Bli venner igjen med sin far etter overgrep i barndommen?

[AnonymBruker]

En venninne av meg har et godt forhold til sin far som misbrukte henne seksuelt ved to anledninger da hun var barn. Hun er nå voksen (30+) og sier at hun har bearbeidet disse følelsene over lengre tid, og tilgitt sin far. Han har bedt om unnskylding, hun har hatt samtaler med psykolog. Nå omgås de som en vanlig familie, og hun virker glad for det. Hun sier at alle mennesker kan gjøre feil og de har gått videre i livet.

Nysgjerrig på om dette er mer utbredt enn man skulle tro, at folk tilgir foreldrene sine ting som mange ville ansett som utilgivelige, og blir venner igjen. Enten overgrep, eller andre veldig alvorlige ting som grov vold, systematisk mobbing.. Noen her som har blitt venner igjen med foreldre, etter å ha tilgitt noe veldig alvorlig?

Anonymkode: 3a40d...82b

[AnonymBruker]

Nei nei nei. Dette kan ikke være vanlig.

Hva med hennes evt barn? Å forgripe seg på unger, er noe man gjør eller ikke gjør. Har han gjort det ved 1 anledning, kan han gjøre det igjen, han er pr definisjon pedofil. Og det går ikke over!

Jeg har ikke noe tro på å tilgi sånt. Det vil for alltid ligge der og være en feil relasjon.

Anonymkode: a1242...a0f

[Calleia]

Nei nei nei..

Dette er utilgivelig!  

Hva om du får barn, og bestefar- "overgriper" skal sitte barnevakt... 

Hadde jeg stolt på han? Tror ikke det gitt....

[AnonymBruker]

Nei. Det er sykt. Syktsyktsykt. Tenk på barna hennes! Å, jeg får vondt av å lese dette!

Anonymkode: ee8b9...a2c

[AnonymBruker]

Øhm nei... Fullt så enkelt er det nok ikke. Dette er heller ikke en feil. Håper hun ikke har blitt utsatt for tilgivelsespress fra psykolog, far eller andre. 

Tilgivelse er heller ikke nødvendig for å komme videre. Men hvis han faktisk har bedt om unnskyldning og MENER det, så er jo det bra (og sjeldent). 

Anonymkode: 6b265...5fe

[King in the North]

Slike situasjoner er mer komplekse og vanskelige enn jeg kan se for meg. Derfor er det ekstremt vanskelig å si hva som er riktig eller galt, annet enn at det må bestemmes på individnivå.

"Tilgi ikke for andres del, men tilgi for din egen del." Det aller beste er å komme seg videre ved å tilgi. Istedenfor å slite med overgrepene for resten av livet. Syntes det er stort av venninnen til ts.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han er pr definisjon pedofil.

Anonymkode: a1242...a0f

Det vet du da ingenting om. Kanskje er han pedofil, kanskje ikke. Det eneste vi vet er at han er en overgriper. 

Forøvrig synes jeg utenforstående skal være forsiktige med å dømme andres valg. Overgrepene som skjedde var hennes opplevelser og følelsene rundt det er hennes følelser. Hvordan hun forholder seg til dem er og må være hennes valg. At hun som barn ble misbrukt og fratatt råderetten over sitt eget liv, betyr ikke at hun ikke skal få styre livet sitt selv nå.

Og angående det med barn - vi vet ikke engang om hun har eller noensinne kommer til å få barn. Det er rett og slett lov å spørre om det før dere skriker opp om hvor grusomt det hun gjør her er. 

Anonymkode: 880d3...fb2

[AnonymBruker]

Man må vel bare innrømme at det er vanskeligere å fordømme sine foreldre, enn det er å fordømme andre voksne.

Barn har en tendens til å beskytte sine foreldre.

Selv brukte jeg vel ca 35 år på å finne ut at faren min er en dust. Jeg er ikke blitt utsatt for noen overgrep, men oppdragelsen var vel hard og ulovlig etter dagens regelverk.

Anonymkode: 921dd...e5b

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke å huse dårlige følelser mot min far. Livet er for kort til å gå rundt å være bitter. Jeg måtte tilgi for min egen del. For å kunne gå videre og glede meg over det jeg har. 

 Men jeg har heller ikke pratet med han på over ti år. Ute av syne, ute av sinn. Hører om han fra tid til annen (min bror har begrenset kontakt med han), ellers ikke noe mer.  Mine barn får ikke møte han så lenge de er under min myndighet. Min bror sier også at om han får barn blir det kun i familieselskaper de får se han (familien slo ring rundt min far, så jeg har ikke vært i et familieselskap på ti år heller. Noen treffer jeg alene, men de fleste har jeg kutta ut. De som kan skille mellom forholdet til meg og forholdet til min far går, de som skal prate og ha forsoning har ingen plass her). 

Jeg har vel aldri følt på å ha en pappa, han fungerte dårlig i hverdagen når jeg var liten. Jeg har en biologisk far, men det har alle. Derfor har jeg vel heller ikke det savnet, den skyldfølelsen og det båndet mange har til sine fedre til tross for overgrepene. Jeg kunne kutte rett av. Ikke alle har det så lett. 

Anonymkode: 21932...9fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet du da ingenting om. Kanskje er han pedofil, kanskje ikke. Det eneste vi vet er at han er en overgriper. 

Forøvrig synes jeg utenforstående skal være forsiktige med å dømme andres valg. Overgrepene som skjedde var hennes opplevelser og følelsene rundt det er hennes følelser. Hvordan hun forholder seg til dem er og må være hennes valg. At hun som barn ble misbrukt og fratatt råderetten over sitt eget liv, betyr ikke at hun ikke skal få styre livet sitt selv nå.

Og angående det med barn - vi vet ikke engang om hun har eller noensinne kommer til å få barn. Det er rett og slett lov å spørre om det før dere skriker opp om hvor grusomt det hun gjør her er. 

Anonymkode: 880d3...fb2

Jo, en som forgriper seg på barn, må sies å ha en pedofil legning. 

Anonymkode: a1242...a0f

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for overgrep av min far da jeg var liten.

Vi har aldri snakket om det i ettertid, og jeg bodde faktisk hos han og mamma i et års tid etter studiet. Vi har et godt forhold i dag, og en god far for meg.

Men dersom jeg en dag får barn skal han aldri aldri aldri være alene med dem, aldri skifte bleier ol. Rett og slett fordi jeg ikke stoler på at han ville utnyttet situasjonen.

Anonymkode: a7dcb...304

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, en som forgriper seg på barn, må sies å ha en pedofil legning. 

Anonymkode: a1242...a0f

Dette vet du opplagt ingenting om, så da er det kanskje best du lar være å uttale deg om det.

Å være pedofil og å være en som forgriper seg på barn er to ulike ting som noen ganger overlapper, noen ganger ikke. 

Anonymkode: 880d3...fb2

[AnonymBruker]

Det eneste jeg aldri kunne tilgitt NOEN er overgrep må meg, mine barn, eller noen som står meg når, uansett relasjon til personen.

Anonymkode: e6e08...5ab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette vet du opplagt ingenting om, så da er det kanskje best du lar være å uttale deg om det.

Å være pedofil og å være en som forgriper seg på barn er to ulike ting som noen ganger overlapper, noen ganger ikke. 

Anonymkode: 880d3...fb2

Uansett er det irrelevant. En person som har forgrepet seg på barn tidligere, skal aldri få muligheten til å få gjøre det igjen. Hvis noen som ble utsatt for overgrep av sin egen far i barndommen, får egne barn og tenker "jeg har tilgitt min far, han ville ikke gjort det igjen" og lar han f.eks. få være alene med barna, da utsetter de barna sine for fare og det er totalt uakseptabelt. Uansett om han teknisk sett er pedofil eller ikke, eller om han har fått behandling eller om datteren har tilgitt faren, det er ufattelig uansvarlig.

Anonymkode: e3fee...04c

[AnonymBruker]

For meg innebærer tilgivelse en forsoning. Jeg går videre for min egen del, men noen forsoning med min far er uaktuelt. Hadde han anerkjent hva han har gjort, ville det kanskje vært annerledes, men han har løyet og manipulert etter beste evne for å redde sitt eget skinn, så her er brudd det eneste som fungerer for meg.

Jeg forteller det til alle med barn som kommer i kontakt med ham, men jeg kan ikke tvinge noen til å tro meg og ikke ham. De fleste helgarderer seg heldigvis.

Anonymkode: 55f8e...f87

[Jerry Lee]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette vet du opplagt ingenting om, så da er det kanskje best du lar være å uttale deg om det.

Å være pedofil og å være en som forgriper seg på barn er to ulike ting som noen ganger overlapper, noen ganger ikke. 

Anonymkode: 880d3...fb2

Samt at man har det som på godt unorsk kalles "opportunity molesters". 

Leste en gang at de begår flere overgrep mot barn enn de som faktisk ER pedofile.

Hvor sant det er aner jeg ikke.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg har et godt forhold til sin far som misbrukte henne seksuelt ved to anledninger da hun var barn. Hun er nå voksen (30+) og sier at hun har bearbeidet disse følelsene over lengre tid, og tilgitt sin far. Han har bedt om unnskylding, hun har hatt samtaler med psykolog. Nå omgås de som en vanlig familie, og hun virker glad for det. Hun sier at alle mennesker kan gjøre feil og de har gått videre i livet.

Nysgjerrig på om dette er mer utbredt enn man skulle tro, at folk tilgir foreldrene sine ting som mange ville ansett som utilgivelige, og blir venner igjen. Enten overgrep, eller andre veldig alvorlige ting som grov vold, systematisk mobbing.. Noen her som har blitt venner igjen med foreldre, etter å ha tilgitt noe veldig alvorlig?

Anonymkode: 3a40d...82b

Dette har jeg vanskelig for å tro altså.. Da kan hun isåfall ikke hatt noe store problemer med at faren misbrukte henne. Hun syntes det var greit.

Anonymkode: 0d324...abb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg vanskelig for å tro altså.. Da kan hun isåfall ikke hatt noe store problemer med at faren misbrukte henne. Hun syntes det var greit.

Anonymkode: 0d324...abb

Nå må du gi deg! 

Anonymkode: 880d3...fb2

[AnonymBruker]

Min far befølte meg og missbrukte med psykisk da jeg var yngre. Aldri her i verden om jeg tilgir han. Nå er han bare en mann som befruktet mamma, han er min biologiske far å thats it. Kan ikke fatte at noen tilgir sånne ting. 

Det er gått så langt for min del at jeg er totalt likegyldig ovenfor han. Driter i om han blir syk eller noe, sånne mennesker fortjener ikke et godt liv. 

Anonymkode: 55a79...43b

[jabx]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, en som forgriper seg på barn, må sies å ha en pedofil legning. 

Anonymkode: a1242...a0f

Det viser seg at veldig mange som begår overgrep mot barn ikke egentlig er pedofile. Det vil si, de er ikke eksklusivt tiltrukket av prepubertale barn. Det er ofte snakk om psykiske problemer eller sykdommer. En psykopat vil for eksempel kunne begå overgrep mot barn for å tilfredsstille sitt ønske om total makt over noen. Ikke fordi han er seksuelt tiltrukket av barnet, men fordi settingen gir ham noe.

Mange "kjente overgripere" det er forsket på viser det seg nettopp at ikke har en pedofil legning. De er bare mentalt syke.