Trenger råd til mitt vanskelige bryllupsdilemma!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ringt broren jeg da. Forklart han (når han er nykter) at jeg skal gifte meg og at jeg ikke kom til å invitere han pga episode 1,2,3,4, men at jeg ville han skulle vite det fordi jeg er glad i han og fordi jeg håpet at dette var en situasjon jeg aldri hadde ville stå i, men akkurat denne gangen ville jeg være egoistisk.

Om det kommer barn i bryllupet og det ikke er noen garanti at han møter opp nykter, så er det en risiko jeg aldri ville tatt uansett om han kom med følge eller ikke.

Anonymkode: aec58...5cd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forklar hvordan å ville samle familientil en hyggelig sammenkomst for å feire giftemål er feil innstilling? 

Anonymkode: 90a8e...792

Fordi det gjøres for prinsessefølelse og det å kunne være midtpunkt. Det er ikke giftingen som feires, det er TS.

Anonymkode: 298e9...26a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det gjøres for prinsessefølelse og det å kunne være midtpunkt. Det er ikke giftingen som feires, det er TS.

Anonymkode: 298e9...26a

Det er ikke greit når man ikke kan lese... Hun skriver at hun ALDRI har drømt om prinsessebryllup eller det å være midtpunkt. 

Anonymkode: f1772...f39

[jaro]

På 1.12.2016 den 16.59, Alliva skrev:

Jeg trenger som tittelen viser til, sårt tips til hvordan jeg skal løse et problem. Er midt i bryllupsplanlegging og invitasjoner skulle vært sendt ut for lenge siden, men jeg har bare ikke kommet meg så langt. Grunnen er at jeg sliter med å sende ut én av invitasjonene. Det er virkelig et hodebry som jeg bruker enormt mye tid til å tenke på. Vi skal ha et lite bryllup med kun den nærmeste familien og våre beste venner. Og dette er problemet:

Jeg har to søsken og i de aller fleste bryllup står disse selvfølgelig på gjestelisten. Problemet mitt er at den ene broren min har slitt med rusproblemer gjennom store deler av min oppvekst. Vært inn og ut av diverse rusprogram og sliter fortsatt. Han er inne på et langtidsopphold akkurat nå, men det har han som sagt vært flere ganger før også. Jeg brøt det meste av kontakten for noen år siden, av den enkle grunn at det ble altoppslukende og gikk ut over min egen psykiske helse. Tror bare at andre med en rusavhengig i familien vil forstå hvor tungt det kan være. Det ble bare alt for tungt å være en del av det sorte hullet. Vi har derfor snakket svært lite sammen de siste årene. Jeg vet at jeg, som lillesøster, har en enormt stor del av hjertet hans, og jeg vet at jeg er veldig viktig for han. Han er viktig for meg også, fordi han alltid vil være broren min, og en stor del av meg ønsker bare å huske de gode barndomsminnene. Jeg vet også at det er tungt for han at vi har så lite kontakt, men jeg vet også at han forstår hvorfor. 

Så til bryllupsplanleggingen min. Jeg har aldri hatt en stor drøm om å være prinsessen for en dag i mitt eget bryllup, eller sett frem til å være oppmerksomhetens midtpunkt for en hel dag. Det jeg har sett frem til med min egen bryllupsdag er den gode stemningen. Å samle min nærmeste familie og mine nærmeste venner, og bare nyte dagen sammen. Det siste jeg ønsker er å være bekymret for noe eller føle at jeg må passe på et litt ustabilt familiemedlem. Og ikke missforstå meg når jeg sier dette, men min bror har fått det meste av fokuset i alle høytider og spesielle anledninger så lenge jeg kan huske. Jeg vil ikke at bryllupet til min fantastiske mann og meg selv skal være en del av denne tidligere "tradisjonen". Jeg vil at det skal være vår dag, som vi skal kunne nyte og bare se frem til uten bekymringer. Derfor sliter jeg svært med å bestemme meg for om jeg skal sende min bror invitasjon. Han har to nydelige små jenter med en ekskjæreste og jeg har god kontakt med både ekskjæresten og mine to nieser. Det er en selvfølge å sende dem en invitasjon. Føler derfor at jeg burde sende min bror en invitasjon også, jeg har bare ikke lyst (jeg vet, det er kanskje forferdelig at jeg ikke ønsker det). Som sagt bruker jeg mye tid på å tenke på det, og invitasjonene MÅ sendes ut snart. Har prøvd å rådføre meg med de jeg har rundt meg, men jeg mistenker at det er vanskelig for dem å gi et litt objektivt svar på dilemmaet. Derfor skriver jeg dette enormt lange innlegget (beklager det), i håp om å få så mange råd som mulig. Kanskje er det noen andre som har vært i en lignende sitasjon eller står i det selv akkurat nå? Eller kanskje du bare føler at du har noen kloke ord å gi? Uansett - jeg setter pris på alle råd jeg kan få! 

Hei :-)

Har ikke tid til å lese gjennom alle svarene du har fått, så svarer hva som faller meg inn selv om det kanskje er blitt sagt før.

Hvor reflektert er broren din rundt sin egen person? Hva om du fremprovoserer en "enklere" avgjørelse ved å fortelle ham akkurat det du forteller her? Hvis reaksjonen hans er preget av selvmedlidenhet eller forsvar er det ganske avslørende for hvordan han vil oppføre seg (atter en gang). Og da kan du ansikt til ansikt få lov til å bli litt sint på han og si at "da har du ikke kommet lenger i behandlingen din til at jeg kan stole på at du vil bidra positivt til denne dagen. Dessverre, jeg tar ikke sjansen på å invitere deg" 

Det er jo positivt at han er inne på langtidsbehandling nå, det betyr vel at han er nykter for tiden og får hjelp til analyser av diverse tanker og følelser rundt eventuelle upcoming events. Så uansett hvordan samtalen med deg ender opp har han et diskusjonsfora han kan ta det opp i etterpå.

Hvis han nå er på et nivå der han kan snakke med deg saklig om hvordan du ønsker at dette bryllupet skal bli, og hvordan han kan oppføre seg for at det blir positivt (at han klarer å legge skam og usikkerhet osv hjemme mens han er der. Og vet for sikkert hvilken alternativ oppførsel han kan mestre), så kan du kanskje gi han en sjanse. 

Jeg føler virkelig med deg for dette er nok utrolig vanskelig. Men jeg mener du har rett til å ta hensyn til selskapet som helhet, ikke han (normer) først. Det er ikke bare dette selskapet han må behøve å forandre atferd, han trenger atferdsendring jevnt over! 

Er han klar for sin første test, ja så vil akkurat denne invitasjonen gi han mye :-) Stolthet over at du gir han tillit, takknemlighet for tilgivelsen du gir han osv. Men er han ikke det så er det overhodet ikke ditt ansvar å gi han den sjansen (akkurat i dette selskapet!)

P.S I samtalen med han kan det være at ordene han sier er riktig, da må du bare være veldig tunet inn på magefølelsen og kjenne etter om du tror på han eller ikke. 

[jaro]

Fy fader, nå har jeg lest gjennom alle svarene, og så mange stygge, umodne og idiotiske svar her? Jeg koker! Håper du overser de glatt TS!! 

Heldigvis er det flere hyggelige og gjennomtenkte også, du får fokusere på de.

(Blod er IKKE tykkere enn vann forresten) 

Endret 3. desember 2016 av jaro
X

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen og egentlig ganske konservativ med tanke på skikk og bruk. Min første tanke var at selvsagt må du invitere din egen bror... Etter å ha lest mer av det du skriver, samt alle svar, tror jeg at jeg i samråd med dine forekdre hadde ringt behandlingsstedet der broren din er. Snakk med de, be om råd og forklar situasjonen. Det kan godt være at behandlingsstedet rett og slett ikke gir broren din permisjon til å bli med i bryllupet en gang! Aner ikke hvor broren din er, men så nettopp Helene sjekker inn på Tyrili, og der var en av "elevene" som nesten ikke fikk dra i familiebursdag en gang... 

lykke til, håper du får en fantastisk dag uten bekymringer ❤️❤️❤️

Anonymkode: 59155...190

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk ikke invitert, har selv hatt rus i familien og det er virkelig ikke noe hyggelig. Men jeg ville tatt kontakt og forklart hvorfor han ikke blir invitert. Det synes jeg er realt å gjøre. 

Lykke til med bryllup

Anonymkode: 19b5e...ecf

[AnonymBruker]

Inviter ham, men gjør det klinkende klart at den dagen må han være rusfri.

Anonymkode: 2c8e5...ff8

[AnonymBruker]

På 1. desember 2016 den 18.14, Alliva skrev:

Tusen takk for svar! Ja, jeg kunne gjort det. Det skal jeg tenke på. Isåfall ville jeg kanskje invitert en ekstra som kunne hatt den "rollen". Ingen av de andre inviterte føler jeg at skal måtte ha den rollen, av den enkle grunn at de har hatt den rollen alt for lenge. Jeg ønsker jo at feiringen skal være minst like kjekk for gjestene som for oss som skal gifte oss

Jeg har vokst opp med rusmisbrukende foreldre og vet akkurat hva du snakker om ang frykt/stress. De som dømmer deg har heldigvis for dem selv ikke den fjerneste anelse.

Du og jeg vet jo at dette ikke bare kan avtales, og at hele dagen deres preges av ham.

Jeg hadde snakket med ham på forhånd og vært ærlig: sagt at jeg var veldig glad i ham og skulle ønske du kunne invitere uten å være stresset for konsekvensene.

At hadde han vært rusfri en stund ville han vært åpenbart invitert- men du klarer ikke det akkurat nå. At barna hans og fortjener å kunne være der uten å være redd for om pappaen kommer ruset.

At du skjønner dette føles ekstra sårt for ham- men at denne gangen blir det sånn. Og at han er selvsagt gjest på lista ved fremtidige anledninger når han er rusfri over tid. 

Anonymkode: ef67f...5e7

[AnonymBruker]

Ditt bryllup, din dag! Du skal gjøre det som er rett for deg!  

Hadde ikke invitert broren min etter det du forteller her. 

Anonymkode: c2157...f74

[AnonymBruker]

I bryllupet til min kusine så ble broren til hennes mann som er rusmisbruker bedt og hans sinnssyke mor. Broren oppførte seg eksemplarisk, men moren brukte dagen på å skryte sin fantastiske sønn av en brudgom opp i skyene og snakke dritt om sine to andre sønner inkludert broren. 

Det min kusine gjorde var å sørge for at jeg og noen i familien sørget for at broren fikk det fint og at moren fikk en "mur" rundt seg av andre familiemedlemmer. Dette fungerte her, ellers ville dagen hvert ødelagt for min kusine. 

Jeg ville invitert, men også rådført meg med annen familie så dagen blir mindre stressfull. 

Anonymkode: f72cb...bfd

[Elefantenirommet]

Tror det er vanskelig for folk som ikke har lignende i sin familie å sette seg inn i din situasjon. Jeg har lignende i min familie og forstår at dette er vanskelig.

Jeg synes ikke du trenger å invitere din bror. Det må være lov for deg å ha det hyggelig og avslappet på ditt eget bryllup. 

Lykke til — og kos deg! 😊

Endret 15. desember 2016 av Elefantenirommet

[AnonymBruker]

Jeg synes det skal være helt opp til deg, TS! Snakk med broren din og luft bekymringene dine for han. Klarer han ikke å holde seg unna drugs frem til bryllupet og jenke seg på selve dagen så er han ikke velkommen.

Jeg har ei tante som er narkoman. Hun ble invitert i konfirmasjonen til min kusine og det var ikke et pent syn. Hun sølte med maten, pilte seg i nesa ved bordet og hadde en helt sinnsyk tale. Kusina mi var så flau at hun begynte å grine. Tanta mi har ikke blitt invitert i ettertid. Hun er helt ekstremt vanskelig å forholde seg til da hun ikke bare er narkoman, men har flere diagnoser som hun nekter å få riktig behandling for.

Anonymkode: 1c963...515

[ViljaH]

Kan du besøke  ham og snakke med ham om dette, dele utfordringen og tvilen med ham? Be ham bidra i valget? Kanskje han kommer opp med en løsning (ikke inviter meg/inviter meg så holder jeg meg unna hvis jeg må ruse meg/ annet).

Fortell ham akkurat hva du tenker for og imot. At du gjerne skulle hatt ham der, men da som den gamle broren din. Ikke som rusmisbruker som dominerer dagen. 

Jeg synes det er viktig at han forstår på forhånd hvorfor han ikke får invitasjon, hvis det blir løsningen.