deg ganske så bra alene selv om du ikke har verdens beste økonomi, men jeg tenker at det kan være godt for dem som får hjelp å gi noe tilbake.

Du trenger jo ikke å spørre om hjelp til ting du allerede takler, men se om det er noen som vil stille opp for deg, og gi deg praktisk hjelp til noe du selv står litt fast på, og så ta det derifra. Utifra min egen erfaring så har jeg opplevd en form for  "underlegenhet"  når jeg har måttet ta imot hjelp fra andre, og ingenting har gjort meg lykkeligere enn når jeg har kunnet gi noe i retur som takk for sist. 

Skjønner du tankegangen min?   

[AnonymBruker]

Ja en kan lett tro at vi som er alene er skummle, selv har jeg vært alene nå i 8 år med 3 barn og som HI så har alt falt på meg da all familie bor i et annet land og etter samlivsbrudd der venner forsvant, da de var jo hans venner som ble mine venner.

Livet ble travelt med 3 barn og full jobb, to av barna i håndball og en i fotball. Så det har blitt endel dugnad både i skolen og i fritids aktiviteter, kjøring til idretts arrangement med full bil av spillere. Eier også egen bolig,maling, snekkring, vedlikehold osv. faller kun på meg. 

Alle her i bygda vet at jeg er alene men ikke en eneste av de har invitert på kaffe, om de syns jeg er skummel vet jeg ikke. Men den tanken er rar da jeg er verdens snilleste. 

Men det er IKKE synd på meg, jeg trives som bare det ! Har mer en nok å gjøre med barn og jobb så hadde sikkert takket nei til kaffe invitasjon med bygde kvinnene, merkelig nok så er jeg lykkelig slik vi har det nå  

I grunn lettere å være alene en om jeg fortsatt bodde med X'en da jeg gjorde det meste da også og han behandlet meg mildt sagt elendig så det er befriende å være alene. Kan faktisk ikke tenke meg en mann nå så nabo kvinnene kan være helt rolige, ikke tenkt å stjele mennene dems. Har nok av barn fra før 😂😂😂

Når barna flytter ut så kan det være at jeg vil savne venninner men da får jeg skaffe meg en hobby eller flytte herifra, for her er det lite inkluderende miljø. 

Anonymkode: e5026...be7

[AnonymBruker]

23 timer siden, Kvalitet skrev:

Det er lite troverdig når du skriver som anonym bruker.. Tenker at du har dine svin på skogen om en gikk deg i sømmene. Jeg syns ts har lov å "sutre" som du kaller det. Det er utrolig tungt både fysisk og mentalt å være alene. Tusen små ting i hverdagen som par ikke tenker på

Prøv denne f.eks: Bli akuttinnlagt på sykehus, med blindtarmbetennelse på natt - uten familie i umiddelbar nærhet. Spennende... Dugnadsfraværet bli liksom det viktige å henge seg opp i... 🙄

Anonymkode: 0cc4e...d99

[Kvalitet]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv denne f.eks: Bli akuttinnlagt på sykehus, med blindtarmbetennelse på natt - uten familie i umiddelbar nærhet. Spennende... Dugnadsfraværet bli liksom det viktige å henge seg opp i... 🙄

Anonymkode: 0cc4e...d99

Jeg har hatt barn med blindtarmbetennelse. Heldigvis visste jeg hvilke symptom blindtarmbetennelse har, og fikk barnet på sykehus i god tild før det ble akutt. ( en av kunnskapen en alenemor må ha for å redusere stresset det  ville ble med en akuttinnleggelse) - men hva har en enkeltepisode å gjøre med det alle de daglige utfordringene som alenemor?

[Horselady]

8 timer siden, minjo skrev:

Nei jeg ser at du ikke ser problemet, det er forsåvidt problemet i seg selv, at du ikke forstår slike ting. 15 åringer skal ikke dra på fest hele natta, da er det noe som svikter i hjemmet. 

Når de er 15 bli de konfirmert, og er da gamle nok til å gå på fest. Det er ikke dermed sagt at jeg lar poden være ute hele natta! Han får gå på fest med kompiser, men jeg henter ham i 01-tiden, for da er festen ferdig. Han har prøvd å være hjemme alene ogår han har vært hjemme alene med kompiser. Telefon har han og det har vi også 😉 Nå bor vi i ei bygd, og naboene følger med (på godt og vondt) hvis det skjer noe. Syns de begynner å bli så gamle at de faktisk kan og bør få litt frihet! 

[AnonymBruker]

På 21.2.2017 den 20.37, minjo skrev:

 

Lavtlønnet deltidsjobb etter utdannelsen, har ikke fått jobb i det jeg er utdannet som. Hva er det du ikke forstår ? Tror du en 15 åring skal overlates til seg selv ? I 15 år har jeg klart meg uten barnevakt/familie. Poenget er å ikke ha ressurser til å delta/bidra på alt, og å inkludere men ikke bli inkludert tilbake. Selvrespekt og viljestyrke blir malplasserte målenheter i så henseende. 

En 15 åring kan fint være alene en kveld, du må jo ikke bare jobbe natt ? Har selv vært alenemor i 14 år, jobbet fullt i turnus,. Nav er ikke et alternativ. Forøvrig høres det ut som de vennene dine utnytter deg ved å bruke deg som container. . På tide å sette litt grenser. 

Anonymkode: 79a8b...4b3

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep, dvs angrep for brukere som skriver med anonymbruker-funksjonen, samt spekulasjoner, og svar svar til dette.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Jeg er også alenemor og kjenner meg igjen i endel du skriver TS. Jeg har ofte savnet det at andre kunne sett mine behov og tilbydd seg, så som jeg ser andres behov og tilbyr meg. Virker som endel par er i en egen boble og ikke ser andre enn seg og sitt. Jeg har funnet ut at jeg er alt for mye på tilbudsiden, og siden jeg opplever skuffelser med initiativ mot meg, så må jeg forholde meg annerledes til de andre, for jeg kan ikke forandre de andre. Nå tar jeg mer hensyn til meg selv, kjenner etter og hjelper kun dersom det ikke går på bekostning av annet i mitt liv, for tidligere kunne jeg prioritere andres behov mye mer enn mine. Nå setter jeg mine grenser, på en hyggelig måte. Feks om jeg ikke orker høre på klaging på sidelinja på fotballkampen så hadde jeg funnet på en unnskyldning, sagt feks "du det hadde være veldig interessant å høre på deg, men akkurat nå må jeg så veldig på do" smilt og gått med en kropp som lissom må på do.

Selv om jeg har lært meg å sette grenser så merker jeg at det på en måte går litt mot min natur og ikke hjelpe, så det hender jeg gjør det forde. Og selvfølgelig hjelper jeg de som virkelig trenger det. Men der jeg føler jeg bare er til nytte og ikke også som venn, der finner jeg gode unnskyldninger levert med et medfølende smil. Må si det gir en god følelse.

Anonymkode: 82ee2...2f2

[Gjest noe tilfeldig]

På 21.2.2017 den 20.37, minjo skrev:

 

Lavtlønnet deltidsjobb etter utdannelsen, har ikke fått jobb i det jeg er utdannet som. Hva er det du ikke forstår ? Tror du en 15 åring skal overlates til seg selv ? I 15 år har jeg klart meg uten barnevakt/familie. Poenget er å ikke ha ressurser til å delta/bidra på alt, og å inkludere men ikke bli inkludert tilbake. Selvrespekt og viljestyrke blir malplasserte målenheter i så henseende. 

Vil bare si at jeg synes alt du har skrevet i denne tråden er så flott! Du virker som en utrolig god og støttende mamma, som har lært jenta di både å være selvstendig og samtidig inkludere og romme andre  du bør være stolt! De kommentarene du får av enkelte i tråden her er helt absurd. Å påpeke at man har dårlig økonomi og at det er hektisk som alenemor er ikke å "klage" eller "syte", det er å påpeke faktiske forhold. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte virker så aggressive ovenfor alenemødre, det fremstår så absurd. 

[AnonymBruker]

På 27. februar 2017 den 1.03, Raven.WritingDesk skrev:

Vil bare si at jeg synes alt du har skrevet i denne tråden er så flott! Du virker som en utrolig god og støttende mamma, som har lært jenta di både å være selvstendig og samtidig inkludere og romme andre  du bør være stolt! De kommentarene du får av enkelte i tråden her er helt absurd. Å påpeke at man har dårlig økonomi og at det er hektisk som alenemor er ikke å "klage" eller "syte", det er å påpeke faktiske forhold. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte virker så aggressive ovenfor alenemødre, det fremstår så absurd. 

Fordi vi klarer oss selv. Det er truende for noen! Ellers tiltrer jeg denne kommentaren fra Raven! 

Anonymkode: 0cc4e...d99

[brownbrown]

På 2/21/2017 den 20.37, minjo skrev:

 

Lavtlønnet deltidsjobb etter utdannelsen, har ikke fått jobb i det jeg er utdannet som. Hva er det du ikke forstår ? Tror du en 15 åring skal overlates til seg selv ? I 15 år har jeg klart meg uten barnevakt/familie. Poenget er å ikke ha ressurser til å delta/bidra på alt, og å inkludere men ikke bli inkludert tilbake. Selvrespekt og viljestyrke blir malplasserte målenheter i så henseende. 

det var ikke noe styggt ment mot deg. jeg har bare dårlig erfaring med veldig unge alenemødre som er tidlig i 20 års alderen

[Gjest O.G.]

På 22.2.2017 den 8.54, AnonymBruker skrev:

Dette opplever mange "single", spesielt på bygda vil jeg tro. Der bor jo bygdedyret. Du er singel, noen kvinner ser på deg som konkurranse, andre synes det er slitsomt å omgås single. Du er jo alene, du ødelegger dynamikken når de inviterer par. Virker som par liker å omgås par.
.

Anonymkode: 0c23c...569

Sant det ja og disse damerne som har kar stikker bare innom når de vil ha noe. Jeg har for lengst sluttet å høre på sytingen deres. 

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg forstår at du har opplevet livet som vanskelig, men det spørs om ikke du bør prøve å komme ut av denne tankegangen og heller se på livssituasjonen din som et resultat av egne valg. Det virker som om du skyver "barnet ditt (på15! altså ikke noe barn lengre) foran deg og har tatt på deg en litt martyraktig mentalitet - se, jeg er helt alene om alt, så flink jeg er men får ingen anerkjennelse. Du har selv valgt å bo der du bor istedet for å bo et sted der det er lettere å få jobb og venner. Du har selv valgt å jobbe svært lite / ikke noe fordi du påstår at det ikke er mulig å jobbe fulltid med et barn - det stemmer åpenbart ikke, det er mange som gjør det. Hva om du snur på flisa og tenker: Hva kan JEG gjøre annerledes ? Du påstår at du ikke har noe hjelp, men det har du jo : Du har en frisk og sunn 15-åring som snart skal ut i verden, tenk på at du gjør ham/henne en tjeneste ved å la dem bli mer selvstendig og ikke lar hele livet ditt sirkle rundt "barnet". (Og til orientering: Jeg ble alenemor til to for snart 30 år siden og har ikke opplevet noen av de holdningene du beskriver).

Anonymkode: d936b...23e

[minjo]

På 22.2.2017 den 16.25, AnonymBruker skrev:

Prøv denne f.eks: Bli akuttinnlagt på sykehus, med blindtarmbetennelse på natt - uten familie i umiddelbar nærhet. Spennende... Dugnadsfraværet bli liksom det viktige å henge seg opp i... 🙄

Anonymkode: 0cc4e...d99

Usikker på hva du vil med dette?. For to år siden fikk jeg hjerneslag og ble lagt inn på akutt og lå der på observasjon i to dager. Prøv det når du er alene med barn og ikke har familie i det hele tatt som kan stille opp. Heldigvis var barnet borte akkurat denne helgen på skoletur. Ingen visste at jeg lå på sykehuset. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, minjo skrev:

Usikker på hva du vil med dette?. For to år siden fikk jeg hjerneslag og ble lagt inn på akutt og lå der på observasjon i to dager. Prøv det når du er alene med barn og ikke har familie i det hele tatt som kan stille opp. Heldigvis var barnet borte akkurat denne helgen på skoletur. Ingen visste at jeg lå på sykehuset. 

Haha, akkurat ja. Når folk får hjerneslag, spesielt unge mennesker, blir de inneliggende betydelig mer enn to dager. Da er det utredning mtp årsak, innstilling av medisiner og evt kartlegging av fysio, ergo o.l. Ingen ligger inne kun to dager en helg, dette er den største bløffen du har dratt i tråden. Personer med barn under 18 og null nettverk, blir også koblet sammen med barnevern for å finne et sted barnet kan bo mens forelderen er på sykehuset. Det aner meg at din evne til å vri på sannheten er det som skaper store komplikasjoner for deg i sosialt samspill.

Anonymkode: c4ea0...135

[minjo]

På 27.2.2017 den 1.03, Raven.WritingDesk skrev:

Vil bare si at jeg synes alt du har skrevet i denne tråden er så flott! Du virker som en utrolig god og støttende mamma, som har lært jenta di både å være selvstendig og samtidig inkludere og romme andre  du bør være stolt! De kommentarene du får av enkelte i tråden her er helt absurd. Å påpeke at man har dårlig økonomi og at det er hektisk som alenemor er ikke å "klage" eller "syte", det er å påpeke faktiske forhold. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte virker så aggressive ovenfor alenemødre, det fremstår så absurd. 

Takk for hyggelig kommentar!. Det er nok litt av det jeg ville ha frem, hvorfor det å være litt utenfor fellesskapet kan virke provoserende på noen. Det er en form for avvisning overfor de man opplever som svake, det trigger nok en mobber eller to i mange og de føler seg berettiget til å kritisere og sette den andre " på plass" med ikke så velmenende kommentarer. Heldigvis er det uforståelig for mange av oss  Som sosialt fenomen er det jo veldig interessant hvordan folk viser seg med tanker og holdninger synes jeg.

[minjo]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, akkurat ja. Når folk får hjerneslag, spesielt unge mennesker, blir de inneliggende betydelig mer enn to dager. Da er det utredning mtp årsak, innstilling av medisiner og evt kartlegging av fysio, ergo o.l. Ingen ligger inne kun to dager en helg, dette er den største bløffen du har dratt i tråden. Personer med barn under 18 og null nettverk, blir også koblet sammen med barnevern for å finne et sted barnet kan bo mens forelderen er på sykehuset. Det aner meg at din evne til å vri på sannheten er det som skaper store komplikasjoner for deg i sosialt samspill.

Anonymkode: c4ea0...135

Nei kjære deg, det er ikke nødvendigvis slik det foregår i alle og enhver sin situasjon. Flott at du er engasjert, bare pass på så det ikke blir usaklig synsing og spekulasjoner. 

[minjo]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Jeg forstår at du har opplevet livet som vanskelig, men det spørs om ikke du bør prøve å komme ut av denne tankegangen og heller se på livssituasjonen din som et resultat av egne valg. Det virker som om du skyver "barnet ditt (på15! altså ikke noe barn lengre) foran deg og har tatt på deg en litt martyraktig mentalitet - se, jeg er helt alene om alt, så flink jeg er men får ingen anerkjennelse. Du har selv valgt å bo der du bor istedet for å bo et sted der det er lettere å få jobb og venner. Du har selv valgt å jobbe svært lite / ikke noe fordi du påstår at det ikke er mulig å jobbe fulltid med et barn - det stemmer åpenbart ikke, det er mange som gjør det. Hva om du snur på flisa og tenker: Hva kan JEG gjøre annerledes ? Du påstår at du ikke har noe hjelp, men det har du jo : Du har en frisk og sunn 15-åring som snart skal ut i verden, tenk på at du gjør ham/henne en tjeneste ved å la dem bli mer selvstendig og ikke lar hele livet ditt sirkle rundt "barnet". (Og til orientering: Jeg ble alenemor til to for snart 30 år siden og har ikke opplevet noen av de holdningene du beskriver).

Anonymkode: d936b...23e

Det er flott at du ikke har kjent på disse holdningene selv. Det betyr nok ikke at de ikke finnes dessverre.

Det er synd at man føler behov for å si :Det virker som om du skyver "barnet ditt (på15! altså ikke noe barn lengre) foran deg og har tatt på deg en litt martyraktig mentalitet - se, jeg er helt alene om alt, så flink jeg er men får ingen anerkjennelse.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, minjo skrev:

Det er flott at du ikke har kjent på disse holdningene selv. Det betyr nok ikke at de ikke finnes dessverre.

Det er synd at man føler behov for å si :Det virker som om du skyver "barnet ditt (på15! altså ikke noe barn lengre) foran deg og har tatt på deg en litt martyraktig mentalitet - se, jeg er helt alene om alt, så flink jeg er men får ingen anerkjennelse.

 

Så du vil kun ha ukritisk støtte, ikke utfordres på hva du selv kan gjøre? La meg da spørre: Hvor lenge skal du definere deg som "alenemor"? Etter at barnet har flyttet hjemmefra også? Hvorfor skal du bry deg om at enkelte - i følge deg - har negative holdninger til alenemødre? Kan det tenkes at det er du selv som ser verden gjennom slike briller? Det er jo mange andre i samme situasjon, hvorfor ikke finne seg venner blant dem? Og hvorfor ikke flytte hvis alt er så ille der du bor? Som sagt: Jeg forstår at du opplever livet som vanskelig. Det gjør alle, på hver sin måte. Men hvis problemet alltid er "alle andre", så kanskje man skal begynne å se på livet med litt nye øyne. Dette er faktisk et råd i all vennlighet. 

Anonymkode: d936b...23e

[minjo]

På 27.2.2017 den 0.38, AnonymBruker skrev:

Jeg er også alenemor og kjenner meg igjen i endel du skriver TS. Jeg har ofte savnet det at andre kunne sett mine behov og tilbydd seg, så som jeg ser andres behov og tilbyr meg. Virker som endel par er i en egen boble og ikke ser andre enn seg og sitt. Jeg har funnet ut at jeg er alt for mye på tilbudsiden, og siden jeg opplever skuffelser med initiativ mot meg, så må jeg forholde meg annerledes til de andre, for jeg kan ikke forandre de andre. Nå tar jeg mer hensyn til meg selv, kjenner etter og hjelper kun dersom det ikke går på bekostning av annet i mitt liv, for tidligere kunne jeg prioritere andres behov mye mer enn mine. Nå setter jeg mine grenser, på en hyggelig måte. Feks om jeg ikke orker høre på klaging på sidelinja på fotballkampen så hadde jeg funnet på en unnskyldning, sagt feks "du det hadde være veldig interessant å høre på deg, men akkurat nå må jeg så veldig på do" smilt og gått med en kropp som lissom må på do.

Selv om jeg har lært meg å sette grenser så merker jeg at det på en måte går litt mot min natur og ikke hjelpe, så det hender jeg gjør det forde. Og selvfølgelig hjelper jeg de som virkelig trenger det. Men der jeg føler jeg bare er til nytte og ikke også som venn, der finner jeg gode unnskyldninger levert med et medfølende smil. Må si det gir en god følelse.

Anonymkode: 82ee2...2f2

Synd at du opplever noe av det samme, og bra du setter grenser for deg og ditt. Jeg kjenner meg også igjen i det å være litt for mye på tilbudsiden og for tilgjengelig, til tross for at det kanskje går ut over mitt. Jeg har satt grenser og det har resultert i noen sure miner, men det kan jeg godt leve med når jeg vet at det er urimelig å være fornærmet om man har fått et "nei det passer ikke denne gangen dessverre".  Det er nok en del bobler med " det har vi rett og slett ikke tenkt over".

Det er bare så synd at disse doene bestandig er så langt unna