Omplassere hund fordi man har endret interesser

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om å omplassere hunden sin fordi hunderasen man valgte for 4-5 år siden ikke passer til interessene man har nå?

For eksempel at man fikk seg en Polarhund men nå har interesser for agility eller brukshund.

At man fikk seg en selskapshund, men nå er mest interessert i å krysse Alaska på ski.

Anonymkode: 49402...982

[ArtyFarty]

Menneh - blir man mindre glad i den hunden man har selv om interesseområdet har endret seg? Greit nok å skaffe seg en til som passer til nye interesser, men jeg hadde aldri klart å omplassere en hund jeg har hatt i mange år. Kommer de inn i hus, ja, da blir de til de dør av alderdom.

[Carrot]

Veeeel, jeg tenker det er bedre enn at hunden ikke skal ha det den trenger av ulik oppfølging og omsorg... Men jeg må si det virker spesielt.

[MissMas]

Jeg synes det er feil. Da tar man seg sammen, og gir hunden det den trenger til den er for gammel og syk til å leve et verdig hundeliv. SÅ - hunden er 15 år og i grava, så kan man leve ut drømmen om bruks-/agilityhund. 

Men før det må man ta ansvar for det valget man gjorde ved å kjøpe seg en annen type hund. Det er et levende vesen og det er din oppgave å sørge for det levende vesenet til det ikke er mer liv igjen. 

[AnonymBruker]

Slike mennesker burde ikke ha dyr, ett dyr er ikke en bruk-og-kast-gjenstand

Anonymkode: 37d5b...721

[MissMas]

Akkurat nå, Carrot skrev:

Veeeel, jeg tenker det er bedre enn at hunden ikke skal ha det den trenger av ulik oppfølging og omsorg... Men jeg må si det virker spesielt.

Alternativet er jo ikke å ikke gi hunden det den trenger. Det er egentlig bare ett alternativ: Ta deg sammen, og ta deg av hunden din. Gi hunden det den trenger. 

Alt annet er uaktuelt, for dersom man skal ha så lav terskel for å omplassere et dyr, så bør man ABSOLUTT IKKE skaffe seg et nytt dyr etterpå.

[Carrot]

1 minutt siden, MissMas skrev:

Alternativet er jo ikke å ikke gi hunden det den trenger. Det er egentlig bare ett alternativ: Ta deg sammen, og ta deg av hunden din. Gi hunden det den trenger. 

Alt annet er uaktuelt, for dersom man skal ha så lav terskel for å omplassere et dyr, så bør man ABSOLUTT IKKE skaffe seg et nytt dyr etterpå.

skrev jeg det? Eller tolket du det jeg skrev basert på egen oppfatning osv osv - det fins mange alternativer, nå skulle vi snakke om det ene.. og det svarte jeg på. Omplassering er bedre enn "å ta seg sammen" for veldig mange, da det som regel ikke fungerer godt over tid.

[MissMas]

Akkurat nå, Carrot skrev:

skrev jeg det? Eller tolket du det jeg skrev basert på egen oppfatning osv osv - det fins mange alternativer, nå skulle vi snakke om det ene.. og det svarte jeg på. Omplassering er bedre enn "å ta seg sammen" for veldig mange, da det som regel ikke fungerer godt over tid.

Nei, det er ikke mange alternativer. Det er, og bør være, uaktuelt å omplassere en hund fordi man heller vil gjøre andre ting enn å ta ansvar for hunden sin. Man skal sitte med det ansvaret, og forhåpentligvis har man et snev av samvittighet.

Jeg skrev ikke at du skrev noe Jeg skrev at det er bare 1 alternativ, alt annet er uaktuelt. Én ting er å omplassere fordi du har blitt syk, eller andre gode grunner, men "jeg har andre interesser" er ikke en god nok grunn. 

Å ta seg sammen fungerer særs godt, så lenge man er et normaltfungerende menneske. Er man så egoistisk at man ikke evner å ta seg sammen, så forstår man forhåpentligvis at man aldri bør skaffe seg flere dyr. Noensinne.

[Gjest Margit Spat]

Et dyr er et levende vesen som du påtar deg et ansvar for, og som man har i mange år. Man kan ikke velge dem inn for så å velge dem vekk på grunn av egeninteresse, med mindre det er tungtveiende grunner for det. Det å virre med interessene sine er ikke tungtveiende grunner. Man adopterer ikke bort ungene sine dersom man først oppdrar dem til å bli sofaelskende tv-slaver, før man plutselig finner ut at man egentlig vil ha friskus-friluftsbarn, heller.  
Man er voksen, tar ansvar for de valg man har tatt og de konsekvensene valgene medfører. 

[Gjest HappyWaffle]

Hunden er familie, man har et ansvar for å ta vare på den til den ikke lever mer. 

Er det virkelig så lett for noen å bytte ut hunden sin? Da kan man holde seg for god til å skaffe seg flere dyr. Omplasser hunden så kommer den til noen som faktisk bryr seg og er glad i den. 

[AnonymBruker]

Man tar seg sammen og gir hunden det den trenger. Omplassering er risikabelt; hunden risikerer å bli kasteball.

Anonymkode: e10e0...a51

[Gjest Den Lille Heksa]

Tenker at dette mennesket har psykiske problemer.

[kvinneguide]

1 time siden, MissMas skrev:

Alternativet er jo ikke å ikke gi hunden det den trenger. Det er egentlig bare ett alternativ: Ta deg sammen, og ta deg av hunden din. Gi hunden det den trenger. 

Alt annet er uaktuelt, for dersom man skal ha så lav terskel for å omplassere et dyr, så bør man ABSOLUTT IKKE skaffe seg et nytt dyr etterpå.

Ja, fra et moralsk perspektiv er det det alternativet du skisserer. Men realiteten er at brukshunder ofte blir å leve litt trasige liv når eieren sliter med å gi den det den trenger. Da kan den få et bedre liv hos noen som har stor interesse og engasjement

[kvinneguide]

4 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

Tenker at dette mennesket har psykiske problemer.

Stigmatisering av psykisk syke. Psykisk syke har ofte veldig stor omsorg og empati for dyr akkurat som folk med god helse. 

[ROMPEGURI]

Jeg har havnet i en slik situasjon som du beskriver. Eller mine interesser har ikke endret seg, men de har utviklet seg. Jeg kjøpte min første hund for to år siden. Siden har var min første hund, viste jeg ikke helt hva pelstyper, aktivitetsnivå og mentalitet egentlig hadde å si. Endte opp med en liten korthårsrase som definitivt har aktivitetsnivået og pågangsmotet til å være med på tur. Men om sommeren blir det vanskelig å ha han med seg hvis det regner da han blir våt og kald selv med klær. Dessuten har han et vaktinnstinkt ut fra helvete, og lager et sabla bråk om det kommer noen inn i leiren. Er ikke vennlig innstilt før han ser at jeg har en god tone med personen. Blir man da overasket i leiren med han løs, så blir det utrivelig stemning! Ikke alle som liker hund eller atpåtil er redd. Han må dessuten alltid ha med klær og sovepose selv på sommeren. Om vinteren er han med på skiturer, men de blir skjeldent lengre enn et par timer. Han blir for kald om vi skal sitte å kose oss, og da må ekstra klær og jervenduk fram. Så vi drar stort sett på ski bare for å trene/ gå tur. Han kan altså ikke være med på vintertur i telt, og kan ikke være på isfiske med mindre det er vår og gode temperaturer. 

Når jeg kjøpte han fikk jeg beskjed om at rasen var med på alt! Det var bare å kle på han og vi var klar for det meste i naturen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Klær fins det mye av på markedet, men det er lite som faktisk fungerer. I dekkenet samler det seg masse snø og is ved brystet, noe som kjøler hunden ytteligere ned. Penisen har jeg vært redd for mange ganger i kulda, og et par ganger har vi kommet inn med hoven og rød penis. Regndekken finnes det mye av, men ingen holder han tørr om vi går 6 timer i regnvær. Poter kan brukes potesokker på, men selve beina er umulig å kle skikkelig.

Han passer definitivt ikke perfekt inn i mitt liv og mine drømmer, men jeg kommer ALDRI til å omplassere han. Mine drømmer om å krysse nordkallotten med hunden får vente til han har dødd av alderdom i mitt hjem. Jeg er uenderlig glad for å være med han hver dag, til tross for alle bekymringene for om han har det bra nok. Han er mitt ansvar som jeg påtok meg for to år siden. Personlig mener jeg hundeeiere idag har alt for lett for å omplassere hundene sine.

[ArtyFarty]

25 minutter siden, kvinneguide skrev:

Ja, fra et moralsk perspektiv er det det alternativet du skisserer. Men realiteten er at brukshunder ofte blir å leve litt trasige liv når eieren sliter med å gi den det den trenger. Da kan den få et bedre liv hos noen som har stor interesse og engasjement

Om denne brukshunden har blitt 4-5 år så har den enten tiltet av understimulering for lenge siden, eller så har den faktisk fått det den har behov for. Uansett så var ikke det issuet i denne tråden, men når eier får nytt interesseområde.

[kvinneguide]

13 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Om denne brukshunden har blitt 4-5 år så har den enten tiltet av understimulering for lenge siden, eller så har den faktisk fått det den har behov for. Uansett så var ikke det issuet i denne tråden, men når eier får nytt interesseområde.

En fiktiv problemstilling? Jeg kan ikke se for meg at en hundeeier kan skifte sånn plutselig og lar dette komme foran hundens interesser. Selv har jeg skiftet interessefelt innen hundesport men det var fordi jeg fikk ny hund av annen rase med andre interesser og ferdigheter. Hunden først!

[Tabris]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg skaffet meg en selskapshund og har nå utviklet en brennede interesse for hundetrening og konkurranse, og min hund er per i dag ikke spesielt passende til dette formålet. Jeg trenger mer en brukshund av noe slag.

Skulle jeg omplassert ham, så måtte det være til noen som oppfyller følgende krav:

a) jeg må kjenne dem og stole på dem
b) de må trene positivt (ikke bruke straff/kjeft osv)
c) de må gi ham minst like mye aktivisering som jeg gjør selv (om en ikke nøyaktig det samme, selvsagt)

Det sier seg selv at mine krav er såpass høye at jeg i praksis aldri vil finne noen som passer. Og å legge ham ut på Finn.no i håp om å være heldig å finne noen er helt uaktuelt. Så den dagen jeg skaffer meg min brukshund, så vil min hund i dag bli min maskothund. 

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på. Dersom man feks skaffer seg en brukshund, og så mister interessen for å bruke den, vil jo også hunden få det bedre dersom den får en god eier som brenner for det samme som hunden. Men dersom denne drømmeeieren er vanskelig og finne bør man være foreberedt på å ta seg av hunden frem til denne dukker opp. Og man kan vel egentlig si det samme om en sedat selskapshund, den vil kanskje få det bedre hos noen som holder et litt lavere tempo den også? Men å bare hive dem ut på finn og gi dem til første og beste er aldri greit. 

Anonymkode: 16f4c...4d5

[AnonymBruker]

6 timer siden, Tabris skrev:

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg skaffet meg en selskapshund og har nå utviklet en brennede interesse for hundetrening og konkurranse, og min hund er per i dag ikke spesielt passende til dette formålet. Jeg trenger mer en brukshund av noe slag.

Skulle jeg omplassert ham, så måtte det være til noen som oppfyller følgende krav:

a) jeg må kjenne dem og stole på dem
b) de må trene positivt (ikke bruke straff/kjeft osv)
c) de må gi ham minst like mye aktivisering som jeg gjør selv (om en ikke nøyaktig det samme, selvsagt)

Det sier seg selv at mine krav er såpass høye at jeg i praksis aldri vil finne noen som passer. Og å legge ham ut på Finn.no i håp om å være heldig å finne noen er helt uaktuelt. Så den dagen jeg skaffer meg min brukshund, så vil min hund i dag bli min maskothund. 

Dette er jo bare punkter på krav. Spesielt å ikke ha noe fokus på at du faktisk elsker hunden din. Kaldt.

Anonymkode: 6873f...b2d