Pilotfrue

[Gjest Lilleprinsesse]

13 minutter siden, Senil skrev:

Jeg kjenner ingen barn som har unormal tilknyttning til mor/far grunnet samsoving. Mine voksne barn ble båret av meg i sjal helt til de kunne gå selv, de lå i et nest ved siden av meg i min seng om natten ( medfører ikke fare for krybbedød da det faktisk er egen seng i foreldrenes seng.) Så skulle noen barn bli sykt knyttet til mor, så er det de jeg har, da det er 10år i mellom og mitt fokus var kun de. 

 

Men kanskje nok avsporing, pilotfrua får gjøre hva hun vil, men barn skal ha mye kroppslig kontakt de første mnd for å føle trygghet.

Den sengen hørtes smart ut. Sånn vil jeg også ha til mine barn. Sikker lettere ved amming også, det er jo trossalt en egen seng inntil foreldrenes seng.

[Gjest Senil]

1 minutt siden, Lilleprinsesse skrev:

Den sengen hørtes smart ut. Sånn vil jeg også ha til mine barn. Sikker lettere ved amming også, det er jo trossalt en egen seng inntil foreldrenes seng.

Nei et nest er ikke seng inntil,er en minimadrass med sider i foreldrenes seng.

[Gjest Lilleprinsesse]

Akkurat nå, Senil skrev:

Nei et nest er ikke seng inntil,er en minimadrass med sider i foreldrenes seng.

Okei, da forstår jeg. Men jeg så da var slike babysenger som man setter inntil dobbeltsenger også 

[Nerine_]

44 minutter siden, Lilleprinsesse skrev:

Ja, jeg kjenner til flere. I både vennekrets, familie og bekjente. Tror det er mer normalt å dra «babyen trenger meg om natten» kortet. Og jeg lurer virkelig på hvorfor, dersom barnet sover fint i egen seng. Å jo, folk gjør sånt fordi folk tror det er så sunt med samsoving. Det er forbundet mer krybbedød blant barn som samsover med foreldre. Så hvis samsoving er så bra, hvorfor er det forbundet med krybbedød da?

Det er risiko hvis sengen er smal, eller foreldrene har røyket, drukket eller tatt sløvende medisiner. Man kan fint gjøre samsoving trygt. 

[Viking-girl]

43 minutter siden, Lilleprinsesse skrev:

At de er så trygge i foreldrenes seng undres jeg veldig over. Dette var det første som kom opp, selv av helsenorge. «Ikke sov i samme seng som barnet. Samsoving øker risikoen for krybbedød.»

- https://helsenorge.no/etter-fodsel/krybbedod 

- https://forskning.no/forebyggende-helse-menneskekroppen-svangerskap-sykdommer-barn-og-ungdom-stub-stub/2008/02/babyer-bor

- https://forskning.no/sovn-barn-og-ungdom/2017/06/babyer-sover-darligere-sammen-med-foreldrene

Min mann var i mot samsoving, men jeg som ammet hadde vugga helt inntil og tok barnet vårt inntil meg når det skulle ha mat og la det ikke tilbake igjen. Det reddet livet til vårt barn som sluttet å puste flere ganger, ikke bare i senga men også mens det ble holdt. Vi fant aldri ut av hvorfor det skjedde. Barnet er frisk og rask i dag. Pga samlivsbrudd og plassmangel sover barnet fortsatt i dobbelseng. Vi hadde også eldstemann i senga pga hyppig amming, og begge vokste til og fant ro i egne senger over natta. Til og med på eget rom! Ingen av barna ble noen storskrikere hverken natt eller dag.                Ingen barn kan få nok nærhet. Tror det skal MYE til før en mor legger seg over barnet sitt. I såfall må man være sterkt ruset og ha sløvet sansene.  Det ligger i våre instinkt å være i alarmberedskap. Det finnes feks senger det går an å hekte på senga på siden av der mor ligger. Da slipper man å sette seg opp/gå ut av senga for å hente barnet, og det vil stadig kjenne den trygge lukten av mor. Jeg er veldig for samsoving. Det skaper trygge barn og trygge foreldre. Om far (og hunder 🙄) syns det blir for masete med baby så får de legge seg på gjesterommet !! 

[Milio]

17 minutter siden, CecilieX skrev:

Mammapoliti er jo det nye diskvalifiseringsbegrepet. Jeg synes det er betenkelig at man bruker et slikt begrep for å kvele diskusjon. Det å skape et klima for at man ikke skal kunne kritisere en mor fordi man da blir satt i ned negative båsen mammapoliti kan gi uheldige konsekvenser. Det er nemlig ikke slik at mammaer og pappaer alltid utfører sitt foreldreskap til det beste for barnet, og vi bør alle har åpne øyne for at barn rundt oss ikke har det godt. 

Dette er ikke et innlegg i forhold til denne diskusjonen spesielt, men en generell betraktning jeg gjorde meg etter at jeg leste innlegget ditt. Hvis alle slutter å bry seg så er vi på ville veier. 

Jeg snakker ikke om mammapoliti generelt (for å bruke Ulriks begrep). Jeg snakker om situasjonen til førstegangsfødende, med Julianne som et konkret eksempel. For meg er det helt tullete å si at "man bør ha øyne åpne for barn rundt oss" som motangrep på Julianne sin situasjon. Hun har ikke født! Hun er gravid i 4 mnd. Nå må folk ro seg ned her og ikke dra inn alt mulig i det som egentlig er ganske enkelt:

- Julianne skal ha barn for første gang.

- Julianne har kun vært gravid i 4 mnd.

- Julianne og Ulrik har gjort seg en meining om hva som passer dem, UT fra situasjonen de er i NÅ.

- Julianne skal gå gravid i nesten et halvt år til. 

- Julianne rådfører seg med lege og jordmor, som er de hun stoler på.

Man kan gjerne rope ut hit og dit hva som er "barnas beste". Saken er jo at Julianne må få lov til å erfare det selv. Hun må få lære. Og ikke minst feile. Dette for meg er helt hysterisk. Jeg er selv førstegangsfødende. Jeg har halvt år igjen med planlegging. Selv har jeg ikke gjort meg en meining om hvordan VI ser for oss å ha det, men om jeg hadde det så skulle folk jaggu meg fått respektere meg for det. Så får jeg heller si, "ok, jeg tok feil", ved en senere anledning.

[Viking-girl]

2 minutter siden, Milio skrev:

Jeg snakker ikke om mammapoliti generelt (for å bruke Ulriks begrep). Jeg snakker om situasjonen til førstegangsfødende, med Julianne som et konkret eksempel. For meg er det helt tullete å si at "man bør ha øyne åpne for barn rundt oss" som motangrep på Julianne sin situasjon. Hun har ikke født! Hun er gravid i 4 mnd. Nå må folk ro seg ned her og ikke dra inn alt mulig i det som egentlig er ganske enkelt:

- Julianne skal ha barn for første gang.

- Julianne har kun vært gravid i 4 mnd.

- Julianne og Ulrik har gjort seg en meining om hva som passer dem, UT fra situasjonen de er i NÅ.

- Julianne skal gå gravid i nesten et halvt år til. 

- Julianne rådfører seg med lege og jordmor, som er de hun stoler på.

Man kan gjerne rope ut hit og dit hva som er "barnas beste". Saken er jo at Julianne må få lov til å erfare det selv. Hun må få lære. Og ikke minst feile. Dette for meg er helt hysterisk. Jeg er selv førstegangsfødende. Jeg har halvt år igjen med planlegging. Selv har jeg ikke gjort meg en meining om hvordan VI ser for oss å ha det, men om jeg hadde det så skulle folk jaggu meg fått respektere meg for det. Så får jeg heller si, "ok, jeg tok feil", ved en senere anledning.

Ære være deg for det. Veien blir til etter hvert som man blir kjent med det fantastisk nye mennesket som kommer. Det gjelder om å ikke ha så store forhåpninger om hvordan det SKAL bli, men heller å ta det som det blir  Masse lykke til med graviditeten din Milio. Følg hjertet og magefølelsen, de to tar aldri feil ❤️

[Milio]

1 minutt siden, Viking-girl skrev:

Ære være deg for det. Veien blir til etter hvert som man blir kjent med det fantastisk nye mennesket som kommer. Det gjelder om å ikke ha så store forhåpninger om hvordan det SKAL bli, men heller å ta det som det blir  Masse lykke til med graviditeten din Milio. Følg hjertet og magefølelsen, de to tar aldri feil ❤️

Takk for det 🌸🌸

[Gjest Lilleprinsesse]

6 minutter siden, Viking-girl skrev:

Min mann var i mot samsoving, men jeg som ammet hadde vugga helt inntil og tok barnet vårt inntil meg når det skulle ha mat og la det ikke tilbake igjen. Det reddet livet til vårt barn som sluttet å puste flere ganger, ikke bare i senga men også mens det ble holdt. Vi fant aldri ut av hvorfor det skjedde. Barnet er frisk og rask i dag. Pga samlivsbrudd og plassmangel sover barnet fortsatt i dobbelseng. Vi hadde også eldstemann i senga pga hyppig amming, og begge vokste til og fant ro i egne senger over natta. Til og med på eget rom! Ingen av barna ble noen storskrikere hverken natt eller dag.                Ingen barn kan få nok nærhet. Tror det skal MYE til før en mor legger seg over barnet sitt. I såfall må man være sterkt ruset og ha sløvet sansene.  Det ligger i våre instinkt å være i alarmberedskap. Det finnes feks senger det går an å hekte på senga på siden av der mor ligger. Da slipper man å sette seg opp/gå ut av senga for å hente barnet, og det vil stadig kjenne den trygge lukten av mor. Jeg er veldig for samsoving. Det skaper trygge barn og trygge foreldre. Om far (og hunder 🙄) syns det blir for masete med baby så får de legge seg på gjesterommet !! 

Alle vil nok alltid ha forskjellige meninger om dette. Derfor syns jeg det blir for dumt å kritisere bloggeren for at hun ikke vil ha baby i senga, eller andre her i kommentarfeltet. Man kan ikke si at det er helseskadelig for en normal baby, med vanlige leve funksjoner å ligge i en baby seng alene, eller at en baby skal ligge i sengen til foreldrene. For meg og min mann sin del ville det vært en utfordring, da mannen blir til ninja om natta, og plutselig får jeg et bein slengt over meg i søvne, forså plutselig komme med et ninja spark og sparker meg ut av senga. Jeg har prøvd og samsove med baby tidligere, og jeg får virkelig ikke til å sove. Etter 5 dager med null søvn, så ga jeg opp. I tillegg bekymrer jeg meg for min egen dyne og baby, eller om jeg legger meg for langt inn på babyen. Ja, samsoving er bare ikke for alle. Forskere har til og med skrevet om babyer som har blitt drept av sine egne foreldre i søvne ved uhell. Det er vel en grunn til at det finnes baby senger.

[Gjest CecilieX]

5 minutter siden, Milio skrev:

Jeg snakker ikke om mammapoliti generelt (for å bruke Ulriks begrep). Jeg snakker om situasjonen til førstegangsfødende, med Julianne som et konkret eksempel. For meg er det helt tullete å si at "man bør ha øyne åpne for barn rundt oss" som motangrep på Julianne sin situasjon. Hun har ikke født! Hun er gravid i 4 mnd. Nå må folk ro seg ned her og ikke dra inn alt mulig i det som egentlig er ganske enkelt:

- Julianne skal ha barn for første gang.

- Julianne har kun vært gravid i 4 mnd.

- Julianne og Ulrik har gjort seg en meining om hva som passer dem, UT fra situasjonen de er i NÅ.

- Julianne skal gå gravid i nesten et halvt år til. 

- Julianne rådfører seg med lege og jordmor, som er de hun stoler på.

Man kan gjerne rope ut hit og dit hva som er "barnas beste". Saken er jo at Julianne må få lov til å erfare det selv. Hun må få lære. Og ikke minst feile. Dette for meg er helt hysterisk. Jeg er selv førstegangsfødende. Jeg har halvt år igjen med planlegging. Selv har jeg ikke gjort meg en meining om hvordan VI ser for oss å ha det, men om jeg hadde det så skulle folk jaggu meg fått respektere meg for det. Så får jeg heller si, "ok, jeg tok feil", ved en senere anledning.

Når mor og far feiler er det barna det går ut over, derfor kan msn ikke gi mor og far carte blanche på å prøve og feile. Visste du at konsekvenser av mangelfull omsorg det første leveåret er det som det er vanskeligst å behandle i voksen alder? 

Som sagt, mitt innlegg om mammapoliti er en generell betraktning og handler ikke om Julianne. Du har helt rett i at tiden får vise hva de velger å gjøre. 

 

[Milio]

5 minutter siden, CecilieX skrev:

Når mor og far feiler er det barna det går ut over, derfor kan msn ikke gi mor og far carte blanche på å prøve og feile. Visste du at konsekvenser av mangelfull omsorg det første leveåret er det som det er vanskeligst å behandle i voksen alder? 

Som sagt, mitt innlegg om mammapoliti er en generell betraktning og handler ikke om Julianne. Du har helt rett i at tiden får vise hva de velger å gjøre. 

 

Ja, det er jeg klar over. Ingen interesse å melde meg inn i generell diskusjon om samsoving, krybbedød og alt annet som blir dratt opp her inne. Det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er ene og alene at Julianne må få lov til å lære selv hva som passer for dem, uten å få høre at hun er en "dårlig mamma" før ungen har kommet ut.

[Gjest Avocado]

3 timer siden, Lilleprinsesse skrev:

Ja, og da har de et behov for mer nærhet enn andre babyer. Akkurat det jeg skrev til deg! Så bra at du klarte å avvende barna dine med samsoving, poenget er bare at det er ikke alle som greier det.

Jo, det er faktisk overraskende mange. Min svigersøster gjorde det. Jeg så jo hvordan det endte. Og det syns jeg er skikkelig teit, bare fordi en selv vil ha babykos så trenger man ikke å stjele sove gleden til baby i egen seng.

Det er da ingen som samsover med babyen om de ikke må. Mange får babyer som vil ha litt pupp hver tredje-fjerde time om natten,men om man får en liten en som våkner hver time og gråter så blir man fort smågal av å stå opp av senga, løfte baby ut av sin seng, sette seg ned å amme, legge baby tilbake for så å legge seg igjen før nye 45-50 min med søvn. Mine to har begge samsovet med meg, i babynest med egen babydyne oppi foreldresenga. Når de ble noen måneder større og ikke våknet for pupp hele tiden lenger så var det null problem å gå over til egen seng. Men om jeg skulle ha måttet hoppe opp og ned som en stikkball mellom sprinkelsenga og egen seng hver time i månedsvis så hadde jeg blitt utslitt. Hurra for samsoving!

Endret 26. januar 2018 av Avocado

[Gjest CecilieX]

1 minutt siden, Milio skrev:

Ja, det er jeg klar over. Ingen interesse å melde meg inn i generell diskusjon om samsoving, krybbedød og alt annet som blir dratt opp her inne. Det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er ene og alene at Julianne må få lov til å lære selv hva som passer for dem, uten å få høre at hun er en "dårlig mamma" før ungen har kommet ut.

Det finnes mange måter å lære på. Å prøve og feile er en måte. Jeg foretrekker å gjøre valg basert på kunnskap og fakta. Hvilke områder man kan "prøve og feile på" bør vurderes ut fra alvorlighetsgraden på konsekvensene hvis man feiler. Å ikke gi et spedbarn nok nærhet fordi det kan bli avhengig er en så alvorlig feilslutning at det ikke er av typen, huff da det var visst ikke så lurt, nettopp fordi konsekvenser av dette kan bli store for barnet psykisk sett, OG det er vanskelig å rette opp hvis barnet skjevutvikles på grunn av feil gjort av mor og far i spedbarnstiden. 

[Christy89]

30 minutter siden, Milio skrev:

Ja, det er jeg klar over. Ingen interesse å melde meg inn i generell diskusjon om samsoving, krybbedød og alt annet som blir dratt opp her inne. Det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er ene og alene at Julianne må få lov til å lære selv hva som passer for dem, uten å få høre at hun er en "dårlig mamma" før ungen har kommet ut.

Enig 

[Milio]

30 minutter siden, CecilieX skrev:

Det finnes mange måter å lære på. Å prøve og feile er en måte. Jeg foretrekker å gjøre valg basert på kunnskap og fakta. Hvilke områder man kan "prøve og feile på" bør vurderes ut fra alvorlighetsgraden på konsekvensene hvis man feiler. Å ikke gi et spedbarn nok nærhet fordi det kan bli avhengig er en så alvorlig feilslutning at det ikke er av typen, huff da det var visst ikke så lurt, nettopp fordi konsekvenser av dette kan bli store for barnet psykisk sett, OG det er vanskelig å rette opp hvis barnet skjevutvikles på grunn av feil gjort av mor og far i spedbarnstiden. 

Du foretrekker det ja. Jeg regner med flere gjør det. Nå er det sånn at Julianne skal ha en bedside crib og hun skal amme, slik det ser ut per dags dato. Er alle mødre som ikke velger samsoving dårlige mødre som utsetter barnet for mangel på nærhet? Vet du, jeg syns dette er tullete å snakke om. Man har forskjellige meininger og forskjellige måter å gjøre det på. Det lyser veldig godt at noen mener de er bedre enn andre og har mer kunnskap enn andre, bare fordi de selv har valgt å gjøre ting annerledes. Alle mødre har vært førstegangsfødende og alle mødre har både hatt meininger og stilt spørsmål til hvordan de bør gjøre ting. Felles for alle sammen er at det er et hav av forskjellige råd der ute. Noen basert på mer forskning enn andre. Uansett hva du velger er det feil for noen.

[Lillemini]

10 timer siden, xx girl xx skrev:

Forskjellen er at jeg kastet hunden vår ut av senga, FØR babyen kom! 

Det er det jeg reagerer på. Ikke at hun ikke vil samsove. 

Og jeg kastet igjen ikke hunden ut av senga, men hadde babyen der ofte uansett. En liten, ren chihuahua. Hund i fotenden og baby oppe med oss. Gikk bra det også. Alle er ulike. 

[Milio]

Hvis dette skal være en generell diskusjon om samsoving/nærhet/krybbedød og what not, og ikke om Julianne, så vær så snill å opprett egen tråd. Da er det ingen vits i å skrive om det her inne.

[Gjest xx girl xx]

1 minutt siden, Milio skrev:

Hvis dette skal være en generell diskusjon om samsoving/nærhet/krybbedød og what not, og ikke om Julianne, så vær så snill å opprett egen tråd. Da er det ingen vits i å skrive om det her inne.

Det er for det meste bare kjedelige diskusjoner her. Jeg tror det gjenspeiler bloggen. 

[Gjest CecilieX]

4 minutter siden, Milio skrev:

Du foretrekker det ja. Jeg regner med flere gjør det. Nå er det sånn at Julianne skal ha en bedside crib og hun skal amme, slik det ser ut per dags dato. Er alle mødre som ikke velger samsoving dårlige mødre som utsetter barnet for mangel på nærhet? Vet du, jeg syns dette er tullete å snakke om. Man har forskjellige meininger og forskjellige måter å gjøre det på. Det lyser veldig godt at noen mener de er bedre enn andre og har mer kunnskap enn andre, bare fordi de selv har valgt å gjøre ting annerledes. Alle mødre har vært førstegangsfødende og alle mødre har både hatt meininger og stilt spørsmål til hvordan de bør gjøre ting. Felles for alle sammen er at det er et hav av forskjellige råd der ute. Noen basert på mer forskning enn andre. Uansett hva du velger er det feil for noen.

Som sagt, jeg er ikke opptatt av om hun samsover eller ikke, det er begrunnelsen hennes jeg reagerer sterkt på. For the record så samsov jeg ikke med mine barn. På det tidspunktet (som er lenge siden) ble samsoving advart mot på grunn av overoppheting, og faren for kvelning.

Til det kjedsommelige altså: det er utsagnet om at et spedbarn kan komme til å bli bortskjemt jeg vil til livs.

 

[Milio]

11 minutter siden, CecilieX skrev:

Som sagt, jeg er ikke opptatt av om hun samsover eller ikke, det er begrunnelsen hennes jeg reagerer sterkt på. For the record så samsov jeg ikke med mine barn. På det tidspunktet (som er lenge siden) ble samsoving advart mot på grunn av overoppheting, og faren for kvelning.

Til det kjedsommelige altså: det er utsagnet om at et spedbarn kan komme til å bli bortskjemt jeg vil til livs.

 

Det kan jeg være enig med deg i. Denne bloggeren har dog ikke en veldig ydmyk måte å formulere seg på, selv om hun kanskje ikke mener det så bastant. Gårdagens innlegg av Ulrik var langt mer forståelsesfullt.