Trenger råd til mitt vanskelige bryllupsdilemma!

[Alliva]

Jeg trenger som tittelen viser til, sårt tips til hvordan jeg skal løse et problem. Er midt i bryllupsplanlegging og invitasjoner skulle vært sendt ut for lenge siden, men jeg har bare ikke kommet meg så langt. Grunnen er at jeg sliter med å sende ut én av invitasjonene. Det er virkelig et hodebry som jeg bruker enormt mye tid til å tenke på. Vi skal ha et lite bryllup med kun den nærmeste familien og våre beste venner. Og dette er problemet:

Jeg har to søsken og i de aller fleste bryllup står disse selvfølgelig på gjestelisten. Problemet mitt er at den ene broren min har slitt med rusproblemer gjennom store deler av min oppvekst. Vært inn og ut av diverse rusprogram og sliter fortsatt. Han er inne på et langtidsopphold akkurat nå, men det har han som sagt vært flere ganger før også. Jeg brøt det meste av kontakten for noen år siden, av den enkle grunn at det ble altoppslukende og gikk ut over min egen psykiske helse. Tror bare at andre med en rusavhengig i familien vil forstå hvor tungt det kan være. Det ble bare alt for tungt å være en del av det sorte hullet. Vi har derfor snakket svært lite sammen de siste årene. Jeg vet at jeg, som lillesøster, har en enormt stor del av hjertet hans, og jeg vet at jeg er veldig viktig for han. Han er viktig for meg også, fordi han alltid vil være broren min, og en stor del av meg ønsker bare å huske de gode barndomsminnene. Jeg vet også at det er tungt for han at vi har så lite kontakt, men jeg vet også at han forstår hvorfor. 

Så til bryllupsplanleggingen min. Jeg har aldri hatt en stor drøm om å være prinsessen for en dag i mitt eget bryllup, eller sett frem til å være oppmerksomhetens midtpunkt for en hel dag. Det jeg har sett frem til med min egen bryllupsdag er den gode stemningen. Å samle min nærmeste familie og mine nærmeste venner, og bare nyte dagen sammen. Det siste jeg ønsker er å være bekymret for noe eller føle at jeg må passe på et litt ustabilt familiemedlem. Og ikke missforstå meg når jeg sier dette, men min bror har fått det meste av fokuset i alle høytider og spesielle anledninger så lenge jeg kan huske. Jeg vil ikke at bryllupet til min fantastiske mann og meg selv skal være en del av denne tidligere "tradisjonen". Jeg vil at det skal være vår dag, som vi skal kunne nyte og bare se frem til uten bekymringer. Derfor sliter jeg svært med å bestemme meg for om jeg skal sende min bror invitasjon. Han har to nydelige små jenter med en ekskjæreste og jeg har god kontakt med både ekskjæresten og mine to nieser. Det er en selvfølge å sende dem en invitasjon. Føler derfor at jeg burde sende min bror en invitasjon også, jeg har bare ikke lyst (jeg vet, det er kanskje forferdelig at jeg ikke ønsker det). Som sagt bruker jeg mye tid på å tenke på det, og invitasjonene MÅ sendes ut snart. Har prøvd å rådføre meg med de jeg har rundt meg, men jeg mistenker at det er vanskelig for dem å gi et litt objektivt svar på dilemmaet. Derfor skriver jeg dette enormt lange innlegget (beklager det), i håp om å få så mange råd som mulig. Kanskje er det noen andre som har vært i en lignende sitasjon eller står i det selv akkurat nå? Eller kanskje du bare føler at du har noen kloke ord å gi? Uansett - jeg setter pris på alle råd jeg kan få! 

[AnonymBruker]

Du inviterer broren din. Punktum.

Anonymkode: cf0ec...9e2

[AnonymBruker]

Dersom broren din har forståelse for hvordan dette har vært for deg, og årsaken til at dere har lite kontakt, kunne du ikke tatt en rask prat med ham på forhånd?

Dersom eksen hans og barna deres er invitert, synes jeg nesten han må inviteres og. 

Anonymkode: b05a1...e67

[AnonymBruker]

Du setter eget behov for at andre mennesker skal gi deg oppmerksomhet over broren din. Hva er verden kommet til. "Sorry, du kan ikke komme for da får jeg ikke så mye oppmerksomhet, jeg er nødt til at alle ser og beundrer meg. Sikkert litt sårt for deg, men tenk da, all den oppmerksomheten jeg kommer til å få!"

Anonymkode: 87337...e5f

[Alliva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du inviterer broren din. Punktum.

Anonymkode: cf0ec...9e2

Takk for svar! 

[Alliva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom broren din har forståelse for hvordan dette har vært for deg, og årsaken til at dere har lite kontakt, kunne du ikke tatt en rask prat med ham på forhånd?

Dersom eksen hans og barna deres er invitert, synes jeg nesten han må inviteres og. 

Anonymkode: b05a1...e67

Takk for svar Hvis jeg skal invitere han, så ja, da må jeg snakke med han om det først. 

[Fjaselina]

Trur nok du må invitere bror. Dersom du ikkje gjer det, vil det kunne bli den store elefanten i romet. Kvar er bror, kvifor er han ikkje invitert, kva er historien bak, er det slik eller sånn.... 

Då vil du få negativ oppmerksomheit som du ikkje vil ha kontroll på.

[Alliva]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du setter eget behov for at andre mennesker skal gi deg oppmerksomhet over broren din. Hva er verden kommet til. "Sorry, du kan ikke komme for da får jeg ikke så mye oppmerksomhet, jeg er nødt til at alle ser og beundrer meg. Sikkert litt sårt for deg, men tenk da, all den oppmerksomheten jeg kommer til å få!"

Anonymkode: 87337...e5f

Først av alt, tusen takk for svar. Det setter jeg stor pris på. Kan være at jeg skrev dette litt utydelig, og at det jeg mente kom dårlig frem og ble missforstått. Jeg skrev at jeg ALDRI har hatt en stor drøm om å være prinsesse for en dag eller å få full oppmerksomhet i mitt eget bryllup. Tvert imot grøsser både min mann og jeg over tanken. Vi missliker å få oppmerksomhet begge to. Det er derfor vi skal ha et lite bryllup. Altså, det er ikke fordi jeg er redd for at noen skal stjele oppmerksomheten fra meg. Grunnen til at en del av meg ikke ønsker å invitere broren min, er fordi det ENESTE ønsket mitt for dagen er at det skal være en avslappet og morsom dag, med god stemning som både min mann, mine foreldre og meg selv kan nyte uten bekymringer. Jeg vet at min bror kan holde seg rusfri i en dag, men fordi både han og mine foreldre må reise ganske langt for å delta i feiringen, og derfor mest sannsynlig må sette av minimum en helg for å delta, gjør tanken meg ganske bekymret. En bekymring mine foreldre deler med meg. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du setter eget behov for at andre mennesker skal gi deg oppmerksomhet over broren din. Hva er verden kommet til. "Sorry, du kan ikke komme for da får jeg ikke så mye oppmerksomhet, jeg er nødt til at alle ser og beundrer meg. Sikkert litt sårt for deg, men tenk da, all den oppmerksomheten jeg kommer til å få!"

Anonymkode: 87337...e5f

Jeg synes TS har forklart dette grundig nok til at det er unødvendig å kategorisere henne om en egoistisk hurpe.

Det er svært belastende å ha slike problemer i familien, og slik jeg leser situasjonen er det ingen tegn til at TS er utpreget selvsentrert. At man vil ha en eneste dag der ikke familiens problemer står i fokus, er helt forståelig. 

Anonymkode: b05a1...e67

[Alliva]

4 minutter siden, Fjaselina skrev:

Trur nok du må invitere bror. Dersom du ikkje gjer det, vil det kunne bli den store elefanten i romet. Kvar er bror, kvifor er han ikkje invitert, kva er historien bak, er det slik eller sånn.... 

Då vil du få negativ oppmerksomheit som du ikkje vil ha kontroll på.

Tusen takk for svar Det kan veldig være at jeg burde invitere min bror, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å gjøre det (selv om hva jeg føler om dette varierer veldig fra dag til dag). Men hvis jeg ikke sender invitasjon, blir det ikke fordi det vil være elefanten i rommet. Vi skal ha et svært lite bryllup, og alle som er invitert er veldig klar over min brors situasjon og historien vår. 

[Strawberry Fields]

Hvis du allerede har brutt det meste av kontakt, synes jeg faktisk ikke du må be han i det hele tatt. Er lite bryllup er jo ment å være for dere og de som står dere nærmest, noe det ikke høres ut som broren din gjør med deg.

[AnonymBruker]

På hvilken måte har din bror pleid å få det meste av fokuset  ved høytider og spesielle anledninger?

 

Jeg synes du burde invitere han. Kanskje det å ta en prat med han på forhånd vil hjelpe? Ta opp kontakten så smått, bli litt kjent på nytt. For alt du vet så kan det være at han gruer seg til slike sammenkomster fordi han føler han ikke har kontroll. 

Anonymkode: 231ab...652

[Alliva]

2 minutter siden, Strawberry Fields skrev:

Hvis du allerede har brutt det meste av kontakt, synes jeg faktisk ikke du må be han i det hele tatt. Er lite bryllup er jo ment å være for dere og de som står dere nærmest, noe det ikke høres ut som broren din gjør med deg.

Tusen takk for svar! Nei, vi har som sagt ikke så mye kontakt, og det er nå litt over et år siden jeg snakket med han sist. Jeg får sporadiske oppdateringer gjennom mine foreldre som enda har jevnlig kontakt med han. Min mann (eller kommende mann) har aldri truffet min bror, men kjenner til historien vår svært godt. Jeg kommer ikke fra en stor familie, er vel derfor en del av meg føler at jeg burde invitere han. Alle mine nærmeste sier at jeg må gjøre akkurat det jeg vil, fordi alle (inkludert min bror) vil ha forståelse for hva enn jeg måtte velge. Føler det nesten bare gjør det vanskeligere å finne ut av det. Men igjen, tusen takk for svar. 

[Antoinette]

Det er ikke alltid det hjelper å "ta en prat" med folk som er rusmisbrukere. Utbrudd i form av sinne eller vold er noe brudeparet skal slippe å være bekymret for på sin egen bryllupsdag. 

Hva med å få en fra insitusjonen han er på til å bli med som passer? Som har kontroll og kjenner faresignalene han sender ut før det smeller. Bare et forslag.

[Gjest Margit Spat]

Du har den familien du har, enten du er brud eller ikke, og enten du har prinsessedrømmer eller ikke. Når du først er inne på prinsesser: kronprinsessen hadde sin far i bryllupet, og det var TV-overført til «hele verden», bare for å sette det hele i perspektiv. På bakgrunn av dette: du inviterer din bror i bryllupet. Det er den eneste anstendige tingen å gjøre. 

[Strawberry Fields]

Akkurat nå, Alliva skrev:

Tusen takk for svar! Nei, vi har som sagt ikke så mye kontakt, og det er nå litt over et år siden jeg snakket med han sist. Jeg får sporadiske oppdateringer gjennom mine foreldre som enda har jevnlig kontakt med han. Min mann (eller kommende mann) har aldri truffet min bror, men kjenner til historien vår svært godt. Jeg kommer ikke fra en stor familie, er vel derfor en del av meg føler at jeg burde invitere han. Alle mine nærmeste sier at jeg må gjøre akkurat det jeg vil, fordi alle (inkludert min bror) vil ha forståelse for hva enn jeg måtte velge. Føler det nesten bare gjør det vanskeligere å finne ut av det. Men igjen, tusen takk for svar. 

Skjønner at det er vanskelig, men hvis en i familien hadde "pliktinvitert" meg til tross for at vi hadde kuttet kontakten, tenker jeg at de like gjerne kunne latt være. Når han ikke har møtt din kommende mann engang, virker det bare ikke som en naturlig invitasjon. I mine øyne, da.

[blonden]

Jeg ville ha invitert broren min, og spurt om en jeg stoler på kunne passet litt ekstra på ham - f.eks eksen hans. Og vært klar til å kaste ham ut dersom han skulle begynne å ødelegge festen. Men på innlegget ditt høres det ut som at han hører hjemme i bryllupet  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Antoinette skrev:

Det er ikke alltid det hjelper å "ta en prat" med folk som er rusmisbrukere. Utbrudd i form av sinne eller vold er noe brudeparet skal slippe å være bekymret for på sin egen bryllupsdag. 

Hva med å få en fra insitusjonen han er på til å bli med som passer? Som har kontroll og kjenner faresignalene han sender ut før det smeller. Bare et forslag.

Hvis det tenkte på det jeg skrev så mente jeg ikke en pekefinger-prat. 

 

Tenkte mer på at man kan forsøke å gjenoppta kontakten, føle og se hvilket samspill man får. Kanskje da merker man om personen har endret tanke- og levesett. 

Anonymkode: 231ab...652

[Alliva]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte har din bror pleid å få det meste av fokuset  ved høytider og spesielle anledninger?

 

Jeg synes du burde invitere han. Kanskje det å ta en prat med han på forhånd vil hjelpe? Ta opp kontakten så smått, bli litt kjent på nytt. For alt du vet så kan det være at han gruer seg til slike sammenkomster fordi han føler han ikke har kontroll. 

Anonymkode: 231ab...652

Tusen takk for svar! 
Vel, dette har hendt på forskjellige vis. Hvis han har vært med på feiringen (enten det er bursdager, konfirmasjoner, julefeiring eller nyttårsfeiring), så har han ved flere anledninger møtt opp påvirket, noe som har ført til en del krangling og noen ganger skremmende atferd (på grensen til voldelig). Ved en anledning ble han hentet av politiet fordi de hadde fått anonyme tips. Og de gangene han ikke har deltatt på feiringen (kanskje spesielt i høytider) ender det med svært bekymrede telefonoppringninger. Som selvfølgelig gjør mine foreldre lei seg og sliten. De forsøker selvsagt alltid å stille opp på så god måte de kan, men føler vel på håpløsheten og å være utilstrekkelig. Men sånn er det vel for veldig mange familier av rusavhengige. Høytider og feiringer blir ekstra vanskelige. 

Men takk for tipset, det skal jeg ta med meg i denne tankeprosessen. Kanskje jeg bare på rive av plateret og forsøke på nytt, med en annen tilnærming. 

[Alliva]

9 minutter siden, Margit Spat skrev:

Du har den familien du har, enten du er brud eller ikke, og enten du har prinsessedrømmer eller ikke. Når du først er inne på prinsesser: kronprinsessen hadde sin far i bryllupet, og det var TV-overført til «hele verden», bare for å sette det hele i perspektiv. På bakgrunn av dette: du inviterer din bror i bryllupet. Det er den eneste anstendige tingen å gjøre. 

Tusen takk for svar Margit! Og det er helt sant det du sier. Nå blir nok mitt bryllup og kronprinsessens svært forskjellige (haha), men det er et godt poeng. Man har den familien man har. Samtidig føler jeg at det må være grenser for hva man er nødt til å godta av oppførsel, sjellsord og manipulering (enten man ser på det som en sykdom eller ikke). På ett eller annet tidspunkt må man kunne si at "jeg vil leve mitt liv".