Jeg trenger noen gode råd!

[AnonymBruker]

Skal prøve å fortelle dette på enklest mulig måte.

2011 ble jeg sammen med en mann som endte opp med å banke meg opp med jernrør så jeg måtte rekonstruere ansiktet mitt og sprukket skjelett. Han havnet bak lås og slå i 6 mnd og jeg fikk en ussel erstatning på 20 000 kr. 

I 2012 ble jeg kjæreste med ungdomsskole kjæresten in. I 2014 fikk vi en datter, hun er i dag 2,5 år. Forholdet til barnefar ble slutt når jenta vår var ett halv år gammel, etter vold og krenkelser over 4 år. Som barn ble jeg også mishandlet av min egen familie, slått og spyttet på siden jeg var liten jente.

 I 2015 traff jeg er ny mann, en perfekt stefar til min datter, som var pen å se på, var snill og omsorgsfull. Etter 3 mnd ble jeg gravid. Da valgte vi å flytte sammen og bestemte oss for å beholde dette barnet. I uke 20 på ultralyd fant legene en dødelig hjertefeil hos baby, så barnet ble dødfødt i uke 21. Samboer og jeg var knust. Etter dette gikk det nedover for oss begge. Vi glemte å ta vare på hverandre. Sommer 2016 fikk jeg føflekkreft. Jeg ble heldigvis fort frisk fordi føflekken ble oppdaget veldig tidlig. Høst 2016 ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling etter alt jeg har holdt inni meg igjennom mange år. Den eneste personen som viste om min fortid og barndom var min nye samboer. Han var lite støttende. 

Høst 2016 blir barnevern innblandet etter far som mener jeg er uegnet som mor. Kampen for å få beholde datteren min ødela meg enda mer! Men jeg vant!!! Men Det var en konstant frykt! 

Vinter(nå) 2016.... samboer flyttet fra meg og min mor er påvist livmorkreft. Det eneste som gjør at jeg ikke velger å ta livet av megselv er datteren min, som trenger meg. Men klompen i magen og smertene i brystet er ulevelig. 

Er det noen som har ett godt råd til meg, noen gode ord? 

 

Anonymkode: e4896...08c

[Gjest Tsunade]

Kjære, kjære deg, ts.

Altfor mange barn vokser opp slik du har gjort, med mishandling som setter dype og langvarige spor.

Du er kjempetøff som har klart deg så langt som du har gjort - du har, på tross av så mye jævlig motgang, lyktes å endre kurs i ditt liv, med å få deg selv og din datter ut av ødeleggende forhold.

Det du forteller, er noe jeg på flere måter kjenner igjen fra eget liv.

Hvis du vil, send meg gjerne en personlig melding. Jeg følger uansett med på tråden din.

Stor klem til både deg og datteren din! 

Endret 7. november 2016 av Tsunade

[minister-mio]

[Gjest Tsunade]

Hei. ts, er du der? Håper du ikke føler deg glemt eller avvist, for jeg tenker på deg og har gjort det i hele ettermiddag. Forstår at du ønsker å beholde din anonymitet og derfor ikke sender pm, så jeg skriver litt mer her. Du skrev at du ønsker råd: hva er det du lurer på? Jeg vi hjelpe så godt jeg bare kan! Som før nevnt, kjenner jeg igjen mye fra eget liv.

Når jeg ser hva jeg og minister-mio signerer med, tenker jeg at vi kan virke en smule avskrekkende..eller at.vi nok har vært ute en vinternatt eller fler. Kanskje du tenker at ingen kan forstå hvordan du har det, eller at ingen bryr seg. Men det er det, ser du. Skriv mer her, om du føler for det

[Hamik]

Du må ha vert ekstremt sterk gjennom alt dette, har ikke vert igjennom lignende selv og kan ikke forestille meg at jeg skulle ha klart halvparten engang av det du har gått igjennom. Skulle ønske jeg hadde en mirakelkur som gjorde alt bedre, men det har jeg ikke. Men du er ekstremt sterk som har tålt alt dette, og det vil eg du skal vite! 

[Sh999]

På 7. november 2016 den 13.50, AnonymBruker skrev:

Skal prøve å fortelle dette på enklest mulig måte.

2011 ble jeg sammen med en mann som endte opp med å banke meg opp med jernrør så jeg måtte rekonstruere ansiktet mitt og sprukket skjelett. Han havnet bak lås og slå i 6 mnd og jeg fikk en ussel erstatning på 20 000 kr. 

I 2012 ble jeg kjæreste med ungdomsskole kjæresten in. I 2014 fikk vi en datter, hun er i dag 2,5 år. Forholdet til barnefar ble slutt når jenta vår var ett halv år gammel, etter vold og krenkelser over 4 år. Som barn ble jeg også mishandlet av min egen familie, slått og spyttet på siden jeg var liten jente.

 I 2015 traff jeg er ny mann, en perfekt stefar til min datter, som var pen å se på, var snill og omsorgsfull. Etter 3 mnd ble jeg gravid. Da valgte vi å flytte sammen og bestemte oss for å beholde dette barnet. I uke 20 på ultralyd fant legene en dødelig hjertefeil hos baby, så barnet ble dødfødt i uke 21. Samboer og jeg var knust. Etter dette gikk det nedover for oss begge. Vi glemte å ta vare på hverandre. Sommer 2016 fikk jeg føflekkreft. Jeg ble heldigvis fort frisk fordi føflekken ble oppdaget veldig tidlig. Høst 2016 ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling etter alt jeg har holdt inni meg igjennom mange år. Den eneste personen som viste om min fortid og barndom var min nye samboer. Han var lite støttende. 

Høst 2016 blir barnevern innblandet etter far som mener jeg er uegnet som mor. Kampen for å få beholde datteren min ødela meg enda mer! Men jeg vant!!! Men Det var en konstant frykt! 

Vinter(nå) 2016.... samboer flyttet fra meg og min mor er påvist livmorkreft. Det eneste som gjør at jeg ikke velger å ta livet av megselv er datteren min, som trenger meg. Men klompen i magen og smertene i brystet er ulevelig. 

Er det noen som har ett godt råd til meg, noen gode ord? 

 

Anonymkode: e4896...08c

Å kjære vene, dette var tøff lesing! Noen får dessverre alt virker det som. Håper du får god hjelp av helsevesenet og at du vil klare og finne glede i livet! Man må nok skape sin egen lykke, så ta vare på deg selv og prøv å tenke hva som kan gjøre deg lykkelig😊 jeg vil ønske deg og din datter ALT godt. 

[AnonymBruker]

Hei. Trådstarter her var satt som anonym. Hennes dagbok er funnet, hvor vi fant denne tråden som hun beskrev som ett støttende sted å åpne seg uten at noen fikk vite hvem hun var. Hun skrev i dagboken søk opp "trenger noen gode råd" på "vi som sørger". 

Trådstarter var min søster. Hun orket ikke livet mer. Hun bisettes i Larvik 6. Mars 2017. 

takk for støttende ord til min søster. Desverre var det ikke nok til at hun hadde kraft til å fortsette å leve. 

Anonymkode: e4896...08c

[AnonymBruker]

Dette var utrolig trist å lese.  <3 

Anonymkode: 61df8...388

[AnonymBruker]

Anonymkode: 0888d...087

[Snøvott]

Utrolig trist å høre,  håper det går bra med datteren hennes og resten av dere som var glad i henne. 

[Mynona]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg og brudd på retningslinjene for rommet.

Sitat

Velkommen til Vi som sørger.

Her er det plass til alle typer sorg, og vi forventer at dette respekteres av rommets brukere. Vi sørger alle på ulike måter, og over ulike ting, og vi har derfor lav terskel her for hva som ryddes som latterliggjørende og krenkende, i henhold til forumets regelverk. 

Forumrommet Vi som sørger skal være et sted man kan finne trøst og omsorg, eller bare få lufte gode og vonde tanker. 

På vegne av moderatorteamet,
Tekola, forumansvarlig.

Vær vennlig å vise hensyn. 

Mynona, mod. 

[minister-mio]

På 18.2.2017 den 16.29, AnonymBruker skrev:

Hei. Trådstarter her var satt som anonym. Hennes dagbok er funnet, hvor vi fant denne tråden som hun beskrev som ett støttende sted å åpne seg uten at noen fikk vite hvem hun var. Hun skrev i dagboken søk opp "trenger noen gode råd" på "vi som sørger". 

Trådstarter var min søster. Hun orket ikke livet mer. Hun bisettes i Larvik 6. Mars 2017. 

takk for støttende ord til min søster. Desverre var det ikke nok til at hun hadde kraft til å fortsette å leve. 

Anonymkode: e4896...08c

kondolerer

[Duftavsommerregn]

På 7.11.2016 den 13.50, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har ett godt råd til meg, noen gode ord? 

Ta vare på deg selv nå da ! Bare ha fokus på dette og ikke noen annet, og være ekstremt kritisk til neste forhold du involverer deg i.  Ikke la deg blende av menn som er noe helt annet en de i virkeligheten er.

[Gjest Tsunade]

7 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Ta vare på deg selv nå da ! Bare ha fokus på dette og ikke noen annet, og være ekstremt kritisk til neste forhold du involverer deg i.  Ikke la deg blende av menn som er noe helt annet en de i virkeligheten er.

Snille deg, hun er død.

 

Til trådstarters søster som skrev her sist helg.

Det er så fryktelig leit å høre at din søster tok sitt liv; at hun nå er borte. Jeg vet ikke hva jeg skal si; men jeg sørger over henne. Er så lei meg for at jeg ikke lyktes å nå fram til henne, ønsker at jeg fant de helt riktige ordene.

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, Tsunade skrev:

Snille deg, hun er død.

 

Til trådstarters søster som skrev her sist helg.

Det er så fryktelig leit å høre at din søster tok sitt liv; at hun nå er borte. Jeg vet ikke hva jeg skal si; men jeg sørger over henne. Er så lei meg for at jeg ikke lyktes å nå fram til henne, ønsker at jeg fant de helt riktige ordene.

Trist og ikke annet en bunnløst trist  

[Gjest Tsunade]

5 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Trist og ikke annet en bunnløst trist  

Helt enig med deg, og jeg gråter nå. Faens jævla drittfolk som ødela et menneske som ikke hadde gjort dem noe vondt! Hvorfor går sånne løse og ødelegger de som har vondt nok fra før? MORDERE!! Måtte det være en egen plass i Helvete for dem

[Duftavsommerregn]

10 minutter siden, Tsunade skrev:

Helt enig med deg, og jeg gråter nå. Faens jævla drittfolk som ødela et menneske som ikke hadde gjort dem noe vondt! Hvorfor går sånne løse og ødelegger de som har vondt nok fra før? MORDERE!! Måtte det være en egen plass i Helvete for dem

De de gjelder må nok stå til ansvar en dag, uten at dette er noen trøst for den det mennesket dette gikk ut over, og deres familie  Så mye ondskap i denne verden.

Endret 24. februar 2017 av Duftavsommerregn

[Gjest Tsunade]

Ja dessverre, forbanner dem, alle de som ødelegger andres liv

Endret 24. februar 2017 av Tsunade

[DelvisPresley]

.

Endret 7. mars 2017 av mann_86