Veilederen ber barnehageansatte se etter psykiske lidelser hos foreldrene

[Lofilteret]

Jeg synes dere diskuterer på helt feil grunnlag. Det er ikke snakk om at barnehagepersonalet skal vurdere hver enkelt forelder, det er sagt at dersom det er grunn til bekymring for et barn skal barnehageansatte følge med på foreldrene mtp samspill med barnet, rus, ev psykiatri etc. Med andre ord er det først om de ser noe foruroligende hos barnet.

For meg er det naturlig og en trygghet for barnet at noen følger med. Og jeg kan virkelig ikke forstå at så mange roper opp for dette. 

[AnonymBruker]

Det er ikke alle mennesker som er kompetent nok til å gjøre etisk riktig beslutninger, hvis en lurer på noe er det fornuftig å ta en foreldresamtale, er man bekymret over utvikling ellers har bv lavterskeltilbud man kan bruke ( dersom nødvendig) ellers er det jo ulike hjelpetiltak som ppt og bup.

I dagens samfunn er det fokus på det som skal være perfekt, det er feil da det ikke eksisterer mennesker som er perfekte, i en småbarnsperiode er det helt vanlig at foreldre kan bli trøtte.

Foreldre til barn med spesielle behov er også utsatt, skal trå litt varsomt i slike sammenhenger. Bruk sunn fornuft, det kommer en ganske langt med.

Anonymkode: fafbb...1bb

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk ifølge den listen. Går som regel bare i joggetøy fordi jeg er gravid, kvalm og sliten. Ergo er jeg også blek, trøtt og ser nok ofte sliten ut når jeg henter.

Hadde hjulet på vognen blitt ødelagt måtte jeg ha båret ungen hjem de 20 minuttene det tar med bekkensmerter og tung mage, hadde nok bannet litt da ja. 

Og jeg har mer enn en gang begynt å gråte på vei ut av bhg fordi barnet har vært lei seg ved levering og jeg er hormonell som bare det.

Anonymkode: e6cd9...e98

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som tidligere ped leder er jeg direkte skremt, jeg var overhode ikke bekymret over morgenstress og bleke mammaer...

Jeg er mer bekymret over samfunnsutviklingen her i Norge.

Det jeg finner skremmende er fordommer, dårlige holdninger og stigmatisering av enkeltindivider. Det kan få helt feile følger, og er personlig glad jeg ikke er småbarnsmamma lenger.

Anonymkode: fafbb...1bb

Godt å høre fra en pedagogisk leder : )

Hvis alle som ser slitne ut ved levering/henting, eller er litt sure pga en dårlig dag på jobben sin blir vurdert av de som  jobber i barnehagen til "sliten, trett, stresset, kort, fjern, bustete på håret...hm..kanskje mor/far har en psykisk lidelse?" så hadde vel de aller fleste foreldre blitt stilt under lupen.

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

43 minutter siden, amativeReflection skrev:

Jeg er lærer, jeg vet saksgangen med å sende bekymringmeldinger og sender de selvsagt når det er behov for det.

Min mor er sosionom og vi diskuterer disse tingene regelmessig.

Jeg har lest endel av svarene du har kommet med i forskjellige tråder og jeg må bare si at det er SKREMMENDE at en person uten empati jobber som lærer!!! Skremmende!! 

Anonymkode: 6d8a2...542

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Betrakteren skrev:

Jeg synes dere diskuterer på helt feil grunnlag. Det er ikke snakk om at barnehagepersonalet skal vurdere hver enkelt forelder, det er sagt at dersom det er grunn til bekymring for et barn skal barnehageansatte følge med på foreldrene mtp samspill med barnet, rus, ev psykiatri etc. Med andre ord er det først om de ser noe foruroligende hos barnet.

For meg er det naturlig og en trygghet for barnet at noen følger med. Og jeg kan virkelig ikke forstå at så mange roper opp for dette. 

Det er kjempeflott for barn at samfunnet følger med! 

Tenker bare at med slike veiledere og barnevernsfokus der det å sende bekymringsmeldinger kan skje over en lav sko, er det da greit for foreldre å vite at barnehagepersonalet følger med på de ved henting og levering; hvilket er bra! 

Veldig interessant å høre hvordan de ser på dette, de som selv jobber i barnehage :-)

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

59 minutter siden, amativeReflection skrev:

Jeg ser virkelig ikke problemet. En bekymringmelding er som en trafikkontroll, så lenge du ikke holder på som en idiot er det ingenting å bekymre seg for. Det er bedre å sende hundre for mange enn en for lite. 

Godt sagt! : ) 

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

1 time siden, amativeReflection skrev:

Jeg ser virkelig ikke problemet. En bekymringmelding er som en trafikkontroll, så lenge du ikke holder på som en idiot er det ingenting å bekymre seg for. Det er bedre å sende hundre for mange enn en for lite. 

Så du tenker at hvis det rutinemessig eller av annen grunn kom en bekymringsmelding på deg(dere/og deres barn), det ble opprettet undersøkelsessak - men den ble raskt henlagt (grunnet misforståelse,ubegrunnet bekymring)  - så ville du ikke bry deg?

Du er god på å bare gå videre du? : ) 

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

Nå ber ikke veilederen barnehagepersonell om spesifikt å se etter psykiske lidelser hos foreldre ved levering og henting. Den sier at observerte tegn på psykisk sykdom kan være grunn til begymring. Dette sies i et avsnitt som omhandler barn barnehagen allerede er bekymret for. Det er altså ikke sånn at veilederen ber barnehagepersonell om å følge med på samtlige foreldre for tegn på psykisk sykdom.

Veilederen sier heller ikke noe om hva som er tegn på psykisk sykdom. Eksemplene i Ts kommer ikke fra veilederen.Eksemplene viser da også til normal adferd, og kan på ingen måte ses som tegn på psykisk sykdom. (Kanskje med unntak av moren som begynte å gråte, men der trenger man mer informasjon. I noen situasjoner er gråt en helt naturlig reaksjon).

Det er etter min mening absolutt hensiktsmessig at barnehagen observerer levering og henting nøye hvis de er bekymret for et barn, og at de merker seg både foreldrenes adferd, og sammspillet mellom foreldre og barn. Likevel skremmer det meg litt at veilederen snakker om "observerte tegn på psykisk sykdom". Dette er noe de aller ferreste barnehageansatte har kompetanse til å uttale seg om, derfor mener jeg formuleringen i veilederen er uhelldig. De barnehageansatte kan gjerne observere foreldrenes adferd, og merke seg hvis det er noe de opplever som uvanlig og/eller bekymringsfullt, men det er andre fagpersoner som har kvalifikasjonene til å vurdere om observasjonene tyder på psykisk sykdom. Det finnes desverre mye uvitenhet omkring psykisk sykdom, eksemplene som Ts mener er tegn på psykisk sykdom er en god illustrasjon på det, derfor bør man ikke be en yrkesgruppe som ikke er kvalifisert til det om å observere tegn på psykisk sykdom.

Anonymkode: 92c5a...67f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, amativeReflection skrev:

Tullball. Det sitter noe personer og er livredde for enhver offentlig etat fordi de har den juridiske kompetansen til en full papegøye. Vi som faktisk forstår litt juss ser at det er uproblematisk. 

Hva konkret mener du her?

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes dessverre mye uvitenhet omkring psykisk sykdom, eksemplene som Ts mener er tegn på psykisk sykdom er en god illustrasjon på det, derfor bør man ikke be en yrkesgruppe som ikke er kvalifisert til det om å observere tegn på psykisk sykdom.

Anonymkode: 92c5a...67f

I barnehagen jobber jo blant annet assistenter, førskolelærere og pedagogiske ledere. Mange dyktige folk! De blir jo eksperter på barna ved å være sammen med de hver dag. 

 

Hvis du skulle ha holdt et kurs for alle landets barnehageansatte, som ble bedt om å se etter psykiske lidelser hos foreldrene: hva i all verden skulle de se etter da?

Åpenbart ikke trøtte foreldre...?

Anonymkode: a1966...a64

[absinthia]

Det man skal reagere på er nok ting som er mye større tegn på psykiske lidelser., Det kan være at man ser at

- barn opptrer som den ansvarlige personen i familien og er overdrevent opptatt av å beskytte/ passe på foresatte. 

- at en foresatt aldri snakker til de ansatte og alltid passer på å unngå kontakt.

- foresatte som opptrer svært merkelig på andre måter.

Hadde jeg jobbet i en barnehage jeg hadde mitt barn i for mange år siden, ville jeg bekymret meg over en mor som stadig skjelte ut de ansatte etter noter for små ting foran barna, samtidig som hun ofte bakte kake til de ansatte. - sikkert for å gjorde bot. Jeg var alltid glad over å hente et lykkelig barn, med sand i håret eller med litt tusj på fingrene - når hennes barn hadde det minste av spor etter en normal barnehagedag, ble det ofte baluba i garderoben og vi andre som hentet eller leverte barn, krympet oss av oppførselen til dama. 

Selv jeg som mor, ble nevrotisk av å være i samme rom som dama mer enn fem minutter, for man visste aldri hvordan dagens humør var. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, absinthia skrev:

Det man skal reagere på er nok ting som er mye større tegn på psykiske lidelser., Det kan være at man ser at

- barn opptrer som den ansvarlige personen i familien og er overdrevent opptatt av å beskytte/ passe på foresatte. 

- at en foresatt aldri snakker til de ansatte og alltid passer på å unngå kontakt.

- foresatte som opptrer svært merkelig på andre måter.

Hadde jeg jobbet i en barnehage jeg hadde mitt barn i for mange år siden, ville jeg bekymret meg over en mor som stadig skjelte ut de ansatte etter noter for små ting foran barna, samtidig som hun ofte bakte kake til de ansatte. - sikkert for å gjorde bot. Jeg var alltid glad over å hente et lykkelig barn, med sand i håret eller med litt tusj på fingrene - når hennes barn hadde det minste av spor etter en normal barnehagedag, ble det ofte baluba i garderoben og vi andre som hentet eller leverte barn, krympet oss av oppførselen til dama. 

Selv jeg som mor, ble nevrotisk av å være i samme rom som dama mer enn fem minutter, for man visste aldri hvordan dagens humør var. 

Signerer, det er slike adferdsmessige trekk som er bekymringsverdige.

Anonymkode: fafbb...1bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I barnehagen jobber jo blant annet assistenter, førskolelærere og pedagogiske ledere. Mange dyktige folk! De blir jo eksperter på barna ved å være sammen med de hver dag. 

 

Hvis du skulle ha holdt et kurs for alle landets barnehageansatte, som ble bedt om å se etter psykiske lidelser hos foreldrene: hva i all verden skulle de se etter da?

Åpenbart ikke trøtte foreldre...?

Anonymkode: a1966...a64

Javisst jobber det mange dyktige folk i barnehage, jeg har da aldri påstått noe annet. Men det er barn som er faget deres, og det er barn de som gruppe er dyktige på.

Psykiske lidelser er et helt annet fagfelt, som krever en helt annen utdannelse. Jeg ville ikke ha holdt et slikt kurs som du beskriver, fordi jeg ikke tror det ville være hennsiktsmessig.I forhold til en bekymring for barnet er det ikke av betydning hva som forrårsaker adferden. Hvis foreldrenes adferd er skadelig for barnet, spiller det ingen rolle for barnet om adferden er forårsaket av psykisk sykdom, eller om foreldrene bare velger å oppføre seg sånn. Uansett vil de barnehageansatte ikke kunne stille noen diagnose, så både med og uten kurs vil man ende opp med mer eller mindre vellbegrunnet synsing.  Jeg mener at det ikke er hennsiktsmessig at de barnehageansatte skal ha fokus på foreldrenes eventuelepsykiske sykdom. Dersom de barnehageansatte observerer adferd som bekymrer dem hos foreldre, og de er så bekymret at de sender en bekymringsmelding, kan de beskrive adferden, de trenger ikke å bedømme om den er tegn på det ene eller det andre.

Diagnosering av psykisk psykdom er en forholdsvis tidkrevende prosess. Psyiatere og psykologer vil heller ikke kunne stille noen diagnose bassert på observasjoner av levering og henting, selv om de ville vært bedre rustet enn barnehagepersonell til å legge merke til tegn på at noen kunne ha behov for en utredning. 

Anonymkode: 92c5a...67f

[AnonymBruker]

Vet også om styrere som skulle hatt behov for utredning, mange skjuler ting bak lukkede dører.

Anonymkode: fafbb...1bb

[ajarRun]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest endel av svarene du har kommet med i forskjellige tråder og jeg må bare si at det er SKREMMENDE at en person uten empati jobber som lærer!!! Skremmende!! 

Anonymkode: 6d8a2...542

Empati har to betydninger:

1) evnen til å forstå hva noen andre tenker og føler

2) å bry seg om hva andre tenker og føler

Man trenger bare 1 for å undervise.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, absinthia skrev:

Det man skal reagere på er nok ting som er mye større tegn på psykiske lidelser., Det kan være at man ser at

- foresatte som opptrer svært merkelig på andre måter.

 

Spørsmålet er jo hva som er "merkelig". Merkelig for Anna er ikke merkelig for Bertil. 

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

11 minutter siden, amativeReflection skrev:

Empati har to betydninger:

1) evnen til å forstå hva noen andre tenker og føler

2) å bry seg om hva andre tenker og føler

Man trenger bare 1 for å undervise.

Stemmer det - men man behøver 2) for å bli likt, noe 1) burde ha lagt grunnlaget for.

Anonymkode: a1966...a64

[AnonymBruker]

2 timer siden, amativeReflection skrev:

Jeg ser virkelig ikke problemet. En bekymringmelding er som en trafikkontroll, så lenge du ikke holder på som en idiot er det ingenting å bekymre seg for. Det er bedre å sende hundre for mange enn en for lite. 

Så da kan politiet glatt stoppe deg og sjekke endetarmen din, men siden du ikke smugler stoff i tarmen, så er det helt greit?

Ser du fremdeles ikke problemet?

Anonymkode: da6a1...b3a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, amativeReflection skrev:

Empati har to betydninger:

1) evnen til å forstå hva noen andre tenker og føler

2) å bry seg om hva andre tenker og føler

Man trenger bare 1 for å undervise.

Nei. Empati er evnen til å forstår andres situasjon psykisk og fysisk.

Om du bryr deg om hva de tenker å føler, det har med din sympati å gjøre.

Anonymkode: da6a1...b3a