Gravid uke 28 med vanskelig samboer

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg i det hele tatt skal begynne. Samboer er manisk depressiv, vi har aldri vært veldig romantiske av oss, og jeg sliter etter en voldtekt som skjedde for flere år siden. Han er vant med å få ting som han vil og har egentlig hele tiden vært opptatt av ting som at han fortjener pakke kalender, han fortjener å få gaver av folk osv. Nå har jeg vært veldig dårlig i svangerskapet og har lugget mye på sykehus, da har jeg ordnet at datteren min (fikk etter voldtekten så ikke sanne far) sover hos noen andre og han har spist ute fordi han klarer verken å lage mat eller gjøre husarbeid (les;gidder ikke). Nå er jeg hjemme fra sykehus, men fått beskjed om å holde sengen mest mulig, jeg har morkake foran åpningen, farlig lavt blodtrykk og kaster opp alt jeg får i meg. Han sitter på pcen fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg utenom når det er middag.  Jeg gjør alt husarbeidet og hvis jeg blir svimmel og må sitte litt på bakken midt i vaskingen foreksempel så ler han bare å sier " du glemte en flekk der" osv.  Jeg er sykemeldt og han klager stadig på at jeg bare "ligger på sofaen" hele dagen mens han jobber så jeg burde jo egentlig gjøre enda mer også. Han klager på at folk gjør ting for meg som å strikke til babyen osv og ingen gjør noe for han,  selvom jeg mener at ting jeg får til babyen er jo til oss begge. Han går kun rundt i joggedress selv hjemme, men klager på at jeg ikke pynter meg nok for han nå og at vi ikke har sex (får ikke lov pga morkake). Han bidrar ikke noe økonomisk heller fordi han betaler ned gjeld han har påtatt seg før vi flyttet sammen og har ikke kjøpt noe til babyen enda. Ting går akkurat rundt økonomisk og jeg har ikke råd til å kjøpe alt utstyret vi trenger alene, noe som stresser meg veldig. Han går også rundt og kaller feit hele tiden og klager bare jeg tar en bit av godteriposer til datteren min til tross for at jeg er undervektig og har fortsatt omtrent ikke mage, men han som faktisk har litt ekstra blir utrolig sår og fornærmet hvis jeg bare svarer med at jeg fortsatt veier nesten halvparten av det han gjør. Jeg er så utrolig sliten nå og vet ikke hvordan jeg kan snakke med han om det uten at han blir fornærmet men faktisk forstår at han må bidra litt mer.  Noen som har tips ? 

Anonymkode: 6f271...bec

[AnonymBruker]

Kast han ut!!

Anonymkode: 7df7b...3b8

[AnonymBruker]

Atte, hæ?

Når du leser det du selv skriver, går det opp et lys for deg? Hvorfor er du sammen med en slik fyr? 

Anonymkode: 27218...ced

[Gjest Sugemerke]

Hiv han ut.

[Gjest Magnifiq]

Denne oppførselen har kommer først nå etter du ble gravid?

[AnonymBruker]

han er ikke deprimert, han mishandler deg psykisk. 

Anonymkode: a4c4b...6f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Atte, hæ?

Når du leser det du selv skriver, går det opp et lys for deg? Hvorfor er du sammen med en slik fyr? 

Anonymkode: 27218...ced

Ja, føler jo at hele situasjonen skriker at jeg burde komme meg vekk fra han, men før graviditeten så var han annerledes, fortsatt bortskjemt og det der, men han var trygg, han freaket ikke ut når jeg plutselig begynte å gråte pga flashbacks mens vi hadde sex, hn gjorde meg til ett offer men tullet om det og fikk meg i bedre humør. Han var ikke den innpåslitne fyren, men ga meg den tiden jeg trengte, datteren min er kjempe glad i han og jeg vil virkelig prøve å få det til å funke. Føler jeg må oppdra han litt, hvis du skjønner,men vet ikke hvordan jeg kan gå frem uten at han blir fornærmet.. 

ts

Anonymkode: 6f271...bec

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, føler jo at hele situasjonen skriker at jeg burde komme meg vekk fra han, men før graviditeten så var han annerledes, fortsatt bortskjemt og det der, men han var trygg, han freaket ikke ut når jeg plutselig begynte å gråte pga flashbacks mens vi hadde sex, hn gjorde meg til ett offer men tullet om det og fikk meg i bedre humør. Han var ikke den innpåslitne fyren, men ga meg den tiden jeg trengte, datteren min er kjempe glad i han og jeg vil virkelig prøve å få det til å funke. Føler jeg må oppdra han litt, hvis du skjønner,men vet ikke hvordan jeg kan gå frem uten at han blir fornærmet.. 

ts

Anonymkode: 6f271...bec

Du skal ikke oppdra en voksen mann.

Altså, det finnes menn der ute som vil, og kan, behandle deg like bra som han på sitt beste, men samtidig aldri behandle deg dårlig, eller få deg til å føle deg usikker på om forholdet er sunt.

Anonymkode: 27218...ced

[Polly Ester]

Nei. Dette er ikke en mann som du bør være sammen med. Du bør ta med deg datteren din og flytte før babyen kommer. Det blir enda vanskeligere etterpå. 

 

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Kan dette være en del av sykdomsbildet hans? Er selv gift med en som er bipolar og vet hvordan det er både på godt og vondt!

Anonymkode: c8d00...b34

[AnonymBruker]

Han går på cipralex fast og det begynte vel ca samtidig som pillene startet opp. Vært sammen i 6 år, men bodd sammen i 1 år.. er så sliten og lei, men vet jo at ting ikke er lett for han heller. Han trenger mye oppmerksomhet og det får han jo ikke nå på samme måte. Jeg føler at jeg er hormonell også så blir feil av meg å ta noen drastiske valg i graviditeten. Ts 

Anonymkode: 6f271...bec

[AnonymBruker]

Dersom han er bipolar skal han vel ikke gå på Cipralex?? Jeg er IKKE helsepersonell, men mener jeg har hørt at Cipralex kan gjøre bipolare verre. 

Anonymkode: f0ab1...4b4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom han er bipolar skal han vel ikke gå på Cipralex?? Jeg er IKKE helsepersonell, men mener jeg har hørt at Cipralex kan gjøre bipolare verre. 

Anonymkode: f0ab1...4b4

Jeg har bipolar lidelse, og brukte cipralex i en kort periode (pga en ønsket bivirkning). Etter hva jeg forstår er det vel først når det er snakk om maniske perioder at legen bør være forsiktig. Jeg er jo bare bruker, og ikke lege, men det er i hvert fall ikke NØDVENDIGVIS ekskluderende.

Når det er sagt reagerer folk ulikt på medisiner, og hvis han endret oppførselen drastisk ved oppstart av medisiner bør han jo virkelig bytte. Men det spørs om han ser det selv. 

TS, jeg skjønner at du er redd for å gjøre noe pga hormoner, men du blir virkelig ikke behandlet bra. 

Anonymkode: 66041...6bd

[Torfa]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han går på cipralex fast og det begynte vel ca samtidig som pillene startet opp. Vært sammen i 6 år, men bodd sammen i 1 år.. er så sliten og lei, men vet jo at ting ikke er lett for han heller. Han trenger mye oppmerksomhet og det får han jo ikke nå på samme måte. Jeg føler at jeg er hormonell også så blir feil av meg å ta noen drastiske valg i graviditeten. Ts 

Anonymkode: 6f271...bec

Mener overhode ikke å være stygg med deg TS, men klarer ikke å la være å undres over hvordan datteren din må føle seg...

Du er sengeliggende pga graviditet. Og i følge dine beskrivelser er du sammen med en selvopptatt fyr som krever mye oppmerksomhet, noe han i følge deg også får. I tillegg misbruker han deg verbalt og han bidrar ikke økonomisk. 

Som sagt kan ikke la være å undres litt over hvordan det må føles å være datteren din midt oppi alt dette...

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor så mange kvinner faller for slike menn, og blir værende i forholdet. Dere fortjener så mye bedre 🙂

Anonymkode: 3f69f...3aa

[Juliannaos]

Huff, dette var veldig vondt å lese, og selvfølgelig veldig vondt for deg! Slik jeg oppfatter deg er du utrolig sterk med tanke på hva du har opplevd. Du har et barn og en til på vei med en barnefar som ikke respekterer deg og ikke minst ikke behandler deg slik man skal gjøre. 

Er så 'lett' å gi råd utenifra, men kan du se at han vil forandre seg? Slik du beskriver han så er han umoden og ikke minst slem mot deg som trenger all mulig støtte. Virker som han har blitt vant med at du gjør alt og at han kan slippe unna.

Kan forstå at det ikke er lett å leve med en som har en slik diagnose.  Tør du å la noen du kjenner å ta del i din hverdag? Dette er ikke godt for deg som du vet.

Hvis jeg kan gi deg råd så er det at dere bor en stund fra hverandre. Er ikke alltid det er lett å få til, men hvis du ser en mulighet så kjør på.

Ønsker deg all lykke til,  varme klemmer fra meg til deg!!

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han går på cipralex fast og det begynte vel ca samtidig som pillene startet opp. Vært sammen i 6 år, men bodd sammen i 1 år.. er så sliten og lei, men vet jo at ting ikke er lett for han heller. Han trenger mye oppmerksomhet og det får han jo ikke nå på samme måte. Jeg føler at jeg er hormonell også så blir feil av meg å ta noen drastiske valg i graviditeten. Ts 

Anonymkode: 6f271...bec

Huff, klem til deg 😊

Det er ikke en lett situasjon. Vet ikke hvor lenge han har gått på medisiner, men kanskje det går seg til. Det beste du kan gjøre for deg selv er og følge legens råd og ta en prat med samboer. Prøve å få han til å forstå, går ikke det må du nesten ta vurdering om å flytte for en liten periode for å se om det kan hjelpe

Anonymkode: c8d00...b34

[AnonymBruker]

Uff, får helt vondt i magen av å lese sånne innlegg. Ser dere virkelig ikke hvor dårlig dere blir behandlet? Forstår dere ikke deres egen verdi? Ut ifra innlegget ditt høres du ut til å være en sterk og ressurssterk kvinne. Du fortjener virkelig bedre! Jeg vet ikke helt hvilke rettigheter du har, men det går kanskje an å ta dette opp med helsesøster?

Anonymkode: b177e...0a4

[AnonymBruker]

Tenk på ansvaret ditt her: du oppdrar barn sammen med en mann som driver med mishandling. 

Det er like skadelig for dem som å la dem vokse om med en forelder som misbruker narkotika. Du er klar over det og hvilke skader du er med på å påføre barna når du velger være sammen med ham?

Det han gjør mot deg er hans ansvar. Det du velger å finne deg i og faktisk bli i forholdet: det er DITT ansvar.

Anonymkode: c0f6a...23d

[Maleficenta]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg i det hele tatt skal begynne. Samboer er manisk depressiv, vi har aldri vært veldig romantiske av oss, og jeg sliter etter en voldtekt som skjedde for flere år siden. Han er vant med å få ting som han vil og har egentlig hele tiden vært opptatt av ting som at han fortjener pakke kalender, han fortjener å få gaver av folk osv. Nå har jeg vært veldig dårlig i svangerskapet og har lugget mye på sykehus, da har jeg ordnet at datteren min (fikk etter voldtekten så ikke sanne far) sover hos noen andre og han har spist ute fordi han klarer verken å lage mat eller gjøre husarbeid (les;gidder ikke). Nå er jeg hjemme fra sykehus, men fått beskjed om å holde sengen mest mulig, jeg har morkake foran åpningen, farlig lavt blodtrykk og kaster opp alt jeg får i meg. Han sitter på pcen fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg utenom når det er middag.  Jeg gjør alt husarbeidet og hvis jeg blir svimmel og må sitte litt på bakken midt i vaskingen foreksempel så ler han bare å sier " du glemte en flekk der" osv.  Jeg er sykemeldt og han klager stadig på at jeg bare "ligger på sofaen" hele dagen mens han jobber så jeg burde jo egentlig gjøre enda mer også. Han klager på at folk gjør ting for meg som å strikke til babyen osv og ingen gjør noe for han,  selvom jeg mener at ting jeg får til babyen er jo til oss begge. Han går kun rundt i joggedress selv hjemme, men klager på at jeg ikke pynter meg nok for han nå og at vi ikke har sex (får ikke lov pga morkake). Han bidrar ikke noe økonomisk heller fordi han betaler ned gjeld han har påtatt seg før vi flyttet sammen og har ikke kjøpt noe til babyen enda. Ting går akkurat rundt økonomisk og jeg har ikke råd til å kjøpe alt utstyret vi trenger alene, noe som stresser meg veldig. Han går også rundt og kaller feit hele tiden og klager bare jeg tar en bit av godteriposer til datteren min til tross for at jeg er undervektig og har fortsatt omtrent ikke mage, men han som faktisk har litt ekstra blir utrolig sår og fornærmet hvis jeg bare svarer med at jeg fortsatt veier nesten halvparten av det han gjør. Jeg er så utrolig sliten nå og vet ikke hvordan jeg kan snakke med han om det uten at han blir fornærmet men faktisk forstår at han må bidra litt mer.  Noen som har tips ? 

Anonymkode: 6f271...bec

Hvorfor ts? Hvorfor valgte du å få barn med han her? Jeg fatter det ikke. Du visste da før du ble gravid hvordan han var?