Gravid uke 28 med vanskelig samboer

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar og selv om jeg for det meste kun har depressive perioder så får ikke jeg gå på Cipralex, da det kan utløse mani selv om man står på stemningsstabiliserende i tillegg. Jeg tror nok han er feilmedisinert, men sykdommen og medisin er ingen unnskyldning for måten han behandler deg på!! du skal ikke finne deg i dette, du har det bedre uten han. Vil du virkelig at barnet ditt skal omgås en så ondskapsfull og ustabil person?

Anonymkode: ab14d...79e

[AnonymBruker]

Greit at han er syk, men han har ingen unnskyldning for å være en drittsekk.  Kom deg unna, datteren din og det kommende barnet fortjener bedre.  

Anonymkode: 756af...00b

[FrøkenMånestråle]

Herlighet for en drittsekk, du kan ikke i bli værende i er slikt forhold. Tenk på datteren din og eksempelet du setter for henne. En diagnose gir ikke mannen et fripass til å få oppføre seg som et rasshøl.

[AnonymBruker]

Her er det bare å komme seg til krisesenteret asap, så får du den hjelpen du trenger til å finne en ny plass og bo. Dra. I dag.

Anonymkode: 479ec...b04

[AnonymBruker]

Her bør du komme deg bort så fort som mulig :O Det er bedre å bo hjemme med foreldre enn å bo med dette... 

Anonymkode: 258c4...2f9

[Gjest O.G.]

Her har jeg ingen sympati siden TS kjente samboeren sin før hun ble gravid. 

[Maleficenta]

3 minutter siden, O.G. skrev:

Her har jeg ingen sympati siden TS kjente samboeren sin før hun ble gravid. 

Fullstendig enig

[våren14]

Typisk KG å si "dump han", og selv om det er sjelden det er å anbefale å gå fra far til barnet, så er jeg enig i de som mener at det er løsningen her. Mtp dine barns fremtid bør de ikke vokse opp i et hjem der mor finner seg i psykisk mishandling. Så for din egen og barnas skyld bør du bli kvitt denne fyren... du vil ha det mye bedre alene enn sammen med han der.

Endret 23. oktober 2016 av våren14

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye sympati med denne voksne dama som selv har valgt sin livssituasjon. Men jeg synes veldig synd på barna hennes som uforskyldt blir utsatt for all denne elendigheten og ustabiliteten. Det er de små som lider mest !

Anonymkode: a060a...f3c

[Polly Ester]

Jeg har litt følelsen av at TS sitter her og leser og ikke ønsker å svare, fordi hun føler at hun ikke klarer å gå fra samboeren sin. 

TS - jeg håper jeg tar feil. Hva tenker du? 

[AnonymBruker]

For det første vil jeg bare si at han har ikke alltid vært sånn her, hadde han vært slik da jeg ble gravid så hadde jeg tatt abort på flekken for nå tenker jeg ikke på annet enn at jeg absolutt ikke var klar for dette. Det her startet når jeg var rundt 4. Mnd. Han har aldri gjort noe husarbeid, men jeg har heller ikke behøvd det og sett på det som ett stort problem før nå. Jeg er fullt klar over at han oppfører seg som en drittsekk og slik som ting er nå så burde jeg gå fra han. Men jeg tror at han er inne i en vanskelig periode og det er lurt av meg å vente litt og heller ta en prat med han for å forklare ting og få han til å forstå hvordan det føles for meg uten å belære han på det.

Dere som nevner datteren min så kan jeg betrygge dere på at hun forguder han og er absolutt ikke redd for å si ifra om sine meninger, dette her foregår som regel når hun ikke er Tilstedet. Han er flink med henne og hun liker faktisk bedre at det er han som trøster henne enn meg til tider og til tross for at jeg er sengeliggende så gjør jeg jo husarbeid og er oppe og går, hun hjelper til med maten og når jeg ligger spiller vi spill, gjør lekser osv og hun syns det er veldig koselig å kose med magen mens vi ser på film. Hun er den som får mest oppmerksomhet og lider absolutt ingen nød, hun er en lykkelig jente full av utstråling og latter som barn skal være. Hadde det vært annerledes hadde jeg selvfølgelig kaster han ut på dagen. 

Det jeg egentlig trengte hjelp til var å få litt tips om hvordan jeg kan ta det opp uten at det høres ut som kritikk. 

Ts

Anonymkode: 6f271...bec

[Polly Ester]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For det første vil jeg bare si at han har ikke alltid vært sånn her, hadde han vært slik da jeg ble gravid så hadde jeg tatt abort på flekken for nå tenker jeg ikke på annet enn at jeg absolutt ikke var klar for dette. Det her startet når jeg var rundt 4. Mnd. Han har aldri gjort noe husarbeid, men jeg har heller ikke behøvd det og sett på det som ett stort problem før nå. Jeg er fullt klar over at han oppfører seg som en drittsekk og slik som ting er nå så burde jeg gå fra han. Men jeg tror at han er inne i en vanskelig periode og det er lurt av meg å vente litt og heller ta en prat med han for å forklare ting og få han til å forstå hvordan det føles for meg uten å belære han på det.

Dere som nevner datteren min så kan jeg betrygge dere på at hun forguder han og er absolutt ikke redd for å si ifra om sine meninger, dette her foregår som regel når hun ikke er Tilstedet. Han er flink med henne og hun liker faktisk bedre at det er han som trøster henne enn meg til tider og til tross for at jeg er sengeliggende så gjør jeg jo husarbeid og er oppe og går, hun hjelper til med maten og når jeg ligger spiller vi spill, gjør lekser osv og hun syns det er veldig koselig å kose med magen mens vi ser på film. Hun er den som får mest oppmerksomhet og lider absolutt ingen nød, hun er en lykkelig jente full av utstråling og latter som barn skal være. Hadde det vært annerledes hadde jeg selvfølgelig kaster han ut på dagen. 

Det jeg egentlig trengte hjelp til var å få litt tips om hvordan jeg kan ta det opp uten at det høres ut som kritikk. 

Ts

Anonymkode: 6f271...bec

Jeg syns du kan si ting rett ut og om han oppfatter det som kritikk så tar dere det derifra. Du må kunne si ifra om dine følelser og hva det gjør med deg og at han må endre måten han er overfor deg. 

[Gjest WeirdAlien]

Han kommer aldri til å forandre seg. Du kommer bare til å bli mer og mer nedbrutt psykisk. Kast ham ut. Han ødelegger for deg på alle mulige måter. 

[AnonymBruker]

På 23.10.2016 den 0.20, AnonymBruker skrev:

Han går på cipralex fast og det begynte vel ca samtidig som pillene startet opp. Vært sammen i 6 år, men bodd sammen i 1 år.. er så sliten og lei, men vet jo at ting ikke er lett for han heller. Han trenger mye oppmerksomhet og det får han jo ikke nå på samme måte. Jeg føler at jeg er hormonell også så blir feil av meg å ta noen drastiske valg i graviditeten. Ts 

Anonymkode: 6f271...bec

Anti dep. kan gi motsatt effekt etter lang tids bruk. Det gjorde det med meg, måtte slutte på anti dep. Tok lang tid å stabilisere humør og hormoner - men om han får riktig behandling i traumebehandling så er anti dep faktisk totalt unødvendig. Bipolar lidelse er en stygg lidelse.... Men kan det hende at han har blitt påvirket av dine hormoner da ? Vet om menn som får svanger hormoner for dama. Men du bør gi klar beskjed om at hvis han ikke tar seg sammen og du fortsatt må stå på pinne så kan barnet dø. Nttopp pga morkaka, og pga stress.. Og dør barnet blir det han sin skyld. Det er drøyt av meg å skrive det, men du bør gå så langt hvis det skal være noe å hente for dere begge. 

Anonymkode: e76c4...ba0

[AnonymBruker]

Stakkars unge som må konkurrere med far om oppmerksomheten.  Barnet kommer til å bli senter for oppmerksomhet og noe sier meg at han  kommer til å  takle det  særdeles dårlig.  Den adferden du beskriver er psykisk mishandling og det høres ut som han er nivå som en 2 åring. Du får det bedre uten han.  Hadde gitt han en rett på trynet ! Tenk å sutre over at han ikke får noe ? Er han 2 år ???

Anonymkode: c75b4...e18

[lokmeister2016]

høres ut som xn. du bør få deg en leilighet aleine og bli kvitt fyren de her vil ikke bli bedre stakkars deg jeg lover deg!! han respekterer deg ikke i de heletatt... kom deg bort:S

[AnonymBruker]

TS her igjen. Jeg snakket med han for noen dager siden og han ble egentlig bare veldig furt og mente at jeg ikke forstod han og spurte nok om hvordan han har det i denne situasjonen. Har mest lyst til å hive han ut, men får så dårlig samvittighet ovenfor datteren min som er blitt så glad i han, og jeg får helt panikk av å bli alene med to barn av to forskjellige fedre. I dag ringte også kompisen min å sa at når de hadde vært ute på nyen forgje helg så hadde han ville være med en annen dame hjem, men kompisen min hadde stoppet han ( skal sies at han var veldig full, men det er ingen unnskyldning). Jeg tok dette opp med han og han sa at han syntes jeg manglet evnen til å se ting fra hans vinkel og hvor vanskelig det var fra han og avsluttet med at hvis vi bare hadde hatt sex ofte nok så hadde han kanskje ikke følt det behovet når han var full og har drevet å kysset på meg og tatt meg i skrittet i hele dag til tross for at jeg sier nei da jeg ikke har lyst etter dette, eller får lov av legen. Det hele endte med at jeg fikk ett skikkelig angstanfall så snart datteren min hadde dratt på overnatting til venninnen sin og jeg klarer ikke legge fra meg tanken om at jeg skulle ønske jeg hadde tatt abort PG vil virkelig ikle ha barn med han. Skjønner ikke hva som har skjedd med han. Trodde jeg kjente han etter så mange år så er han bare blitt helt total forandret. Jeg er så sliten, svimmel og kjenner så voldsomt på angsten nå og angrer så sykt på det her og skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake.. noen som har hatt skikkelig sterk følelse av å ikke ville ha barnet i magen ? Hvordan gikk det med dere event.? 

Anonymkode: 6f271...bec

[Polly Ester]

Jeg sier det igjen; du kan ikke være sammen med denne mannen hvis du og barna skal få ha et bra liv. Han eier null selvinnsikt og alt hva du sier dreier seg om han og hans følelser. Det er HAN som ikke evner å se deg her. 

Han vil ha sex og du er vanskelig når du ikke vil, når du har et vanskelig svangerskap og legen har sagt nei? Det er jo helt hinsides.

Jeg har ikke hatt følelsen av at jeg ikke ville ha barnet i magen, men jeg har hatt en sterk følelse av å ikke ville ha mannen. Det gikk bra. 

Det blir mer jobb med barna når man er bare en, men med den mannen din så tror jeg neppe han kommer til å bidra uansett, så du vil i realiteten være alene med barna allikevel, pluss en kravstor mann. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen. Jeg snakket med han for noen dager siden og han ble egentlig bare veldig furt og mente at jeg ikke forstod han og spurte nok om hvordan han har det i denne situasjonen. Har mest lyst til å hive han ut, men får så dårlig samvittighet ovenfor datteren min som er blitt så glad i han, og jeg får helt panikk av å bli alene med to barn av to forskjellige fedre. I dag ringte også kompisen min å sa at når de hadde vært ute på nyen forgje helg så hadde han ville være med en annen dame hjem, men kompisen min hadde stoppet han ( skal sies at han var veldig full, men det er ingen unnskyldning). Jeg tok dette opp med han og han sa at han syntes jeg manglet evnen til å se ting fra hans vinkel og hvor vanskelig det var fra han og avsluttet med at hvis vi bare hadde hatt sex ofte nok så hadde han kanskje ikke følt det behovet når han var full og har drevet å kysset på meg og tatt meg i skrittet i hele dag til tross for at jeg sier nei da jeg ikke har lyst etter dette, eller får lov av legen. Det hele endte med at jeg fikk ett skikkelig angstanfall så snart datteren min hadde dratt på overnatting til venninnen sin og jeg klarer ikke legge fra meg tanken om at jeg skulle ønske jeg hadde tatt abort PG vil virkelig ikle ha barn med han. Skjønner ikke hva som har skjedd med han. Trodde jeg kjente han etter så mange år så er han bare blitt helt total forandret. Jeg er så sliten, svimmel og kjenner så voldsomt på angsten nå og angrer så sykt på det her og skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake.. noen som har hatt skikkelig sterk følelse av å ikke ville ha barnet i magen ? Hvordan gikk det med dere event.? 

Anonymkode: 6f271...bec

Dette er ikke en "vanskelig" samboer. Dette er en syk og veldig utrivelig sjåvinist som du bør flytte fra før det er for sent og før du har igjen null selvbilde.

Anonymkode: b177e...0a4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen. Jeg snakket med han for noen dager siden og han ble egentlig bare veldig furt og mente at jeg ikke forstod han og spurte nok om hvordan han har det i denne situasjonen. Har mest lyst til å hive han ut, men får så dårlig samvittighet ovenfor datteren min som er blitt så glad i han, og jeg får helt panikk av å bli alene med to barn av to forskjellige fedre. I dag ringte også kompisen min å sa at når de hadde vært ute på nyen forgje helg så hadde han ville være med en annen dame hjem, men kompisen min hadde stoppet han ( skal sies at han var veldig full, men det er ingen unnskyldning). Jeg tok dette opp med han og han sa at han syntes jeg manglet evnen til å se ting fra hans vinkel og hvor vanskelig det var fra han og avsluttet med at hvis vi bare hadde hatt sex ofte nok så hadde han kanskje ikke følt det behovet når han var full og har drevet å kysset på meg og tatt meg i skrittet i hele dag til tross for at jeg sier nei da jeg ikke har lyst etter dette, eller får lov av legen. Det hele endte med at jeg fikk ett skikkelig angstanfall så snart datteren min hadde dratt på overnatting til venninnen sin og jeg klarer ikke legge fra meg tanken om at jeg skulle ønske jeg hadde tatt abort PG vil virkelig ikle ha barn med han. Skjønner ikke hva som har skjedd med han. Trodde jeg kjente han etter så mange år så er han bare blitt helt total forandret. Jeg er så sliten, svimmel og kjenner så voldsomt på angsten nå og angrer så sykt på det her og skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake.. noen som har hatt skikkelig sterk følelse av å ikke ville ha barnet i magen ? Hvordan gikk det med dere event.? 

Anonymkode: 6f271...bec

Klem til deg! 

 

Håper du finner ut av det. Å være samboer med en som er bipolar krever mye. Og mange av de har et ekstremt sex behov, som igjen kan resultere i utroskap osv. Jeg valgte å bli hos min så lenge han tok tak i sine problemer og det gjorde han. 

Anonymkode: c8d00...b34