Noen som har vært syk mesteparten av ungdomsårene?

[AnonymBruker]

Hei. Lurer på om det er noen her som er i samme situasjon. Jeg har snart bursdag, og jeg gruer meg til å bli eldre, fordi jeg har vært syk siden tenårene og er nå i midten av tjueårene... Sykdommen har gjort at jeg har måtte bytte til hjemmeskole, etterhvert som jeg ble dårligere kunne jeg ikke det en gang. Ellers har jeg levd veldig ensomt de siste 7 årene. Det gjør vondt å tenke på alt jeg ikke har fått opplevd.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: b27a2...4a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg ble syk som 11-åring og er nå 40. Jeg har gått glipp av nesten alt andre har fått oppleve både i ungdoms- og voksenliv og alt jeg har gjort er å prøve å kjempe for å overleve og for å bli trodd.  Jeg er dessverre fortsatt syk og regner med de neste 30 årene blir like vanskelige som de 30 foregående og det gjør meg så vanvittig motløs... 

Har du utsikter til å bli frisk/bedre? 

Anonymkode: 1d00c...27b

[AnonymBruker]

Er det lov og spørre hvordan syke er dere? 

Anonymkode: 5065f...d13

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det lov og spørre hvordan syke er dere? 

Anonymkode: 5065f...d13

Jeg er den som svarte rett over deg. Jeg vet ikke hva som feiler meg; jeg har aldri fått noen ordentlig utredning, ingen ordentlig diagnose og ergo ingen effektiv behandling. 

Anonymkode: 1d00c...27b

[AnonymBruker]

Er vel langt ifra alle som har hatt en ungdomstid preget av positive opplevelser og minner, enten man har vært syk eller ikke. Det er hardt å være ungdom, og ikke for å nedgradere ditt perspektiv, men for å være ærlig skulle jeg gjerne vært foruten akkurat den epoken av livet. Sliter mye psykisk nå pga. tunge opplevelser fra ungdomstiden. Skjønner at du føler et savn og at det er fælt å være så mye syk. Men akkurat det som går på opplevelser du har gått glipp av, kan du for alt du vet ha blitt spart for mye annet vondt.

Anonymkode: e6505...b33

[AnonymBruker]

Har self vert syk i omtrent 10 år. Er veldig vanskelig, tror ikke de rundt forstår hvor tøft det er overhode, føler meg mye ensom fordi jeg ikke kan gå ut så mye og sånt.

Til personen som skriver over meg, tror ikke du forstår hvordan det er, hvis du mener hun er heldig for at hun har spart seg for mye vondt. Synes det er helt feil å sette psykisk sykdom over fysisk sykdom. Fysisk sykdom går jo ut over deg på begge måter, men du har ofte begrensinger fysisk, man har sterk vilje og drømmene er der, men kroppen strekker ikke til uansett hvor mye man vil. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått opplevd, forhåpentligvis vil formen bli bedre etter hvert.

Til deg som skriver du ikke har fått diagnose, jeg håper du finner ut av det. Det er også mange supportgrupper på nettet om man leiter. F.eks under hachtaggen #spoonie  

Anonymkode: dba1c...f36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den som svarte rett over deg. Jeg vet ikke hva som feiler meg; jeg har aldri fått noen ordentlig utredning, ingen ordentlig diagnose og ergo ingen effektiv behandling. 

Anonymkode: 1d00c...27b

Leger i Norge suger. Har du prøvd å dra til leger i sndre land?

Anonymkode: 97fa8...c84

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til personen som skriver over meg, tror ikke du forstår hvordan det er, hvis du mener hun er heldig for at hun har spart seg for mye vondt. Synes det er helt feil å sette psykisk sykdom over fysisk sykdom. Fysisk sykdom går jo ut over deg på begge måter, men du har ofte begrensinger fysisk, man har sterk vilje og drømmene er der, men kroppen strekker ikke til uansett hvor mye man vil. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått opplevd, forhåpentligvis vil formen bli bedre etter hvert.

Anonymkode: dba1c...f36

Beklager hvis innlegget mitt framsto slik, jeg mente absolutt ikke å sette psykisk sykdom over fysisk sykdom. Poenget jeg prøvde å få fram var at man aldri kan vite hvordan livet ville vært hadde det ikke vært for et eller annet. Det er lett å drømme seg vekk i alternative virkeligheter og savne det som kunne vært, når man sliter og har det vondt. Men tror det er veldig viktig å tenke på at man aldri vet om livet faktisk hadde vært noe bedre i dag, dersom det hadde tatt en annen vending for 10 eller 30 år siden. 

Anonymkode: e6505...b33

[KillerKitty]

Ja, ble syk rundt 14 års alderen. Kjenner meg igjen :/ 

[Gjest Superbruker7]

TS du er ensom fordi du fortsatt er for syk til å ha et sosialt liv, ikke fordi du var syk i ungdomsårene?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen, det er en helt grusom følelse. En dag skal jeg være en stemme for alle oss som har vært kronisk syke så lenge (spesielt oss uten diagnose). Det er urettferdig, men sånn er livet. Så lenge man har håp og drømmer ❤

Anonymkode: 9f1a3...658

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager hvis innlegget mitt framsto slik, jeg mente absolutt ikke å sette psykisk sykdom over fysisk sykdom. Poenget jeg prøvde å få fram var at man aldri kan vite hvordan livet ville vært hadde det ikke vært for et eller annet. Det er lett å drømme seg vekk i alternative virkeligheter og savne det som kunne vært, når man sliter og har det vondt. Men tror det er veldig viktig å tenke på at man aldri vet om livet faktisk hadde vært noe bedre i dag, dersom det hadde tatt en annen vending for 10 eller 30 år siden. 

Anonymkode: e6505...b33

Dette er vel en naturlig konsekvens av å ha det ugreit. De fleste som blir mobbet tenker naturlig nok at livet hadde vært bedre om de hadde vært foruten mobbingen. Med slik sykdom som TS skisserer i hovedinnlegget faller man ut av utdanning, og dermed også sosialt. Foruten sykdommen hadde de hatt en bedre forutsetning til å klare utdanning og ha et sunt sosialt liv. 

Jeg synes du bagatelliserer følelsene til TS og de andre som er syke fra ungdomstiden av. Det at TS potensielt kunne ha hatt det verre av en eller annen årsak dersom hun ikke hadde vært syk er uviktig. Det som er viktig er at hun faller utenfor sosialt, utdanning (eventuelt også arbeidsliv) og generelt har få arenaer til å oppleve mestring i livet. Dette er vanskelig, og det har en direkte sammenheng med egen helsesituasjon. 

Anonymkode: bf65a...603

[AnonymBruker]

Jepp

 

Anonymkode: b73d5...cba

[AnonymBruker]

Jeg har en diagnose (sjelden sykdom), men en sykdom som det ikke finnes behandlingsmuligheter for. Jeg var veldig syk i løpet av videregående, men leste hjemme og gikk på skolen for å ta prøver og eksamener. Fikk i noen tilfeller skrive tentamen hjemme. Hadde noen lærere som var ekstremt sure fordi jeg var så mye syk og kommenterte ting som "du er jo aldri her", men så vidt jeg husker visste de heller ikke om sykdommen min eller hadde rett til å vite det. Kontaktlærer visste det. Uansett stakk det noe veldig å få sånne kommentarer, og når jeg ser tilbake på det nå så ser jeg hvor lite profesjonelle og hvor lite forståelsesfulle noen av lærerne var. Jeg synes ikke de skulle hatt den jobben, og jeg skulle ønske jeg turte å si fra om det til ledelsen. En lærer skjelte meg ut en gang. Da gikk jeg gråtende derifra. En lærer av meg sa også at hun synes det var dumt at jeg ville ta høyere utdanning, for det kunne jeg da ikke klare å fullføre. Jeg får fortsatt vondt i hele meg av å tenke på det, men bestemte meg for at jeg heller skulle bruke det til å vise dem hvor feil det var av dem å si slikt. Jeg gikk ut av VGS med generell studiekompetanse og et OK snitt. 

Jeg begynte rett på studiet etter VGS, og er mye friskere enn det jeg var den gang. Har tilrettelegging på studiet fordi jeg ønsker å være som alle andre. Det går kjempebra og jeg jobber også 100% om sommeren. Snart har jeg bachelor, og etterhvert skal jeg ta en mastergrad. Har nesten ikke fravær i det hele tatt fra skolen, men får dette semesteret ekstrastipend fra lånekassen fordi jeg har en nyoppdaget sykdom som det tar litt tid å fikse, men som går an å behandle helt. Men vanligvis jobber jeg 20% ved siden av studiet. De skulle bare visst hvor feil det går an å ta. 

Anonymkode: 1683b...58a