Gå til innhold

Hva er galt med meg? Er jeg deprimert?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har slitt kanskje de siste par årene nå, med humøret mitt. Kanskje lenger enn det og, men bare nå jeg har lagt merke til det. Jeg har generelt lite energi og humøret er veldig lett-påvirkelig. Jeg kan være kjempeglad, så kan noen kan si ett feil ord, så er jeg sur resten av dagen.

Enkelte kvelder/morgener når jeg sitter for meg selv, kan jeg bli kjempetrist, gråter meg i søvn og gråter når jeg våkner. Noen ganger er det ingenting som utløser det, andre ganger kan det være en litt ubetydelig krangel med kjæresten min. Og når jeg først er lei meg for én ting, begynner jeg også å tenke på alt annet som er galt livet mitt; at jeg ikke får til alt jeg vil, at jeg ikke er en god nok mor, at jeg ikke er en god nok kjæreste osv.

Livet mitt er ganske rutinert og ensformig. Jeg jobber, har ett barn, har en kjæreste. Han jobber dog mye, så jeg får ikke sett han så mye som jeg skulle ønske. Jeg har ikke så veldig mye sosialt liv, venner osv heller, fordi jeg prioriterer han, barn, jobb og egentid.

Nå, spes det siste året, har jeg følt meg veldig krevende. Jeg er masete på kjæresten min og gir han ofte skyldfølelse for helt dustete ting. Jeg er generelt ganske lei jobben min pga. negativt miljø, men har ikke lyktes med å finne en ny jobb enda. Jeg klarer ikke bli ferdig med mål jeg har satt meg, nettopp pga. "dårlige dager", hvor man heller vil ligge i senga å grine hele dagen, enn å komme seg opp og ut.

Når jeg har tid for meg selv og verken har barn eller jobb, prøver jeg å fokusere på meg selv, gå på trening, få gjort litt hjemme. Jeg fungerer generelt kjempebra når jeg holder meg opptatt! Da har jeg ikke tid til å tenke og gruble på ting. Men desverre blir det lite sånne dager.. 

Jeg er så sliten av å ha det sånn! Livet mitt er jo helt normalt, jeg har det greit, men jeg føler meg såååå langt nede, alt for ofte. I gjennomsnitt vil jeg si at jeg har 1-2 dårlig dager i uka. Og det påvirker meg som menneske, som mor, som kjæreste og på jobb.

Jeg lurer på om jeg kan være deprimert eller om det er noe annet galt med meg. Jeg pleier egentlig alltid å "klare meg selv", men nå ønsker jeg å be om hjelp. Hvor kan jeg henvende meg? Hva skal jeg si? Føler at det bare er ett tulle-problem, men jeg er så sliten 😔

Anonymkode: 40798...8cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestill time hos fastlegen i dag! 

Anonymkode: 5bcf9...c03

Ja, det syns jeg og. Det er tydelig at du sliter med noe, og da er det bedre å ta fatt i problemet før det vokser seg større. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen andre som har hatt det sånn som meg? Og hvordan legger man frem dette for legen, uten å bare høres klagete ut?🙈

Anonymkode: 40798...8cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig miljø på jobb suger energien ut av folk, så firtsett å prøv å finne deg en annen jobb. Miljøet på jobb kan ødelegge for deg når du har fri også og problemet blir bare større og større. Kanskje du er utbrent, da kan fastlege sykmelde deg.

At kjæresten din jobber så mye kan også tære på deg, da du sitter stuck med barnet deres hele tiden han er borte. 

Prøv å få til en kveld innimellom hvor du gjør noe du vil. Gå på kino med ei venninne, eller andre du kjenner. Finn på noe helt annet enn hva du gjør daglig.

Uten at jeg er lege, så vil jeg tippe på at du er deprimert, men de kan du få hjelp til sv fastlege.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer ikke til å høres klagete ut.:) Legg det frem for legen som du la det frem her. Ikke legg skjul på noe. Han kommer forhåpentligvis til å spørre deg litt også. Pass på at du får tatt blodprøver i tillegg for å sjekke eventuelle mangler dersom du ikke har gjort det på en stund. Jeg mener ikke si dette for å bagatellisere det du sliter med, men ting kan bli verre hvis du mangler noe,  og kanskje du allerede er klar over dette, jeg ville bare skrive det for sikkerhets skyld.

Håper du bestiller time hos legen, at det går bra der og at du får det bedre etterhvert! 

Anonymkode: d27c2...e3a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

TS her..

Jeg snakket med en venninne her om dagen, om hvordan jeg følte meg. Hun hadde kjærlighetssorg én gang og gikk inn i en depresjon pga. det. Så hun mente at jeg kunne absolutt ikke være deprimert, for jeg hadde ikke de symptomene som hun hadde! Prøvde å forklare at det sikkert er individuelt.. Hun skyldte heller på p-pillene mine, at jeg burde slutte på de. Men jeg har altså gått på de i over to år, og kan vel ikke da få sånne bivirkninger først nå..?

Jeg skal gå til legen, men hun er selvsagt sykmeldt nå og jeg vil ikke gå til en vikarierende lege som ikke kjenner meg🙄

Anonymkode: 40798...8cc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mange årsaker til at man opplever tungsinn, det trenger ikke være at man er psykisk syk, deprimert osv - det kan være p-piller, hormonubalanse, miljø - mye, Men det er en gang slik at det helsemessige kan ikke avgjøres via en tråd på nett dessverre - da må du til en lege.

Men, det kan hjelpe snakke om hva man føler, tenker osv - få utløp for ting, da er venner og nett nærliggende om man klarer riste av seg de svarene som ikke er av en art man ønsker høre, eller man må ha et åpent sinn for tilbakemeldingene man får og vurdere dem deretter. Det virker på meg som om din venninne og du kommer fra ulike steder, ergo har dere ulikt syn på dette. Hun kan ha rett i forhold til depresjon, men det kan du også - det er individuelt - men for noen som har vært der er det kanskje slik at de føler de "vet dette bedre" enn noen som "tror de er der" og på den mpten kan hun kanskje virke litt bastant i forhold til det hun sier?

Det er mange nettsteder hvor man kan få informasjon om depresjoner osv:
www.mentalhelse.no

http://psykiskhelse.no/depresjon

http://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-depresjon

http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/depresjon/

dette er bare noen, men du kan jo gjøre søk selv også om de ikke hjelper deg.

Jeg vil likevel råde deg til å snakke med noen, det trenger selvsagt ikke være lege, det kan være andre. For eksempel finner du en liste over muligheter per telefon her: http://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du er deprimert eller ikke. Du nevner ikke noe om matlyst, søvn osv. Jeg tenker at man trenger ikke nødvendigvis å være deprimert bare fordi man har det tungt. Det kalles livet og er innmari tungt til tider! Jeg tror du kan komme langt med å ta tak i hverdagen din. Du virker nedstemt fordi livet ikke er som du ønsker, lell om du har barn og mann. Kanskje har du skyldfølelse for det? Kom deg ut av den negative sirkelen din. Spis sunt og hold deg aktiv, noe du gjør til tider. Vær sosial og få et annet liv enn familien din! Hvorfor er du så sur på partneren din? Ta et oppgjør med det..Ikke ta for gitt at han orker det..Der må du rett og slett skjerpe deg, kommuniser med ham istedet, si hva du føler. Hvor hardt prøver du å få ny jobb? Det tror jeg ville løst mye, en motiverende jobb er viktig.

Men vil uansett anbefale deg å dra til fastlegen og fortelle det du sier her. Kanskje er det greit å snakke med noen, få litt orden på tankene dine.

Lykke til!

Anonymkode: cc045...2f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vilunich

Snakk med legen du :) det kan være alt fra fødselsdepresjon til at du bare ikke helt har funnet roen i livet pga kjæreste som er borte og dårlig trivsel på jobb.

dette ordner seg! 

Alt blir bedre når man bare snakker ut. 

Du skal vite at det du beskriver er veldig normalt - du er overhode ikke rar eller teit

 

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her..

Jeg snakket med en venninne her om dagen, om hvordan jeg følte meg. Hun hadde kjærlighetssorg én gang og gikk inn i en depresjon pga. det. Så hun mente at jeg kunne absolutt ikke være deprimert, for jeg hadde ikke de symptomene som hun hadde! Prøvde å forklare at det sikkert er individuelt.. Hun skyldte heller på p-pillene mine, at jeg burde slutte på de. Men jeg har altså gått på de i over to år, og kan vel ikke da få sånne bivirkninger først nå..?

Jeg skal gå til legen, men hun er selvsagt sykmeldt nå og jeg vil ikke gå til en vikarierende lege som ikke kjenner meg🙄

Anonymkode: 40798...8cc

Ikke hør på venninnen din. En depresjon er forskjellig fra person til person.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også anbefale deg å kontakte lege for å få sortert tankene dine. 

Har hatt det ganske likt selv, egentlig de siste årene men det har vært verst nå det siste året. Jeg kontaktet fastlege, og ble sykemeldt en periode første gangen. Så fortsatte jeg bare i samme spor etter sykemeldingen, og noen måneder etterpå endte jeg opp samme plass. Nå har jeg heldigvis innsett at måten jeg har behandlet meg selv de siste årene ikke har vært greit, og at jeg må lære meg å ta hensyn til meg selv, være snill mot meg selv. Jeg har derfor tatt grep; blitt flinkere å si nei til ting jeg ikke vil, vært flinkere til å prøve å få nye venner, kommer etterhvert til å se meg om etter en ny jobb, begynner å tenke mer på fremtiden og hva jeg ønsker, ikke hva alle andre forventer av meg. 

 

Anonymkode: 75d2a...50e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...