Hvor gamle var barna deres når de flyttet ut?

[AnonymBruker]

Har ei datter på 17 år som går 1 året på videregående skole. Hun tar nok ett år til på en linje som hun vil ha bruk for iforhold til sin utdannelse.

Men for å kunne gå videre å bli det hun ønsker så må hun flytte til ett annet sted enn her vi bor. Det er få skoler med denne utdannelsen. Men hvor gamle har deres barn vært når de har flyttet for seg selv? Jeg vet jo at hun vil klare dette når hun må,men så er det jo dette mammahjerte som synes det er rart at hun plutselig skal ut av huset❤️❤️

Anonymkode: 52203...b97

[OppNedPåAlt]

Jeg flyttet ut etter videregående for å studere, men flere av de jeg studerte med måtte flytte på hybel for å gå på VGS da det ikke var noen VGS i nærheten.

[AnonymBruker]

Jeg er 23 nå, flyttet på hybel når jeg var 16. Flyttet hjem etter et halvt år fordi det ble for ensomt, ingen av de jeg ble kjent med i klassen bodde på hybel så jeg ble veldig mye alene. Flyttet på hybel igjen med ei venninne når jeg var 18, det gikk veldig fint

Anonymkode: 3bb12...efc

[absinthia]

De to eldste flyttet da de var ca 17 pga utdannelse, men var mye hjemme. Dvs eldstemann tok utdanning i byen som faren bodde i, så han flyttet jo egentlig ikke ut fra foreldrene, før det året han var 19. 

Det var veldig, veldig merkelig å få det så tomt i huset. Anbefaler deg å bruke tid på hobbyer, jeg fikk i alle fall en slags reaksjon og ble veldig nostalgisk og halvdeppa det første halve året, men hadde heldigvis flere barn å konsentrere meg om.

[AnonymBruker]

Min eldste flyttet etter vgs (19 år)for å studere 60 mil hjemmefra. Selv flyttet jeg på hybel da jeg var 16.

Anonymkode: 9a8ce...9af

[sonush]

Min eldste var 18 år da hun flyttet til Oslo. Etter de første ukene, med alenetid, uten masende foreldre, og nyhetens interesse, så ble det for grusomt FOR HENNE. Jeg savnet henne selvsagt, men hun sleit med å være alene, både psykisk (ift savn), og praktisk (hun måtte plutselig gjøre alt selv). Det var overgang. Hun hadde lært alt og kunne alt, men aldri før hadde hun ansvar for alt. Passe på at det var mat i kjøleskapet, rene klær, rent i hybelen, middag fiks ferdig, også ble hun syk med feber på toppen, ingen mamma som passet på å få i nok drikke osv. Det var vanskelig i starten, men det går supert nå. Flyttet host-2016, 18 år gammel 

[skruf]

Eldstejenta her flyttet ut ifjor etter videregående. Hun var da 19 år. 

Det har gått veldig bra, hun trives på studiestedet, med studiene og det å bo i kollektiv med to venninner. Såklart uvant i starten, huske på å handle, lage seg middag hver dag, orientere seg i en ny by, vaske klær (hun oppdaget f.eks at det var dumt å vaske alle buksene sine samtidig...måtte gå med slækkejoggebukse på skolen til buksene var tørre), betale regninger.. 

Skal glatt innrømme at det var verre for meg. Jeg grein halve veien hjem da vi hadde kjørt henne og flyttelasset. Mester i katastrofetenking er jeg også. Men det går bedre nå, selv om jeg savner henne helt inni margen av og til. Lar dog ikke savnet mitt gå utover henne, hun skal ikke bære den byrden på en måte. 

Heldigvis så kommer hun ganske regelmessig hjem i helgene. Jeg betaler reisen hennes, for jeg ønsker ikke at økonomi skal være utslagsgivende for at hun ikke kan reise hjem ei helg hvis hun har lyst hjem. Hun savner vel aller mest kattene og hunden, men også søstrene sine og oss foreldre. Sånn ca i den rekkefølgen der

Endret 19. januar 2017 av skruf

[AnonymBruker]

Flyttet langt hjemmefra da jeg var 16 år gammel, fordi jeg ville gå på en linje som ikke fantes i nærheten, så nærmeste skole var par-og tjue mil hjemmefra, med forholdvis dårlig forbindelse med kollektivtrafikk, så jeg var bare hjemme i feriene. 

Det gikk strålende, jeg hadde vært fast bestemt på at det var det jeg ville lenge så var forberedt på alt, og på grunn av at det var en sjelden linje var det mange hybelboere der, så det var sosialt og veldig godt faglig miljø. De lokale hybeleierene var også vant til å ha unge aleneboende hos seg så det ble vist mye omsorg, fikk nystekt brød eller på døra av og til fra husvertene mine, eller godteri fra Sverige (siden de var svenske)  Jeg hadde det som plommen i egget. Jeg var en skikkelig slappfisk før jeg flytta, hadde aldri vaska klær eller gjort noe særlig hjemme, så jeg hadde veldig godt av å få ansvaret selv.. Litt kjedelig første gangen man går tom for dopapir, men det er læring det også  

Anonymkode: b0b14...568

[AnonymBruker]

Eldste flyttet til USA da hun var 15 år for å ta VGS der. Det var veldig vanskelig for mammahjertet, det var jo så langt unna. 

De to andre flyttet ut da de var 18/19 år og ferdig med VGS. Fikk heldigvis et barnebarn da minstemann flyttet ut, for jeg synes det var veldig vondt at alle barna var ute av redet. 

Anonymkode: 66fb1...fce

[sonush]

3 timer siden, skruf skrev:

Eldstejenta her flyttet ut ifjor etter videregående. Hun var da 19 år. 

Det har gått veldig bra, hun trives på studiestedet, med studiene og det å bo i kollektiv med to venninner. Såklart uvant i starten, huske på å handle, lage seg middag hver dag, orientere seg i en ny by, vaske klær (hun oppdaget f.eks at det var dumt å vaske alle buksene sine samtidig...måtte gå med slækkejoggebukse på skolen til buksene var tørre), betale regninger.. 

Skal glatt innrømme at det var verre for meg. Jeg grein halve veien hjem da vi hadde kjørt henne og flyttelasset. Mester i katastrofetenking er jeg også. Men det går bedre nå, selv om jeg savner henne helt inni margen av og til. Lar dog ikke savnet mitt gå utover henne, hun skal ikke bære den byrden på en måte. 

Heldigvis så kommer hun ganske regelmessig hjem i helgene. Jeg betaler reisen hennes, for jeg ønsker ikke at økonomi skal være utslagsgivende for at hun ikke kan reise hjem ei helg hvis hun har lyst hjem. Hun savner vel aller mest kattene og hunden, menn også søstrene sine og oss foreldre. Sånn ca i den rekkefølgen der

Blir omtrent det samme her og. Vanskene i starten ble nok for hennes del forsterket av at hun ble syk, med feber.   Det ble mye nudler en uke hvor hun ikke rakk/ikke gadd å kjøpe mat. 

[AnonymBruker]

Eldstejenta tok VGS hjemme (veldig liten skole, men hun gikk allmenn) og flyttet ut etter det som 19 åring. Mistrivst på studiet og flyttet hjem igjen etter noen mnd. Traff riktig studie året etter, så vi kan vel si at hun i praksis flyttet ut som 20 åring  

Sønnen vår i midten måtte ta hele VGS borte, og flyttet 2 timer unna oss for å få riktig linje. Flyttet da han var 15,5 år.

yngste sønn gikk VG1 hjemme og flyttet 2 timer for VG2 når han var 17. 

Synes som mamma det var like grusomt når alle tre flyttet  værst var det siden midtengutt flyttet så tidlig og eldstejente ble forsinket ett år - det gjorde at begge to flyttet samme sommer/høst.... det var forferdelig tomt og trist hjemme de første ukene! Men det gikk bra  alle tre barna klarer seg utmerket, og vi er blitt vandt med å være alene. Selvfølgelig utrolig koselig, kjekt og deilig når alle kommer hjem f.eks. Til jul, og noen helger.

Anonymkode: f3ce3...4a7

[AnonymBruker]

Jeg selv flyttet ca 45 mil hjemmefra for å studere da jeg var 19 og ferdig med vgs. Gikk greit, men var godt at jeg hadde to tanter i studiebyen. Jeg trengte ikke hjelp til noe praktisk el vedr økonomi, men fint for selskapets skyld 

Min eldste går 1.året vgs nå, bor hjemme. Valgte linje som gjør at han kan bo hjemme til han er 19, og jeg er lettet. Han vurderte en stund en linje som ville krevd at han flyttet på hybel som 16-åring, noe jeg så mørkt på. Han har hatt plikter hjemme med både matlaging,rydding og husvask i mange år, men jeg syns han er så umoden og ustrukturert i mange ting enda at det er greit han blir eldre før han flytter. 

En stesønn flyttet da han var 19. Veldig rart, for han flyttet utenlands så vi så ham sjeldent, savnet ham. Enda rarere da han etter 2,5 år flyttet hjem igjen og ikke fulgte dagsrytmen til familien i det hele tatt, eller fant det nødvendig å si fra når han dro ut/ når han tenkte være tilbake. Hadde trodd han ville gjøre mer husarbeid når han flyttet hjem igjen, etter å ha erfart hva som kreves i et hushold. Meeen det er visst deilig bare å bo på hotell! Så det er rart og litt trist når de flytter hjemmefra, men jammen ikke helt idyll om de havner tilbake hjemme som voksne. 

Anonymkode: c215a...bab

[Saphyria]

Eg har ikkje barn, men selv flyttet eg ut når eg var 17. Da flyttet eg inn med kjæresten, og det gikk fint, vi bodde i samme by, knapt 1 km unna mine foreldre.

Det eineste er at eg skulle ønske skolen eller mine foreldre hadde lært meg viktige ting man trenger å kunne når man er selvstendig, som hvordan man vasker klær uten å ødelegge/krympe, betaler regninger via nettbank, handler smart for sunne måltider, osv. Og eg kunne trengt info og å bli oppfordret om å starte BSU og sparekonto snarest mulig. Men men, man lærer det meste etterhvert når man må.

[AnonymBruker]

Min eldste datter flytter til sommeren hun er 16 år jeg synes det er trist.

Anonymkode: 03d2d...f9d

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut da jeg var 21. Da var jeg ferdig med tre år på høgskole og hadde spart opp nok penger til å kjøpe leilighet. 

Det var kjedelig å bi hjemme, men jeg ser i ettertid at det var verdt det. Var ikke noe problem å bo alene da. 

Anonymkode: 6bb9a...7d5

[brownbrown]

jeg flyttet da jeg var 19. skulle ønske jeg kunne bodd lengre hjemme. men både meg og min bror måtte egentlig ut med engang vi ble 18. jeg var 1 åre lengre pga jeg ikke hadde inntekt. var en god opplevelse, men skulle ønske jeg kunne bo hjemme og spart opp litt penger egenkapital vertfall. de fleste jeg kjenner bor forsatt hjemme, med full lønn...samme alder som meg 26 år  trodde det egentlig var høyst uvanelig, men det er det ikke

[brownbrown]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet ut da jeg var 21. Da var jeg ferdig med tre år på høgskole og hadde spart opp nok penger til å kjøpe leilighet. 

Det var kjedelig å bi hjemme, men jeg ser i ettertid at det var verdt det. Var ikke noe problem å bo alene da. 

Anonymkode: 6bb9a...7d5

betalte du husleie hjemme ?

[Pmaxqueen]

Flyttet til Oslo når jeg var 19.. Men pga jobb i hjembyen var jeg hjemme ca 2 helger i mnd så ble en mild overgang.

[AnonymBruker]

Flyttet  permantent hjemmefra det året jeg ble 22. Var i Oslo hver eneste frihelg, så foreldrene mine fikk litt fred fra meg altså. Jeg jobbet og betalte husleie og var fornøyd. Da jeg flyttet fikk jeg husleiepengene tilbake igjen. Det var en meget hyggelig og uventet overraskelse🙏🏻

Anonymkode: 856db...932

[AnonymBruker]

Hun flyttet vel "ordentlig" ut når hun var 20, men hadde fra hun var 16 bodd et år i USA, og vært i militæret i 2 år. Så hun hadde vel strengt talt ikke bodd hjemme siden hun var 16, annet enn det året fra hun var 17-18.

Det var veldig rart, både for henne og meg. Heldigvis har vi et veldig bra forhold i dag

Anonymkode: 43190...541