Kan jeg se langt etter respekt fra barna?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som ufaglært assistent i skolen. Det har jeg vært i over ett år nå.

Likevel føler jeg ikke at barna respekterer meg særlig. Mange gjør det, andre ikke. Det er også veldig forskjell på friminutter og timer. Noen respekterer meg ikke i friminuttene, og kan hoppe "på" meg, rive og slite i klærne mine og fortsette med dette til tross for at jeg sier stopp. Det skal sies at jeg mange ganger syns det er gøy at de søker oppmerksomhet hos meg, og er med på "leken". I timene hører en del av disse på meg, og respekterer at det er forskjell på time og friminutt.

Andre vil ikke høre på meg hverken i friminutt eller time, og de er skikkelig stae og vrange. Hos deres faste lærer, viser de fullt og helt ut respekt. Med en gang læreren forlater rommet og jeg blir alene med dem, forandrer de adferd og bråker mye mer. Jeg kan være streng og bli sint, men jeg må hele tida være på "hugget" og roe bråket med jevne mellomrom. Altså de viser meg ikke respekt, men de hører på meg i korte øyeblikk.

Hva gjør jeg? Det tærer på både humøret og mestringsfølelsen å ikke få dem til å respektere meg. Spesielt når de egentlig er den greieste klassen på hele skolen og jeg har vært der i over ett år.

Gjør jeg noe galt i måten jeg møter barna på? Jeg er veldig hyggelig og grei mot dem, men er streng når jeg må. Jeg er veldig glad i tull og tøys, og leker mye sammen med barna. Kanskje jeg har inntatt en for useriøs rolle, og at oppfattelsen deres av meg ikke er en "ansvarlig voksen"?

Et problem kan være at jeg er nervøs (har angst) og usikker av natur. Det tar lang tid før jeg er fortrolig med hvilke regler skolen har når det gjelder ditt og datt. 

Når det gjelder konflikter, kommer de aller fleste barna til meg hvis det er noe. De har tiltro til meg. Men enkelte går bare bort hvis jeg konfronterer dem med noe de har gjort, og jeg får ikke kommet i dialog. Da ordner som regel læreren opp. Det føles ikke bra å ikke kunne ordne opp selv. Men det er vanskelig når noen elever lukker seg helt.

Fins det teknikker som kan bedre respekten min hos barna?

Anonymkode: d2a16...0f9

[AnonymBruker]

Hvordan konfronterer du elever da? Aldri gå bort til elevene og anklag dem. Spør dem ut og be om å få høre deres versjon. Barn låser seg om de føler du anklager dem uten å høre på dem, om de føler at du forskjellsbehandler eller ikke tror på dem

Å jobbe med barn er veldig kompleks og krever veldig bred forståelse for hvordan de tenker og føler.

Anonymkode: be1a3...ee3

[AnonymBruker]

Trenger ikke ha noe med deg å gjøre, men rett og slett assistentrollen. Barna ser ikke på assistenter slik de ser på lærere, eller aller mest kontaktlærere.

Husker dette fra da jeg gikk på skolen og de jeg kjenner som er lærere bekrefter det.

Anonymkode: 0fe1b...aab

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan konfronterer du elever da? Aldri gå bort til elevene og anklag dem. Spør dem ut og be om å få høre deres versjon. Barn låser seg om de føler du anklager dem uten å høre på dem, om de føler at du forskjellsbehandler eller ikke tror på dem

Å jobbe med barn er veldig kompleks og krever veldig bred forståelse for hvordan de tenker og føler.

Anonymkode: be1a3...ee3

Det har nok variert, men jeg er blitt flinkere til å ikke få noen til å føle seg som den tapende part, i en konflikt. Men noen barn lukker seg uansett, og det kan gjelde for kontaktlæreren også, i noen tilfeller.

Anonymkode: d2a16...0f9

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage, men har også opplevd der at noen assistenter ikke får respekt hos barna. En ting som er gjentagende for disse er at de irettesetter uten å følge opp. Eller kommer med tomme trusler. Vær konsekvent, rettferdig og følg opp. Hvis et barn snakker stygt til deg, ta barnet bort fra de andre og snakk med barnet. Ikke gi deg hvis de løper fra deg, følg opp.

Du sier noe om at du er usikker på skolens regler? Dette er kjempeviktig! Du må sette deg inn i dette slik at du er selvsikker når du møter barna, ikke nøler ved om ting er lov eller ikke. Tenk også over hvor dine grenser går. Si til barna som klatrer at du gjerne vil være med på leken men at du ikke vil bli med dersom de ikke hører på deg. Anbefaler deg å ikke legge opp til herjing for det er alltid vanskelig for barna å vite hvor grensen går. 

Du sier at du er usikker av natur. Dette kan nok være et problem. Be gjerne om råd fra lærer og andre kollegaer 

Anonymkode: 9ad6e...7bc

[AnonymBruker]

På 6.12.2016 den 18.33, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i barnehage, men har også opplevd der at noen assistenter ikke får respekt hos barna. En ting som er gjentagende for disse er at de irettesetter uten å følge opp. Eller kommer med tomme trusler. Vær konsekvent, rettferdig og følg opp. Hvis et barn snakker stygt til deg, ta barnet bort fra de andre og snakk med barnet. Ikke gi deg hvis de løper fra deg, følg opp.

Du sier noe om at du er usikker på skolens regler? Dette er kjempeviktig! Du må sette deg inn i dette slik at du er selvsikker når du møter barna, ikke nøler ved om ting er lov eller ikke. Tenk også over hvor dine grenser går. Si til barna som klatrer at du gjerne vil være med på leken men at du ikke vil bli med dersom de ikke hører på deg. Anbefaler deg å ikke legge opp til herjing for det er alltid vanskelig for barna å vite hvor grensen går. 

Du sier at du er usikker av natur. Dette kan nok være et problem. Be gjerne om råd fra lærer og andre kollegaer 

Anonymkode: 9ad6e...7bc

Ja, og det vanskeligste er at enkelte "regler" virker å variere fra lærer til lærer. Enkelte regler er jeg veldig klar over; andre er mer diffuse.

Har nok noe å jobbe med når det gjelder å følge opp irettesettelser. Jeg er for snill der. Hvis jeg har en tung dag mentalt, er det fort at jeg ikke orker hvis barna bare løper bort. Jeg kan jo ikke drive og løpe etter dem, heller?

Anonymkode: d2a16...0f9

[AnonymBruker]

Hva slags forhold har elevene til lærerne de "respekterer"? Liker de dem,eller hører de på dem fordi de er redde? Har vært i en lignende situasjon som deg,bare som ung og nyutdannede lærere(10 år siden nå.) Jeg holdt på å gå fullstendig i kjelleren fordi elevene mine bråket mer med meg enn med andre lærere,til tross for at jeg ga de masse kjærlighet og omsorg. Kollegaene mine fikk meg til å føle meg som verdens dårligste lærer. Etterhvert kom det frem at elevene turte å bråke mer i mine timer (ikke sånn at de ikke fikk gjort det de skulle - men de måtte irettesettes ofte i enkelte timer) fordi de ikke var redde for meg. De var redde for bl.a kontaktlærer, som var oftere streng. Og da tenker jeg,er respekt og redsel det samme? Hadde elevene problemer,så kom de alltid til meg. De delte også mer med meg enn med andre lærere,fordi de visste hvor de hadde meg,og at de kunne stole på meg. 

Anonymkode: 1300d...033

[AnonymBruker]

Forskjellen er om du er tydelig eller ikke. Usikkerhet lukter barn lang vei. 

Jeg er ekstremt tøysete med barn, tuller og spøker og kan få de med på rampestreker. Men aldri har jeg hatt problemer med unger som ikke hører. Alle vet at når jeg sier nei så betyr det nei. Jeg har en trygghet i meg på at jeg ser når noe er rettferdig, og den tryggheten gjør at jeg aldri tviler på når ting må stoppes eller ikke. 

Anonymkode: 82bca...872

[AnonymBruker]

Respekt er ikke noe du får, det er noe du må opparbeide deg.

Anonymkode: af300...1fb