Gå til innhold

Stesønn kalte meg mamma


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mange barn kaller jo sine stefar eller stemor som far og mor.

Her inne på KG har mange sagt at deres stefar/stemor som har vært til stede for dem, vært forbildet, etc og derfor de kaller dem gjerne far / mor ( altså ikke stefar / stemor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn sier da mye rart som er feil de? Unger finner opp kallenavn på ting hele tiden. Jeg ser absolutt ikke problemet med dette. 

Anonymkode: c7e96...1cd

Tja, nå er det sikkert ikke hvilke som helst kallenavn TS hadde godtatt fra barnet, tror du? Så da er det slik at noen ting er greit, mens andre er ikke? Tipper TS ikke hadde synes det var kjekt om hun ble referert til som oldemor i tide og utide, selv om oldemor er en person barnet føler seg trygg med, ser på som et forbilde osv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er seriøst livredd for at stesønnen min skal si dette foran moren hans. Samboeren min sier det ikke er så farlig og at hun bare må takle det, men jeg er redd for at det blir kaos på grunn av det. Mor er akkurat glad i meg fra før av, og har hele tiden vært litt vanskelig etter samboer og jeg ble sammen. Jeg har for eksempel enda ikke lov til å passe stesønnen min alene og han har heller ikke lov til å ha noe kontakt med min side av familien. Nevner det bare for å fortelle litt om vårt ikke eksisterende  forhold til hverandre. 

Stesønnen sier ting som du er min mamma også, og sier mamma til meg generelt mer enn selve navnet mitt. Det er bare er spørsmål om tid før mor får dette med seg. Er det helt på bærtur av meg å ta en prat med stesønnen min om at det ikke er greit? Jeg er jo kjempe glad for at han er så glad og trygg på meg, så jeg vil ikke såre han. Men jeg er redd for at det kan bli konsekvenser ut av det. Han er 6 år gammel. 

Noen som har tips til hva jeg skal gjøre? Hvordan jeg skal forklare det til han? 

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Jeg hadde aldri gitt stebarnet mitt lov til å kalle meg mamma, med mindre jeg var på EKSTREMT god fot med mor og det var hun som oppmuntret til dette. Det er som å be om mer konflikt, å la han kalle deg dette. Når han er 6 år, kan han fint forstå at du ikke er mamma. Be han kalle deg navnet ditt og fortell at selv om han sier det og ikke mamma, er dere veldig glad i hverandre likevel.

Anonymkode: c15c9...6a1

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn sier da mye rart som er feil de? Unger finner opp kallenavn på ting hele tiden. Jeg ser absolutt ikke problemet med dette. 

Anonymkode: c7e96...1cd

Kallenavn er en ting. Men jeg ser ikke på mamma som et kallenavn, ser på det som noe man kaller sin mor. Men det er meg da, andre har tydeligvis et annet syn på dette.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke problemet. Dette handler alt for mye om foreldres følelser, og det blir ikke tenkt objektivt. Det er bare et ord. Barnet vet nok hvem mamma er, selv om den velger å beskrive en annen omsorgsperson som det ordet. Mamma må komme over usikkerheten sin. Hun er mor til barnet uansett hva som kommer ut av munnen på barnet, og det vet da alle parter. Vær nå heller glad for at barnet føler seg trygg i begge hjem. Jeg synes det blir alt for dumt å ta i fra et barn en fin tanke, bare fordi mor blir såret. Det er faktisk bare et ord, og barnet har ikke akkurat byttet bort mor fordi det velger å bruke det ordet for å beskrive en annen person som h*n er glad i i tillegg (ikke istedenfor, og ikke mer!)

Anonymkode: c7e96...1cd

Takk for er godt svar. Hadde det ikke vært for at relasjonen mellom mor og meg er så dårlig så hadde jeg nok sett litt annerledes på det. Men veldig fint det du skriver og jeg er enig men på grunn av alt rundt tror jeg ikke det er aktuelt at jeg bare lar stesønnen min kalle meg mamma.

Og takk for alle tilbakemeldingene! Far har nå latt seg overbevise litt og det virker som han skal ta en telefonen i morgen angående problemet. Det kan sikkert starte en krangel men tenker det er greit at det kommer fra og ikke fra stesønnen min under middagen. Da tror jeg det hadde vært 100 ganger verre. Så får vi se. Er jeg heldig så har hun ikke noe problem med det og vi unngår en konflikt, hvis ikke så tar vi det derfra! 

Ts

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, far syns jo ikke dette er så farlig men jeg skal se om jeg kan overtale han til å ta en prat med mor om dette før jeg gjør noe. Kanskje til og med mor vil ta en prat med steønnen min. 

Litt korttenkt, men tenkte ikke på dette i det hele tatt. Konsentrerte meg veldig på hvordan jeg skulle forklare han selv. 

Ts

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Å få far til å snakke med mor om det, er en dårlig ide det også. Hun kommer, med rette, til å føle at du tråkker over grensen, for det er det du gjør når du lar stebarnet ditt kalle deg mamma. Jeg synes du bare skal vente på neste gang han sier mamma tildeg, sette deg ned med han og fortelle at han bare har en mamma, og at dere er like glad i hverandre uansett hva han kaller deg. Du kan til og med gjøre det morsomt ved å si at han kan kalle dag hva han vil og foreslå masse tullete navn:)

Anonymkode: c15c9...6a1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

58 minutter siden, cmd skrev:

Siden du snakker dritt, kan jeg svare deg nå. Ja, jeg har barn og jeg vet hvordan. 

En 6 åring kan ikke selv forstå hvorfor han IKKE skal kalle mor. Han må bli voksen for å skjønne forskjell. Når faren sier det er greit, og for stemor er det også greit, er det lov. Men stemor er bare bekymret for hans egen mor men hun IKKE har nektet å ikke bli kalt mor.

Øhhh... En 6-åring forstår dette UTMERKET. Bli voksen for å forstå et det bare er en som er mamma?? Er du helt blåst?

Anonymkode: c15c9...6a1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, cmd skrev:

Så en familie med adoptiv foreldre bør be dere "barn" å kalle stemor og far, evt. onkel og tante? Eller be om å kalle sånn når de er 6 år? For de er jo ikke deres originale far og mor?

Kan ikke sammenlignes. Gutten har en mamma som er aktiv i hans liv. For adoptivbarn tar adoptivforeldrene denne rollen og ER mamma og ppa. Slik er det ikke når når man er en steforelder.

Anonymkode: c15c9...6a1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få far til å snakke med mor om det, er en dårlig ide det også. Hun kommer, med rette, til å føle at du tråkker over grensen, for det er det du gjør når du lar stebarnet ditt kalle deg mamma. Jeg synes du bare skal vente på neste gang han sier mamma tildeg, sette deg ned med han og fortelle at han bare har en mamma, og at dere er like glad i hverandre uansett hva han kaller deg. Du kan til og med gjøre det morsomt ved å si at han kan kalle dag hva han vil og foreslå masse tullete navn:)

Anonymkode: c15c9...6a1

Helt enig! Skjønner ikke hvorfor dette skulle være noe tema å ta opp med mor. Er jo bare å forklare det for barnet neste gang slik du sier. Enkelt og greit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få far til å snakke med mor om det, er en dårlig ide det også. Hun kommer, med rette, til å føle at du tråkker over grensen, for det er det du gjør når du lar stebarnet ditt kalle deg mamma. Jeg synes du bare skal vente på neste gang han sier mamma tildeg, sette deg ned med han og fortelle at han bare har en mamma, og at dere er like glad i hverandre uansett hva han kaller deg. Du kan til og med gjøre det morsomt ved å si at han kan kalle dag hva han vil og foreslå masse tullete navn:)

Anonymkode: c15c9...6a1

Nå har sikkert ikke TS lyst å bli kalt for masse "tullenavn" :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke problemet. Dette handler alt for mye om foreldres følelser, og det blir ikke tenkt objektivt. Det er bare et ord. Barnet vet nok hvem mamma er, selv om den velger å beskrive en annen omsorgsperson som det ordet. Mamma må komme over usikkerheten sin. Hun er mor til barnet uansett hva som kommer ut av munnen på barnet, og det vet da alle parter. Vær nå heller glad for at barnet føler seg trygg i begge hjem. Jeg synes det blir alt for dumt å ta i fra et barn en fin tanke, bare fordi mor blir såret. Det er faktisk bare et ord, og barnet har ikke akkurat byttet bort mor fordi det velger å bruke det ordet for å beskrive en annen person som h*n er glad i i tillegg (ikke istedenfor, og ikke mer!)

Anonymkode: c7e96...1cd

Man må nok se det litt større bildet her. Som for eksempel at mor ikke virker som om hun er komfortablem med den nye familiekonstelasjonen i det hele tatt. Får hun høre at barnet hennes kaller damen, som hun ikke lar passe parnet alene en gang, for mamma, blir det vanskelig. Og greit - det ER hennes problem, men det kommer også til å blir fars og stemors problem, for hun kommer til å oppleve at dette blir vanskeligere enn det er allerede. Jeg klandrer henne ikke. Hvis hun synes det er VIRKELIG vanskelig, kommer hun til å ta det opp med sønnen sin selv og da spørs det hvor god hun er på å kontrollere følelser da... Jeg tenker at det hele kan bli MYE enklere om stemor bare tar tak i dette selv og setter en grense for seg selv og barnet slik at hun ikke tramper inn i mors teritorium. Slik løses situasjonen raskest og enklest. Det kommer en tid da mor har blitt kjen med stemor og til og med kanskje setter pris på henne, men man må passe på å gi andre tid og rom til å komme dit og gå litt forsiktig i mellomtiden.

Anonymkode: c15c9...6a1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig fint at han kaller deg mamma, og forstår at du er redd for å såre han ved at han ikke skal få kalle deg det. 

Jeg syns forslaget om mamma-xx var veldig bra, da slipper man praktisk forvirring. 

Ellers er jeg ikke enig i at det kun er en person som eier "mamma-navnet". Det er en betegnelse vi legger ulike betydning i, og for denne guttungen virker det som det han legger i betegnelsen er noen han føler seg knyttet til og liker godt. Jeg syns det er viktigere hva ungen selv legger i dette enn hva vi voksne måtte legge i den. Hva vi legger i kallenavnet, tjener bare våre egne interesser og behov. 

Hvis han føler det er riktig å kalle deg mamma syns jeg det er riktig at han skal få lov til det. Kanskje er det bare en periode også. Om et par ukers tid slutter han med det, og kaller deg ved navn, og kanskje går han tilbake til mamma-navnet senere.

Jeg syns ungen skal få lov å bestemme dette selv uten at de voksne skal legge føringer på hva som er rett og galt etter deres egne følelser. 

Nå kan det jo hende at hun ikke er så nøye på akkurat dette mamma-navnet, men faren er vel stor for at hun er det ettersom du ikke får lov til å legge han en gang. Og går det ille som nevnt ovenfor her, er det ikke sikkert hun kontrollerer følelsene sine godt - og det kan gå utover guttungen i form av feks dårlig samvittighet ovenfor den biologiske moren. 

Jeg ville diskutert alle mulige utfall og løsninger med samboeren, for å få han til å legge det frem for den biologiske moren på en god måte, slik at hun får innsikt i problemstillingene og gi henne litt tid til å tenke over dette uten at det må tas en forhastet slutning. Det kan jo være at dette bare er en fase for gutten, slik at han om en måned kaller deg ved ditt navn feks.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er ikke noe mor bare må finne i seg i. Herrefred. Jeg tviler på noen hadde likt hvis barnet sitt hadde kalt noen andre for mamma eller pappa. Jeg synes ikke det er greit. Nå har ikke jeg barn, men jeg hadde blitt lei meg hvis mitt barn kalte en annen dame for mamma. Barn har en mor og en far. Det må han lære. Han er 6 år og gammel nok til å forstå. Jeg ville tatt en prat med han. Sagt at han kalle meg hva han vil, men bare ikke mamma. For det blir feil. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han må få lov til å kalle deg mamma. Det er jo bare fint

Anonymkode: e2a6e...5d6

HUn er faktisk ikke moren hans.

Anonymkode: 72df4...311

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke problemet med at barnet kaller deg mamma jeg da. Jeg har en stefar som jeg i alle år har sagt pappa til. Kunne aldri falle meg inn å kalle han noe annet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Når man faktisk har en mamma og en pappa som er inni bildet så blir det helt feil å kalle stemor/stefar for mamma eller pappa. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor synes du det er kjempefint at han kaller deg mamma egentlig? Jeg ser at en del stemødre gjerne vil ta mors plass og vise hvor gode omsorgspersoner de er, men husk på en ting: En mamma er alltid i barnets liv. En stemor er bare i barnets liv så lenge hun har et forhold til far. Hvis forholdet mellom mor og far allerede er betent, så tror jeg virkelig ikke det er noe sjakktrekk at far ringer og forteller henne at sønnen har begynt å kalle deg mamma "av egen fri vilje" - tipper hun tviler litt på det siste. 

Anonymkode: 80308...859

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri gitt stebarnet mitt lov til å kalle meg mamma, med mindre jeg var på EKSTREMT god fot med mor og det var hun som oppmuntret til dette. Det er som å be om mer konflikt, å la han kalle deg dette. Når han er 6 år, kan han fint forstå at du ikke er mamma. Be han kalle deg navnet ditt og fortell at selv om han sier det og ikke mamma, er dere veldig glad i hverandre likevel.

Anonymkode: c15c9...6a1

 

1 time siden, LeilaS skrev:

Dette er ikke noe mor bare må finne i seg i. Herrefred. Jeg tviler på noen hadde likt hvis barnet sitt hadde kalt noen andre for mamma eller pappa. Jeg synes ikke det er greit. Nå har ikke jeg barn, men jeg hadde blitt lei meg hvis mitt barn kalte en annen dame for mamma. Barn har en mor og en far. Det må han lære. Han er 6 år og gammel nok til å forstå. Jeg ville tatt en prat med han. Sagt at han kalle meg hva han vil, men bare ikke mamma. For det blir feil. 

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor synes du det er kjempefint at han kaller deg mamma egentlig? Jeg ser at en del stemødre gjerne vil ta mors plass og vise hvor gode omsorgspersoner de er, men husk på en ting: En mamma er alltid i barnets liv. En stemor er bare i barnets liv så lenge hun har et forhold til far. Hvis forholdet mellom mor og far allerede er betent, så tror jeg virkelig ikke det er noe sjakktrekk at far ringer og forteller henne at sønnen har begynt å kalle deg mamma "av egen fri vilje" - tipper hun tviler litt på det siste. 

Anonymkode: 80308...859

Alle disse tre innleggene bør du lese en gang til TS - så langt svarer du jo kun på de som gir deg støtte.

Det du gjør, i en situasjon som allerede er litt betent, er å legge opp til konflikt. Det virker egentlig som du er litt stolt over at gutten kaller deg mamma, og du vil at han skal gjøre det. Å gjemme seg bak at han blir "såret" hvis han får en grei forklaring på at "jeg er ikke mamman din, så jeg syns du skal kalle meg xx eller yy" er en dårlig unnskyldning for at han skal fortsette med å kalle deg mamma - som er ditt behov, ikke hans. Som andre har skrevet, du kan fint si at dere er glade i hverandre uansett, men han kaller ikke alle damer han er glad i for mamma.

'Når situasjonen allered er litt vanskelig, hvorfor insistere på noe som garantert vil gjøre det MYE verre? og NB: verre for BARNET, for det er han som må leve i konflikten mellom de voksne.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SYHvorfor synes du det er kjempefint at han kaller deg mamma egentlig? Jeg ser at en del stemødre gjerne vil ta mors plass og vise hvor gode omsorgspersoner de er, men husk på en ting: En mamma er alltid i barnets liv. En stemor er bare i barnets liv så lenge hun har et forhold til far. Hvis forholdet mellom mor og far allerede er betent, så tror jeg virkelig ikke det er noe sjakktrekk at far ringer og forteller henne at sønnen har begynt å kalle deg mamma "av egen fri vilje" - tipper hun tviler litt på det siste. 

Anonymkode: 80308...859

Grunnen til at jeg vil at far skal si ifra på forhånd er nettopp på grunn av at mor ikke skal konkludere med at jeg har satt stesønnen min opp til dette. Jeg håper at hun skjønner at samboeren min sier ifra på grunn av at vi vil løse det og hvordan vi skal si det på en best mulig måte. Kanskje til og med mor har lyst til å ta den praten. 

Jeg ser på det som et mye bedre alternativ enn for eksempel når stesønnen skal hentes for samvær at han roper ut "mamma og pappa". Jeg kan ikke se at det er bedre. Vi voksene kan forklare så mye vi vil, men barn kan glemme seg og da syns jeg det er bedre at mor er klar over situasjonen. 

17 minutter siden, regine skrev:

 

 

Alle disse tre innleggene bør du lese en gang til TS - så langt svarer du jo kun på de som gir deg støtte.

Det du gjør, i en situasjon som allerede er litt betent, er å legge opp til konflikt. Det virker egentlig som du er litt stolt over at gutten kaller deg mamma, og du vil at han skal gjøre det. Å gjemme seg bak at han blir "såret" hvis han får en grei forklaring på at "jeg er ikke mamman din, så jeg syns du skal kalle meg xx eller yy" er en dårlig unnskyldning for at han skal fortsette med å kalle deg mamma - som er ditt behov, ikke hans. Som andre har skrevet, du kan fint si at dere er glade i hverandre uansett, men han kaller ikke alle damer han er glad i for mamma.

'Når situasjonen allered er litt vanskelig, hvorfor insistere på noe som garantert vil gjøre det MYE verre? og NB: verre for BARNET, for det er han som må leve i konflikten mellom de voksne.

Har lest alle innleggene, og jeg vil si at i Hi så utrykker jeg for at jeg må ta en prat med barnet opp dette. Det betyr ikke at jeg ikke syns det er fint at han kaller meg mamma. Blir stolt over at vi har skapt en så god relasjon og det har alltid vært mitt mål å være en så god stemor som mulig. Men selv om jeg syns det er fint så er det fortsatt jeg som tar initiativ til at barnet ikke skal kalle meg mamma og ja jeg er beskymrer for å såre han. Og det syns jeg at jeg har rett til å være og at å bare si at nei det får du ikke lov til vil jeg slett på som kjeft. Hva stesønnen min vil kalle meg er opp til han bortsett fra bare mamma, om har vil bytte til et tullenavn er helt greit for meg så lenge forholdet vårt er det samme.

ts

Anonymkode: 2ee5c...8f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...