Bli venner igjen med sin far etter overgrep i barndommen?

[AnonymBruker]

Når overgriperen er en person i nær familie er det ikke uvanlig at den utsatte har veldig ambivalente følelser i forhold til personen. Alle mennesker er komplekse, og har flere sider. Det er fult mulig, og veldig vanlig, at den utsatte både hater og er glad i overgriper. En forelder som har begått overgrep mot eget barn har i de fleste tilfeller også vært en omsorgsperson, en person man har støttet seg til gjennom oppveksten, og som man er glad i pålik linje med hvordan andre er glad i sine foreldre. Samtidig har denne personen begått et voldsomt overtramp, som mange vil karakterisere som utilgivelig.

Det er bare den utsatte som vet hva som føles riktig for henne (eller ham) å gjøre. Når hun velger å tilgi, velger hun samtidig å gi seg selv muligheten til å ha en relasjon til sin far. De ferreste, hvis overhode noen, mennesker er bare onde. Hvis hun føler at hun får noe ut av forholdet til sin far, så er det en avgjørelse ingen andre enn hun og faren har noe med.

Det er på en måte opplest og vedtatt i samfunnet at en som er utsatt for seksuele overgrep skal hate overgriper, og aldri kan tilgi. Nå mener jeg på ingen måte å bagatelisere overgrep, men jeg skulle ønske det fantes en mer nyansert holdning på akuratt dette punktet. Ikke fordi det for meg er viktig at overgriper skal tilgis, men fordi det i noen tilfeller er viktig for den utsatte å få lov til å tilgi overgriper. Jeg vet om flere som har valgt å fortsette å ha en relasjon til overgriper i voksen alder, og som opplever det vanskelig at samfunnet rundt dem dømmer dem for det. (Se bare de første svarene i tråden her, hvor fordømmende de er i forhold til valget som beskrives i tråden). Når man utsettes forovergrep fratas man kontroll. La oss som samfunn slutte å prøve å kontrollere hvordan den utsatte skal føle det i etterkant. Dersom hun ønsker kontakt med sin far, er det ikke noe vi har noe med å dømme for, det er hennes liv, hennes historie og hennes valg (forutsetter selvsagt at hun beskytter eventuele barn). Samtidig er det like viktig å akseptere det dersom den utsatte ønsker å kutte alle bånd. La oss slutte å legge press i den ene eller andre rettningen, og la de som har vært utsatt for dette få muligheten til å ta tilbake styringen i sitt eget liv!

Anonymkode: 93030...9b3

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, en som forgriper seg på barn, må sies å ha en pedofil legning. 

Anonymkode: a1242...a0f

Nei. Det er ikke alle pedofile som forgriper seg på barn og mange som forgriper seg på barn er ikke pedofile. Dette er ikke noe du bestemmer.

Anonymkode: 7d933...f35

[AnonymBruker]

12 timer siden, Jerry Lee skrev:

Samt at man har det som på godt unorsk kalles "opportunity molesters". 

Leste en gang at de begår flere overgrep mot barn enn de som faktisk ER pedofile.

Hvor sant det er aner jeg ikke.

Ja, det er nok en stor andel pedofile som aldri forgriper seg. Så er det en stor andel mennesker som forgriper seg på barn av helt andre årsaker enn at de er pedofike, det kan være rene sadister eller det er enkelte som lar barna ta over rollen som ektefelle når en forelder dør. Og sikkert mange andre grunner.

Det som er irriterende er skråsikre idioter som ALLTID kommer trekkendes med fordummende vås i slike debatter.

Anonymkode: 7d933...f35

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne. Moren hennes ble misbrukt seksuelt hele barndommen. Alle viste om dette. Allikevel var jeg av mange som ble med venninnen på besøk til bestefaren. De bodde ikke i samme by som oss,  så dette var i feriene. Jeg må poengtere at vi barna viste ingenting om dette. Venninnen min har nå fått egen datter å jeg ser ofte på facebook at de er å besøker bestefaren sin... Om min venninne noen gang ble misbrukt aner jeg ikke. Men vet at han tok en del på jentene som var der. Dette synes jeg er grusomt!! Både datteren hans og min venninne med barn er der ofte! Og jeg tenker på den lille jenta til min tidligere venninne. Nå skal det sies at dette er sikkert nesten 20 år siden... 

Anonymkode: 903ce...38f

[ElisabethGD]

Blev faktisk overrasket over mig selv her, for da jeg læste trådens overskrift gik jeg også straks ud fra der hentydedes til seksuelt overgreb, og tænkte at nej selvfølgelig kan det ikke tilgives. Men hvorfor skulle det egentlig være bedre med andre slags overgreb? Som én der selv har været udsat for stort set alle andre slags overgreb end det seksuelle ved jeg hvor frustrerende det er at disse ikke tages ligeså alvorligt af samfundet som det seksuelle. En voldsmand eller en verbal overgrebsmand kan ligeså let gentage sin fejl som en seksuel forbryder. Der er ingen reel grund til at være mindre bange for andre slags overgreb og andre slags overgrebsmænd end dem af seksuel karakter. Jeg tror bare forskellen ligger i at seksuelle overgreb, og især mod børn, er dét som de fleste har sværest ved at relatere til, og derfor er det dét vi er mest bange for. Men ja,  jeg tror det er ganske normalt at tilgive overgreb indenfor såvel som udenfor familien. Og især hvis de ikke er seksuelle. Må indrømme jeg personligt ikke forstår din venindes valg, men så længe hun trives med det og ikke har valgt det for andres skyld skal jeg ikke dømme det

[AnonymBruker]

Nei, er man i stand til å tenne seksuelt på barn, da er det ikke håp altså. Og det kommer fra en person som faktisk tolererer det aller meste!

Anonymkode: db608...c5f

[AnonymBruker]

På 12/1/2016 den 1.29, ElisabethGD skrev:

Blev faktisk overrasket over mig selv her, for da jeg læste trådens overskrift gik jeg også straks ud fra der hentydedes til seksuelt overgreb, og tænkte at nej selvfølgelig kan det ikke tilgives. Men hvorfor skulle det egentlig være bedre med andre slags overgreb? Som én der selv har været udsat for stort set alle andre slags overgreb end det seksuelle ved jeg hvor frustrerende det er at disse ikke tages ligeså alvorligt af samfundet som det seksuelle. En voldsmand eller en verbal overgrebsmand kan ligeså let gentage sin fejl som en seksuel forbryder. Der er ingen reel grund til at være mindre bange for andre slags overgreb og andre slags overgrebsmænd end dem af seksuel karakter. Jeg tror bare forskellen ligger i at seksuelle overgreb, og især mod børn, er dét som de fleste har sværest ved at relatere til, og derfor er det dét vi er mest bange for. Men ja,  jeg tror det er ganske normalt at tilgive overgreb indenfor såvel som udenfor familien. Og især hvis de ikke er seksuelle. Må indrømme jeg personligt ikke forstår din venindes valg, men så længe hun trives med det og ikke har valgt det for andres skyld skal jeg ikke dømme det

Fordi her snakker vi om overgrep mot barn. Ikke overgrep mot voksne. Barn kan ikke beskytte seg like godt mot overgripere som det vi voksne kan. Derfor må man straffe ekstra hardt! Er man i stand til å være stygg mot et barn, så bør man lukkes inne for godt. Det sier så utrolig mye om mennesket og hvor farlig man er ute i samfunnet. 

Anonymkode: db608...c5f

[Thyra]

På 30.11.2016 den 12.49, AnonymBruker skrev:

Dette vet du opplagt ingenting om, så da er det kanskje best du lar være å uttale deg om det.

Å være pedofil og å være en som forgriper seg på barn er to ulike ting som noen ganger overlapper, noen ganger ikke. 

Anonymkode: 880d3...fb2

Det finnes pedofile som ikke forgriper seg. Men i vår kultur ( hvor man ikke arrangerer ekteskap,  ikke gifter bort småbarn,  ikke ser på kvinner og barn som mannens eiendeler, men individer med egne rettigheter og behov), hvilken ANNEN GRUNN enn en pedofil legning får noen til å forgripe seg på barn?!? 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Thyra skrev:

Det finnes pedofile som ikke forgriper seg. Men i vår kultur ( hvor man ikke arrangerer ekteskap,  ikke gifter bort småbarn,  ikke ser på kvinner og barn som mannens eiendeler, men individer med egne rettigheter og behov), hvilken ANNEN GRUNN enn en pedofil legning får noen til å forgripe seg på barn?!? 

Jeg vil tro at en pedofil med litt empati ikke vil begå overgrep. En pedofil forelsker seg jo i barn, føler kjærlighet, ønsker å være rundt barn, synes barn er fantastiske og vil aldri skade dem.

En pedofil som ikke klarer å se hvor mye overgrepene skader vil kanskje forsøke seg på det denne anser som seksuelle forhold med barn. Dette er ikke i nærheten av greit.  

Men så har man sadister som bruker barn som en sexleke. Man har mennesker uten empati og bare ønsker å utnytte situasjonen til sin fordel. De som begår overgrep for å tjene penger. For å passe inn i en gruppe. Fetisj for barn. Altså ingen følelser, kun tanke for egen vinning (nytelse, føle på makt, økonomi, muligheten var der...) Det finnes sikkert tusen grunner, jeg klarer ikke og ønsker heller ikke å forsøke meg på å forestille meg disse, og ingen av grunnene kan forsvares.

 

 

 

Anonymkode: d19d1...f65

[ElisabethGD]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi her snakker vi om overgrep mot barn. Ikke overgrep mot voksne. Barn kan ikke beskytte seg like godt mot overgripere som det vi voksne kan. Derfor må man straffe ekstra hardt! Er man i stand til å være stygg mot et barn, så bør man lukkes inne for godt. Det sier så utrolig mye om mennesket og hvor farlig man er ute i samfunnet. 

Anonymkode: db608...c5f

Men jeg snakker ikke om forskellen på børn og voksne, kun om forskellen på seksuelle og ikke-seksuelle overgreb 

[AnonymBruker]

Det her går det ikke an å svare på, med mindre mann har opplevd det selv. Men det er en utrolig sterk lojalitet man har til sine foreldre. Og skal man kutte ut den ene, hva da med resten av familien? Hva med julaften? Og hun ble misbrukt 2 ganger, og han har bedt om tilgivelse. Jeg hadde nok helt sikkert tilgitt jeg og. Men jeg hadde ikke latt mine barn være alene med han. Jeg ble selv grovt seksuelt misbrukt av min far, fra jeg var veldig liten. Men det tok helt slutt da jeg ble 9 år. Så ble jeg utsatt for psykisk terror og vold av min mor. Overgrepene min far utsatte meg for, var så traumatiske, at det hadde jeg fortrengt. Eneste jeg husket var litt tafsing. Og siden han hadde sluttet, men min mor fortsatte. Så tagg og ba jeg min far, om å flytte fra min mor, og ta meg med seg. Og jeg håpet i alle år, at de skulle be om tilgivelse for det de hadde gjort. Da jeg ble voksen, så jeg de i familie selskaper, men aldri ellers. Det var og fordi jeg turte ikke å si det til noen. Min far ble og alvorlig syk, og var syk i flere år før han døde. Så følte ikke det var rett tid å ta opp noe. Og jeg hadde fortrengt så mye, og minnene kom litt og litt tilbake, og tanken på at han faktisk hadde voldtatt meg, tok det meg noen år å akseptere. Man ønsker jo virkelig ikke at noe sånt har skjedd. Jeg ønsket det bare var snakk om tafsing noen få ganger. For da kunne jeg fortsatt se på min far, som en snill mann, som hadde gjort noe galt, men forsto at det måtte han slutte med. Men så mange ganger han voldtok meg, og hvor liten jeg var, så var jo han et sykt, grusomt menneske. Og den dag i dag, så tror min familie at han tafset på meg noen ganger. Jeg orker bare ikke å fortelle hva som skjedde. 

Anonymkode: d4552...afb

[AnonymBruker]

2 timer siden, Thyra skrev:

Det finnes pedofile som ikke forgriper seg. Men i vår kultur ( hvor man ikke arrangerer ekteskap,  ikke gifter bort småbarn,  ikke ser på kvinner og barn som mannens eiendeler, men individer med egne rettigheter og behov), hvilken ANNEN GRUNN enn en pedofil legning får noen til å forgripe seg på barn?!? 

Enig. Uansett hva annet som også er med å lede til overgrep, så ligger det pedofil legning i bunnen for overgrep. 

Anonymkode: a1242...a0f

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, er man i stand til å tenne seksuelt på barn, da er det ikke håp altså. Og det kommer fra en person som faktisk tolererer det aller meste!

Anonymkode: db608...c5f

Kan du da komme med en beskrivelse på hvordan man skifter legning?

Anonymkode: 921dd...e5b

[Gjest Catalina Culès]

Forstår ikke at noen kan tilgi sånne grusomheter, det er så sykt at jeg ikke har ord.

[AnonymBruker]

Sykt

Anonymkode: 7f264...ce0

[Gjest Ludolek]

På 30.11.2016 den 12.48, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for overgrep av min far da jeg var liten.

Vi har aldri snakket om det i ettertid, og jeg bodde faktisk hos han og mamma i et års tid etter studiet. Vi har et godt forhold i dag, og en god far for meg.

Men dersom jeg en dag får barn skal han aldri aldri aldri være alene med dem, aldri skifte bleier ol. Rett og slett fordi jeg ikke stoler på at han ville utnyttet situasjonen.

Anonymkode: a7dcb...304

Har du tenkt på muligheten for at han kan være en av de som er blitt tatt i Dark Room saken - og ikke bare har begått overgrep mot deg men også andre barn? Og at han gjør det fortsatt?

Er dette noe din mor har den fjerneste anelse om?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2016 den 12.48):

Jeg ble utsatt for overgrep av min far da jeg var liten.

Vi har aldri snakket om det i ettertid, og jeg bodde faktisk hos han og mamma i et års tid etter studiet. Vi har et godt forhold i dag, og en god far for meg.

Men dersom jeg en dag får barn skal han aldri aldri aldri være alene med dem, aldri skifte bleier ol. Rett og slett fordi jeg ikke stoler på at han ville utnyttet situasjonen.

Anonymkode: a7dcb...304

Men du har ihverfall klart og inkludere han i ditt liv og det krever viljestyrke 

Anonymkode: df281...7af

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2016 den 12.01):

En venninne av meg har et godt forhold til sin far som misbrukte henne seksuelt ved to anledninger da hun var barn. Hun er nå voksen (30+) og sier at hun har bearbeidet disse følelsene over lengre tid, og tilgitt sin far. Han har bedt om unnskylding, hun har hatt samtaler med psykolog. Nå omgås de som en vanlig familie, og hun virker glad for det. Hun sier at alle mennesker kan gjøre feil og de har gått videre i livet.

Nysgjerrig på om dette er mer utbredt enn man skulle tro, at folk tilgir foreldrene sine ting som mange ville ansett som utilgivelige, og blir venner igjen. Enten overgrep, eller andre veldig alvorlige ting som grov vold, systematisk mobbing.. Noen her som har blitt venner igjen med foreldre, etter å ha tilgitt noe veldig alvorlig?

Anonymkode: 3a40d...82b

Jeg kan ikke si sikkert siden jeg ikke er psykolog, men dette må være noe Stockholm-syndrom-opplegg. Seksuelle overgrep er utilgivelig. 

[Rosalilje84]

Calleia skrev (På 30.11.2016 den 12.16):

Nei nei nei..

Dette er utilgivelig!  

Hva om du får barn, og bestefar- "overgriper" skal sitte barnevakt... 

Hadde jeg stolt på han? Tror ikke det gitt....

Nettopp. Tenk om hun får en datter, og lar henne være alene med bestefar, siden de er så gode venner nå. 

[Rosalilje84]

King in the North skrev (På 30.11.2016 den 12.21):

Slike situasjoner er mer komplekse og vanskelige enn jeg kan se for meg. Derfor er det ekstremt vanskelig å si hva som er riktig eller galt, annet enn at det må bestemmes på individnivå.

"Tilgi ikke for andres del, men tilgi for din egen del." Det aller beste er å komme seg videre ved å tilgi. Istedenfor å slite med overgrepene for resten av livet. Syntes det er stort av venninnen til ts.

Tilgivelse og å være perlevenn med tidligere overgriper er to forskjellige ting. Jeg har tilgitt min overgriper, for min egen skyld. Men det er uaktuelt å noen gang ha kontakt med ham igjen.