Hvordan få mannen mer engasjert?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ginny skrev:

Når og hvordan skulle jeg ha sjekket det ut på forhånd mener du? Oppdaget jo ikke alt dette før vi bodde sammen 😋

Det handler om å stille krav til den andre og ikke flytte inn før dere har en avtale om hvordan dere BEGGE ønsker det. Når en av dere bryter vilkårene, så kan den andre flytte ut.

 

4 minutter siden, Ginny skrev:

"Problemet" er jo at denne mannen jeg bor med har så veldig mange andre gode kvaliteter. Jeg har vært i andre forhold, hvor mannen tok større initiativ til husarbeid, men som ikke "nådde opp" på andre fronter. Så hva er da best, en mann som ikke deler interesser og man ikke kan ha en meningsfylt samtale med, men rent hus, eller en mann som man passer med på alle andre områder enn arbeidsfordeling i hjemmet? 

"Problemet" er vel at du gjør det til et problem?

 

4 minutter siden, Ginny skrev:

Og er det egentlig mulig å finne en mann som er 100% kompatibel? Neppe.. 

¨Klart det er. Men da handler det også om ens egen innstilling, og ikke hva den andre gjør eller ikke gjør. Her i tråden tar man det som en selvfølge at kvinnens mål er parets mål.

Anonymkode: 6200e...a56

[Trolltunge]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Unnskyld at jeg spør, men ser dere ikke en rød tråd her?

Dere forventer å få en mann som vil gjøre som DERE vil, men tar dere ikke bryet med å sjekke han ut på forhånd. Og det med å skylde på svigermor nytter ikke når dere skal forklarer hvorfor det er DERE som sitter med denne mannen nå. Her. I dag.

Begge mennene er i stand til å få til hva de vil. De vil bare ikke det samme som dere. Hvorfor i alle dager ble dere sammen med disse mennene? Og hvorfor kan ikke det like godt være dere som endrer deres mål etter mannfolkenes mål, som at de skal endre målene sine til å bli de samme som deres mål?

Anonymkode: 6200e...a56

Jeg har mange mål det er ok at han ikke deltar i, som han har sine personlige mål. Men målet å få det til å gå rundt økonomisk, og målet om å følge opp ungene på en god måte, ja disse målene burde jeg kunne forvente av en voksen mann at han også har. Og bidrar til. Alt annet er bare topping, og jeg klarer fint å skille mellom hans og mine interesser (og ikke påtvinge ham å være engasjert i mine), men økonomi og barn, der kan man ikke velge eller velge bort! Det er ikke interesser, det er nødvendig ansvar!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Jeg har mange mål det er ok at han ikke deltar i, som han har sine personlige mål. Men målet å få det til å gå rundt økonomisk, og målet om å følge opp ungene på en god måte, ja disse målene burde jeg kunne forvente av en voksen mann at han også har. Og bidrar til. Alt annet er bare topping, og jeg klarer fint å skille mellom hans og mine interesser (og ikke påtvinge ham å være engasjert i mine), men økonomi og barn, der kan man ikke velge eller velge bort! Det er ikke interesser, det er nødvendig ansvar!

Greit nok, men hvorfor går du ikke bare ut av forholdet når han tydeligvis ikke gjør de tingene du mener han bør gjøre? Kan du være enig med meg i at det er ingen nytte i å piske en død hest?

Anonymkode: 6200e...a56

[Trolltunge]

10 minutter siden, fotosyntesen skrev:

Det er lett å legge seg bakpå når partneren liker å administrere samt muligens er langt bedre til å gjøre det. Kanskje han er for ung ennå? Det å kun være engasjert i sitt eget univers er en litt typisk ung manns måte å være på. Hadde han egentlig lyst på barn, eller var det du som bestemte det?

Han er ingen ung mann lenger, selv om han gjerne liker å tro det. Han er i midten av 40- årene. Han har faktisk lyst på flere barn. Det kan han glemme! Med meg iallfall! 

[fotosyntesen]

3 minutter siden, Trolltunge skrev:

Han er ingen ung mann lenger, selv om han gjerne liker å tro det. Han er i midten av 40- årene. Han har faktisk lyst på flere barn. Det kan han glemme! Med meg iallfall! 

Vel, da tar jeg av meg hatten. Du er grepa kvinnfolk

[Trolltunge]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok, men hvorfor går du ikke bare ut av forholdet når han tydeligvis ikke gjør de tingene du mener han bør gjøre? Kan du være enig med meg i at det er ingen nytte i å piske en død hest?

Anonymkode: 6200e...a56

Det kan jeg være enig i, men åpningsspørsmålet mitt er igrunnen om dette er en død hest, eller om det finnes noen som helst muligheter til litt puls. Noe jeg kan gjøre, for å få ham mer engasjert, før det er for sent. Jeg tror ikke jeg kan leve med dette stort lenger. 

Tror det toppet seg litt for meg i går, da han i diskusjon om økonomi igjen uttalte at jeg tar hans penger, når jeg overfører sum til vår felleskonto. Til mat, bolig og regninger! Til utgifter til felles barn!

Og sannheten er til og med at selv om han tjener minst lar jeg ham sitte igjen med mer lommepenger/egne penger enn det jeg selv har, og han tjener såpass lite at han bor, spiser og har unger på svært gunstige økonomiske vilkår. Han spiser som en hest, men betaler som et lam. Han bor som en konge, men betaler for en stall. Han har flotte barn som jeg sørger for at har alt, men han betaler for en katt. Og jeg tar hans penger???? Det er han, ikke jeg, som vil få økonomiske vansker om vi går fra hverandre! 

Men om hesten er død, så er den død, du har rett i det! 

[Amarone]

Et forslag til en "løsning": Vaskehjelp og matkasser. Si at du ikke gidder å fortelle ham at han må bidra, og derfor har du besluttet å få inn rengjøringshjelp og bestille middagskasser for å slippe handling. Dette tar du av hans "lommepenger", fordi han ikke gidder å hjelpe til. Vis ham budsjettet og forklar ham konsekvensene for egne aktiviteter (feks ikke lenger råd til alt han vil av treningssenter, hobbyer etc), og se om det fører til en reaksjon. Hvis ikke, så gjennomfører du forslaget. 

 

Forøvrig høres du ut som ei steintøff dame. Han er nok heldig som har deg - håper at han vet det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Trolltunge skrev:

Det kan jeg være enig i, men åpningsspørsmålet mitt er igrunnen om dette er en død hest, eller om det finnes noen som helst muligheter til litt puls. Noe jeg kan gjøre, for å få ham mer engasjert, før det er for sent. Jeg tror ikke jeg kan leve med dette stort lenger. 

Tror det toppet seg litt for meg i går, da han i diskusjon om økonomi igjen uttalte at jeg tar hans penger, når jeg overfører sum til vår felleskonto. Til mat, bolig og regninger! Til utgifter til felles barn!

Og sannheten er til og med at selv om han tjener minst lar jeg ham sitte igjen med mer lommepenger/egne penger enn det jeg selv har, og han tjener såpass lite at han bor, spiser og har unger på svært gunstige økonomiske vilkår. Han spiser som en hest, men betaler som et lam. Han bor som en konge, men betaler for en stall. Han har flotte barn som jeg sørger for at har alt, men han betaler for en katt. Og jeg tar hans penger???? Det er han, ikke jeg, som vil få økonomiske vansker om vi går fra hverandre! 

Men om hesten er død, så er den død, du har rett i det! 

Aha! Det kan jeg forstå. Vel, vi har allerede etablert at han KAN. Spørsmålet er om han VIL. Jeg tenker du har en gyllen anledning her;

19 minutter siden, Trolltunge skrev:

Han er ingen ung mann lenger, selv om han gjerne liker å tro det. Han er i midten av 40- årene. Han har faktisk lyst på flere barn. Det kan han glemme! Med meg iallfall! 

Dersom du kunne tenke deg å få flere barn med han hvis han skjerpet seg, så er det ditt aktivum. Dersom du uansett sier nei, så er det hans.

Det virker som dere sitter på hver deres kant og forsøker å presse hverandre til å gjøre eller godta ting, det kan ikke være særlig sunt i lengden. De eneste som egenltig kan finne ut av dette her er dere to, og jeg ville ha tatt en prat og kommet frem til et endelig mål, en endelig måte å løse det på, og hva som skjer dersom den ene ikke holder avtaler, så dere slipper all stresset med å ikke vite.

Anonymkode: 6200e...a56

[Ginny]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om å stille krav til den andre og ikke flytte inn før dere har en avtale om hvordan dere BEGGE ønsker det. Når en av dere bryter vilkårene, så kan den andre flytte ut.

 

"Problemet" er vel at du gjør det til et problem?

 

¨Klart det er. Men da handler det også om ens egen innstilling, og ikke hva den andre gjør eller ikke gjør. Her i tråden tar man det som en selvfølge at kvinnens mål er parets mål.

Anonymkode: 6200e...a56

Vi hadde ingen avtale på hvem som skulle vaske hva, er det vanlig å ha før man flytter sammen?

Hvordan mener du at jeg gjør det til et problem? Det faktum at mannen er fantastisk på alle andre områder enn det å ta ansvar for hjem og fellesskap, gjør jeg til et problem fordi jeg ikke vil gå fra ham?

jeg tar det ikke for gitt at mine mål er våre felles mål, han har samme mål! Han vil også ha det rent og fint, men han vil at jeg skal gjøre det 😝 Forøvrig enig med @Trolltunge, nødvendig ansvar er ikke noe man velger bort fordi man ikke gidder..

[AnonymBruker]

Det er en mann. Man kan snakke så mye man vil om likestilling. Men en mann er alltid en mann. Med andre prioriteringer som du har som kvinne. Det ligger ikke i hans natur å late som at de tingene som mener noe for deg. Skal mene like mye for han. 

 

Anonymkode: 036ff...f5f

[Trolltunge]

40 minutter siden, Amarone skrev:

Et forslag til en "løsning": Vaskehjelp og matkasser. Si at du ikke gidder å fortelle ham at han må bidra, og derfor har du besluttet å få inn rengjøringshjelp og bestille middagskasser for å slippe handling. Dette tar du av hans "lommepenger", fordi han ikke gidder å hjelpe til. Vis ham budsjettet og forklar ham konsekvensene for egne aktiviteter (feks ikke lenger råd til alt han vil av treningssenter, hobbyer etc), og se om det fører til en reaksjon. Hvis ikke, så gjennomfører du forslaget. 

 

Forøvrig høres du ut som ei steintøff dame. Han er nok heldig som har deg - håper at han vet det. 

Vask og matlaging er vel omtrent det eneste som går ganske greit. Han tar sin tørn der. 

Budsjetter har jeg satt opp, veldig detaljert, men han gidder ikke se på dem. 

Takk for kompliment forresten! 

Endret 28. desember 2016 av Trolltunge
Det glemte takk.

[Strixvaria]

Hva med å "la det fare" en periode - drit i å gjøre alt det han tar for gitt at du gjør, så kanskje han ser hvor mye jobb det faktisk ER å styre husholdningen? Slutt å handle, slutt å hente unger, slutt å pusse opp. Bare dropp det. Så kan ungene mase på far for å kjøres, hentes og ordnes, også kan du prioritere noen andre hobbyer som ikke har med familien å gjøre. Dra på spa, tren ute, whatever. 

Jeg må også si at jeg har aldri satt opp et budsjett i mitt liv, men så har jeg heller ingen problemer med å forstå hvor pengene mine blir av og har god kontroll uten. Dersom mannen din ikke forstår forholdet mellom inntekter og utgifter (som jeg får inntrykk av etter å ha lest tråden) så er det jo noen grunnleggende ferdigheter han rett og slett ikke innehar. Èn ting er manglende interesse, men alle har jo en interesse av å forstå helt grunnleggende økonomi - penger inn, penger ut. Og det er ikke veldig avanserte greier. Og jeg reagerer også på at han tilsynelatende "jaer" og "haer", eller hva jeg skal kalle det - ting går inn det ene øret og ut det andre når du prøver å inkludere ham, men han er så lite interessert at han ikke tar det til seg, for så å bli sur etterpå når han ikke forstår - nettopp fordi han ikke hørte etter. Dette handler om holdninger, og kan kun endres dersom han selv går inn for det. Så lenge han ikke ser behovet for å endre seg eller endre sine valg, så gjør han det heller ikke.

Jeg leser videre at du har gått fra ham en gang, men tok ham tilbake da han lovet bot og bedring. Dette har du ikke sett noe til, og nå lurer du på om det i det hele tatt er noe vits i å bruke mer tid, energi og frustrasjon på denne mannen og dette forholdet. Hvis du tenker deg om, tror jeg du vet svaret på det selv. Han kommer ikke til å forandre seg, og nå har han lært at du tar ham tilbake hvis du går, bare han kommer med lovnader - som han selvfølgelig ikke trenger å følge opp.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for lenge siden. Men er du ikke klar for det eller du vil prøve en aller siste "wake-up call", så synes jeg du skal sette deg ned sammen med ham, og TVINGE HAM til å høre på deg. Vis nøyaktig hvor mye dere begge tjener i måneden, og hvor mye du faktisk subsidierer ham og hans liv. Vis ham hvor mye som går med til FELLES BARN, felles mat +++, og poengter hvem som spiser mest og har størst forbruk og minst innsats i familien, og hvem som dermed er sluket i familien. Hvem som egentlig bruker SINE penger på noen andre, og hva du kunne fått dersom du slapp å fø på ham.

Dette er en død hest, og det tror jeg vel egentlig alle er enige om.

[Trolltunge]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aha! Det kan jeg forstå. Vel, vi har allerede etablert at han KAN. Spørsmålet er om han VIL. Jeg tenker du har en gyllen anledning her;

Dersom du kunne tenke deg å få flere barn med han hvis han skjerpet seg, så er det ditt aktivum. Dersom du uansett sier nei, så er det hans.

Det virker som dere sitter på hver deres kant og forsøker å presse hverandre til å gjøre eller godta ting, det kan ikke være særlig sunt i lengden. De eneste som egenltig kan finne ut av dette her er dere to, og jeg ville ha tatt en prat og kommet frem til et endelig mål, en endelig måte å løse det på, og hva som skjer dersom den ene ikke holder avtaler, så dere slipper all stresset med å ikke vite.

Anonymkode: 6200e...a56

Jeg tror ikke han vil. Isåfall hadde han forsøkt i det minste.

Nei, jeg vil uansett ikke ha flere barn med ham. 

Jeg føler jeg er veldig rund i kantene, og lar ham prioritere egne interesser og behov, men når det gjelder at barna skal følges opp og at regninger skal betales i tide, da har jeg ikke anledning til å være rundere i kantene enn jeg er. Det er absolutte krav til ansvar som MÅ tas. Vi har igrunnen tatt samtalen om endelig mål mange ganger, og det er at vi skal forbli en familie, men jeg føler at det ansvaret blir dyttet over på meg alene. Jeg kan ikke fire mer på kravene enn jeg allerede har gjort, uten at det går utover økonomi og barn. Slutter jeg å "mase" og kreve av ham på de feltene er det strake veien til "Luksusfellen", og til å ikke lenger være ansvarlige foreldre. 

[AnonymBruker]

Dette er et innlegg som jeg kunne ha skrevet selv, vurdert seperasjon så du er tøff som har gjennomført. 

Anonymkode: 0ff18...5f3

[AnonymBruker]

Anonymkode: a15a7...74e

[Trolltunge]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: a15a7...74e

Ja hadde det bare vært så enkelt!  Tror jeg gjør det bra på de feltene, men det er ikke ALT som skal til!  

[Trolltunge]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et innlegg som jeg kunne ha skrevet selv, vurdert seperasjon så du er tøff som har gjennomført. 

Anonymkode: 0ff18...5f3

Tøff og tøff, jeg tok ham jo tilbake. Trodde ham på at han hadde forstått hvor viktige jeg og barna var, og at det var ingenting i verden som var viktigere for ham enn å ta vare på oss. Mange fine ord om å dele på ansvaret, og gi ungene et trygt og godt liv. Bygge vår fremtid sammen, bygge deres, ta vare på hverandre... bullshit!!!   

Nå er vi der vi var før separasjonen, og han har tydeligvis ikke lært noen ting. Jeg vet at det vil bli samme runde med løfter om jeg går fra ham igjen, men nå vet jeg jo hvor mye slike løfter betyr. Rett og slett ingenting!

[AnonymBruker]

1 time siden, Ginny skrev:

Vi hadde ingen avtale på hvem som skulle vaske hva, er det vanlig å ha før man flytter sammen?

Ja, det vil jeg da absolutt si at det er! Ikke detaljert, men i det minste en grov oversikt over hvorvidt dere ønsker tradisjonell arbeidsfordeling eller ikke. Hvordan han lever før dere flytter sammen, sier deg jo også en hel masse  

1 time siden, Ginny skrev:

Hvordan mener du at jeg gjør det til et problem? Det faktum at mannen er fantastisk på alle andre områder enn det å ta ansvar for hjem og fellesskap, gjør jeg til et problem fordi jeg ikke vil gå fra ham?

Ved å betrakte det som et. Dersom han er helt fantastisk på alt ellers, hvorfor ser du på dette som et problem? Det er det jeg ikke forstår.

Anonymkode: 6200e...a56

[Trolltunge]

47 minutter siden, Strixvaria skrev:

Hva med å "la det fare" en periode - drit i å gjøre alt det han tar for gitt at du gjør, så kanskje han ser hvor mye jobb det faktisk ER å styre husholdningen? Slutt å handle, slutt å hente unger, slutt å pusse opp. Bare dropp det. Så kan ungene mase på far for å kjøres, hentes og ordnes, også kan du prioritere noen andre hobbyer som ikke har med familien å gjøre. Dra på spa, tren ute, whatever. 

Jeg må også si at jeg har aldri satt opp et budsjett i mitt liv, men så har jeg heller ingen problemer med å forstå hvor pengene mine blir av og har god kontroll uten. Dersom mannen din ikke forstår forholdet mellom inntekter og utgifter (som jeg får inntrykk av etter å ha lest tråden) så er det jo noen grunnleggende ferdigheter han rett og slett ikke innehar. Èn ting er manglende interesse, men alle har jo en interesse av å forstå helt grunnleggende økonomi - penger inn, penger ut. Og det er ikke veldig avanserte greier. Og jeg reagerer også på at han tilsynelatende "jaer" og "haer", eller hva jeg skal kalle det - ting går inn det ene øret og ut det andre når du prøver å inkludere ham, men han er så lite interessert at han ikke tar det til seg, for så å bli sur etterpå når han ikke forstår - nettopp fordi han ikke hørte etter. Dette handler om holdninger, og kan kun endres dersom han selv går inn for det. Så lenge han ikke ser behovet for å endre seg eller endre sine valg, så gjør han det heller ikke.

Jeg leser videre at du har gått fra ham en gang, men tok ham tilbake da han lovet bot og bedring. Dette har du ikke sett noe til, og nå lurer du på om det i det hele tatt er noe vits i å bruke mer tid, energi og frustrasjon på denne mannen og dette forholdet. Hvis du tenker deg om, tror jeg du vet svaret på det selv. Han kommer ikke til å forandre seg, og nå har han lært at du tar ham tilbake hvis du går, bare han kommer med lovnader - som han selvfølgelig ikke trenger å følge opp.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for lenge siden. Men er du ikke klar for det eller du vil prøve en aller siste "wake-up call", så synes jeg du skal sette deg ned sammen med ham, og TVINGE HAM til å høre på deg. Vis nøyaktig hvor mye dere begge tjener i måneden, og hvor mye du faktisk subsidierer ham og hans liv. Vis ham hvor mye som går med til FELLES BARN, felles mat +++, og poengter hvem som spiser mest og har størst forbruk og minst innsats i familien, og hvem som dermed er sluket i familien. Hvem som egentlig bruker SINE penger på noen andre, og hva du kunne fått dersom du slapp å fø på ham.

Dette er en død hest, og det tror jeg vel egentlig alle er enige om.

Tusen takk for langt og klokt svar! De tiltakene du foreslår har jeg forsøkt (Også siste wake- up- call du foreslår. Han lyttet ikke da heller... jeg maste!), rent bortsett fra at jeg aldri har "latt det fare" såpass at jeg har latt ham få styre felleskontoen alene. Det stoler jeg ikke tilstrekkelig på ham til å gjøre (Jeg tror han hadde kost seg veldig den tiden han hadde "styrt", og så hadde det vært et kav å få betalt "glemte" regninger etterpå. Noe som hadde falt på meg!)... og det sier sitt i seg selv. 

Ellers setter du i stor grad ord på mine tanker og min tvil, og jeg setter pris på at du er så direkte og ærlig. Det er en ting å tenke det selv- og kanskje nøle litt rundt at man muligens ser det for mye fra sin egen side- og å høre noen andre si/skrive det samme. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg tror ikke han vil. Isåfall hadde han forsøkt i det minste.

Nei, jeg vil uansett ikke ha flere barn med ham. 

Jeg føler jeg er veldig rund i kantene, og lar ham prioritere egne interesser og behov, men når det gjelder at barna skal følges opp og at regninger skal betales i tide, da har jeg ikke anledning til å være rundere i kantene enn jeg er. Det er absolutte krav til ansvar som MÅ tas. Vi har igrunnen tatt samtalen om endelig mål mange ganger, og det er at vi skal forbli en familie, men jeg føler at det ansvaret blir dyttet over på meg alene. Jeg kan ikke fire mer på kravene enn jeg allerede har gjort, uten at det går utover økonomi og barn. Slutter jeg å "mase" og kreve av ham på de feltene er det strake veien til "Luksusfellen", og til å ikke lenger være ansvarlige foreldre. 

Jeg tenker at dersom du kunne fått flere barn med han, så kunne du sagt; Skjerp deg og så kan vi få barn. 

Da er det du som har makten.

Slik det ligger an nå, så oppfører han seg på en måte du ikke ønsker, muligens i håp om at du skal gi etter og si; Skjerp deg og så kan vi få barn.

Da er det han som har makten.

Vil si at dersom du skal få makten tilbake, må du enten infinne deg med hvordan han er og utnytte det for hva det er. Eller så må du si; Skjerp deg ellers går jeg.

Og så må du faktisk gå hvis han ikke skjerper seg.

Jeg synes ikke du skal være rund i kantene eller fire mer. Du ser jo hvordan han utnytter det.

Anonymkode: 6200e...a56