Jeg spår deg

[AnonymBruker]

Eneste krav er at du må skrive 1 avsnitt på minst 6 linjer om deg selv og livet ditt. Du kan alternativt linke til et innlegg du har skrevet som er minst så langt. Spådommen min kan enten handle om deg, om kjærlighetslivet ditt eller andre aspekt ved livet ditt

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

Om du linker til et innlegg kan dette være en tilfeldig mening du har om noe, forresten.

Anonymkode: de779...359

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste krav er at du må skrive 1 avsnitt på minst 6 linjer om deg selv og livet ditt. Du kan alternativt linke til et innlegg du har skrevet som er minst så langt. Spådommen min kan enten handle om deg, om kjærlighetslivet ditt eller andre aspekt ved livet ditt

Anonymkode: de779...359

Jeg ønsker og vite hvordan det skal gå med min narkomane eks. Bekymrer meg for han, elsker han og klarer ikke gi helt slipp😢

[AnonymBruker]

 Hvorfor skal jeg ønske å bli spådd ?

 Er vel bare piss alt sammen...    

Anonymkode: f4baa...b1c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Sh999 skrev:

Jeg ønsker og vite hvordan det skal gå med min narkomane eks. Bekymrer meg for han, elsker han og klarer ikke gi helt slipp😢

Jeg ønsker ikke spå hvordan det går med mennesker du kjenner, jeg vil ikke blande meg i privatlivet til mennesker som ikke ønsker det selv. Dersom jeg skal spå deg, så skriv noen få flere setninger om deg slik at jeg kan få skikkelig kontakt

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hvorfor skal jeg ønske å bli spådd ?

 Er vel bare piss alt sammen...    

Anonymkode: f4baa...b1c

Er ikke det ekstra morsomt da? Skriv litt mer om deg selv, så skal jeg underholde deg med piss

Anonymkode: de779...359

[dillyduzit]

Hvorfor ikke liksom, morsomt å se hva du kan svare. 

Vil jeg og mannen finne oss det perfekte huset, og vil jeg få en jobb jeg vil trives i? 

Jeg har siden tidlig tenårene slitt med depresjon etter et nært dødsfall, vært alvorlig syk og på motsatt side, frisk og rask. Midten av 20-årene, bor sammen med (i mine øyne) verdens beste mann. Fotografi har alltid vært en stor lidenskap (utdannet) men blitt lagt litt på hylla i de siste tider med sykdom. 

 

EDIT; SVAR FÅTT

Vil ikke lage denne tråden med bare fullt av takk, og kan du spå meg- så for å spare på disse, legger jeg ved takket mitt her. Det var interessant, TS. Første avsnitt traff du meg nok midt i rota, så får vi se hva som skjer videre. Tusen takk for at du tok deg tid. 

Endret 21. januar 2017 av dillyduzit

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne bli spådd! Jeg brøt opp fra "det gamle og kjente" i fjor for å fullføre en påbegynt utdanning. Følte jeg hadde stagnert på det stedet og den situasjonen jeg var i da, og var veldig spent på hvordan det ble med nye omgivelser. Jeg veide for og imot lenge før jeg tok valget. Er litt usikker på hvordan jeg skal si det går, hadde vel håpet på at det skulle være klarere for meg at jeg hadde tatt det riktige valget. Jeg vil gjerne ha en å være glad i og vil gjerne vite hvordan utsiktene er for til å få en kjæreste. Kunne også tenke meg å vite om det er riktig av meg å bli her, og vite om både det sosiale og profesjonelle faller på plass etter hvert.

Anonymkode: cfb66...a2f

[*Stjerne*støv*]

Jeg føler livet mitt står på vent. Jeg er ikke den personen jeg ønsker å være. Og bare jeg kan endre det. men det er så vanskelig å bryte komfortable mønstre.. 

kommer det til å bli meg og eksen min igjen? Vi har i snart 10år vært inn og ut av hverandres liv. (Startet når jeg var 18) . Det er først den siste tiden, at "det har gått opp for meg" at det er han jeg vil bli gammel med. Selv om det er et år siden sist jeg så han. 

Hmm, håper ikke det er for sent  jeg sente noen melinger med han i okt, men venter på at han skal ta kontakt. Selv om han er "med på leken" så ønsker jeg at han skal ta iniativ.. 

(haha dette hørtes patetisk ut 🙈) 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, dillyduzit skrev:

Hvorfor ikke liksom, morsomt å se hva du kan svare. 

Vil jeg og mannen finne oss det perfekte huset, og vil jeg få en jobb jeg vil trives i? 

Jeg har siden tidlig tenårene slitt med depresjon etter et nært dødsfall, vært alvorlig syk og på motsatt side, frisk og rask. Midten av 20-årene, bor sammen med (i mine øyne) verdens beste mann. Fotografi har alltid vært en stor lidenskap (utdannet) men blitt lagt litt på hylla i de siste tider med sykdom. 

Mennesker har en tendens til å like deg og personligheten din, du vil kanskje ikke alltid forstå det selv siden du ikke tenker så høyt om deg selv. Men du er verdsatt. Om du har regelmessig kontakt med en eller flere yngre personer, så vil disse verdsette deg og hvordan du ser på ting. Har du mulighet til å være en nær person hos nevø eller niese, så vit at du kan være en person i livet deres som hjelper dem å utvikle et mer nyansert perspektiv på ting.

Jeg ser dessverre ikke at fotografi vil bli veldig stort for deg (karrieremessig), men du burde aldri gi opp den interessen! Den vil hjelpe deg å utvikle deg som person og gi deg mening. Det er viktig å holde på den. Ikke stress med å ta den interessen tilbake, la den komme når du er klar.

Jeg tror du vil innse at livet er mer enn å få det perfekte huset. Du vil få en jobb du liker, men det krever mye selvransakelse å komme dit. Du vil nok ikke finne din plass med en gang, men du vil finne din plass når du finner deg selv og hva som gjør deg til en positiv innflytelse i andre menneskers liv. Vær forberedt på at du kan få noen dårlige jobbopplevelser, men husk at disse vil hjelpe deg å finne ut hva som ikke er deg. Dårlige opplevelser hjelper deg å finne ut hva som kan være bra opplevelser

 

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne bli spådd! Jeg brøt opp fra "det gamle og kjente" i fjor for å fullføre en påbegynt utdanning. Følte jeg hadde stagnert på det stedet og den situasjonen jeg var i da, og var veldig spent på hvordan det ble med nye omgivelser. Jeg veide for og imot lenge før jeg tok valget. Er litt usikker på hvordan jeg skal si det går, hadde vel håpet på at det skulle være klarere for meg at jeg hadde tatt det riktige valget. Jeg vil gjerne ha en å være glad i og vil gjerne vite hvordan utsiktene er for til å få en kjæreste. Kunne også tenke meg å vite om det er riktig av meg å bli her, og vite om både det sosiale og profesjonelle faller på plass etter hvert.

Anonymkode: cfb66...a2f

For deg er det viktig å anerkjenne at det finnes flere riktige valg. Det er ikke bare ett yrke som ville gjort deg lykkelig, du kan trives innenfor flere sjangre. Du har allsidige egenskaper og det kan være vanskelig å vite hvilken vei du skal gå. Vit at du kan trives innenfor flere fagfelt, og at det er holdningen din som avgjør hvor du ender opp i mange tilfeller. Selvsagt er det yrker som absolutt ikke passer for deg, men mange av de fremtidene du har sett for deg kan bli bra. Ditt dilemma handler om å bli trygg på at den veien du har valgt er bra for deg. Siden flere valg passer deg bra kan det være du alltid lurer på om du valgte riktig, og på en måte har du rett. Det er mange yrker og veier som ville passet deg, og man kan ikke si at der er en endelig fasit. Du er en fleksibel person som passer i flere ulike yrker. Det du kan gjøre, er å være trygg på at det valget du gjorde er et av yrkene som passer deg og som vil utfordre deg. Husk også at det er muligheter for å ta flere utdanninger eller gå en retning andre aldri ville tenkt på. At du utdanner deg innenfor 1 fagfelt betyr ikke at du må følge veien alle andre før deg har gjort!

 

3 minutter siden, *Stjerne*støv* skrev:

Jeg føler livet mitt står på vent. Jeg er ikke den personen jeg ønsker å være. Og bare jeg kan endre det. men det er så vanskelig å bryte komfortable mønstre.. 

kommer det til å bli meg og eksen min igjen? Vi har i snart 10år vært inn og ut av hverandres liv. (Startet når jeg var 18) . Det er først den siste tiden, at "det har gått opp for meg" at det er han jeg vil bli gammel med. Selv om det er et år siden sist jeg så han. 

Hmm, håper ikke det er for sent  jeg sente noen melinger med han i okt, men venter på at han skal ta kontakt. Selv om han er "med på leken" så ønsker jeg at han skal ta iniativ.. 

(haha dette hørtes patetisk ut 🙈) 

Det kan skje at det blir deg og eksen, men dette vil ikke gi deg den lykken du søker. Det er en grunn til at dere er eks. Han verdsetter deg ikke på den måten du fortjener. Jeg vet det er vanskelig å tro, men det er mennesker der ute som verdsetter deg for den du er. Ikke ta til takke med en eks som ikke gav deg den oppmerksomheten du fortjente. dere har historie, så jeg vet det er fristende, men du er ikke snill med deg selv om du lar dette fortsette.

Kanskje du føler et tomrom nå, men dette kan ikke bli fylt av eksen din. Det er på tide at du følger egne hobbyer og interesser. Der har vært interesser du syns er merkelige eller risikable, men det er på tide du strekker deg ut og prøver disse. Du trenger å erfare hvordan det er å lykkes eller mislykkes når det gjelder disse interessene/ hobbyene!

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For deg er det viktig å anerkjenne at det finnes flere riktige valg. Det er ikke bare ett yrke som ville gjort deg lykkelig, du kan trives innenfor flere sjangre. Du har allsidige egenskaper og det kan være vanskelig å vite hvilken vei du skal gå. Vit at du kan trives innenfor flere fagfelt, og at det er holdningen din som avgjør hvor du ender opp i mange tilfeller. Selvsagt er det yrker som absolutt ikke passer for deg, men mange av de fremtidene du har sett for deg kan bli bra. Ditt dilemma handler om å bli trygg på at den veien du har valgt er bra for deg. Siden flere valg passer deg bra kan det være du alltid lurer på om du valgte riktig, og på en måte har du rett. Det er mange yrker og veier som ville passet deg, og man kan ikke si at der er en endelig fasit. Du er en fleksibel person som passer i flere ulike yrker. Det du kan gjøre, er å være trygg på at det valget du gjorde er et av yrkene som passer deg og som vil utfordre deg. Husk også at det er muligheter for å ta flere utdanninger eller gå en retning andre aldri ville tenkt på. At du utdanner deg innenfor 1 fagfelt betyr ikke at du må følge veien alle andre før deg har gjort!

 

Det kan skje at det blir deg og eksen, men dette vil ikke gi deg den lykken du søker. Det er en grunn til at dere er eks. Han verdsetter deg ikke på den måten du fortjener. Jeg vet det er vanskelig å tro, men det er mennesker der ute som verdsetter deg for den du er. Ikke ta til takke med en eks som ikke gav deg den oppmerksomheten du fortjente. dere har historie, så jeg vet det er fristende, men du er ikke snill med deg selv om du lar dette fortsette.

Kanskje du føler et tomrom nå, men dette kan ikke bli fylt av eksen din. Det er på tide at du følger egne hobbyer og interesser. Der har vært interesser du syns er merkelige eller risikable, men det er på tide du strekker deg ut og prøver disse. Du trenger å erfare hvordan det er å lykkes eller mislykkes når det gjelder disse interessene/ hobbyene!

Anonymkode: de779...359

Tusen takk. Kunne du sagt noe om kjærlighet? Jeg er den øverste...

Anonymkode: cfb66...a2f

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året vært i tvil om jeg har tatt rette valg. Dette gjelder både i privatlivet og yrkesmessig. Jeg er i en stor videreutdanning og er rådvill i forhold til veien videre rundt det. Jeg kunne i grunnen tenke meg å brenne alle bruer for å starte på noe nytt. Hva bør jeg gjøre videre? Bør jeg forsette i det gamle, er det noe måte å freshe opp det gamle? er helt forvirret.

Anonymkode: 18d2a...279

[AnonymBruker]

Jeg har møtt så mye motgang i livet at jeg blir sliten, er i gang med å ta tak i dette og er egentntlig vant til å klare meg selv. Jeg lurer på om folk vil behandle meg med respekt? ( ser så uskyldig ut at folk tror de kan gjøre/si hva som helst ). Og om, livet kommer tll å bli bedre.

Anonymkode: c6943...3a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Kunne du sagt noe om kjærlighet? Jeg er den øverste...

Anonymkode: cfb66...a2f

Du har noe av samme problemet når det gjelder kjærlighetsliv. Du har ikke helt funnet din "sjanger". Når man er en allsidig og en åpen person kan det være vanskelig å finne en som passer. Du vil nok ha problemer med å finne den som passer deg, dessverre. Ta sjanser og bli kjent med deg selv, så vil du lettere finne noen. Men en allsidig type personlighet som deg er sjelden, å finne kjærligheten vil være vanskelig

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

Jeg vil

Jeg har flyttet mye siden videregående, og har endelig funnet en by jeg vil være i - og er så heldig at jeg traff en som nå er samboeren min her. Siden jeg har flyttet mye rundt er det få gamle venner jeg har mye kontakt med. De jeg har møtt via jobb er stort sett minst ti år eldre enn meg og har en helt annen hverdag og andre interesser.

Jeg er mye alene, men er vant til det, selv om jeg kjenner meg ensom innimellom. Har noen her jeg kan møte i helgene til et glass vin eller ti, men det kan fort gå noen måneder mellom hver gang, og ei venninne her som jeg møter både i helger og i ukedager. Er mye med samboer og trives veldig med det.

Venter barn til sommeren, så håper egentlig jeg kommer i kontakt med noen på grunn av det da, kjenner det hadde vært fint med flere venner. 

Lurer på hvilken måned får vi barn, kjønn... og lurer på vennskap framover. 

Burde jeg revurdere yrke?

Anonymkode: 28d9d...2f8

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne bli spådd!

Jeg er redd jeg spør om noe så kjedelig som kjærlighetslivet. Jeg har nettopp brutt ut av et "forhold" med en fantastisk mann. Bruddet var helt gjensidig, vi var bare for forskjellige, vi ville ikke kunne få det til å gå opp på lang sikt. Jeg har elsket én eneste man i mitt liv, men da det forholdet røk for en del år siden var det noe inni meg som endret seg og jeg har ikke klart å føle noe spesielt for en mann siden da. Sommerfugler i magen har uteblitt, og de få forholdene jeg har innledet siden den gang har blitt innledet med hjernen, ikke med hjertet. Jeg er høyt utdannet og glad i jobben min, men har lett for å føle meg nedfor og mindreverdig. Jeg ønsker meg inderlig en partner jeg kan være komfortabel med, og som jeg kan dele alt, spesielt de små tingene, med. Hva livet bringer generelt sett er jeg ikke så opptatt av, jeg har utviklet meg til å kunne ta ting mer som de kommer, men jeg er ensom og ønsker meg en parter. Hvordan er utsiktene mine? Når og hvordan vil jeg finne noen?

Anonymkode: 97905...257

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det siste året vært i tvil om jeg har tatt rette valg. Dette gjelder både i privatlivet og yrkesmessig. Jeg er i en stor videreutdanning og er rådvill i forhold til veien videre rundt det. Jeg kunne i grunnen tenke meg å brenne alle bruer for å starte på noe nytt. Hva bør jeg gjøre videre? Bør jeg forsette i det gamle, er det noe måte å freshe opp det gamle? er helt forvirret.

Anonymkode: 18d2a...279

Du er påvirket av andre menneskers syn på yrkesvalget ditt. Du har et ideal som er annerledes enn det du ser i jobben din. Du må veie opp din evne til å påvirke jobben og ønsket om jobbhverdag. Du kan stikke hodet ditt frem og prøve påvirke andre mennesker, men jeg ser dessverre dårlige resultater på den fronten. Situasjonen din kan være midlertidig, du kan nå nye høyder om du er utspekulert. Om du kommer deg opp kan du ha større innflytelse, men du vil ha forandret deg som person. Dersom du ser at det er verdt å kjempe for kan du komme deg opp, om ikke kan det ødelegge noe av dine indre verdier. Husk at det er mennesker der ute som er gode og som trenger hjelp.  Jeg vet mange virker slemme og kyniske, men vi trenger de få som står imot

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er påvirket av andre menneskers syn på yrkesvalget ditt. Du har et ideal som er annerledes enn det du ser i jobben din. Du må veie opp din evne til å påvirke jobben og ønsket om jobbhverdag. Du kan stikke hodet ditt frem og prøve påvirke andre mennesker, men jeg ser dessverre dårlige resultater på den fronten. Situasjonen din kan være midlertidig, du kan nå nye høyder om du er utspekulert. Om du kommer deg opp kan du ha større innflytelse, men du vil ha forandret deg som person. Dersom du ser at det er verdt å kjempe for kan du komme deg opp, om ikke kan det ødelegge noe av dine indre verdier. Husk at det er mennesker der ute som er gode og som trenger hjelp.  Jeg vet mange virker slemme og kyniske, men vi trenger de få som står imot

Anonymkode: de779...359

Dette er helt rett! Kjenner jeg blir satt ut her.. Jeg må spørre deg om hvordan fremtiden med ektefellen ser ut? vi er i en skillevei når det gjelder ekteskapet. Vi har begge sviktet hverandre på det groveste.

Anonymkode: 18d2a...279

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har møtt så mye motgang i livet at jeg blir sliten, er i gang med å ta tak i dette og er egentntlig vant til å klare meg selv. Jeg lurer på om folk vil behandle meg med respekt? ( ser så uskyldig ut at folk tror de kan gjøre/si hva som helst ). Og om, livet kommer tll å bli bedre.

Anonymkode: c6943...3a6

Jeg trenger dessverre litt mer skriveri fra deg for å få en ok spådom. Ca 6 linjer

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil

Jeg har flyttet mye siden videregående, og har endelig funnet en by jeg vil være i - og er så heldig at jeg traff en som nå er samboeren min her. Siden jeg har flyttet mye rundt er det få gamle venner jeg har mye kontakt med. De jeg har møtt via jobb er stort sett minst ti år eldre enn meg og har en helt annen hverdag og andre interesser.

Jeg er mye alene, men er vant til det, selv om jeg kjenner meg ensom innimellom. Har noen her jeg kan møte i helgene til et glass vin eller ti, men det kan fort gå noen måneder mellom hver gang, og ei venninne her som jeg møter både i helger og i ukedager. Er mye med samboer og trives veldig med det.

Venter barn til sommeren, så håper egentlig jeg kommer i kontakt med noen på grunn av det da, kjenner det hadde vært fint med flere venner. 

Lurer på hvilken måned får vi barn, kjønn... og lurer på vennskap framover. 

Burde jeg revurdere yrke?

Anonymkode: 28d9d...2f8

Det du trenger er et nytt perspektiv på mennesker. Du har avslått dine kollegaer med at de er eldre enn deg, men du trenger å innse at alder ikke er alt. Det er minst en kollega på jobb som liker deg og ønsker deg som venn. Men du er noe vanskelig å få kontakt med da du aldri hadde sett for deg at du kunne bli venn med dem. Det er minst en person på jobben din som ønsker deg som venn, kanskje flere. Men du må la dem bli venn med deg på egne premisser. Kanskje dette er en type vennskap du ikke er vant til, men det vil berike deg. Trekk inn pusten og ro ned, prøv å bli kjent med kollegaene dine, prøv å forstå hvem de er og hva de vil, selv om de er eldre enn deg

Jeg spår ikke kjønn på barn da dette er uviktig i den store sammenheng. Vennskap har mye potensial om du lar det skje. Men du trenger å utvide horisontene dine.

 

 

Anonymkode: de779...359

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger dessverre litt mer skriveri fra deg for å få en ok spådom. Ca 6 linjer

Det du trenger er et nytt perspektiv på mennesker. Du har avslått dine kollegaer med at de er eldre enn deg, men du trenger å innse at alder ikke er alt. Det er minst en kollega på jobb som liker deg og ønsker deg som venn. Men du er noe vanskelig å få kontakt med da du aldri hadde sett for deg at du kunne bli venn med dem. Det er minst en person på jobben din som ønsker deg som venn, kanskje flere. Men du må la dem bli venn med deg på egne premisser. Kanskje dette er en type vennskap du ikke er vant til, men det vil berike deg. Trekk inn pusten og ro ned, prøv å bli kjent med kollegaene dine, prøv å forstå hvem de er og hva de vil, selv om de er eldre enn deg

Jeg spår ikke kjønn på barn da dette er uviktig i den store sammenheng. Vennskap har mye potensial om du lar det skje. Men du trenger å utvide horisontene dine.

 

 

Anonymkode: de779...359

Skulle ønske jeg kunne si det traff, men det gjorde ikke det; morsomt likevel  Mulig infoen jeg ga er litt snever, for jeg kommer veldig godt overens med flere på jobb, og vet jeg er godt likt, men opplever at jeg ikke blir viktig nok for de fleste.

Anonymkode: 28d9d...2f8