Hvorfor nekter noen for at de har opplevd vold?

[AnonymBruker]

Jeg har hørt om noen som nekter plent for at de blir slått, selv om de betror seg til folk til tider og påstår de har blitt behandlet voldelig.
Når man spør om hva som skjedde så trekker personene dette tilbake.

Hva tror dere grunnen kan være til at noen trekker tilbake en slik forklaring om at de har opplevd vold i fra venner eller i nære relasjoner?

Anonymkode: 584a4...afa

[AnonymBruker]

De lider kanskje av stockholm-syndromet

Anonymkode: adf87...c8e

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å lage to identiske tråder?

Anonymkode: 41a83...f3e

[fuglekvitter__]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er vitsen med å lage to identiske tråder?

Anonymkode: 41a83...f3e

Jeg aner ikke, det bare ble sånn av seg selv.

[AnonymBruker]

De sier fra først, fordi det er et rop om hjelp. Så slår overlevelsesmekanismen inn: beskyttelse av overgriper, for at vedkommende ikke skal skade offeret betydelig mer som følge av at noen vet.

Anonymkode: 2ba6c...62a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hørt om noen som nekter plent for at de blir slått, selv om de betror seg til folk til tider og påstår de har blitt behandlet voldelig.
Når man spør om hva som skjedde så trekker personene dette tilbake.

Hva tror dere grunnen kan være til at noen trekker tilbake en slik forklaring om at de har opplevd vold i fra venner eller i nære relasjoner?

Anonymkode: 584a4...afa

Det er en forskjell på å benekte noe og å ikke ønske eller klare å være åpen om personlige og private opplevelser. 

Å videreformidle når en venn har blitt fortalt fortrolige opplevelser er langt mer graverende enn det du her spør om. 

Anonymkode: b06ab...e49

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De sier fra først, fordi det er et rop om hjelp. Så slår overlevelsesmekanismen inn: beskyttelse av overgriper, for at vedkommende ikke skal skade offeret betydelig mer som følge av at noen vet.

Anonymkode: 2ba6c...62a

Men folk vet jo at personen kan være voldelig i mot sine kjære.

Anonymkode: 584a4...afa

[Lanista1984]

Jeg vet ikke hva årsaken er bak denne tråden, men det er ikke noe man tuller bort. Å skade andre er en start på et drap. 

[AnonymBruker]

For å beskytte seg selv og voldspersonen når folk begynner å grave.

Anonymkode: 96eaf...24a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å beskytte seg selv og voldspersonen når folk begynner å grave.

Anonymkode: 96eaf...24a

Bytt "og" med "mot" der, så er du inne på noe.

Anonymkode: 73153...c80

[Mari Y]

Som AB over sier: for å beskytte seg selv og overgriper. Og fordi man ikke vil se på seg selv som et offer. Samtidig tror jeg det er redsel for hva som kan skje om man 'sladrer', eller forlater utøveren. Jeg så en dokumentar om vold i parforhold fra Storbritannia, og der kom det frem at det er veldig vanskelig for ofre å forlate en partner som utøver vold. Fordi mange kan risikere trusler om drap, osv. Det er fryktelig at mange lever under slike forhold. Anbefaler at man kontakter politiet om man finner ut av slike forhold. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bytt "og" med "mot" der, så er du inne på noe.

Anonymkode: 73153...c80

Ikke nødvendigvis. Når man er så dypt inne i det kan man få en mild versjon av stockholm-syndrom. Man kan også skylde på seg selv for det som skjer. 

Anonymkode: 086ab...191

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De sier fra først, fordi det er et rop om hjelp. Så slår overlevelsesmekanismen inn: beskyttelse av overgriper, for at vedkommende ikke skal skade offeret betydelig mer som følge av at noen vet.

Anonymkode: 2ba6c...62a

Kan være det er et annet element: fortrenge. Man vil ikke ta det innover seg, man bare stenger det ute. 

[herzeleid]

Tenker kanskje at det i en del tilfeller kan handle om at konsekvensene ved å erkjenne ovenfor andre at vold er involvert kan medføre så store konsekvenser at man ikke "gidder". Vold er alvorlig, men det er ikke bestandig avgjørende for et forhold eller all fremtid, selv om vi gjerne behandler det sånn. Stigmaet rundt det å ha mistet besinnelsen, eller å tilgi en partner som har det, er så stort at det antagelig er mer behagelig å late som ingenting.