Hvor ærlig skal man være til samboer vedr. svigermor?

[AnonymBruker]

Er du lei svigermortråder, stopper du her.

Vårt barn på over ett år har begge bestemødre i nærheten, men det har blitt til at det er mormoren hun treffer oftest, og jeg ser det er gjensynsglede, mens overfor farmor går det noe tid før hun tør å la henne slippe innpå seg. Farmoren, min svigermor, er åpenbart glad i barnebarnet sitt, men pga hennes helse så ser jeg det utgjør en slags form for begrensninger for hva hun makter. Det har blitt til at hun stort sett kan ha henne på fanget. Hun har sagt at hun gjerne kan passe henne eller hente i barnehage. Der føler jeg meg ikke trygg. Jeg har sett henne glippe taket en gang hun holdt barnet vårt. Hun har astma, og blir nærmest anpusten av å bære f.eks. mat ut fra kjøkkenet til stua, fire meter. De gangene hun har forsøkt å leke med barnet vært på gulvet, må hun nærmest selv ha hjelp for å komme opp. Vil hun klare aktivitetsnivået til vårt barn?

Jeg har ikke turt å være 100% ærlig til min samboer om hvordan mitt forhold til svigermor er. Det er noe anstrengt, og ja jeg holder igjen, men forsøker likevel å jobbe med meg selv i fht dette. Jeg merker at selv min samboer ikke har så nært forhold til sine foreldre, og til tross for at de bor i nærheten, besøkte han de kun en gang da han var i pappaperm. Det føles så galt og stygt av meg å si at jeg ikke er komfortabel med at hun, farmoren til vårt barn, kan passe henne nå ei heller hente i barnehage. Mormoren kan derimot gjøre det, hun er aktiv og går alltid ned på gulvet med henne og leker. Jepp, i know, favorisering, og jeg er fæl....

Anonymkode: e531f...753

[AnonymBruker]

Ser ikke hvorfor det skal være et problem å diskutere dette med samboeren din og kanskje også med svigermor. Si du ønsker hun skal delta mer, men du er skeptisk pga helsa til svigermor. 

Anonymkode: 398db...05e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke hvorfor det skal være et problem å diskutere dette med samboeren din og kanskje også med svigermor. Si du ønsker hun skal delta mer, men du er skeptisk pga helsa til svigermor. 

Anonymkode: 398db...05e

Det er vel i grunn fordi jeg ikke kjenner henne godt nok, og jeg ser at min samboer heller ikke har så særlig nært forhold. Første juleaften med et lite spedbarn var ganske slitsomt med de på besøk; de satte seg ned i sofaen og glodde, mens jeg ammet, og vi  ble så til de grader verter. Jeg sa til min samboer at jeg ønsket at de skulle bidra, da det var en tøff periode med amming og et barn som måtte opp i vekt nå(,) og det stresset meg veldig. Min samboer hadde ikke oppfattet dette godt nok og ikke gikk særlig til beskjed om dette. Morgenen etter sa jeg til hva jeg hadde opplevd og var temmelig oppgitt og sliten, og det var naturligvis sårt for han å høre meg si hva jeg mente, at de ikke gjorde en dritt opp i alt stresset. Det der sitter igjen enda, og er jammen ikke sikker på hvordan min samboer vil takle det, for jeg tror det kan være litt sårt.

Anonymkode: e531f...753

[Siri_H]

Hun har jo virkelig en helsebegrensning. Det hadde vært noe annet om du ikke ønsket at hun skulle være barnevakt eller hente barnet fordi du ikke likte henne, men det skyldes jo at hun ikke kan gjøre det som kreves når man passer et lite barn? Jeg kan ikke helt skjønne at samboeren din skulle bli sur for det.

[AnonymBruker]

Du må i allefall passe på å ikke gjøre dette til noe større problem enn det er. Hun har sagt at hun gjerne vil hente i bhg/passe. Men det er ikke slik at hun maser om det? Og å hente i barnehage en gang i blant må vel være OK? Dere trenger jo ikke la henne være alene med barnet en hel helg.

Det er så viktig for farmor å bli godt kjent med barnebarnet sitt. Om hun en gang kan være til hjelp for dere, hvis dere ikke får kabalen til å gå opp en ettermiddag, og hente barnet i bhg og trille hjem, er det kanskje nok. Så slipper dere å ta opp noe som helt sikkert blir sårt for din samboer og for farmor.

Kanskje er det koselig for barnet ditt å sitte på farmors fang og lese bok, og ta det med ro en stund? Inntil dere kommer hjem?

Vi har også en farmor som har store kneproblemer. Hun leker sjelden med barna, men roper dem til seg når hun sitter i sofaen. De bryr seg ikke om det, og er veldig glade i henne som hun er. Hadde huset begynt å brenne, eller noe, ville hun HELT sikkert ha bøyd seg ned på gulvet og plukket opp barna til tross for fysiske svakheter.

Nå har jeg ikke det hele og fulle bildet av din situasjon, men jeg synes ikke du skal ta opp dette med dem før du virkelig må. Som mødre i huset er det vel ofte vi som styrer og ordner med barnevakt og familiebesøk. Det er vel litt av grunnen til at også hos oss er mormor oftere på besøk enn farmor. Men barna våre er like glade i både farmor og mormor for det, og det er en stor berikelse å ha to bestemødre, selv om de brukes til forskjellige ting...

Anonymkode: 06198...dbc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er så viktig om hun henter i barnehage, eller ikke kommer ned på gulvet osv. Det som er viktig er at dere passer på at hun får tid sammen med barnebarnet. Det er mye hun kan gjøre selv når dere er til stede. Jeg synes samboeren din bør ta i et tak her, det er tross alt hans mor.
Det er veldig sårt for en besteforelder og tydelig se og oppleve at den andre siden av familien blir favorisert, pass dere for det.
Ellers forstår jeg deg godt med henhold til det at du ikke føler deg trygg. Men hvorfor har hennes helse noe å si for ditt forhold til henne?

Anonymkode: 338c2...c35

[AnonymBruker]

Det er mye bedre å være ærlig å si at du er bekymret for at hun ikke har helse til å passe på barnet deres på en trygg og ordentlig måte, enn å prøve å nekte farmor å passe barnet uten å oppgi noen fornuftig grunn. 

Men at de oppførte seg som gjester i julen, når de var... gjester.. det ser jeg faktisk ikke noe galt i? Mange er ukomfortable med å blande seg i andres saker når de er på besøk. Jeg hater når folk skal "Hjelpe til" og går i beina på meg og gjerne åpner skuffer og skap og "tar seg til rette" i hjelpe-prosessen. Om jeg vil ha hjelp, så spør jeg. 

Anonymkode: 3ee4d...ab7

[AnonymBruker]

Ts jeg synest det virker som du kverner og er irritert over forholdene som "tvinges" på deg. Det er dumt. Svigermor sin helse er skralten og vel, disse gamle varer ikke i all evig. Sett pris på den familien du har og hun gjør så godt hun kan. Når hun sier "jeg kan gjerne hente i bhg" så takker du så mye du kan og smil men du behover ikke legge ut om hvor lite du stoler på henne. La det ligge. Besøk de heller og hjelp de det du kan. Det er svigermor som er mest sliten her, tro det heller ei, med tanke på hvor syk hun er!!! La mormor forholdet blomstre uten dårlig svittighett og så bestemmer farmor hvor mye hun orker noe som er i hennes rett i å gjøre!! Mao, vær en stabil og voksen person for ditt barn og de eldre i familien som er glad i dere  la forholdene vokse naturlig og ikke lag konflikter med samboer om at ting er "ujevnt" 

Anonymkode: 92e5a...cbe

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel i grunn fordi jeg ikke kjenner henne godt nok, og jeg ser at min samboer heller ikke har så særlig nært forhold. Første juleaften med et lite spedbarn var ganske slitsomt med de på besøk; de satte seg ned i sofaen og glodde, mens jeg ammet, og vi  ble så til de grader verter. Jeg sa til min samboer at jeg ønsket at de skulle bidra, da det var en tøff periode med amming og et barn som måtte opp i vekt nå(,) og det stresset meg veldig. Min samboer hadde ikke oppfattet dette godt nok og ikke gikk særlig til beskjed om dette. Morgenen etter sa jeg til hva jeg hadde opplevd og var temmelig oppgitt og sliten, og det var naturligvis sårt for han å høre meg si hva jeg mente, at de ikke gjorde en dritt opp i alt stresset. Det der sitter igjen enda, og er jammen ikke sikker på hvordan min samboer vil takle det, for jeg tror det kan være litt sårt.

Anonymkode: e531f...753

Dette er "det store såret" som sitter igjen i deg? Synes du skal ta deg sammen jeg. Det er jo mannen din sin feil da han ikke bidro selv om du sa ifra. La det gå og gå videre og sett pris på den familien du har.

Anonymkode: 92e5a...cbe

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel i grunn fordi jeg ikke kjenner henne godt nok, og jeg ser at min samboer heller ikke har så særlig nært forhold. Første juleaften med et lite spedbarn var ganske slitsomt med de på besøk; de satte seg ned i sofaen og glodde, mens jeg ammet, og vi  ble så til de grader verter. Jeg sa til min samboer at jeg ønsket at de skulle bidra, da det var en tøff periode med amming og et barn som måtte opp i vekt nå(,) og det stresset meg veldig. Min samboer hadde ikke oppfattet dette godt nok og ikke gikk særlig til beskjed om dette. Morgenen etter sa jeg til hva jeg hadde opplevd og var temmelig oppgitt og sliten, og det var naturligvis sårt for han å høre meg si hva jeg mente, at de ikke gjorde en dritt opp i alt stresset. Det der sitter igjen enda, og er jammen ikke sikker på hvordan min samboer vil takle det, for jeg tror det kan være litt sårt.

Anonymkode: e531f...753

Dette synes jeg var veldig urettferdig sagt av deg! Kanskje er de kjemperedde for å invadere, tråkke dere på tærne, eller hjelpe til uten å bli spurt i frykt for at dere skal oppfatte det som kritikk. Dere må jo SI fra når dere vil ha hjelp! Nå kjenner jeg at jeg fikk veldig medfølelse med de... 

Anonymkode: 0b607...6f5

[AnonymBruker]

TS: det er ditt ansvar som mor at barnet ditt er trygt. Det er det tydeligvis ikke hos farmor. 

Svarene du får her om at farmor må få hente i bhg - selv om hun ikke har helse til det - forteller litt om den lave iquen til de som sitter her og svarer. 

Stol på deg selv i stedet for å høre på kjerringer som neppe vet hva hovedstaden i Finland heter. 

Anonymkode: c3dee...d31

[LittleBabyBlue]

Hvordan du legger opp forholdet til besteforeldrene nå vil prege hele deres forhold framover. Holder du barnebarnet vekk fra farmor (for det er jo det du aktivt gjør) vil du få et dårlig forhold mellom barn og farmor, dårlig forhold til svigermor, skape mye såre følelser og farmor vil holde avstand. Du frarøver faktisk barnet ditt en besteforeldre. Nei, dette kan ikke fikses senere med mindre du har lyst til å krype for farmor når skaden allerede er skjedd og hun føler seg avvist og uviktig. 

Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. 

[Gjest Magnifiq]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

de satte seg ned i sofaen og glodde, mens jeg ammet, og vi  ble så til de grader verter. Jeg sa til min samboer at jeg ønsket at de skulle bidra, da det var en tøff periode med amming og et barn som måtte opp i vekt nå(,) og det stresset meg veldig. Min samboer hadde ikke oppfattet dette godt nok og ikke gikk særlig til beskjed om dette. Morgenen etter sa jeg til hva jeg hadde opplevd og var temmelig oppgitt og sliten, og det var naturligvis sårt for han å høre meg si hva jeg mente, at de ikke gjorde en dritt opp i alt stresset. Det der sitter igjen enda, og er jammen ikke sikker på hvordan min samboer vil takle det, for jeg tror det kan være litt sårt.

Anonymkode: e531f...753

Når man leser her på forumet om svigerdøtre som klager på svigerfamilien som blander seg for mye, så forstår jeg jo at noen velger å ikke gjøre noe før de event får beskjed.

Du kunne jo spurt dem.. hei, kan du hjelpe til med å dekke på, vaske opp, skrelle poteter etc.

[AnonymBruker]

Får litt vondt av farmoren jeg..

Du virker nesten irritert fordi hun sliter med helsa og bruker det nesten som en unnskyldning for å favorisere mormor. Det er min oppfatning av det iallefall. 

Er forholdet virkelig anstrengt fordi hun sliter med helsa?

Kanskje dere bør tilbringe litt mer tid med henne? Skal også vedde på at hun føler at du ikke stoler på hennes evne til å passe ungen deres og at det gjør henne usikker.

Synes du kan vise litt mer raushet ovenfor henne ved å inkludere henne mer.

Anonymkode: 53b57...7a7

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: det er ditt ansvar som mor at barnet ditt er trygt. Det er det tydeligvis ikke hos farmor. 

Svarene du får her om at farmor må få hente i bhg - selv om hun ikke har helse til det - forteller litt om den lave iquen til de som sitter her og svarer. 

Stol på deg selv i stedet for å høre på kjerringer som neppe vet hva hovedstaden i Finland heter. 

Anonymkode: c3dee...d31

Hahaha! ...Satser på at innspillet mitt i denne tråden er kvalitetssikret siden jeg reiser til Helsinki minst to ganger i året 

Anonymkode: 53b57...7a7

[AnonymBruker]

Svigermoren din høres da oppegående ut, så hun klarer kanskje selv å bedømme om det er for mye for henne å passe barnet eller ikke?

Når det gjelder besøk i jula, så er det ikke rart at de bare satt der hvis dere ikke ba om hjelp. Jeg og mannen min har god kontakt med svigermor, men hun gjør ikke noe i huset vårt hvis vi ikke ber om det. Hun hjelper gjerne til, men jeg ønsker ikke at hun skal styre her uten at vi ønsker det, og det respekterer hun.

Anonymkode: dd753...b29

[Eneri]

Du kan jo bare si til din mann at du ser hvordan hans mor sliter med å komme seg opp av gulvet osv, og si at dere sammen må se på hvordan barnet kan få et nært forhold til farmor også med de fysiske begrensningene hun har.

Barnet kan feks sitte ved spisebordet å leke med farmor ved siden av. Det er mange måter du kan inkludere farmor på uten at hun nødvendigvis henter i barnehagen når ungen fremdeles er så liten. Kanskje mer aktuelt når barnet ikke trenger vogn? 3-4 år? Hvis farmor bor nært, kanskje du kan spørre om hun vil komme innom på kaffe samt se etter barnet mens du får tatt litt helgevask. Da er du i huset,  men farmor får være til hjelp og føle seg nyttig. 

Besteforeldre kan være en berikelse og støtte på mange vis, selv om den fysiske helsa svikter. 

Endret 19. januar 2017 av Eneri

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel i grunn fordi jeg ikke kjenner henne godt nok, og jeg ser at min samboer heller ikke har så særlig nært forhold. Første juleaften med et lite spedbarn var ganske slitsomt med de på besøk; de satte seg ned i sofaen og glodde, mens jeg ammet, og vi  ble så til de grader verter. Jeg sa til min samboer at jeg ønsket at de skulle bidra, da det var en tøff periode med amming og et barn som måtte opp i vekt nå(,) og det stresset meg veldig. Min samboer hadde ikke oppfattet dette godt nok og ikke gikk særlig til beskjed om dette. Morgenen etter sa jeg til hva jeg hadde opplevd og var temmelig oppgitt og sliten, og det var naturligvis sårt for han å høre meg si hva jeg mente, at de ikke gjorde en dritt opp i alt stresset. Det der sitter igjen enda, og er jammen ikke sikker på hvordan min samboer vil takle det, for jeg tror det kan være litt sårt.

Anonymkode: e531f...753

Dette er jo ikke store saken, ærlig talt. Jeg forstår at du ble sliten, har selv vært der. Men det er ikke lett for andre og spesielt ikke svigerfamilien og komme og bidra. Grensene for hva som er ok å bidra med er flytende. For noe det noen svigerdøtre oppfatter som innvaderende er ønsket av andre.
Det blir veldig mye enklere for mammaen din og vite hva du ønsker. Her synes jeg du skal legge dette bak deg, de gjorde helt sikkert ingen ting den gangen i vond mening.
Vær glad for at svigermor er glad  barnet og se på det som enda en person som skal være viktig for barnet. Ikke let etter feil for å avskrive henne.
Jeg heiet på deg, helt til jeg leste dette svaret. Du er jammen streng i din dømmekraft av dem altså. Fortalte du dem hva du ønsket de skulle bidra med?  
Det tviler jeg på, og hva mener du med at dere ble verter? Var dere ikke det da?  
 

Anonymkode: 338c2...c35

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Eneri skrev:

Du kan jo bare si til din mann at du ser hvordan hans mor sliter med å komme seg opp av gulvet osv, og si at dere sammen må se på hvordan barnet kan få et nært forhold til farmor også med de fysiske begrensningene hun har.

Barnet kan feks sitte ved spisebordet å leke med farmor ved siden av. Det er mange måter du kan inkludere farmor på uten at hun nødvendigvis henter i barnehagen når ungen fremdeles er så liten. Kanskje mer aktuelt når barnet ikke trenger vogn? 3-4 år? Hvis farmor bor nært, kanskje du kan spørre om hun vil komme innom på kaffe samt se etter barnet mens du får tatt litt helgevask. Da er du i huset,  men farmor får være til hjelp og føle seg nyttig. 

Besteforeldre kan være en berikelse og støtte på mange vis, selv om den fysiske helsa svikter. 

Ja, jeg vil nok en gang ta det opp på en slik måte du beskriver her, og dine forslag er gode. Tusen takk! Og jeg synes det er viktig å inkludere, setter pris på familie.  Jeg også tenker det kan være mer aktuelt senere om noen år å hente i bhg.

Mitt forhold til svigermor har ikke noe med helse hennes å gjøre som noen lurer på her, men annen sak. Forstår at det kan oppfattes slik. Det er som det er ellers i livet, det er ikke alle man er på 100 % nett med. Jeg har ikke lyst til å utelukke henne, til tross må jeg innrømme at jeg setter pris på små doser av gangen, men slik er det med flere av mine familiemedlemmer, deriblant min far. Den setningen vet jeg fort kan bli misoppfattet, jeg høres jo kjip ut.  Men jeg går ikke rundt og er kjip og tverr for det om jeg merker at jeg kan ha en dårlig match med noen! Har da vett til å forstå at er man hyggelig, er andre hyggelige tilbake....også til svigermor. Hun er hyggelig, bare matchen som likevel ikke er 100 %.

Jeg har noen ganger foreslått overfor min samboer at de kan komme på besøk eller at vi kan dra ut å finne på noe. Noen ganger har vi fått det til. Jeg har kanskje vært litt avventende for så å overlate det til min samboer, vedr. initiativ overfor dem, men der er han ikke særlig flink, og mulig det ligger litt i familien for alt det jeg veit.   TS

Anonymkode: e531f...753

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke store saken, ærlig talt. Jeg forstår at du ble sliten, har selv vært der. Men det er ikke lett for andre og spesielt ikke svigerfamilien og komme og bidra. Grensene for hva som er ok å bidra med er flytende. For noe det noen svigerdøtre oppfatter som innvaderende er ønsket av andre.
Det blir veldig mye enklere for mammaen din og vite hva du ønsker. Her synes jeg du skal legge dette bak deg, de gjorde helt sikkert ingen ting den gangen i vond mening.
Vær glad for at svigermor er glad  barnet og se på det som enda en person som skal være viktig for barnet. Ikke let etter feil for å avskrive henne.
Jeg heiet på deg, helt til jeg leste dette svaret. Du er jammen streng i din dømmekraft av dem altså. Fortalte du dem hva du ønsket de skulle bidra med?  
Det tviler jeg på, og hva mener du med at dere ble verter? Var dere ikke det da?  
 

Anonymkode: 338c2...c35

Når det gjelder den jula, så ja det SKAL jeg legge bak meg. Jeg kjenner dem ikke godt nok, men jeg var da så sliten med en seks ukers baby i hus,( et par dager før julaften ga helsesøster beskjed om at vi måtte få baby opp i vekt og gjorde meg veldig bekymret og redd, og jeg gjorde alt jeg kunne) Jeg sa i fra til samboer at jeg ville sette pris på hjelp fra dem, men der stoppet i grunn kommunikasjonen, for han er ikke særlig flink til å si i fra selv eller bringe "beskjeden" videre. TS

Anonymkode: e531f...753