Mistet mor og far. Får så vondt av å tenke på dem.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg får ikke sove og må bare få ut det jeg tenker på..

Jeg fikk en trist beskjed i dag om at onkelen min døde av hjertestopp i natt. Dette er en onkel jeg aldri har hatt noe særlig kontakt med eller sett mye til, så selvom det er ufattelig trist og var en sjokkbeskjed sliter jeg mest med tanken på hvordan kusinene mine har det. 

For mange år siden mistet de moren sin, noe som har vært veldig tungt og vanskelig for dem. Og tanken på at de nå har mistet faren sin i tillegg, helt uventet og plutselig, gjør meg vondt og trist langt inni sjela. Kusinene mine er godt voksne nå (20-30års alderen), men jeg begynner nesten å gråte bare av å tenke på hvordan de må ha det. Det har vært så tøft for dem begge etter moren gikk bort, og nå er faren gått vekk også. Lurer på om jeg skal dra og besøke dem, men vet ikke om det er riktig ting å gjøre, og gruer meg for å snakke med dem da jeg ikke vet hva jeg skal si og alt det der. Jeg er så redd for at de ikke skal takle sorgen på en måte, da jeg vet hvor mye de har slitt med dette før. Livet er så sykt urettferdig noen ganger. Vet det ikke er mitt "ansvar" eller noe sånt, men det er umulig å ikke tenke på det. Føler ikke jeg klarer tenke klart.

Anonymkode: f41e8...1d9

[Supernova17]

Vær der for dem når de trenger deg <3 Det er ikke så mye du kan gjøre, men hjelp til hvis det trengs.

[Dr. A. Kula]

Ta det besøket, du!

Et besøk er virkelig en bekreftelse på at du tenker og bryr deg om dine søskenbarn. Men forvent ikke oppvartning, den besørger du selv. Og nå når det er noe tid siden, blir det ekstra kjærkomment at noen fortsatt husker på de etterlatte.

 

[Kleggen]

Kjæresten min har det samme og Nu sier han Jesus mye jeg begynner å lure på om han vil dø

[AnonymBruker]

Ser at innlegget er fra februar, så det kan hende TS har besøkt dem allerede, men hvis ikke: Ta turen du, det er fint å vite at noen tenker på deg når man har mistet noen Og man er ikke godt voksne når man er mellom 20-30, da tenker jeg 40+, det er nok ekstra sårt å miste sine foreldre før man er 30, de fleste har dem lenger enn det. Men det skjer jo mange likevel, og da er det nok ekstra fint å ha annen familie på besøk

Anonymkode: 94dc9...727

[AnonymBruker]

På ‎13‎.‎03‎.‎2017 den 14.31, Dr. A. Kula skrev:

Og nå når det er noe tid siden, blir det ekstra kjærkomment at noen fortsatt husker på de etterlatte.

Ja! Dette er viktig. Og ganske ufattelig at en del slektninger og venner glemmer ikke tenker på.

Mange vet vel ikke hva de skal si, mange føler at de trenger seg på, mange tenker at folk sikkert har noen som står seg nærmere som ivaretar dem... Men det er da alltid godt å vite at andre bryr seg.

Anonymkode: 03ba0...802