Gå til innhold

Pilotfrue


Puny

Anbefalte innlegg

11 minutter siden, Jolanda skrev:

Ja, men som sagt, de fleste lever en litt annenhver hverdag enn henne før barnet kommer også. Jeg tror hun kommer til å få mer sjokk enn de fleste.

Jeg tror at du håper mer enn du tror.  Men det kan hende jeg tror feil, og kanskje du tror feil. Jeg håper jeg tror feil, men flere her inne virker å gni seg i hendene i en slags skadefryd på forskudd. 

Livet hun lever er faktisk bedre for mammasjokket enn for eksempel mitt var. Jeg jobbet 40+ timer i uka, var ofte på reisefot med jobb, jobbet mye om kvelden av fri lyst og måtte stå tidlig opp hver dag så jeg hadde ganske stålrutine på leggetiden min. 

Jeg tipper at en som har en såpass fri jobb som hun har, kan tillate seg lakenskrekk på daglig basis, sove litt ekstra annenhver dag, ta en lur om hun er trøtt, er vant til å oppsøke voksenkontakt og venner på fritid og eget initiativ. 

Jeg ble helt herja av kluss med søvnrytmen. Og jeg følte meg Bambi på isen når jeg ikke hadde fast voksenkontakt gratis på jobb men måtte bruke venner på en annen måte og mer hyppig enn jeg var vant til noensinne. Gikk rett fra skole til yrkeslivet. 

Det er nok mange fordeler hun har på mange av oss, og sikkert like mange svakheter. Men hun kommer til å bli ekspert på sin baby, akkurat som alle vi ble til våre babyer. 

Jeg håper hun får en helt annen hverdag. Jeg håper hun blir overrasket og helt satt ut over hvor annerledes livet er. Men jeg håper barnet hennes blir en rolig liten god klump som trives, som sover og som slipper magevondt, smerter eller plager som så mange nyfødte har. 

Det er godt mulig mange av dere på de siste par sidene mener at dere også håper at hun blir overrasket til det bedre. Men det virker ikke sånn. Det virker som om dere gleder dere til hun feiler, til hun en morgen står på kjøkkenet og gråter stille fordi hun ikke klarer å trøste barnet sitt eller har brystspreng eller noe sånt. 

Vel, der var vi vel alle. Og hun kommer dit også en dag. Ikke noe å glede seg til i så fall. 

Endret av Zoey
  • Liker 40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 minutter siden, Zoey skrev:

Jeg tror at du håper mer enn du tror.  Men det kan hende jeg tror feil, og kanskje du tror feil. Jeg håper jeg tror feil, men flere her inne virker å gni seg i hendene i en slags skadefryd på forskudd. 

Livet hun lever er faktisk bedre for mammasjokket enn for eksempel mitt var. Jeg jobbet 40+ timer i uka, var ofte på reisefot med jobb, jobbet mye om kvelden av fri lyst og måtte stå tidlig opp hver dag så jeg hadde ganske stålrutine på leggetiden min. 

Jeg tipper at en som har en såpass fri jobb som hun har, kan tillate seg lakenskrekk på daglig basis, sove litt ekstra annenhver dag, ta en lur om hun er trøtt, er vant til å oppsøke voksenkontakt og venner på fritid og eget initiativ. 

Jeg ble helt herja av kluss med søvnrytmen. Og jeg følte meg Bambi på isen når jeg ikke hadde fast voksenkontakt gratis på jobb men måtte bruke venner på en annen måte og mer hyppig enn jeg var vant til noensinne. Gikk rett fra skole til yrkeslivet. 

Det er nok mange fordeler hun har på mange av oss, og sikkert like mange svakheter. Men hun kommer til å bli ekspert på sin baby, akkurat som alle vi ble til våre babyer. 

Jeg håper hun får en helt annen hverdag. Jeg håper hun blir overrasket og helt satt ut over hvor annerledes livet er. Men jeg håper barnet hennes blir en rolig liten god klump som trives, som sover og som slipper magevondt, smerter eller plager som så mange nyfødte har. 

Det er godt mulig mange av dere på de siste par sidene mener at dere også håper at hun blir overrasket til det bedre. Men det virker ikke sånn. Det virker som om dere gleder dere til hun feiler, til hun en morgen står på kjøkkenet og gråter stille fordi hun ikke klarer å trøste barnet sitt eller har brystspreng eller noe sånt. 

Vel, der var vi vel alle. Og hun kommer dit også en dag. Ikke noe å glede seg til i så fall. 

Enig..

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har pilotmannen kommet på banen med et innlegg. Han drar både frem misunnelseskortet, ammetåke og hormoner som kan være årsaken bak visse kommentarer. Er det virkelig å «trolle» når man kommer med meninger som ikke står i stil med deres? 

Direkte angrep på dem kan jeg forstå er ufint, for all del..

Når kom utrykket «mammapolitiet» på banen? Da blogging tok av? Ulrik ble vel en type pappapoliti på sin måte når han arresterer visse leseres kommentarer, hehe :fnise:

Endret av Jordbærogfløte
  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest CecilieX

Jeg må virkelig holde meg selv hardt i skinnet for å ikke skrive noe jeg angrer på, men jeg blir mektig provosert over hvordan denne bortskjemte selvsentrerte dama snakker om å ikke skulle gjøre babyen en bjørnetjeneste. EN BJØRNETJENESTE i form av å gi et lite barn for mye nærhet på natta. Hva da, passe på at barnet ikke kan komme til å ønske seg for mye nærhet og kos? For la oss kalle en spade for en spade. Det er det hun sier; hvis man gir barnet for mye nærhet så vil barnet bli bortskjemt og kreve nærhet videre også. På et tidspunkt må man begynne med grensesetting for barn, men det er ikke det man skal ha fokus på i spedbarnstiden. Ærlig talt, hadde det ikke vært en alvorlig feilslutning så kunne man ledd av det, men det vitner om total mangel på forståelse for babyers behov. Det er jo ikke som en hund du kan dressere ved å ignorere oppførsel du ikke vil ha mer av. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, CecilieX skrev:

Jeg må virkelig holde meg selv hardt i skinnet for å ikke skrive noe jeg angrer på, men jeg blir mektig provosert over hvordan denne bortskjemte selvsentrerte dama snakker om å ikke skulle gjøre babyen en bjørnetjeneste. EN BJØRNETJENESTE i form av å gi et lite barn for mye nærhet på natta. Hva da, passe på at barnet ikke kan komme til å ønske seg for mye nærhet og kos? For la oss kalle en spade for en spade. Det er det hun sier; hvis man gir barnet for mye nærhet så vil barnet bli bortskjemt og kreve nærhet videre også. På et tidspunkt må man begynne med grensesetting for barn, men det er ikke det man skal ha fokus på i spedbarnstiden. Ærlig talt, hadde det ikke vært en alvorlig feilslutning så kunne man ledd av det, men det vitner om total mangel på forståelse for babyers behov. Det er jo ikke som en hund du kan dressere ved å ignorere oppførsel du ikke vil ha mer av. 

 

 

Du tror ikke hun kan mene at hun gjør seg selv en bjørnetjeneste da, ved å få babyen lettere i søvn ved å bysse eller amme den i søvn?

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så ille at hun har som utgangspunkt at hun ikke ønsker å samsove. Det er jo ikke unormalt å kjenne på en frykt for å rulle oppå babyen i søvne, særlig når man ikke har vært gjennom det før.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest CecilieX
1 minutt siden, LadyBlaBla skrev:

Du tror ikke hun kan mene at hun gjør seg selv en bjørnetjeneste da, ved å få babyen lettere i søvn ved å bysse eller amme den i søvn?

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det er så ille at hun har som utgangspunkt at hun ikke ønsker å samsove. Det er jo ikke unormalt å kjenne på en frykt for å rulle oppå babyen i søvne, særlig når man ikke har vært gjennom det før.

Det er ikke mangelen på samsoving jeg reagerer på, det er begrunnelsen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så galt at de har valgt å ikke samsove? Hun skal jo ha babyen inn på deres rom om natten, men ønsker bare ikke ha babyen sovende i sengen. 

Jeg sa også at jeg ikke skulle ha babyen liggende i sengen før jeg fikk barn, for jeg var så redd for å rulle over henne. Når hun kom endte det likevel (i noen få uker) med baby i sengen fordi ammingen ble mye lettere. 

Det betyr ikke at jeg er enig i at det er en bjørnetjeneste eller what not, men akkurat det valget burde vel foreldre kunne ta selv? Jeg skjønner jo hva hun mener i at det på mange måter blir enklere å ikke ha barn i sengen av fra starten, så man slipper å avvenne det igjen. Er jo som med smokk, hvis du først begynner så kommer til å måtte ta slutten også en dag. 
Det er jo virkelig ikke skadelig for baby å ligge i egen krybbe så lenge mor (og far) er i umiddelbar nærhet hvis babyen våkner? 

 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å ha tanker og ønsker om hvordan de har lyst at det skal bli. Noe annet er å tro at man sitter med fasiten før ungen er født. 

Endret av Jordbærogfløte
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest CecilieX
3 minutter siden, mjauritz skrev:

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så galt at de har valgt å ikke samsove? Hun skal jo ha babyen inn på deres rom om natten, men ønsker bare ikke ha babyen sovende i sengen. 

Jeg sa også at jeg ikke skulle ha babyen liggende i sengen før jeg fikk barn, for jeg var så redd for å rulle over henne. Når hun kom endte det likevel (i noen få uker) med baby i sengen fordi ammingen ble mye lettere. 

Det betyr ikke at jeg er enig i at det er en bjørnetjeneste eller what not, men akkurat det valget burde vel foreldre kunne ta selv? Jeg skjønner jo hva hun mener i at det på mange måter blir enklere å ikke ha barn i sengen av fra starten, så man slipper å avvenne det igjen. Er jo som med smokk, hvis du først begynner så kommer til å måtte ta slutten også en dag. 
Det er jo virkelig ikke skadelig for baby å ligge i egen krybbe så lenge mor (og far) er i umiddelbar nærhet hvis babyen våkner? 

 

Begrunnelsen er at babyen ikke skal bli avhengig av det. Avvenning kommer på et tidspunkt, men de første månedene kan man jo ikke styre omsorgen ut fra hva babyen kan komme til å måtte avvennes fra. Da vil det være rimelig mye man må la være å gjøre fordi man kan jo ikke behandle en fireåring som om han eller hun fortsatt var baby. Bør ikke gi barnet pupp heller da, fordi det blir en kamp å avvenne når mor skal tilbake på jobb. Ja, det kommer tøffe kamper når barnet vokser og utvikler seg videre, men man tar ikke den kampen med en baby. Trenger baby nærhet på natten for å sove godt, vel da blir det slik. Hva er alternativet? Skrikekur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, CecilieX skrev:

Begrunnelsen er at babyen ikke skal bli avhengig av det. Avvenning kommer på et tidspunkt, men de første månedene kan man jo ikke styre omsorgen ut fra hva babyen kan komme til å måtte avvennes fra. Da vil det være rimelig mye man må la være å gjøre fordi man kan jo ikke behandle en fireåring som om han eller hun fortsatt var baby. Bør ikke gi barnet pupp heller da, fordi det blir en kamp å avvenne når mor skal tilbake på jobb. Ja, det kommer tøffe kamper når barnet vokser og utvikler seg videre, men man tar ikke den kampen med en baby. Trenger baby nærhet på natten for å sove godt, vel da blir det slik. Hva er alternativet? Skrikekur?

Men ingen her har vel snakket om skrikekur? Barnet skal jo ikke sove i kjelleren, men i en egen krybbe inne på soverommet deres. Om hun merker at babyen trenger nærhet på natten og at den ikke klarer å roe seg i egen seng så gir jeg hun tvilen til gode og antar at hun kommer til å ta baby opp i sengen. Det er jo ikke skrevet i stein selv om de i utgangspunktet ikke vil ha baby i sengen. 
Jeg skjønner ikke hvorfor du drar inn amming, 4 åringer og skrikekurer her, det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt. At babyen ikke skal sove i sengen med de betyr jo ikke at babyen skal ligge ensom å skrike langt unna, slapp no av. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men hele denne diskusjonen er tåpelig. Hun er førstegangsfødende - gi henne rom for egne erfaringer. 

Jeg er faktisk enig med Ulrik i dette. Kommentarfeltet på bloggen (og denne tråden) er full av mammapoliti, og det syns jeg er kjempeflaut. Dere skriver at Julianne er bastant. Det er godt mulig, men dere er jo ikke noe bedre selv?

  • Liker 38
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest xx girl xx

Det jeg reagerer på, er at hundene får bli. Det er greit at hundene sover i senga, men ikke babyen. Uansett om hun ikke har tenkt å samsove. Bør de virkelig avvenne hundene med å sove i senga. 

Vi hadde heller ingen planer om å samsove. Gjorde det bare delvis. Men hunden måtte avvennes senga vår uansett. Ville ikke ta den kampen etter baby var født. Vil trodd alt at hund og baby skal gå fint sammen. Og det er ikke til å unngå at baby vil på ett eller annet tidspunkt komme opp i senga. 

Endret av xx girl xx
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, xx girl xx skrev:

Det jeg reagerer på, er at hundene får bli. Det er greit at hundene sover i senga, men ikke babyen. Uansett om hun ikke har tenkt å samsove. Bør de virkelig avvenne hundene med å sove i senga. 

Vi hadde heller ingen planer om å samsove. Gjorde det bare delvis. Men hunden måtte avvennes senga vår uansett. Ville ikke ta den kampen etter baby var født. Vil trodd alt at hund og baby skal gå fint sammen. Og det er ikke til å unngå at baby vil på ett eller annet tidspunkt komme opp i senga. 

Nei, men hører du ikke selv hva du sier? Du hadde jo akkurat samme oppfatning som Julianne FØR baby kom. Så viste hverdagen seg å være annerledes. Hvorfor skal du da reagere så sterkt på at hun har samme oppfatning FØR baby kommer? Det blir som å kaste stein i glasshus.

------------

Enhver mor har en gang vært førstegangsfødende og rådvill. Ikke lat som noe annet.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest xx girl xx
1 time siden, Milio skrev:

Nei, men hører du ikke selv hva du sier? Du hadde jo akkurat samme oppfatning som Julianne FØR baby kom. Så viste hverdagen seg å være annerledes. Hvorfor skal du da reagere så sterkt på at hun har samme oppfatning FØR baby kommer? Det blir som å kaste stein i glasshus.

------------

Enhver mor har en gang vært førstegangsfødende og rådvill. Ikke lat som noe annet.

Forskjellen er at jeg kastet hunden vår ut av senga, FØR babyen kom! 

Det er det jeg reagerer på. Ikke at hun ikke vil samsove. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blåser i om hun velger samsoving eller ikke. Det er uansett ikke noe hun trenger å bestemme seg for nå. Jeg synes bare det er ekkelt å ha hunder i sengen. Hun er kanskje en sånn som lar hundene slikke hun i ansiktet og susser hunden på munnen også. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Jordbærogfløte skrev:

En ting er å ha tanker og ønsker om hvordan de har lyst at det skal bli. Noe annet er å tro at man sitter med fasiten før ungen er født. 

Det skriver jo pilotmannen også..hadde mange planer selv med førstemann,landa hardt og brutalt for å si det sånn! 16 åringen liker enda best å sove med mamman sin 😅

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minutt siden, Cissacissa skrev:

Jeg blåser i om hun velger samsoving eller ikke. Det er uansett ikke noe hun trenger å bestemme seg for nå. Jeg synes bare det er ekkelt å ha hunder i sengen. Hun er kanskje en sånn som lar hundene slikke hun i ansiktet og susser hunden på munnen også. 

Helt enig! Blir så kvalm av det,seriøst så fatter jeg ikke at noen har noen form for dyr i sengen sin..men det er ikke jeg som bestemmer over hverken de eller hundene deres,så gidder ikke bru meg om det heller. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, mjauritz skrev:

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så galt at de har valgt å ikke samsove? Hun skal jo ha babyen inn på deres rom om natten, men ønsker bare ikke ha babyen sovende i sengen. 

Jeg sa også at jeg ikke skulle ha babyen liggende i sengen før jeg fikk barn, for jeg var så redd for å rulle over henne. Når hun kom endte det likevel (i noen få uker) med baby i sengen fordi ammingen ble mye lettere. 

Det betyr ikke at jeg er enig i at det er en bjørnetjeneste eller what not, men akkurat det valget burde vel foreldre kunne ta selv? Jeg skjønner jo hva hun mener i at det på mange måter blir enklere å ikke ha barn i sengen av fra starten, så man slipper å avvenne det igjen. Er jo som med smokk, hvis du først begynner så kommer til å måtte ta slutten også en dag. 
Det er jo virkelig ikke skadelig for baby å ligge i egen krybbe så lenge mor (og far) er i umiddelbar nærhet hvis babyen våkner? 

 

Så enig. Mye er kredittverdig, men fatter ikke hvorfor folk reagerer så på de ikke vil ha baby i senga? Jeg var LIVREDD for å rulle over han i søvne (siden jeg kan sove veldig urolig) så vi droppet samsoving, noe som gikk greit. Heldigvis var det ingen som hadde noe å si på det.

Hadde de valgt samsoving, så hadde nok det og vært feil 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Milio skrev:

Beklager, men hele denne diskusjonen er tåpelig. Hun er førstegangsfødende - gi henne rom for egne erfaringer. 

Jeg er faktisk enig med Ulrik i dette. Kommentarfeltet på bloggen (og denne tråden) er full av mammapoliti, og det syns jeg er kjempeflaut. Dere skriver at Julianne er bastant. Det er godt mulig, men dere er jo ikke noe bedre selv?

Word! 👏👏👏

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har rett. Jeg angrer på at jeg ikke «tvang» min til å sove i egen seng. Nå sovner han bare med kosing og han er 16 mnd 😂Men han har tydeligvis et behov for nærhet og kos når han skal sove. Andre babyer har ikke like stort behov for samme nærhet. Jeg synes derimot det er litt rart at de skal la bikkjene sove i senga når en liten baby ligger på siden når den skal ammes. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...