Kjæreste fra "velstående" familie?

[AnonymBruker]

Når jeg begynte å studere i høst så flyttet jeg til en annen del av landet siden jeg ville flytte på meg. På studiet har jeg fått god kontakt med en gutt (er jente selv) vi har jobbet mye sammen, vert på fester, kollokviegrupper, alt fra bowling og restaurant til fjellturer. Vi henger altså mye sammen utenfor campus. Jeg kommer fra en familie som ikke er høyt utdannet min mor er helsefagarbeider og min far er elektriker jeg har aldri skammet meg over det og gjør heller ikke det nå.

Vi har beveget oss fra å vere gode venner til å flørte, men jeg er usikker på om det vil fungere. Jeg er fra et lite sted i Trøndelag og han fra Bergen. Jeg bryr meg lite om utseende han bryr seg masse og snakker en del om sitt og andres utseende. For å være ærlig så er jeg ikke så vakker (uten å rakke ned på meg selv) jeg er vokst opp med helt andre interesser og familie enn han. Hans foreldre er advokat og ingeniør. Jeg føler vi er veldig forskjellige med tanke på interesser og verdier, men samtidig litt like. Er det feil å prøve å bli sammen tross ulikhetene?  

Anonymkode: 312a9...c25

[AnonymBruker]

Ja. Folk kan mistenke deg å være golddigger. 

Anonymkode: 86ffb...766

[Gjest ClickB4it]

Er du forelsket i ham? Er han forelsket i deg? Klarer du å se for deg en fremtid sammen med ham?

[QueenOfTheSidewalk]

Hvis moren min var jøde og du var nazist under krigen, hadde jeg skjønt du var skeptisk, men ærlig talt, vi er i 2017 og de fleste har kommet forbi slike fordommer. En person er ikke familien sin, men et eget individ. 

Spørsmålet du heller burde stille deg, er om du kan leve med at han er såpass opptatt av utseende, om interessene hans er til å leve med, hvor tiltrukket du er av han og om du kan se en fremtid med han.

Husk at du ikke trenger å planlegge fremtiden når dere såvidt har begynt å flørte.  

[AnonymBruker]

Er du glad i han, så må du jo prøve det... ikke gi opp på grunn av hvordan ting er 'på papiret'

Anonymkode: fdbc6...c1e

[AnonymBruker]

Du høres litt for god ut for han. (Seriøst.)

Anonymkode: 39b90...5cc

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kjæreste som var særdeles velstående, men forskjellene ble for store. Jeg har som deg helt andre interesser, og jeg synes det er rart å diskutere eller kommentere andres utseende - det gjør meg rett og slett uvel å  holde på sånn. Han var nok ikke den store kjærligheten, da kan det være jeg hadde jobbet meg gjennom disse greiene, men jeg orka bare ikke kle meg på riktig måte, spise på riktige plasser, gå på de riktige festene og ta bilder med de riktige folka. Jeg hadde vanvittig respekt for intelligensen og arbeidsmoralen hans, og han hadde mange aspekter som var helt fantastisk - men det sosiale styret rundt og fokuset på eget og andres utseende ble overveldende.

MEN, føles det riktig - så prøv. Dersom du er, etter egne ord, "ikke så vakker" så tror jeg du kanskje slipper unna golddigger stempelet, så ikke bekymre deg for det!

Anonymkode: c38fd...7b1

[Joia]

Ja når du stiller deg selv dette spørsmålet så, og tviler... er ikke noe i veien å flørte og ha en kjæreste så ung som du er. Men å starte familie, så tror jeg like verdier og holdninger er viktige. Best å finne ut hva typens verdier og holdninger er før den tid, man gjør sånt i forhold. Dette har ingenting med yrkesvalg å gjøre, men en skal ikke se bort i fra at yrkesvalg er fargende.

Tror uttrykket; like barn leker best lever i beste velstand anno 2017. Kanskje litt mindre åpenlyst, men men.

husk, du må trives i et forhold og ikke føle deg underlegen. Man er likestilt.

 

 

[AnonymBruker]

 

Sitat

han bryr seg masse og snakker en del om sitt og andres utseende

Dealbreaker for min del. jeg må ha noen som har et avslappet forhold til eget og andres utseende. Tror det er vanskeligere å ha sex dersom man må se tipp topp fresh ut hele tiden. Og hva med når man blir gamle? 

En av de trekkene jeg liker best ved min nåværende kjæreste er at han viser at han tenner på kroppen min og meg, selv om jeg ikke er noen skjønnhet eller har superfit kropp.

Anonymkode: e6d7a...19c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Joia skrev:

Ja når du stiller deg selv dette spørsmålet så, og tviler... er ikke noe i veien å flørte og ha en kjæreste så ung som du er. Men å starte familie, så tror jeg like verdier og holdninger er viktige. Best å finne ut hva typens verdier og holdninger er før den tid, man gjør sånt i forhold. Dette har ingenting med yrkesvalg å gjøre, men en skal ikke se bort i fra at yrkesvalg er fargende.

Tror uttrykket; like barn leker best lever i beste velstand anno 2017. Kanskje litt mindre åpenlyst, men men.

husk, du må trives i et forhold og ikke føle deg underlegen. Man er likestilt.

 

 

Jeg også tenker "like barn leker best" gjelder i dag også. Jeg føler han ofte skryter av meg og føler meg ikke underlegen. Det som jeg er redd for er at det blir et kort forhold der vi kanskje ikke er venner etterpå. Det er veldig synd for meg siden jeg bare er med han og hans venner som han allerede kjenner fra barndommen. Jeg synes det er vanskelig å stå i mot komplimenter og kommentarer fra hans venner om hva jeg synes om han som "Synes du han er søt" "Synes du han er kjekk, snill" vi har endt opp å kyssse noen ganger på fest, men ikke snakket om det i ettertid 

Anonymkode: 312a9...c25

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert grunnverdiene er SÅ ulike når det kommer til stykke, det kan være mer utenpå. Og kanskje det er pga verdiene dine han liker deg; han slapper av og  kan være seg selv mer, men usikkerheten skinner gjennom siden han kommenterer og sammenlikner seg med andre? Og man påvirkes jo av den man er sammen med, dersom man er litt åpen. Bli bedre kjent er mitt svar, men vær bevisst på dine verdier og ta det gjerne opp med ham dersom du opplever press eller nedvurdering. Foreldrene deres er en annen generasjon enn dere, med færre muligheter enn du har. Og dine foreldre har jo sine fag også og grunnen til at de ikke studerte trenger jo ikke være manglende intellekt, det var bare slik for mange og de hadde ikke rollemodeller som satte dem på ideen en gang - det er viktigere med arbeidsmoral. Jeg tenker at du bør gi det en sjanse, men ta det opp første gang det føles naturlig, feks om du skal treffe foreldrene hans eller han treffe dine, eller om han skulle kritisere deg for noe overfladisk (- men det er ikke kritikk å si at "du vil være fin med ditt og datt", man kan jo ta i lit tips uten å tolke det som en krenkelse, så lenge han respekterer dine valg). 

Anonymkode: 08149...076

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dealbreaker for min del. jeg må ha noen som har et avslappet forhold til eget og andres utseende. Tror det er vanskeligere å ha sex dersom man må se tipp topp fresh ut hele tiden. Og hva med når man blir gamle? 

En av de trekkene jeg liker best ved min nåværende kjæreste er at han viser at han tenner på kroppen min og meg, selv om jeg ikke er noen skjønnhet eller har superfit kropp.

Anonymkode: e6d7a...19c

Det er dette jeg liker minst. Jeg er ikke opptatt av utseende og er fornøyd med meg selv. Jeg synes det er litt ekkelt/dårlig når jeg hører sex historier om "Tok bare med meg hjem det jeg fant klokken 4 om natten på byen" om tidligere ONS

Anonymkode: 312a9...c25

[herremann]

den som intet våger intet vinner.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg liker minst. Jeg er ikke opptatt av utseende og er fornøyd med meg selv. Jeg synes det er litt ekkelt/dårlig når jeg hører sex historier om "Tok bare med meg hjem det jeg fant klokken 4 om natten på byen" om tidligere ONS

Anonymkode: 312a9...c25

Jeg ser egentlig ikke hvorfor du vurderer det en gang. Bare fordi han er kjekk, har status og vennene deres prøve å spleise dere, så betyr ikke det at dere er en god match. Finn en kar som ikke gir deg en dårlig følelse i magen. En som du alltid blir glad for å se og som tenker varmt om andre mennesker. Det er mange av disse, ikke gå etter en drittsekk som bruker kvinner som sexdukker når han kjeder seg

Anonymkode: e6d7a...19c

[Joia]

Du bør bare slappe helt av. Vær deg selv, ikke glem det. For all del ikke gå på kompromiss med deg selv. 

Flørt, bli sammen, ha det gøy. 

Vær useriøs nå som du er ung og har tid. Tror nok det er der du glipper? Behøver ikke ende med ekteskap og barn selv om dere blir kjærester?

ang foreldre, så kan jeg bare si av egen erfaring at klasseskille kan være et problem. Selv vært borti en ufyselig golddiggersk "svigermor" som var så materialistsisk og utseende besatt at jeg i ettertid tenkte hva f?? Går det an å leve et helt liv kun opptatt av slike overfladiske ting? Har bare hjulpet meg i å styre langt unna slike individer.

[I Grosny]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg begynte å studere i høst så flyttet jeg til en annen del av landet siden jeg ville flytte på meg. På studiet har jeg fått god kontakt med en gutt (er jente selv) vi har jobbet mye sammen, vert på fester, kollokviegrupper, alt fra bowling og restaurant til fjellturer. Vi henger altså mye sammen utenfor campus. Jeg kommer fra en familie som ikke er høyt utdannet min mor er helsefagarbeider og min far er elektriker jeg har aldri skammet meg over det og gjør heller ikke det nå.

Vi har beveget oss fra å vere gode venner til å flørte, men jeg er usikker på om det vil fungere. Jeg er fra et lite sted i Trøndelag og han fra Bergen. Jeg bryr meg lite om utseende han bryr seg masse og snakker en del om sitt og andres utseende. For å være ærlig så er jeg ikke så vakker (uten å rakke ned på meg selv) jeg er vokst opp med helt andre interesser og familie enn han. Hans foreldre er advokat og ingeniør. Jeg føler vi er veldig forskjellige med tanke på interesser og verdier, men samtidig litt like. Er det feil å prøve å bli sammen tross ulikhetene?  

Anonymkode: 312a9...c25

Ingeniør og elektriker er jo nesten det samme, så han står ikke langt unna håndverkstradisjoner han heller. Advokater kan også være jordnære så det holder. Den kulturelle forskjellen er ikke veldig stor.  Hvis han er litt jålete og du mer avslappet til det, så er det ganske sannsynlig at han liker å kunne roe ned litt og bli mer uformell, eller at han liker at du er kul.

Hvis dere har god respekt for hverandre og trives sammen, så høres ting veldig bra ut.

[AnonymBruker]

Velg deg en kjæreste som synes du er vakker selv når du har omgangssyke. 

Anonymkode: d58d3...5da

[Joia]

1 time siden, I Grosny skrev:

Ingeniør og elektriker er jo nesten det samme, så han står ikke langt unna håndverkstradisjoner han heller. Advokater kan også være jordnære så det holder. Den kulturelle forskjellen er ikke veldig stor.  Hvis han er litt jålete og du mer avslappet til det, så er det ganske sannsynlig at han liker å kunne roe ned litt og bli mer uformell, eller at han liker at du er kul.

Hvis dere har god respekt for hverandre og trives sammen, så høres ting veldig bra ut.

Jordnære advokater hører til sjeldenhetene. Har vært borti flere, og de er langt fra jordnære. overfladiske personer hvor det materielle er av høyest betydning, basert på yrke. 

Men det er lov å håpe.

tror dessuten jeg heller ville hyrt en ikke jordnær advokat,  om det måtte komme så langt.

men å traske rundt advokat verdenen, nei takk.

[Inwe]

Jeg og min samboer kommer kanskje ikke fra veldig forskjellige familier, men vi har hatt en veldig forskjellig oppvekst. 

Han havnet fort i feil miljø. Der han var en av de kule barske gutta. De som slo opp de ikke fikk det som de ville. De som prøvde mer enn alkohol (ikke bare snakk om hasj/weed) og nikotin. De som de andre gutta så opp til uten å tørre å innrømme det, men samtidig var redd de. Han ble etterhvert kriminell. Han endret seg etter en tur innenfor murene og er ikke kriminell i dag (og var heller ikke det da vi møttes). 

Jeg var en av de stille. De som ble holdt utenfor fellesskapet. Som ble mobbet. Jeg hadde bare venner jeg ikke hadde noe til felles med, de upopulære hadde bare hverandre. Jeg ble etterhvert mer inkludert, men har aldri hatt mange venner. Jeg har alltid til en viss grad lidd av "flink pike syndromet". Jeg har gjort det som er forventet av meg. Skaffet meg en bachelor. Fulgt alle regler og forventninger. Jobber i dag med sikkerhet og er avhengig av et rent rulleblad for å beholde jobben. 

Allikevel er vi veldig like. Vi utfyller hverandre. Jeg roer han ned (adrenalinjunkie) og han får meg ut av huset for å oppleve nye ting. Vi har de samme verdiene og femtidsutsiktene. Jeg har aldri hatt det så bra i et forhold før. 

Så istedet for å se på hvor ulike dere var før, kanskje du skulle se på hvor like dere er nå? Ler dere av de samme tingene? Har dere det gøy sammen? Har dere ambisjoner som passer sammen? Hvem er dere i dag? 

Jeg kunne ikke vært med min samboer om han hadde fortsatt i samme mønster. Han kunne nok ikke vært med meg heller om jeg ikke hadde kommet meg litt ut av skallet mitt. Så den jeg var og den han var passet ikke sammen. Jeg er derimot glad for at den jeg er og den han er passer sammen.

[Teethgrinding]

Det ts her møter er sin egen klassebakgrunn. Man blir fort klar over ens opphav når man møter noen som er ulik deg. Ja, bemidlede mennesker på toppen av næringskjeden er opptatt av utseende. Man kan gjerne se det i et seleksjonsperspektiv: utseende er makt og ressurs, og brukes deretter. Rike folk tiltrekkes de vakre (som oss alle, bare at de kan kreve/betale for mer av det). Det er ikke rart at de fineste damene studerer juss mens de største buruglene studerer til å bli sosionom, satt på spissen. Mange av de peneste jentene velger seg høystatus yrker og utdannelser for å treffe en høystatus mann. De bruker sitt utseende aktivt som ressurs. Det er jo rart med det. En gåtur på Frogner er en lekse i skjønnhet. Det er mye perfekte kropper og ansikter. Man ville fått sjokk dersom du så det samme på Jessheim. Dette er et resultat av genetikk over tid. 'Vakre' gener sentrert i rike miljøer som har beholdt velstand over generasjoner. Innskudd av nye gener skjer så i økende grad gjennom utseende som billett. Den rike ungkaren gifter seg med den fineste dama. Sønnen deres igjen gifter seg med den fineste jenta fra bygda som ble advokat. Resultatet blir mye pene vestkantfolk.

Jeg har ingen forskning å basere dette på, men det er en erfaring jeg deler med mange andre fra miljøet. Det er ingen 100% garanti, det finnes mye schtøgge rikfolk også, men det er en viss tendens. Slik blir skjønnhet og utseende blir til en forventing. Forventing blir til et press og utestengelse. Måten det fungerer på i rike miljøer er følgende: Har du ikke utseendet må du ha pengene. Har du ikke pengene må du ha hodet. Den som forestiller seg at du kan endre dette klin stabile sosiale mønsteret i høystatusmiljøer lever i en drøm. Videre er lavklassens moralske fordømmelser totalt uvesentlige. De bryr seg katten om hva folk tenker om dem. Det er en liten gjeng mennesker som uansett driter i andre enn seg selv og sine. Om noe dyrkes fjernheten til det 'vanlige' som et tegn på at de har nettopp fått det til. 

Det er et helt annet type sett med sosiale koder i vanlige familier som den TS kommer fra. Der er det press om å være konform og 'vanlig'. Ikke tro du er noe. Janteloven, norsk folkeskikk. Tradisjoner? Beina planta på bakken. Hvis man skal anta en anelse kulturell relativisme er ikke nødvendigvis det ene bedre enn det andre, bare tuftet på ulike verdier (både åndelige og materielle). 

Alle som 'dater oppover' må gjennom det man kaller en klassisk klassereise. Det kan faktisl være en opprivende og vond opplevelse å forstå at man ikke forstår sosiale koder. At man 'mangler bakgrunn'. Hvilken vin var best igjen? Hvor går vi ut sa du? Feriere hvor?? Det er noe som heter: "You can take the boy out of the country, but never the country out of the boy". Det samme gjelder også klassebakgrunn. Det vi lærer som barn vil alltid sitte i oss som det mest korrekte og naturlige. Enten det var kaffe og kaker hos mommo i nabohuset, eller lukten av ny sportsbil. Disse tingene sitter i oss beinhardt. Når man skal date noen som har en annen sosial bakgrunn enn deg selv møter man mange av disse situasjonene hele tiden. En nær venn av meg ble blodrød i ansiktet og mortally embarrassed over at kjæresten hennes hoiet og skrek på en tapasbar. Han ble nedtrykt over hennes furtne mangel på å slå seg løs. Why? Sosiale koder og klasse. Det koster masse arbeid og koordinering å leve med ulike bakgrunner. (Men ikke nødvendigvis! Heldigvis er det et stort spenn. Det finnes Harry rikfolk f.eks).

Dette er ting TS og andre bør tenkte aktivt over og vurdere. Hvor godt passer vi? Det som dog er viktig å poengtere er at sosiale koder ikke er et uttrykk for fordervet moral. Utsagn som "jeg kunne aldri vært sammen med noen som er opptatt av utseende" har en ytterst normativ heftelse ved seg. Det er et klassespesifikt utsagn, en 'norm' som ikke høystatusmiljøer deler. Det betyr ikke at man ikke er moralske. Utseende er som jeg har forklart ofte en del av et sett med markører for seleksjon. Ja, det er ikke hyggelig, men er det et aktivt valg om å være jævelig? Det tror jeg ikke. Det er fordi det heller er en sosial kode. Det finnes på den andre siden tilsvarende uspiselige holdninger den andre veien, som f.eks forakt for kunnskap. Merk dere forskjellen.