Mannen min krever at vi skal ha sex med andre par

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt det er mulig å finne ut av dette sammen, så lenge dere tar kommunikasjonen tilbake, og fokuserer på hva som tenner dere sammen, ikke hver og en. 

All lek og interaksjon med andre enn partner er et risikospill. Det gjelder for det første å avgjøre om risikoen er verdt det, og å finne ut hva man gjør felles, når noe går skeis. For det vil gå skeis, flere ganger.

I dette tilfellet leser jeg det som at punktet der dere mistet kontrollen var da det opprinnelige paret ikke dukket opp. Noe som skjer, ofte. Dere hadde en god plan, en fin helg å se frem til, med et spennende element begge var enig i. Fokuser mer på dette i samtalene nå, hva kunne ha skjedd, hvor gøy kunne dere hatt det? Så kan dere finne de elementene dere vil ha ut av det, og finne et nytt par. Og om de også dropper å komme, så starter dere ikke på en ny dialog med noen før begge parter er med på det, innforstått med hva dere vil ha ut av kvelden og hvordan dere vil ha det. 

Du sier jo selv, en jente som opprinnelig var ute etter gangbang kunne plutselig møte et par, men var innerst inne mest ute etter å se sin egen partner få oralsex av en annen kvinne.  Ting skifter utrolig fort, fordi bak den andre profilen sitter to andre partnere, antageligvis med minst en like impulsiv og engasjert person som din mann. Det er en utfordring for alle som leter etter tredjepart/par å kommunisere, spesielt om treffet skal skje "NÅ!", jeg kjenner veldig godt til det selv. 

Det virker som om du har fått "blåst ut litt", og jeg håper virkelig dere finner tilbake til den opprinnelige tenningen. Det din mann må huske på, er at en kommer så mye lengre med små skritt, god tid, og la deg ta dette i eget tempo. Da tror jeg nok du kan gli lengre enn både du og han ser for deg, og tilogmed ende opp med å digge det.

Anonymkode: a326b...96f

[Gjest Kanonkule]

4 timer siden, Majott skrev:

Her har du egentlig tilbudt han "full frihet" til å selv ha sex med andre, både bak din rygg eller med deg til stede. Men det er ikke godt nok. For å tilfredsstille han må du være aktivt med. Det sine egne fantasier han vil ofre alt for, ikke dine! Og det innebærer at du må ha sex med andre mot din vilje. Hva er det han tenker på!?

Jeg synes du har strukket deg veldig langt her. Mye lengre enn de fleste ville gjort. Til og med de som ikke har hatt problemer med psyken før ville fått det om de måtte gå SÅ utenfor grensene sine som han vil at du gjør. Så dette med psyken din kan han ikke bruke her. 

Han sier han aldri har bedt om noe før. Har han ikke det? Har han levd kun for deg, og aldri gjort noen ting for sin egen del? Det tror jeg ikke. I et forhold må man alltid gi og ta/få, og jeg tror ikke han kun har vært på giversiden i hele 20 år. Dessuten tror jeg ikke du har vært så vanskelig å forholde seg til heller, ettersom han fortsatt er der, og vil ha deg. I et forhold som varer så lenge, vil nok begge oppleves som litt vanskelige av den andre til tider. Vi har alle vårt å slite med, selv om mange heldigvis ikke har vært utsatt for slike ting som du har. 

 

 

Ja, jeg har tilbudt det meste her for å slippe å fysisk være med på noe som egentlig er over min grense. Egentlig er alt av mine tilbud over grensen på hva jeg ønsker. Jeg ønsker meg så inderlig bare at jeg alene er bra nok. Han får lov til "alt" med meg, alene (så vidt jeg vet ingen grenser). Men det er ikke bra nok, han vil innvolverre andre. I utgangspunktet var dette for å tilfredsstille meg, men det er egentlig gått over til hans tilfredsstillelse. Og jeg er helt enig, på mange måter har ikke psyken min (i utgangspunktet) noe med det å gjøre. For ja, det kunne fått en hver normal person til å revne. Likevel er det en slags forklaringsmodell jeg har, for temaet her blir slettes ikke bedre av  i tillegg å være "skjør". Dessverre bruker han det kortet mot meg nå.

 

Som jeg sier, jeg har slitt med sjalusi relatert til en konkret episode/periode i livet mitt. Det har vært mye styr pga det, og jeg har jobbet vanvittig mye med det for at det skal være på et levelig vis. Han har nok, helt sikkert, måttet tilpasse seg i veldig mange situasjoner pga min sjalusi. Siste årene har jeg egentlig vært "sjalusifri". Han sier han har innrettet seg mye pga sjalusien min. Sosialt, hvordan han ter seg og prater med andre. Og at han har latt være å være så sosial pga min sjalusi. Så det er nok reelt at han har tilpasset seg, og gitt slipp på en del sosiale ting. Det bruker han mot meg nå. At han har sydd puter opp under armene mine og unngått situasjoner som jeg potensielt kan oppleve som en trussel. Samtidig har han også sagt at han på sett og vis har akseptert det, fordi jeg har så mange andre kvaliteter han setter pris på.

 

Til tross for min sjalusi, og de begrensninger han opplever pga min sjalusi, opplever han meg som en overveiende god og hengivende person. Og det tror jeg at jeg er. Han har støttet meg og vært der på alle mulige måter når jeg har hatt det trasig. Og jeg har bestandig opplevd denne omsorgen som reell, og aldri med et forbehold. Frem til nå... Jeg er nok ikke en vanskelig person utover sjalusien min. Selv om den er hemmende i seg selv, for begge parter. Har vært, i hvert fall. Jeg har mine konkrete ting jeg sliter med, utfordrende når kona er deprimert eller sliter med angst, ja. Men det har alltid vært en forståelse og aksept fra hans side når jeg har mine perioder med dep/angst. Det er ytre påkjenninger det er snakk om, ikke en endogen årsak. 

 

Om han har vært på giversiden i over 20 år? Jo, det har han. Men det har jeg og. Så det er gi og ta. Men tilbake til sjalusien min, hvor jeg indirekte dikterer hvordan han skal te seg ved å lage "drama" når jeg er sjalu. De siste årene har jeg fått bedre begrep, så jeg vet at det er pga min usikkerhet og sårbarhet som gjør meg sjalu. Det er ikke hans væremåte som gjør meg sjalu. Jeg er min egen verste fiende. Og det har han takket for, at jeg klarer å skille på om det er mine egne følelser som er vanskelige, eller om han faktisk har gjort noe for å gjøre meg sjalu. Det har han ikke. Til nå.

[Gjest Elseby13]

Det mannen din gjør her IKKE greit! Det at du sliter/har slitt psykisk har ingenting med saken å gjøre! Han nærmest tvinger deg til noe som byr deg i mot. Kast ham på dør!

[Gjest Kanonkule]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror absolutt det er mulig å finne ut av dette sammen, så lenge dere tar kommunikasjonen tilbake, og fokuserer på hva som tenner dere sammen, ikke hver og en. 

All lek og interaksjon med andre enn partner er et risikospill. Det gjelder for det første å avgjøre om risikoen er verdt det, og å finne ut hva man gjør felles, når noe går skeis. For det vil gå skeis, flere ganger.

I dette tilfellet leser jeg det som at punktet der dere mistet kontrollen var da det opprinnelige paret ikke dukket opp. Noe som skjer, ofte. Dere hadde en god plan, en fin helg å se frem til, med et spennende element begge var enig i. Fokuser mer på dette i samtalene nå, hva kunne ha skjedd, hvor gøy kunne dere hatt det? Så kan dere finne de elementene dere vil ha ut av det, og finne et nytt par. Og om de også dropper å komme, så starter dere ikke på en ny dialog med noen før begge parter er med på det, innforstått med hva dere vil ha ut av kvelden og hvordan dere vil ha det. 

Du sier jo selv, en jente som opprinnelig var ute etter gangbang kunne plutselig møte et par, men var innerst inne mest ute etter å se sin egen partner få oralsex av en annen kvinne.  Ting skifter utrolig fort, fordi bak den andre profilen sitter to andre partnere, antageligvis med minst en like impulsiv og engasjert person som din mann. Det er en utfordring for alle som leter etter tredjepart/par å kommunisere, spesielt om treffet skal skje "NÅ!", jeg kjenner veldig godt til det selv. 

Det virker som om du har fått "blåst ut litt", og jeg håper virkelig dere finner tilbake til den opprinnelige tenningen. Det din mann må huske på, er at en kommer så mye lengre med små skritt, god tid, og la deg ta dette i eget tempo. Da tror jeg nok du kan gli lengre enn både du og han ser for deg, og tilogmed ende opp med å digge det.

Anonymkode: a326b...96f

Jeg tror nok at på en eller annen måte finner vi tilbake til utgangspunktet vårt. Vi har vært gjennom stormer før, og jeg gir ikke slipp på et menneske jeg har levd sammen med i over 20 år helt uten videre. Han har tross alt overveiende mange gode kvaliteter når alt kommer til alt. At han nå "blir gal" av å være så nære på å få oppleve sine mest grisete og heftige fantasier -så glipper det i 12. time... 

Ja, det var da det tikket inn en uventet melding, fristende sådan, at det hele raknet. Ikke i begynnelsen, men etterhvert som distansen på mine ønsker og den andres dame ønsker meldte seg. Da var jeg innstilt på å runde av. Men da var min mann enveiskjørt og heltent, og så ikke mine behov/ønsker. Da ramlet egoismen inn.

Jeg har fra begynnelsen sagt at jeg er villig til å være med, prøve oss frem. Helt fra begynnelsen var det veldig tydelig at han var mer "klar" enn meg til å gå fysisk til verks. Jeg har sagt at jeg ønsker å være med, men at jeg trenger tid. Tid på å modne tanken. Tid på å prate rundt det. Gå gradvis frem slik at jeg føler meg trygg. I en trygg setting er jeg sikker på at jeg faktisk kunne gått all the way. Noe det var aksept for i begynnelsen. Så ble han mer og mer utålmodig, spurte om tidsperspektiv osv. Spørsmål på svar jeg ikke hadde. Han ville ha konkrete svar. Så allerede her begynte vel tegningen av en viss distanse mellom våre ønsker. Jeg følte allerede her at det ble stilt mer og mer krav til "når ting skal skje". 

 

Vi har vært i kontakt med mange par. Mange er rett og slett uaktuell, av mange årsaker. Så har det vært noen få som har vært aktuell. Også for mitt vedkommende. Så har det vært ett og annet, som gjør at jeg ikke får godfølelsen likevel. Og jeg trekker meg. Det har vel skjedd tre ganger nå. Da mener han at vi er -så- nære, og så trekker jeg meg. Han mener jeg tuller han vekk, kalt meg for "bokstavelig talt luremus". Sårende. I hvert fall når jeg egentlig med gode intensjoner er med og mener det. 

 

Jeg har nok også vinglet litt ifht hvor grensene går. Jeg tror jeg tåler mer enn det jeg gjør. Jeg trodde at å suge en annen mann var null problem. Det var det verste. Jeg er i utgpkt hetero, men hadde mer utav klining med annen dame og slikking av henne. Penetrering av meg har vært en no go, der er jeg ikke. Enda. Det har han respektert. Jeg er heller villig, tross min sjalusi, til å la han gå all the way... Det er "bare sex"... Så lenge jeg slipper å være den deltakende part med en mann.  Illle enda.

 

Dessverrre har de dårlige opplevelsene medført at jeg har reservert meg mer og mer for hva jeg er villig til. Grensene flyttes hit og dit, og er ikke konsekvente. Dårlige opplevelser, eller at jeg er mye alene gjør at tankene om å si fra at jeg ikke vil være med mer dukker stadig opp. Jeg har flagget ut mange ganger. Så prater vi om det, og jeg lar meg "villede" på at jeg faktisk vil litt likevel. Jeg føler på min side at jeg blir litt lurt til å være med på det, han er en god "forfører". Og det vi prater om tenner. -Han på sin side er frustrert over at jeg vingler, at jeg fra dag til dag vingler mellom "all the way" til utflagging. Jeg vil på en måte, men i mitt tempo. Og jeg drar i nødbremsa når det føles ut som det går for fort, eller innebærer for heftige ting. 

 

[Gjest Kanonkule]

1 time siden, Elseby13 skrev:

Det mannen din gjør her IKKE greit! Det at du sliter/har slitt psykisk har ingenting med saken å gjøre! Han nærmest tvinger deg til noe som byr deg i mot. Kast ham på dør!

Det er en enkel og bastant påstand. Dessverre er ting veldig komplekst når en har over 20 år sammen. Vi har bygd alt fra grunnen av, og har barn sammen. 

 

Han er overveiende en god mann. Har aldri gitt meg grunn til å kaste han på dør før. Det er noe urealistisk at 6mnd med ustabilitet og hvor vi ikke helt klarer å møtes skal være årsaken til at et 20 års langt forhold skal gå skeis. Han er her så villedet av egne behov og drifter, at han ikke ser meg per nå. 

 

Derimot, om denne stadige pressingen fortsetter, selv når den verste stormen er over, da må jeg tenke annerledes om forholdet. Da går jeg til grunne. Per nå er jeg "bare" ustabil pga dette. Kall meg gjerne naiv. Men jeg velger i første omgang å ha litt is i magen, for å se om dette er et konstant ønske, hvor han er urokkelig i hvor langt han er villig til å presse meg for å gjennomføre ting jeg ikke ønsker. 

 

Det er, tenker jeg, dialogen vi må få i gang igjen her. På en konstruktiv måte. Førdagen var definitivt ikke konstruktivt. Det var destruktivt fra begge parter.

[Gjest Ludolek]

Åh herlighet, dette er skrekken min om jeg skulle møtt par for sex.

Dere virker jo å ha tatt ting helt på skeiva, og ha en hel masse grums i forholdet som virkelig kommer til uttrykk når dere åpner opp seksuelt. Makan til surr skal man lete lenge etter.

Hva med at dere begynner hos psykolog og tar det derfra? Dette virker jo helt absurd rotete?

[Gjest Kanonkule]

1 time siden, Ludolek skrev:

Åh herlighet, dette er skrekken min om jeg skulle møtt par for sex.

Dere virker jo å ha tatt ting helt på skeiva, og ha en hel masse grums i forholdet som virkelig kommer til uttrykk når dere åpner opp seksuelt. Makan til surr skal man lete lenge etter.

Hva med at dere begynner hos psykolog og tar det derfra? Dette virker jo helt absurd rotete?

Hva tenker du konkret en psykolog skulle kunne være behjelpelig med? 

De siste månedene har vært rotete. Som har medført at det er en her og nå situasjon som er betent.

Å bli henvist til psykolog tar vanligvis mange mnd før man kommer inn. 

[AnonymBruker]

Og barna har et normalt og sunt familieliv oppe i denne dramatikken?

Anonymkode: 018de...e17

[AnonymBruker]

Høres ut som du har latt deg overtale litt for mye, og at han har tatt helt av på det. Skjønner godt at du vil bremse det, og kanskje gå helt ut av det. For deg er det mest fantasier og for han er det hard-core reality som han veldig gjerne vil leve ut. Det er helt forkastelig av han å prøve å tvinge, true og presse deg til å være med på dette. At du har hatt psykiske vansker og at han har støttet deg tidligere har null å si for dette. Det handler om helt andre ting. Dette handler om personlige grenser, trygghet, integritet, selvrespekt og respekt for den andre parten. Mitt råd er at du må være veldig tydelig på hva du føler og mener, og hva du vil og ikke vil. Og dette må han respektere. Og vær forsiktig, for det å ha andre personer med inn i sexlivet deres kan være et minefelt. Det krever veldig mye av partene, og det er lett å trå feil og få vonde følelser. Og husk at dette kan ikke gjøres om hvis man først har trått over grensene sine. 

Anonymkode: 7ad5f...69b

[Gjest Kanonkule]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og barna har et normalt og sunt familieliv oppe i denne dramatikken?

Anonymkode: 018de...e17

Barna har ingen rolle i vårt voksenliv/konflikter. "Dramatikken" har foregått uten de til stede. Vi har et bevisst forhold til det. Men det er bra noen tenker på barna, det skal du ha kreds for. :-)

[Gjest Kanonkule]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har latt deg overtale litt for mye, og at han har tatt helt av på det. Skjønner godt at du vil bremse det, og kanskje gå helt ut av det. For deg er det mest fantasier og for han er det hard-core reality som han veldig gjerne vil leve ut. Det er helt forkastelig av han å prøve å tvinge, true og presse deg til å være med på dette. At du har hatt psykiske vansker og at han har støttet deg tidligere har null å si for dette. Det handler om helt andre ting. Dette handler om personlige grenser, trygghet, integritet, selvrespekt og respekt for den andre parten. Mitt råd er at du må være veldig tydelig på hva du føler og mener, og hva du vil og ikke vil. Og dette må han respektere. Og vær forsiktig, for det å ha andre personer med inn i sexlivet deres kan være et minefelt. Det krever veldig mye av partene, og det er lett å trå feil og få vonde følelser. Og husk at dette kan ikke gjøres om hvis man først har trått over grensene sine. 

Anonymkode: 7ad5f...69b

Takk for god tilbakemelding. Setter pris på det. Vi er begge mer ydmyk i dag. Verste stormen har vel lagt seg for nå. Men det er en del opprydningsjobb som står foran oss. Og det kan nok bli noen feider før vi kommer oss i havn. Men jeg tror vi klarer det. Begge er vanligvis fornuftige, dessverre ble begge rammet av sin egen emosjonelle tilstand hvor ingen ville føye seg. Jeg har vel min rett på min side til å trekke meg, og det vet han nok egentlig. Han har på sin måte føyd seg. Men det koster nok litt. Dessverre, eller kanskje heldigvis, ser jeg han ikke på noen dager. Så vi får begge tenkt litt på hver vår kant.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du selv har vært veldig vinglete her. Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt har sagt at han kan knulle andre damer, holde på...Når du gjør det, bryter du jo ned noe av det spesielle med deres sexliv! Det er ikke rart han blir forvirret, og evt mister respekten for deg når du først ser at det er greit. Du hadde jo først ingen grenser, for så å trekke deg. Helt greit at du trekker deg, du skal ALDRI gjøre dette mot din vilje, da er det begynnelsen på slutten av forholdet. Men jeg reagerer på at du nærmest godtok det først? Jeg kommer aldri til å forstå folk som trekker andre inn i sexlivet sitt. Jeg tror oftest det ødelegger det intime man har/hadde.

Anonymkode: 5e084...7c3

Herregud da, det handler om fantasier og å leve dem ut. I virkeligheten er fantasier aldri det samme, så da handler det om å finne ut hvor langt man vil gå. Jeg ser ikke at hun har vært vinglete, kun åpen om at dette er fantasier som kan settes ut i live, men at hun ikke nødvendigvis er villig til å gjøre alt hun fantaserer om i virkeligheten.

Anonymkode: aa282...2ea

[Gjest Kanonkule]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Herregud da, det handler om fantasier og å leve dem ut. I virkeligheten er fantasier aldri det samme, så da handler det om å finne ut hvor langt man vil gå. Jeg ser ikke at hun har vært vinglete, kun åpen om at dette er fantasier som kan settes ut i live, men at hun ikke nødvendigvis er villig til å gjøre alt hun fantaserer om i virkeligheten.

Anonymkode: aa282...2ea

Takk. Det stemmer det du skriver om fantasier ifht å prøve ut hvor langt jeg er villig til å gå. Men jeg har nok vinglet litt frem og tilbake hvor jeg -tror- grensene mine går. Så begge har litt rett her.

[Strixvaria]

Her er det jeg får ut av innleggene dine:

* Dere har hatt et langt og "normalt" samliv i 20 år, fått barn og hele den A4-pakka

* Mannen ble lei, ville ha forandring og krydder (noe som i seg selv ikke er uvanlig), og ytret ønske om swinging og partnerbytte. Etter å ha fått blod på tann etter at du gikk med på å besøke swingersklubber, dere begynte relativt forsiktig og pushet grensene (dine) og han ikke fikk negativ feedback fra deg har han stadig ønsket mer, villere og heftigere, og han har en form for cuckold-fetish, dvs. han tenner på at DU brukes av andre i hans åsyn. Som du sier, uten deg synes han ikke det er noe gøy.

* Du har en del psykiske issues som du jobber med, og som dere begge har vært klar over og jobbet rundt i hele deres samliv. Det å drive denne typen lek er ikke for sarte sjeler. Føler du ubehag eller uvilje betyr det bare én ting - dette funker ikke for deg. Og funker det ikke for deg skal du heller ikke gjøre det. Ikke gå på akkord med deg selv; det kommer aldri noe godt ut av det.

* Du har gitt vanvittig mye av deg selv - mye mer enn de fleste andre i samme situasjon ville ha gjort. Det er IKKE vanlig med partnerbytter, trekanter og swingersfester (selv om media kan få en til å tro det), og likevel har du pushet dine egne grenser (og det er jo KUN dine som blir pushet her - aldri mannens) for mannens vellyst. Denne delen av samlivet deres har hele tiden handlet om mannen din; om hans ønsker, lyster og tenning. Har han noensinne spurt deg om hva DU tenner på? Hvilke fantasier DU har? Eventuelt tilbudt seg å gjøre DINE fantasier til virkelighet? Eller har det handlet om hans ønsker, hans drømmer, hans kåtskap og hans seksualliv?

Det jeg reagerer mest på er at mannen din virker veldig aggressiv når det gjelder å få oppfylt sexdrømmene sine. Han tvinger, manipulerer og juger deg opp i trynet - og du sitter pal og godtar. Det er sikkert slemt å si det til deg, men her gjør du både deg selv og mannen en bjørnetjeneste. Hvorfor sier du ikke bare rett ut at "Dette vil jeg ikke være med på. Det er uaktuelt, jeg vil ikke, og sånn er det bare."? Tar han dine forsøk på å si nei på alvor, eller overkjører han deg bestandig?

Vet du, jeg har vært den tredjeparten som har lekt med par flere ganger, og jeg har merket det godt de gangene det kun har vært mannens ønske, selv om enkelte kvinner er ganske gode skuespillere. Jeg synes så vanvittig synd på de damene som lar seg lure, tvinge og manipulere til å dele noe av det mest intime de har med noen andre - mot sin vilje. Det er så ufint at jeg har ikke ord for det. Og jeg har sett forhold gå til helvete på grunn av dette her; en mann som vil knulle andre eller ha "åpent forhold" evt. partnerbytte ser seg blind på egne ønsker og behov, og dama, i frykt for å bli forlatt eller byttet ut, sitter med sine stille tårer mens mannen durer på som han vil. Det kommer ikke noe godt ut av dette her på sikt, og for deg som har din egen helse, både fysisk og mentalt, å tenke på, så er det åpenbart at dette her gir deg ikke noe positivt på noen som helst måte.

Du må tørre å fortelle mannen din i klartekst at swingers-eventyret er over. At du ikke vil mer, og at du ikke har noe ønske om å delta i seksuelle aktiviteter som involverer andre. Og for å være ærlig, hvis mannen din setter sine sexbehov foran familien og foran deg, på en så fullt ut egoistisk måte (alt handler jo om ham, aldri om deg), er han da egentlig noen drømmemann? Han enser jo ikke dine behov eller grenser oppe i alt dette her, og selv om jeg forstår at det er lett å la seg rive med er dette her fullstendig bak mål. Det er også ofte sånn at fantasier og virkelighet er to ganske forskjellige ting; folk har forskjellige tenningsmønstre, og det er ikke alt man tenner på "i hodet" som fungerer i praksis. Jeg håper for din del at du tør å sette ned foten ordentlig og at mannen forstår at han må ta hensyn til deg hvis dette skal fungere. Det du trenger nå er hans støtte, ikke at han sitter å chatter med tilfeldige horer/ons. Det sier jo litt om respekten han har for deg at han gjør sånt mens dere er på romantisk kjærestetur. 

[Gjest noe tilfeldig]

Sjeldent jeg skriver dette men: kom deg UT! Han ødelegger deg!!!

[AnonymBruker]

22 timer siden, Kanonkule skrev:

Jeg slettet kontoen i frustrasjon over Å ille bli hørt, noe som gjorde han forbanna. Det ble noen heftige diskusjoner som gjorde at det holdt på å ende med skilsmisse.

Bare dette sier meg at forholdet deres er "dødsdømt". Nesten skillsmisse over en online sexkonto? Jeg tror dette er noe dere kommer til å fortsette å krangle om, uansett hvordan dette ender. Jeg tror ikke du er komfortabel nok til å gå "all the way" (og det er helt greit, jeg hadde aldri blitt med på noe sånt! Jeg tenner feks på fisting men ALDRI I LIVET om jeg kommer til å prøve det), og jeg tror mannen din ikke kommer til å legge denne saken fra seg om dette ikke går hans vei. Og om det går hans vei, så kan det bare eskalere derfra. Om ikke lenge kan han kreve enda mer, om at du skal være med mer, selv om du ikke er klar. Ikke utsett deg selv for dette med mindre det er noe du virkelig ønsker. Jeg har ingen tro på at swinging kan "redde" dette ekteskapet.

Anonymkode: aa282...2ea

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 5e084...7c3

[AnonymBruker]

Dere må jobbe med DERES forhold, ikke ta med andre inn i sexlivet!

Du må være mye tydeligere på at dette ønsker du ikke. Jeg leser et sted her at du er redd for og ikke være god nok? Ikke har et bra nok selvbilde til å tro at du kan sette ned foten å si med T Y D E L I G E ord at dette fungerer ikke for deg. Slutt å jatte videre med han angående dette, for han kommer til å spinne videre på det, ikke lytte til deg. Les selv hva du har skrevet at du sier. Du er på, for så å være av. Da går det ikke inn hos han! Virker som du i noe av det du skriver later som det er kanskje noe du kunne tenkt deg, men nå har du jo kjent på at dette ikke er noe for deg.  Da må du lytte til denne følelsen ts! Ikke ignorere den. 

Husker jeg leste et innlegg fra ei her tidligere som skrev at typen hennes lenge hadde mast om trekant. Hun var mest usikker selv om hun og ble litt pirret av tanken, men kjente innerst inne at det ikke var noe for henne. Men han maste og maste, og pga hennes følelse av at hun liksom ville "gi" han det, ignorere sine egne følelser, lot han tråkke på sine grenser, endte det med at de hadde trekant med ei anna dame, og at mannen hennes ble forelsket i den dama...De er selvsagt ikke sammen lenger.  Hva tror du denne kvinnen tenker om dette nå? Selvsagt angrer hun. Hun var helt utafor da hun skrev innlegget. Hun mistet sin store kjærlighet.

Dette eksemplet forteller bare at du gambler med forholdet deres hvis du begynner å dele sexlivet ditt med andre mennesker. Man vet aldri hvem de er, eller hvilke følelser de dere møter, kan få frem i noen av dere. Du nevner også ofte at du har slitt med sjalusi, men at du liksom er feridg med det. Jeg kan love deg at dette vil trigge noen av disse følelsene hos deg igjen. Du vil plutselig få tanker du aldri hadde før, lure på hva mannen din tenkte om hun da hun gjorde sånn osv. Idag er man også bare noen tastetrykk unna hvis man ønsker kontakt med noen. Hva hvis mannen din aldri synes det er nok med å ha sex bare med deg alene igjen, etter en sånn hendelse? Jeg vil påstå at veldig mange vet ikke hva de gir seg utpå hvis de tar steget med å involvere andre inn i deres intime soner. 

Skaff deg mer ryggrad ts!

Anonymkode: 5e084...7c3

[Dr. A. Kula]

Til @Kanonkule/TS

Jeg synes du er en meget klok person. Dine innlegg er beskrivende og reflekterte, og du gjør et ærlig forsøk på å få frem en objektiv versjon av hele historien. 

Først av alt, du skal ikke gå på akkord med deg selv. Din grense er din grense, og den må din mann respektere. Det (håper og) tror jeg også han gjør, men situasjonen kom ut av følesesmessig kontroll og han oppførte og sa ting han neppe er særlig stolt over. Den situasjonen oppstod fordi kommunikasjonen dere imellom sviktet, dere klarte ikke være tydelige nok til hverandre og den stigende/synkende interesse le ikke oppfattet av den andre før det var gått for langt.

Jeg oppfatter det slik at dere sammen har lekt dere frem til å utforske swingers tankene, at det ikke er utelukkende hans ønske. Da ville (burde) det hele blitt stoppet i fantasifasen. Men dere har ulike grenser innenfor temaet. Som andre påpeker, grenser må trekkes i forkant og respekteres, og det må være lov å trekke seg også. Litt som med en budrunde, man setter et tak for hvor mye man er villig til å by, men avslutter gjerne før om man ser at objektet ikke var akkurat som tenkt, eller ikke er verdt prisen. Budtaket overskrider man ikke!

Jeg synes du beskriver at du er flink til å imøtekomme din manns ønsker. Ikke alle ser at begrensningene den ene legger for begge kan være en like stor belastning på den som blir innskrenket. Derfor skal man søke å finne frem til en middelvei. Det betyr ikke at du skal gå på kompromiss med dine absolutte grenser, men heller være søkende til å kjenne etter om grensen(e) er riktig satt. Du er selv inne på dette, der du har flyttet på noen, og latt noen bli. Din mann har også fått flyttet på noen grenser. Han er kanskje selv ikke klar over hvordan denne endringen påvirker han, og at også han må ta en endring om gangen for å kjenne at det var trygt og greit, både for han selv og ikke minst for dere begge. Han må bli komfortabel med å ikke slippe taket helt på grensene, men flytte de i takt med det dere sammen finner er trygt og riktig for dere. Episoden du beskriver er jo litt som at han så et mål litt lenger fremme, og ble så ivrig etter å komme i mål at han slapp tøylene og mistet all kontroll selv. Han har nok etterpå kjent litt på redselen for at han lot seg rive med og mistet kontrollen, men det er kanskje vanskeligere for han å innrømme feilen.

Et 20 års langt ekteskap hiver man ikke bare på båten. Man tar i hvertfall en grundig sjekk om forskjellen er så stor at man ikke kan finne sammen en felles løsning som ikke går på kompromi med ens grenser og verdier. Klarer man ikke det er oppløsning selvsagt et alternativ. Sex er ikke den eneste kvaliteten man har sammen, man må vurdere hele pakken, noe mange synes å ikke forstå i dag, da de ikke har så lang partid sammen (jeg har lengre enn deg).

Men klarer dere å snakke sammen om hendelsen, uten å beskylde hverandre for å være respektløse mot hverandre, så kan dere ha noe mer å bygge videre på.

Lykke til med operasjon og håper dere får snakket skikkelig ut etter dette.

[AnonymBruker]

På 24.10.2016 den 13.26, Majott skrev:

Her har du egentlig tilbudt han "full frihet" til å selv ha sex med andre, både bak din rygg eller med deg til stede. Men det er ikke godt nok. For å tilfredsstille han må du være aktivt med. Det sine egne fantasier han vil ofre alt for, ikke dine! Og det innebærer at du må ha sex med andre mot din vilje. Hva er det han tenker på!?

Jeg synes du har strukket deg veldig langt her. Mye lengre enn de fleste ville gjort. Til og med de som ikke har hatt problemer med psyken før ville fått det om de måtte gå SÅ utenfor grensene sine som han vil at du gjør. Så dette med psyken din kan han ikke bruke her. 

Han sier han aldri har bedt om noe før. Har han ikke det? Har han levd kun for deg, og aldri gjort noen ting for sin egen del? Det tror jeg ikke. I et forhold må man alltid gi og ta/få, og jeg tror ikke han kun har vært på giversiden i hele 20 år. Dessuten tror jeg ikke du har vært så vanskelig å forholde seg til heller, ettersom han fortsatt er der, og vil ha deg. I et forhold som varer så lenge, vil nok begge oppleves som litt vanskelige av den andre til tider. Vi har alle vårt å slite med, selv om mange heldigvis ikke har vært utsatt for slike ting som du har. 

 

 

Her hører man kun en side av saken og når man åpner hovedinnlegget med "Jeg sliter med psykisk ustabilhet pga det og det i barndommen" så er det tydelig at man ønsker å være et offer og få medlidenhet og legger mye av skylden bak dette som skjedde for mange mange år siden.

Hva skjer da, om mannen ønsker å ha sex med ei annen foran henne uten at hun er med? Tror du ikke han hadde fått hørt det nok i fremtiden? "Du likte henne bedre enn meg, jeg føler sjalusien blusser opp igjen pga min psykiske ubalanse og pluss dette her" Det blir ikke full frihet vet du.

Jeg mistenker at det ligger mer bak, som sagt, man hører kun en side av saken der hun fremstiller mannen som den store stygge ulven som elsker å tråkke over grensene hennes, og at hun selv er uskyldig. Beklager, jeg føler at hele historien skurrer. Ja, man skal kunne trekke seg når som helst, men når man først sier "ja" for så å forandre mening flere ganger når mannen blir ivrig og ser ut til å like det her så forstår jeg reaksjonen hans litt, selv om jeg er jente og ikke kunne funnet på å arrangere sextreff selv. Men dersom det er slik at han ble forbanna kun fordi han har så kåte tanker om akkurat denne jenta og ikke gidder å høre på ett ord av det du sier, så er det utrolig respektløst, men tror nok det er mer som hører til historien enn "stakkars meg, han er så slem mot meg"

Jeg tror kommunikasjonen mellom dere er elendig, og om du ikke har gjort det enda så ville jeg oppsøkt hjelp til å takle de psykiske problemene du har for det er nok veldig vanskelig for dere begge å takle.

Anonymkode: 5515e...466