Gå til innhold

Lov å si at man ønsker det ene kjønnet mer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Trist at man tenker slik, egentlig. Jeg har en gutt og ei jente, og ville ikke vært foruten noen av dem. Han klarer seg fint på skolen, og klarte seg fint i barnehagen. Minstemor klarer seg også fint. Ingen av barna mine har vært vanskelig å ha med å gjøre. Barn er barn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Jeg blir litt sånn :hakeslepp: når jeg leser noen av svarene her, inkl. ts sine innspill. Jeg har to gutter selv og jeg merker jeg blir provosert over folk som disser gutter på generelt grunnlag. Hvordan barn blir som personer handler kun noe om hvilket kjønn de har, men om masse andre greier i tillegg, både biologiske ting og ting som har med opplevelser og oppdragelse å gjøre. Det er ganske korttenkt å tro at du får en viss type barn om det blir en jente, eller omvendt. Og ja, jeg syns jeg ser at gutter har en tendens til å ville leke mer bråkete enn jenter (om det skyldes biologi eller forventninger fra omgivelsene vet jeg ikke). Og jeg blir bare oppgitt dersom det skulle komme en jentemamma og mene at barn ikke er ordentlig oppdratt før de sitter pent og perler hele dagen. Jeg tolererer ikke løping og roping i stua hjemme, men jeg ser jo at vi har andre utfordringer med å håndheve sånne ting enn de jeg kjenner med bare jenter. Samtidig har de igjen andre utfordringer. Dette handler ikke om kjønn først og fremst, men en sånn ekstrem lydighetsgreie hvor barn over hodet ikke skal høres er jeg ikke med på. Jeg kjenner også en familie hvor jeg får høre at barna er så rolige og lite til bry, men der sitter jo barna på ipad hele ettermiddagen og store deler av helger. Klart det blir rolig da. Mine barn vil leke, bygge hytte i stua og setter i gang rollelek og holder på. Å slå ned på alt av lyd ville jo drepe kreativiteten deres i leken veldig.

Jeg ser ikke noe galt i å innerst inne ønske seg ett kjønn når man er gravid, men jeg ville virkelig prøvd å ikke legge mye vekt på det. Eller tenke at det kjønnet blir sånn og slik, for det stemmer nok ikke helt med virkeligheten. Men flere har spurt meg om jeg ikke ønsker meg en jente, siden jeg har to gutter. Og jeg forstår ikke det voldsomme fokuset på det. Om vi skulle få et tredje barn ville det være meg revnende likegyldig hvilket kjønn dette var, så lenge det var friskt.

Det fins jo statistikk på hvordan gutter og jenter klarer seg i livet, og det er noen generelle forskjeller. Men det er altså ikke sånn at jenter bare seiler gjennom livet mens gutter blir skoletapere, eller at det ikke fins utfordringer med å oppdra jenter. Hvis man tror det, har man hvertfall ikke forstått hvordan man skal tolke statistikk.

Jeg skjønner at du spiller på mine innlegg her, så jeg må bare presisere at INGEN i hele denne tråden har skrevet det du "svarer på". At du tolker det slik er vel kanskje fordi du innser at du ikke har oppdragne barn som vet hva innestemme er. Hadde du hatt barn som visste forskjell på inne og utelyd, så hadde du visst at innelyd også inneholder lek og moro. 

Hvem er det som har ment at barna skal ha noen "ekstrem lydighetsgreie"? 

Anonymkode: 089ef...a4f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte omtrent som deg før jeg fikk barn. Så for meg det å bli guttemamma som en skikkelig nedtur. Så feil jeg tok! Jeg har kanskje fått et sjeldent prakteksemplar av en sønn, men han har vært som en drøm siden han ble født. Nå føler jeg medlidenhet og ikke misunnelse når jeg ser hva mange av mødrene til hans jevnaldrende venninner har å stri med... :) Det er gode sjanser for at det ikke blir så ille som du tror hvis du får gutter. Oppdragelsen har som du sier mye å si for hvordan de utvikler seg, ikke bare genene, og det med roping og bråk er i stor grad en oppdragelsesting. I sønnens klasse er det faktisk guttene som gjør det bra mens jentene er midt på treet. Det er også jentene som pusher grenser, drar på fest med mye eldre ungdommer og som lager drama i skoletimene.

Pass deg så ikke karma gir deg en ekte liten monsterdiva for å straffe deg for holdningene dine, hehe! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonasmann

Jeg forstår ikke helt. Når så mange gutter faller utenfor og dermed ikke får barn, hvorfor er det egentlig så få som engasjerer seg i dette? Det er avisartikkler av og til, men ellers ingen ting. Engasjerer ikke foreldre seg? Hvorfor klager ikke dere mer på utdanningsmyndighetene?

Endret av Jonasmann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonasmann
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig helt greit, de fleste menn ønsker seg mest sønner, og de fleste kvinner ønsker seg mest jenter. Det har noe med gjenkjennelse å gjøre. 

Selv har jeg generelt et svært dårlig inntrykk av guttebarn. De bråker, roper, har null oppdragelse, og foreldrene til gutter har så ekstremt mye mindre grenser enn foreldre til jenter. Det er liksom greit at gutter leker bråkete leker inne! Noe som for meg er uaktuelt, skal man bråke leker man ute, inne bruker vi innestemme og innelyder. 

De eneste guttene jeg har godt inntrykk av er mine brødre, men de var mye mer aktive enn meg og søsteren min uansett. Ser for meg kaos med gutter i hus.

Anonymkode: 089ef...a4f

Wow. Mange, både voksne og lærere, misforstår gutters oppførsel. De er skapt for å springe mer rundt og være bråkete når de leker, og jeg skjønner ikke hva som er galt med det. Om foreldre er strenge når de skal gjøre som de skal, eks. rydde rommet, gjør lekser, arbeide på skolen osv., så er det alt som trengs. Man trenger jo ikke å nekte dem å være villere når de leker vel.

Endret av Jonasmann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker sønnene mine og er nær dem nå når de er små. Men lurer veldig på hva fremtiden bringer. Vil jeg "miste" dem på en helt annen måte enn om jeg hadde en datter når de blir voksne. Alle mennene jeg kjenner prioriterer først damenes familie. Dvs, det er ikke så nøye for dem, så lenge kjæresten er fornøyd. Og hun vil selvsagt være med sin familie. Har derfor alltid syntes syns på de med kun gutter. Redet blir veldig tomt etter hvert...

På jobb er det flere godt voksne damer med bare voksne sønner. Samtlige sukker og sier de alltid har savnet en datter. Og at sønnene prioriterer eget familieliv og at de ikke har så nær kontakt. Det er så trist og gjør at jeg er redd det er sånn det blir. 

Anonymkode: 68a64...1bc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, Jonasmann skrev:

Wow. Mange, både voksne og lærere, misforstår gutters oppførsel. De er skapt for å springe mer rundt og være bråkete når de leker, og jeg skjønner ikke hva som er galt med det. Om foreldre er strenge når de skal gjøre som de skal, eks. rydde rommet, gjør lekser, arbeide på skolen osv., så er det alt som trengs. Man trenger jo ikke å nekte dem å være villere når de leker vel.

Det er ingenting galt med det, så lenge bråking skjer utendørs. :) Og oppdragelse kunne de vel få selv om de er gutter? 

Jeg har hatt barneselskap hvor både gutter og jenter er invitert, og til slutt så ønsket både jeg og datteren at vi ikke inviterte guttene lenger, fordi det ble så kaos. De var voldsomme, voldelige, hørte ikke hvis jeg gav beskjeder og generelt drittunger. En gutt utmerket seg, som svært høflig og godt oppdratt. Han bråkte også i leken (ute) som unger gjør, men han var ikke voldsom eller hoppet på de andre, og han hørte på meg når jeg sa fra om noe. En av ni gutter! 

Anonymkode: 089ef...a4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Jonasmann skrev:

Jeg forstår ikke helt. Når så mange gutter faller utenfor og dermed ikke får barn, hvorfor er det egentlig så få som engasjerer seg i dette? Det er avisartikkler av og til, men ellers ingen ting. Engasjerer ikke foreldre seg? Hvorfor klager ikke dere mer på utdanningsmyndighetene?

Hva har dette med tråden å gjøre? Dette er diskutert her inne 3783627257252753583 ganger før forresten.
Slutt å avspor.

Anonymkode: 8f18a...d55

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du spiller på mine innlegg her, så jeg må bare presisere at INGEN i hele denne tråden har skrevet det du "svarer på". At du tolker det slik er vel kanskje fordi du innser at du ikke har oppdragne barn som vet hva innestemme er. Hadde du hatt barn som visste forskjell på inne og utelyd, så hadde du visst at innelyd også inneholder lek og moro. 

Hvem er det som har ment at barna skal ha noen "ekstrem lydighetsgreie"? 

Anonymkode: 089ef...a4f

Det var ment som en generell kommentar til temaet, både basert på enkelte kommentarer i tråden og kommentarer rundt temaet for øvrig. Jeg siterte ikke deg spesielt, og jeg har ikke oversikt over hva du spesielt har skrevet, men jeg reagerer på enkelte holdninger til gutter i denne tråden. Og det må være lov.

Jeg har for øvrig ganske veloppdragne barn, ja, men jeg registrerer at enkelte jentemødre jeg kjenner kan tenke at all lyd er ulydighet dersom de selv har lydløse barn. Og at jeg tror det er en viss forskjell mellom hva man aksepterer fra de ulike kjønnene, ja, men det er ikke nødvendigvis sånn at det er de roligste jentebarna som skal være målestokken. Derav min kommentar, men om den var spesielt rettet mot deg, det vet jeg faktisk ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest earlgrey

Jeg vil helst ha 4 jenter og en gutt, fordi jeg har sett for mye på the kardashians :P haha, neida, men har alltid ønsket meg flere døtre. Tror det er fordi jeg selv alltid har ønsket meg søstre. Må vel være lov å si at man helst ønsker seg det ene eller det andre? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helt normalt å ha ønsker for kjønn. Men jeg ville vært forsiktig med å si det høyt til noen (andre enn mannen). Ikke gøyt for barnet om det er "feil" kjønn og senere får høre at du egentlig skulle ønske han var en jente. (Jeg har opptil flere i slekta som helt fint kunne lirt av seg ting som "jaja, han er nå en kjekk kar, selv om du skulle ønske han var en jente"). 

Anonymkode: 4d480...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎19‎.‎01‎.‎2017 den 22.43, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting galt med det, så lenge bråking skjer utendørs. :) Og oppdragelse kunne de vel få selv om de er gutter? 

Jeg har hatt barneselskap hvor både gutter og jenter er invitert, og til slutt så ønsket både jeg og datteren at vi ikke inviterte guttene lenger, fordi det ble så kaos. De var voldsomme, voldelige, hørte ikke hvis jeg gav beskjeder og generelt drittunger. En gutt utmerket seg, som svært høflig og godt oppdratt. Han bråkte også i leken (ute) som unger gjør, men han var ikke voldsom eller hoppet på de andre, og han hørte på meg når jeg sa fra om noe. En av ni gutter! 

Anonymkode: 089ef...a4f

Helt omvendt i mitt barnebarns 7-årsdag!  Mens jentene sprang opp og ned trapper, etter hverandre, mens de ropte og lo, spurte guttene meg om det var greit at de satte seg på badet for å bygge lego.  De syntes det ble altfor mye bråk med jentene :)  Her var det 4 gutter og 10 jenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri tenke meg noen annen enn den gutten jeg fikk. Men jeg trodde vel at jeg fikk jente jeg også, som alle andre i slekta, uten at det var et ønske. 

Og ja, det er blir litt feil å si at man ønsker det ene kjønnet mer enn et annet. Det vitner om umodenhet og at en er full av fordommer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg ble gravid hadde jeg vel et håp om at det skulle være ei jente. Ikke pga gutteoppførsel eller noe sånt, men rett og slett fordi det var det jeg følte at jeg "kunne" på en måte... Min mann hadde to barn fra før, to gutter og ei jente, og ønsket seg to av hver. Han var forsåvidt åpen om det, sa at det hadde vært morsomt med to av hver. Stedatter ønsket seg veldig en lillesøster. Jeg sa ikke noe om hva jeg ønsket, annet enn at jeg håpet babyen var frisk osv...

Da vi fikk vite kjønnet på UL og det viste seg at det var ei jente, ble jeg nok gladere enn jeg hadde trodd på forhånd. Den dag i dag vet jeg ikke helt hvorfor jeg hadde et håp om jente, annet enn at jeg følte at jeg ikke "kunne" gutter like godt - noe som helt sikker var tull, jeg hadde to stesønner og hadde jobbet lenge med barn av begge kjønn så klart... På jobb synes jeg den dag i dag at gutta ofte er enklere!

Jeg hadde nok ikke sagt det så høyt til alle kjente om jeg var deg, det kan fort bli sånn at det blir en sak ut av det hvis barnet har "feil" kjønn... Jeg hadde garantert vært like glad i babyen min om hun hadde blitt en gutt, men jeg hadde nok følt meg på litt mer usikker grunn (garantert helt teit, men jeg tror det var der det lå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er da helt normalt at kvinner ønsker å få jenter mens menn ønsker å få gutter, men i 99,99% av tilfelle så elsker man babyen ubetinget av kjønn når den plopper ut :) 

Anonymkode: 6155d...e2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vil også mest ha jente. Vil ha begge deler, men MÅ ha en jente inni gjengen. Håper at jeg får jente første gang, sånn at jeg er sikret.

Er det noe jeg hater, så er det de som kjefter og anklager deg for å hate ungen din om du ønsker deg et kjønn mer enn noe annet :kjempesinna:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...