Mrs W prøver på sin første lille store

[tr.heimspia83]

 
Hoho! Kjenner meg SÅ mye igjen i tankene dine og reaksjonene! 

Haha! 

For det første er jeg notorisk (!!) dumsnill og lar folk utnytte meg  
Eller, lot passer vel bedre. Jeg har en laaaaang lunte, men kort lunte for bullshitt og lite respekt. 
Jeg synes nå virkelig det var helt på kanten, ja faktisk OVER kanten det med å være for sliten for det ene, men ikke det andre. Da er man sliten i viljestyrken, ikke kroppen! 

 

Hu venninna di tror jeg bare manglet et filter akkurat når du sa det. Det er ofte et sårt tema med barn for enkelte, og man får litt rare reaksjoner fra noen. Jeg har flere kjente som har en "plan" klar! Så detaljert plan at det er skummelt! Typ om 1 år skal de ha kjøpt seg hus, gift om 1.5 år og barn om 2.5 år. Og dersom den planen går ått dundas så føler de vel seg litt "lurt" av seg selv?! 
Ikke sikkert at venninna di er slik selvfølgelig, men hun har ikke sittet med tankene om barn og sånt like lenge som deg og kanskje ikke rukket å tenkt så mye på det før det kom litt i ansiktet at du var "først ut", og hun hadde et stille håp om å være det før deg? 
Aner ikke jeg.... Hun burde tenkt seg om før hun skrev noe slikt, men samtidig skjønner jeg en ørliten % av tankene hennes. Det man må lære seg i voksenlivet er filtrere tankene og bare holde noen ting for seg selv 

Jeg hadde en rar jordmor også når jeg gikk med jr, så de finnes over hele landet 

Mulig at det er spørsmål til mannen din fordi der han kommer fra har de andre kvinne/barns-syn som hun ønsket å få kartlagt? 
Aner ikke hvor han er fra selvfølgelig, men jeg kjenner også flere som burde ha "sett tegnene" før det smalt. Så kanskje det har vært noe tilfelle i kommunen din hvor en foreldre av lignenede etisk opprinnelse har hatt med seg noe for en kulturkræsj som har gått ut over barn og barneoppdragelse? Kanskje det var en måte å se om dere som familie går i den "gruppen" som trenger ekstra oppfølging pga kvinne/barns-syn? Vet om flere kulturer som mener at det er ok å legge hånd på barna f.eks osv osv. 

Aaaaner ikke, men det hørtes litt rart ut at hun var slik 

[tr.heimspia83]

Haha! 

Og hele poenget mitt forsvant mens jeg skrev gitt 

JA, gravidhormonene får alt til å kjennes ekstra ut av alt! Ekstra glad, ekstra lei seg, ekstra brydd osv osv. 

 

Helt normalt, been there, and going there again  
Har selv sittet å vært småhissig på jobb i hele dag. Sånn helt uten grunn, bare fordi jeg følte at jeg var litt sint! 
Måtte flere ganger ta meg selv i nakken å tenke over hvor fint jeg egentlig har det i livet og jeg har MASSE å være takknemlig for, og veldig lite å være sint/hissig over. Det eneste å være sint for var at det var tomt for sjokolade på jobb 

[OffTheBlock]

12 timer siden, tr.heimspia83 skrev:

Haha! 

Og hele poenget mitt forsvant mens jeg skrev gitt 

JA, gravidhormonene får alt til å kjennes ekstra ut av alt! Ekstra glad, ekstra lei seg, ekstra brydd osv osv. 

 

Helt normalt, been there, and going there again  
Har selv sittet å vært småhissig på jobb i hele dag. Sånn helt uten grunn, bare fordi jeg følte at jeg var litt sint! 
Måtte flere ganger ta meg selv i nakken å tenke over hvor fint jeg egentlig har det i livet og jeg har MASSE å være takknemlig for, og veldig lite å være sint/hissig over. Det eneste å være sint for var at det var tomt for sjokolade på jobb 

Hehe, takk for svar som gjør at jeg føler meg bittelitt mer normal..  Jeg har allerede kjent mye til at jeg lettere blir rørt, og sånn har jeg alltid vært på PMS også, men dette sinnet er helt ulikt meg. Jeg har i likhet med deg superlang lunte. Og er ganske dumsnill.

Når folk spør om jeg kan gjøre ting for dem så tar jeg  spørsmålet helt bokstavelig, liksom "er det fysiske mulig å få til dette for dem?", og glemmer helt å spørre meg selv om det er fornuftig at jeg tar meg av det eller om det er rimelig av dem å spørre. Mannen sa i går at han er bekymret for hvordan familien min skal gå i rundt når vi blir foreldre og jeg ikke kan stille opp like mye. Og han har kanskje et lite poeng i at jeg har båret hele greia i en stund nå. Så det å si nei må jeg virkelig øve på 

Det som gjorde at jeg stusset sånn på alle disse spørsmålene fra jordmor er at mannen min er britisk/nederlender/fransk og disse landene er så vidt meg bekjent ikke land som er oppfattet som noe særlig "bak" Norge på kvinnesyn og perspektiv på barneoppdragelse.. Tvert i mot får jeg ofte kommentarer fra andre damer om at jeg er så "heldig" med at mannen er fra det landet han er fra fordi inntrykket er at menn derifra er noe mer romantisk utviklet og deltakende ovenfor kone og barn enn den jevne nordmann  (dette er selvfølgelig en stereotypi, men jordmødre er vel også kjent med stereotypier?..)

Nå var det jo riktignok ikke slike ting hun spurte om, men dette voldsomme fokuset på jobben hans, hvordan vi bor, og om vi ville flytte til England/Frankrike/Nederland og hvor mye norsk han snakker, det stusset jeg sånn på. Mannen min er egentlig en relativt kjent fyr i nærområdet vi bor i, fordi han har bygget opp en relativt stor bedrift i en sektor som tidligere ikke har hatt særlig vekst og fått en del medieoppmerksomhet på det. Vi regnet ikke med at jordmor visste hvem vi var altså, men dette kryssforhøret (som hormonelle meg oppfattet som en sånn foreldre-verdighets-test) var vi ikke forberedt på i det hele tatt..

Da vi skulle gå tok mannen henne i hånda og takket for praten, og da pratet hun i vei om hvor høflige "utlendinger" er. Så jeg vet jammen ikke hva jeg skal mene om opplevelsen. Mannen mener jo at hun bare var nysgjerrig, men jeg vet ikke. Og om hun bare var nysgjerrig, så vet jeg jammen ikke om det er noe jeg har tålmodighet med i denne situasjonen. Det er heldigvis to måneder til neste gang jeg skal dit, så jeg får litt tid til å tenke meg om litt.

Jeg skal prøve å puste mer med magen denne uka og ikke bli sinna på noen. Etter å ha lest svaret ditt om venninna mi er jeg ikke like oppgitt over svaret hennes.  Hun har nok hatt en klar idé om hvor hun skulle være i dag, og hun er nok ikke helt der, selv om det ikke har noe med barn å gjøre. Så jeg får bare se forbi at den bekymringen kom dumpende oppi en melding som egentlig dreide seg om meg.  

Ønsker deg en fin - og sjokoladeberiket - uke!

Hilsen Mrs W

[tr.heimspia83]

Hohoho  

Kanskje mannen din bare er typ DØDSkjekk og hun ble helt perplekst satt ut av hans glinsende fantastiske fremtreden? 

[OffTheBlock]

På 7.3.2017 den 18.59, tr.heimspia83 skrev:

Hohoho  

Kanskje mannen din bare er typ DØDSkjekk og hun ble helt perplekst satt ut av hans glinsende fantastiske fremtreden? 

Hihi, jeg synes jo han er DØDSkjekk og veldig sjarmerende, så jeg synes det høres ut som en god teori.  

Jeg snakket med en kollega som hadde brukt samme jordmor og hun mente at jordmoren nok bare var veldig ivrig på å danne et "personlig bånd" med oss i anlending at de kommer på besøk etter fødsel, og "ikke alle er like relaxed som du er til disse greiene" (sitat min kollega). Hun har nok et poeng, og jeg kommer til å gå til samme dama og heller skifte hvis hun gjentar kryssforhøret når jeg skal dit i mai.

Førstkommende onsdag skal vi på ultralyd, og jeg er veldig spent og litt nervøs for at noe skal være galt. Blir godt å få det overstått og forhåpentligvis se en frisk baby. Etterpå skal jeg omsider fortelle det til mamma, og det tror jeg gjør livet litt enklere for oss begge to  Så er det bare å manne seg opp og fortelle det på jobb. Jeg gruer meg fordi 1) jeg skal ha lønnsvurdering nå, og ønsker å få den før jeg annonserer graviditeten, og 2) jeg er alltid den som "holder hjulene i gang" i om somrene, og jeg tror sjefen kommer til å bli litt stresset når h*n innser at jeg kanskje ikke kan regnes med denne sommeren og hvert fall ikke neste.  Kjenner altså at det blir fint å få sagt fra der også - da er det ingen det er "hemmelig" for lenger.

Denne ukas ambisjon om å puste med magen, ikke bli sinna på noen og ikke si ja til å gjøre alle mulige folk en tjeneste har fungert!

Jeg har INGEN planer i dag, annet enn at jeg og mannen skal på kino- og middags-deit i kveld, og i morgen skal jeg bare drikke kaffe med en venninne. Det føles kjempebra! Og, jeg hare bare blitt sinna på to hele personer denne uka. Den ene var en kjempesint klient som det hadde tiltet helt for, som kjeftet på inn- og utpust i nærmere en halvtime på telefonen, og da ble jeg faktisk til slutt sint (vanligvis ville jeg ikke blitt sint, men .. gravidhormoner), og den andre var min nye fysioterapeut som tre ganger lurte på hvorfor jeg ikke hadde trent de siste to månedene, selv etter at jeg forklarte hvor latterlig kvalm og sliten jeg har vært de siste månedene.

Så alt i alt synes jeg det har gått ganske bra med sinna-meg og utslitt-meg.  Jeg er også merkbart mindre kvalm nå, og brekker meg/kaster opp bare en gang daglig nå. Good times med andre ord!

Hilsen Mrs W 

 

[OffTheBlock]

Denne uka har vi vært på ultralyd nr.2 og sett det som jordmor mente at 70% sikkert var en jente.

Jordmor mente også at hun greide å se at den lille ikke har arvet sin mors "produksjonsfeil", og det kjenner jeg at gjør veldig godt. Jeg hadde rukket å bekymre meg ganske mye for at h*n skulle være syk i starten av livet og trenge mye behandling. Alt annet så også helt normalt ut.

Etter ultralyden dro jeg på besøk til mamma og ga henne et kort til "mormor" med ultralydbilde. Hun ble kjempeglad og gråt en skvett og gleder seg veldig til å bli mormor. Hun var, som ventet, veldig kjapp med å legge ut nyheten på den lukkede familiegruppa (type 50 medlemmer..) på Facebook. Så, jeg og mannen er ganske fornøyde med at vi greide å vente så lenge med å si det. Nå får hun bare kose seg med å dele nyheten.  Nå som hele familien vet det føler jeg med endelig skikkelig gravid. Hittil har jeg bare følt meg syk og ikke greid å ha noe forhold til denne lille i magen. Nå som vi har sett henne og hun er ventet av alle sammen er det så mye mer virkelig.

Nå er det bare sjefen som ikke er informert, og det har jeg tenkt å drøye en stund til. På jobb har det skjedd mye i det siste, og personen som laget så veldig kvalm for meg er nå fjernet fra min arbeidsplass, men jobber fortsatt i samme bygning. Jeg har fått mer overordnet ansvar for å dekke behovet etter denne personen, og det er spennende!

Nå blir det helg med avslapping og venninnekveld på byen!

 

Hilsen Mrs W

[Askmeagain89]

Så godt å høre at livet går bedre og med flott resultat på ul! Jente er helt topp  Ikke at jeg har noe å sammenligne med
 

[OffTheBlock]

Nå har det jammen gått en hel måned siden sist jeg skrev her. Livet er hektisk for tiden. Jeg sluttet heldigvis å være kvalm, og begynte å legge på meg litt. I dag er jeg i uke 18 og har gått opp nesten 4 kg. Likevel greier jeg å bekymre meg for at magen plutselig ser mindre ut nå enn for to uker siden.

Jeg har også bekymret meg mye for at katten vår er syk og sikler overalt og jeg er redd for at jeg kommer i kontakt med farlige bakterier fra katten samme hvor forsiktig jeg er. Jeg har rett og slett blitt litt typisk gravidbekymra.

Formen er ellers ganske bra. Litt treg mage, vondt i korsryggen og ekstra trøtthet er naturligvis en del av dagene, men alt det er egentlig over all forventing jeg hadde til graviditeten. Nå lengter jeg meg bare til ultralyd den 28. april og til å få se den lille i magen og forhåpentligvis få se at alt er i orden.

Ellers har jeg fått lesestoff fra svigermor som var på besøk sist uke: "The pregnancy bible". Jeg gleder meg til å lese litt i den. Kanskje lærer jeg noe nyttig - kanskje greier jeg å forstå hvorfor svigermor og svigersøster hardnakket påstår at det går greit å drikke litt vin i svangerskapet, så lenge det er hvitvin og ikke rødvin.

Hilsen Mrs W

[Askmeagain89]

Så deilig å være 18 uker og ha oul snart Godt punkt å komme til. 

Kjenner til det der med dyr, veldig ukult. 

Jøss, aldri hørt om den boken. Skal sies jeg aldri har lest om graviditet eller spedbarn/babyer i bøker. Det er nok spennende lesing Ang drikking av vin har jeg opplevd flere som sier det og som drikker,  men jeg holder meg unna likevel. Bedre føre var osv. 

[OffTheBlock]

 

På ‎19‎.‎04‎.‎2017 den 14.14, Askmeagain89 skrev:

Så deilig å være 18 uker og ha oul snart Godt punkt å komme til. 

Kjenner til det der med dyr, veldig ukult. 

Jøss, aldri hørt om den boken. Skal sies jeg aldri har lest om graviditet eller spedbarn/babyer i bøker. Det er nok spennende lesing Ang drikking av vin har jeg opplevd flere som sier det og som drikker,  men jeg holder meg unna likevel. Bedre føre var osv. 

Gleder oss veldig til OUL nå som jeg går inn i uke 19, blir fint å få se henne igjen - føles som at det er kjempelenge siden uke 13! Nå går jeg rundt og venter på spark og tror liksom jeg kjenner små dult hele tiden, men det er nok bare innbilning.

Ah, jeg trodde den hvitvinsteorien var et europeisk fenomen jeg! Jeg har aldri hørt noen i Norge si at de drikker vin under graviditet så lenge det er "riktig type" vin, men morsomt å høre at det er en oppfatning som tydeligvis strekker seg over flere land. Jeg greier ikke logisk å forstå hvorfor fargen på vinen skulle ha noe å si når det er alkoholen i vinen som er skadelig, men det er mulig de vet noe jeg ikke vet.. Boka ga ikke svar på det - bare på alt mulig annet i stedet. Bland annet var det relativt kleint illustrerte sexstillinger som var anbefalt til litt senere i graviditeten.

Hilsen Mrs W

[OffTheBlock]

Ble satt frem noen dager på UL, og er nå i uke 20+2. Alt var bra med den lille, men h*n sov seg gjennom hele ultralyden og nektet plent å snu seg. Derfor er kjønnet fortsatt uavklart - og ja, jeg er en av dem som trenger(!) å vite.. Jeg skal tilbake i uke 32 fordi morkaken lå for lavt, men jeg har en kompis som er lege på det lokale sykehuset som tilbød seg å ta en ultralyd til for oss også, så vi skal vel finne ut av kjønnet før den tid..  

Formen har vært ganske god i det siste, men jeg var ute og gikk tur på søndag og vrikket ankelen og falt skikkelig. Jeg tok meg for med hendene så jeg falt ikke på magen, men etterpå har jeg hatt fryktelig vondt i hele høyre side av mage, rygg og bekken. På mandag besvimte jeg mens jeg sto og lagde mat, men tenkte at det kanskje var fordi det var for lenge siden mat. Men i dag, under et litt stressende møte på jobb, ble jeg kjempesvimmel igjen og det begynte å svartne for meg.

I hele dag har jeg vært ør og svimmel og tungpust. Jeg skal til legen på kontroll i morgen, så jeg tenkte å spørre om han har noen råd for dette. Kanskje blodtrykk eller blodprosent er lav? Jeg føler meg i alle fall alt for immobil til å bare være i uke 20.. Jeg er svimmel og svak, så jeg orker/tørr ikke dra noe sted annet enn jobben, og jeg har vondt i alle andre stillinger enn når jeg ligger på siden. Livet blir dermed bestående litt vel mye av jobb og Netflix.. Merker jo at mannen blir litt lei selv om han forstår at det ikke er noe å gjøre med. Han er veeldig mye på jobb og ute og sysler med hobbyene sine - og det skjønner jeg jo godt. Å se at jeg ligger i stabilt sideleie fra kl. 17 til vi legger oss er sikkert ikke superkult for han heller.

Håper det finnes noen løsninger for å komme i gang igjen, hvis ikke kan dette bli et langt svangerskap..

Anyway. Klagesangen er over for denne gang!

Hilsen Mrs W 

[OffTheBlock]

Jeg føler meg litt dust i dag. Var på svangerskapskontroll hos legen og fortalte om svimmelheten og besvimelsen. Legen noterte flittig og tok noen prøver og snur seg plutselig og sier "men da tar vi sykemelding 100% i én uke, så ser vi hvor mye du kan jobbe etterpå". Og jeg ble så sjokkert. Det hadde ikke falt meg inn at jeg skulle sykemeldes, og i alle fall ikke så mye. Men jeg skjønner det jo nå. Ikke helt bra å være så svimmel og gravid. Han var heller ikke veldig fornøyd med at jeg hadde falt, men alt virket greit, selv om musklene fortsatt var ømme.

På jobb tok de sykemeldingen med ro og min overordnede ble litt sur for at jeg ikke hadde sagt fra om svimmelheten, siden h*n har lagt veldig mye på meg i det siste. I møtet i går hadde jeg blant annet ansvar for en presentasjon, og det var da jeg ble svimmel. Legen mente jeg kanskje er veldig stresset, men jeg føler i grunn ikke på det selv. Jeg har jo mye å gjøre, men mye mindre enn jeg har hatt på lenge. Blodprosenten går stadig litt ned, men er i grunn ikke nok til å forklare svimmelheten. Jeg ble satt på jerntilskudd i tilfelle det er jernlagrene som er tomme, og jeg får svar på resten av prøvene på fredag eller mandag.

Uansett. I dagene som kommer skal jeg prøve å sysle i huset, spise skikkelig, gå tur og bare ta det rolig. De siste ukene har det stort sett bare gått i jobb og søvn, så det blir en fin forandring..

 

Hilsen Mrs W 

[OffTheBlock]

 

Edit: Endret fordi masse utlevering av meg selv om trist lesing ikke skal få ta over graviddagboka mi.. 

Hilsen fra Mrs W

Endret 11. mai 2017 av OffTheBlock

[OffTheBlock]

Uke 21+3 i dag, og siste sykemeldingsdag i denne runden.

Jeg skal til legen på tirsdag, og håper da å bli friskmeldt i en større prosent, og kanskje få lov til å bruke hjemmekontor for å bøte på noe av problemene. Jeg er fortsatt svimmel når jeg sitter og står. Blir jeg litt anpusten blir jeg veldig svimmel, og når jeg sitter på i bil er det virkelig ille. Men jeg er nesten ikke svimmel når jeg ligger og går, så det er den kjempeforbedring. 

Psyken går det heldigvis bedre med nå. Jeg gruer meg mye til rettssaken, men tenker mer at det blir som det blir. Nå fordyper jeg meg i baderomsoppussing og rydding i bodene våre og alt mulig som er praktiske gjøremål som gir ro i sjelen.

[OffTheBlock]

Tilbake på jobb i dag! Er ikke i fysisk form til å være her egentlig og små sitte foroverlent på stolen for å ikke bli veldig svimmel, men det er jammen deilig psykisk å være på plass. Her, på den super-kvinnedominerte arbeidsplassen min, får jeg utømmelig med oppmerksomhet på magen (som plutselig er stor) og alt som følger med. De er gode folk de kollegaene mine, selv om de er litt nærgående noen ganger.  

Har fått fulgt opp et par saker jeg har hatt liggende, og egentlig hatt en ganske effektiv dag. Føles godt å være nyttig på noe vis. Skal nyte den midlertidige friskmeldingen.

Nå kjenner jeg forresten mye tydeligere spark enn for en uke siden, og det er så gøy! Jeg har ikke vært så sippete de siste 7-8 ukene, men når jeg kjenner at babyen sparker kraftig blir jeg litt rørt.. Det er som den sier hei til mammaen sin.  Mannen , derimot, er kjempemisunnelig på at han ikke kan kjenne sparkene utenpå magen enda. Men akkurat det får han bare fortsette å være - jeg synes egentlig han får en ganske god deal i dette babyprosjektet, som slipper både graviditet og fødsel.

I går kjøpte jeg omsider BBhugme-puta som jeg har siklet på lenge, og herregud så godt jeg har sovet. Ikke vondt i korsryggen i det hele tatt i dag, og sitter nærmest å gleder meg til å hjem og legge meg med puta igjen.

 

[OffTheBlock]

Uke 24 + 2 idag. Har vært på ultralyd og fått bekreftet at det er ei jente vi venter, og at hun hadde fin størrelse.

Jeg er i bedre form nå, og mye mindre svimmel. På jobb har visst hele teamet klappet sammen, så jeg håper å bli mindre sykemeldt fra neste uke. Trives jo egentlig så godt på jobb - jobben har i alle fall blitt stilt i et helt annet lys nå etter jeg har vært sykemeldt ei stund. Savner å være nyttig.

Jeg har dessuten så til de grader begynt å legge på meg, selv om det både gikk nedover og sto helt stille en stund. Nå har jeg gått opp fra 63,3 ("startvekt") til 72,7. Altså 9,5 kilo allerede... 

Jeg har ikke vært noe påpasselig med hva eller hvor mye jeg har spist i det siste heller, så det er jo ikke noe sjokkerende sånn sett, men jeg er litt redd for hvor vektøkningen ender hvis jeg ikke er forsiktig i resten av svangerskapet. Hadde i grunn ikke "tenkt" å gå opp mer enn det som er minimumsanbefalingen for gravide, men det kan man vel kanskje ikke helt velge selv.. Og så måå jeg jo innrømme at motivasjonen for å beherske meg i matveien er ganske sviktende  Nå er det grillsesong og folk drikker vin og koser seg, og gud som jeg savner den vinen.. Når jeg ikke er gravid spiser jeg temmelig kjernesunt, men vin har alltid vært min guilty pleasure. Nå som det ikke er på menyen lenger blir det litt lett å forsyne seg to ganger eller mer av det som er ekstra godt (og ekstra fett). Men nå som apetitten er noenlunde grei burde jeg jo virkelig benytte sjansen til å ta litt mer ok valg i matveien. Blir jo litt bedre stemning etter babyen er her hvis jeg har 12 kg og ikke 22 kg å gå ned liksom.. 

Uansett begynner det nå å være litt koselig å være gravid. Jeg er i relativt grei form, sover godt om natta, og er enda ikke alt for framtung.

Jeg har rett og slett en drittuke foran meg nå med tre dager satt av til en veldig tung sedelighetssak som jeg er involvert i som vitne. Det har jeg lenge gledet meg til å få overstått. Tiden etterpå har jeg romantisert og forestiller meg nå at den blir helt rosenrød og at siste trimester blir bare kos  Jeg får meg vel kanskje noen realitetsorienteringer, men jeg trenger det for å komme gjennom denne uka.

Samtidig holder vi på med prosjekt bad, vaskerom og veranda. Arbeiderne kommer om litt over ei uke, og jeg tror jeg like godt flytter ut når de er her. Jeg har en tante som hele tiden maser om at jeg må komme på besøk, og hun bor nært jobben, så jeg tror faktisk bare jeg flytter inn til henne. Orker ikke å være her oppi arbeidere og frakoblet vann. Mannen jobber så mye nå om dagen uansett at for han gjør det ikke så mye forskjell om det er vann oppkoblet eller ikke, så lenge han kan dusje et eller annet sted.

Jeg som må tisse 10 ganger daglig derimot.. Gleder meg enormt til bad og vaskerom er på plass da. Jeg er egentlig ikke så huslig av meg, men jeg liker virkelig praktiske løsninger. Det blir veldig praktisk med babyen med det vi er i gang med nå. Når det er ferdig har vi ett stort dusjrom i stedet for det ustødige dusjkabinettet vi har nå, og vi får fin sitteplass på badet, dobbel vask og et vaskerom hvor alt av brunevarer er skjult. I tillegg får vi to rom med dusj og toalett, og det har vi faktisk savnet til og med når det bare har vært oss to her. Med en eller flere unger kommer vi nok til å sette pris på dusj- og toalettadgang i to rom. Veranda med tak og levegg blir også kjempefint når jenta vår er her. Der kan vi bade og kose oss og hun kan sove i vogna der. Jeg er superallergisk mot gress, og vil sikkert derfor ikke være den forelderen som er mest med på uteaktiviteter, men på veranda kan jeg jo oppholde meg ganske lenge uten trøbbel. 

Jaja. Det vises at jeg drømmer meg bort og bare prøver å ikke forholde meg til denne uka. Anyway. Up and at`em!  

[OffTheBlock]

Da var uka over, heldigvis. Det gikk som det skulle gå.

I dag har jeg ligget utpå og bare tatt det rolig. Men, jeg har for første gang på mange år fått en sexskade..Mannen var endelig i det kosete hjørnet, og siden magen nå er litt stor, så skulle jeg snu meg fra siden til ryggen, og han hjalp til med å flytte meg. Jeg kjente med en gang at det ble noe helt galt i ryggen, men kjente ikke før etterpå hvor sykt vondt det gjorde!

Så i dag har det vært vondt å sitte og ligge, og vi skal nå ut og gå tur for å prøve å løse opp i hva det nå enn er som har skjedd i ryggen. Er sikkert litt mer elastisk i muskler og sånn nå som jeg er gravid da? Må være derfor.

Stakkars mannen, han fikk litt dårlig samvittighet. 

Den lille sparker godt i magen og jeg begynner å lure på hvordan hun ser ut og gleder meg til å møte henne. Morsinstinktet våkner tydeligvis etter hvert, til og med hos meg. 

Neste uke begynner vi med oppussingen og nå er jeg veldig klar for at det kommer i gang. Vi fikk akkurat høre fra banken at vi, med verdievalueringen slik den var sist gang, bare får akkurat nok med lån. Selv om jeg er supernøye med regnskap og budsjett med oppussing har jeg enda ikke opplevd at ting koster bare akkurat det man har planlagt. Så. Jeg er litt nervøs for dette, og vil helst bare spole frem til enden på prosjektet hvor alt har blitt som det skal, og ingenting har kostet for mye.. Det ordner seg vel alltid med penger, men at det begynner å bli "tomt" med egenkapital i huset er litt uvant.

Oh well. Blir vel bra uansett, må bare prøve å ikke stresse rundt dette.