Gå til innhold

Lottogevinst ødelegger forholdet.....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 timer siden, Arkana skrev:

Det argumentet faller på sin egen urimelighet. Alle kan ikke være IT-konsulenter, advokater eller leger. Noen må faktisk sitte i kassa på Rema, vaske kontorgulv eller skifte bleien din når du engang havner på sykehjem.

Dette er et snodig argument, er det nobelt å velge jobber der din innsats ikke blir belønnet tilstrekkelig? Det man gjør med å velge slike jobber er jo å devaluere dem. Jeg skulle gjerne satt i kassen til Rema, men jeg jobber ikke for under 500 kroner timen. Hvis alle hadde tenkt slik hadde de selvsagt økt lønningene til de som satt i kassen, dersom det virkelig er nødvendig å ha mennesker i kassen (mye mulig noen er nødvendig, men langt færre enn de har i dag).

Hvis man konsekvent valgte bort tunge yrker ville lønnen gått opp, de ville blir mer automatisert, eller så ville vi importert den arbeidskraften. Det er ingenting nobelt i å akseptere knapper og glansbilder som betaling for sin tid. Det viser en mangel på respekt for både seg selv, og sin familie.

Det er ingen kvalitativ forskjell mellom å kjøpe en sportsbil til seg selv, og kun seg selv, og å velge en jobb der man ikke får betalt en akseptabel lønn. Resultatet blir det samme, familien får mindre penger å rutte med. Hvis en mann hadde gjort et tåpelig finansielt valg, som feks å kjøpe en Mercedes SL400, og så var blakk hver måned, ville du aldri argumentert for at kvinnen skulle subsidiere han.

Jeg er sjokkert over at det finnes folk som velger yrker de både ikke liker, og som betaler elendig lønn. Jeg kan forstå folk som velger yrker med lav lønn for å slappe av, som Wall Street megleren som heller ville selge pølser. Men han hadde for det første råd til å velge et yrke med mindre lønn og for det andre hadde han en lidenskap for det han gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er veldig vanskelig å svare på innlegget ditt når du bruker argumenter som er fullstendig urealistiske. Det går ikke an å ta deg seriøst for du har ikke peiling på hva du snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle svar, men det vanlige er vel, selv om man har separat økonomi, at den som tjener mest betaler mer på fellesen?

Det er helt drøyt at det er SÅ stor forskjell på dere, da hadde jeg krevd å bo rimeligere, sånn at jeg selv hadde mer igjen enn 2000,- å leve for!

Uansett virker han ikke langsiktig med deg, så han er ikke noe å satse på! Hadde aldri giddet en så lite raus mann, og jeg har ikke et eneste gen som er golddiggete. Det sier bare mye om personligheten!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2000 til deg selv er luksus, men forstår det er litt kjipt. Jeg hadde revurdert livet med '' drømmemannen ''. 

Anonymkode: 57142...a33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Fornuftens Vokter skrev:

Dette er et snodig argument, er det nobelt å velge jobber der din innsats ikke blir belønnet tilstrekkelig? Det man gjør med å velge slike jobber er jo å devaluere dem. Jeg skulle gjerne satt i kassen til Rema, men jeg jobber ikke for under 500 kroner timen. Hvis alle hadde tenkt slik hadde de selvsagt økt lønningene til de som satt i kassen, dersom det virkelig er nødvendig å ha mennesker i kassen (mye mulig noen er nødvendig, men langt færre enn de har i dag).

Hvis man konsekvent valgte bort tunge yrker ville lønnen gått opp, de ville blir mer automatisert, eller så ville vi importert den arbeidskraften. Det er ingenting nobelt i å akseptere knapper og glansbilder som betaling for sin tid. Det viser en mangel på respekt for både seg selv, og sin familie.

Det er ingen kvalitativ forskjell mellom å kjøpe en sportsbil til seg selv, og kun seg selv, og å velge en jobb der man ikke får betalt en akseptabel lønn. Resultatet blir det samme, familien får mindre penger å rutte med. Hvis en mann hadde gjort et tåpelig finansielt valg, som feks å kjøpe en Mercedes SL400, og så var blakk hver måned, ville du aldri argumentert for at kvinnen skulle subsidiere han.

Jeg er sjokkert over at det finnes folk som velger yrker de både ikke liker, og som betaler elendig lønn. Jeg kan forstå folk som velger yrker med lav lønn for å slappe av, som Wall Street megleren som heller ville selge pølser. Men han hadde for det første råd til å velge et yrke med mindre lønn og for det andre hadde han en lidenskap for det han gjorde.

Tenk å være så fullstendig frikoblet fra virkeligheten. Du forstår vel at det ikke er mulig at alle skal ha minst 500 i timen, det handler jo ikke om at man ikke har respekt for seg selv og sin familie, men at det samfunnsøkonomisk ikke er bærekraftig at alle tjener mye. 

Og ja, også du kan havne i en situasjon der du er presset til å jobbe for langt mindre, som f. eks. når du møter konkurranse fra lavkostland eller lignende. Det er jo nettopp derfor lønnsnivået i mange bransjer utfordres nå, rett og slett fordi det er så mange fra andre land som kan gjøre den samme jobben for mindre. 

Å anta at alle kan ta seg råd til å si nei til en jobb som betaler dårlig og/eller man ikke liker vitner bare om at du er en lavpanna idiot uten virkelighetsforståelse i det hele tatt. 

Anonymkode: 18f1b...a7c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nettopp og diskuterte en evt lottogevinst med min samboer. Vi var ganske enige om at det hadde vært uaktuelt å gi den andre noe av den gevinsten. To millioner er ikke så veldig mye, så at jeg hadde gitt min samboer 200k hadde vært uaktuelt. Det jeg i stedet hadde gjort hadde vært å gi han små gaver, spandert på oss 1/2/3 turer til spennende reisemål eller betalt for noe annet vi hadde felles. Men å gi bort cash til han hadde jeg ikke gjort. 

Jeg lurer litt på hvordan dere kom frem til at separat økonomi er det beste for dere? Lønningene deres er såpass ulike at det kommer ingenting positivt ut(for deg) at dere ikke deler på pengene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jalapeno
1 time siden, frk91 skrev:

Satt nettopp og diskuterte en evt lottogevinst med min samboer. Vi var ganske enige om at det hadde vært uaktuelt å gi den andre noe av den gevinsten. To millioner er ikke så veldig mye, så at jeg hadde gitt min samboer 200k hadde vært uaktuelt. Det jeg i stedet hadde gjort hadde vært å gi han små gaver, spandert på oss 1/2/3 turer til spennende reisemål eller betalt for noe annet vi hadde felles. Men å gi bort cash til han hadde jeg ikke gjort. 

Jeg lurer litt på hvordan dere kom frem til at separat økonomi er det beste for dere? Lønningene deres er såpass ulike at det kommer ingenting positivt ut(for deg) at dere ikke deler på pengene. 

Tror det er lett å ha bastante tanker når det er snakk om eventualiteter og når man vet at sjansen er så og si NULL at det faktisk skal skje. Jeg kunne nok sikkert hatt de samme tankene, men mistenker at jeg hadde slitt litt om mannen min vant 20 millioner og jeg ikke skulle få noe som helst del i det.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Jalapeno skrev:

Tror det er lett å ha bastante tanker når det er snakk om eventualiteter og når man vet at sjansen er så og si NULL at det faktisk skal skje. Jeg kunne nok sikkert hatt de samme tankene, men mistenker at jeg hadde slitt litt om mannen min vant 20 millioner og jeg ikke skulle få noe som helst del i det.....

Enig. Jeg kan forstå det hvis det er et ferskt forhold, men etter 20 år sammen og barn blir det veldig spesielt om den ene plutselig skulle gjemt Lottopremien bare til seg selv. Jeg kan i grunnen ikke se for meg mer enn noen ytterst få grunner til at jeg hadde gjort det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han er såpass egoistisk skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du fortsatt er sammen med han ts.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Fornuftens Vokter skrev:

Finnes det ikke feminister lengre? Menn ser på sin partner som likeverdig, ikke som et barn eller en porselendukke de må ta vare på. Vi har kommet såppass langt at kvinner både kan, og er forventet, å tjene til livets opphold selv. Framtiden til ethvert individ er nå avhengig av egen innsats, kvinner er ikke lengre avhengig av at en mann skal forsørge dem. Hvorfor omfavnes ikke denne friheten? Denne fantastiske muligheten? Du trenger ikke gå mange år tilbake før kvinner ikke hadde mulighet til å jobbe eller styre sin egen fremtid.

Menn omfavner feminismen, vi vil ha en likeverdig partner, ikke et barn vi må passe på og gi lommepenger til. Eventuelt en hore vi betaler for sex, selvsagt finnes det noen menn som er tilbøyelig for det, men slike menn ønsker jo ikke kvinner. Den kognitive dissonansen er sjokkerende.

Hvorfor skal hun ødsle bort lottogevinsten hans? Det eneste fornuftige å gjøre med en slik gevinst er å investere den og bruke avkastningen, eller bruke den for å redusere gjeldsbyrden. Begynner du å gi bort penger i hytt og gevær er du blakk på et øyeblikk. Å gi til samboer og ikke til familie er også et minefelt mange ikke vil gå inn i.

På mange måter hadde Freud rett, menn vil bli elsket ubetinget som de tilsynelatende ble av sin mor (denne kjærligheten er selvsagt bare en illusjon, men minnene og ideen om det er ekte). Da mister man fort respekten for en kvinne som er ute etter å berike seg selv, er ikke å bli elsket av sin partner nok? Hvorfor fortjener dere å få penger bare for å eksistere? Hvis du ikke tjener nok, kan du skylde på deg selv, og du kan løse det selv. Jobb mer, bytt jobb, skaff en brukbar utdanning. Selvsagt tjener man dårlig hvis man tar fem års studie i helseassistering eller hva det nå enn er fjottskapet folk utdanner seg til i dag for å leve i fattigdom.

Ta ansvar for egent liv, ikke projiser dine problemer over på partneren.

Jeg skjønner godt at trådstarter er frustrert over situasjonen. Å leve i et samliv med en som har råd til å bruke masse penger på seg selv mens man selv ikke har det, må føles veldig vanskelig. Bedre å bo alene og leve sparsommelig enn å leve sparsommelig sammen med en som lever i luksus. 

Dette har ikke noe med feminisme å gjøre. Uansett om det er kvinnen eller mannen som tjener mest,  så er det naturlig at en som tjener vesentlig mer enn den andre også betaler mer av utgiftene. Og spanderer litt på partneren sin innimellom. 

Det er ikke unaturlig at den som tjener dobbelt så mye som partneren sin også har mer penger til seg selv. Men man må kunne finne en mer rettferdig ordning enn dette om forholdet skal kunne fungere i lengden. 

Å la det dryppe litt på samboer fra en eventuell lotto-gevinst forplikter ikke til å gi noe til familien. Den man lever med kommer selvsagt først. To millioner er ikke nok til at man kan gi betydelige beløp til alle venner og familiemedlemmer. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Thyra skrev:

Jeg skjønner godt at trådstarter er frustrert over situasjonen. Å leve i et samliv med en som har råd til å bruke masse penger på seg selv mens man selv ikke har det, må føles veldig vanskelig. Bedre å bo alene og leve sparsommelig enn å leve sparsommelig sammen med en som lever i luksus. 

Dette har ikke noe med feminisme å gjøre. Uansett om det er kvinnen eller mannen som tjener mest,  så er det naturlig at en som tjener vesentlig mer enn den andre også betaler mer av utgiftene. Og spanderer litt på partneren sin innimellom. 

Det er ikke unaturlig at den som tjener dobbelt så mye som partneren sin også har mer penger til seg selv. Men man må kunne finne en mer rettferdig ordning enn dette om forholdet skal kunne fungere i lengden. 

Å la det dryppe litt på samboer fra en eventuell lotto-gevinst forplikter ikke til å gi noe til familien. Den man lever med kommer selvsagt først. To millioner er ikke nok til at man kan gi betydelige beløp til alle venner og familiemedlemmer. 

Jeg har helt klart sympati for at det må oppleves som frustrende å være fattig. Men å være missunnelig på sin samboer sin suksess isteden for å fokusere på å bedre seg selv blir jo helt feil.

Jeg synes ikke det er naturlig at jeg betaler for en samboer, fordi jeg tjener mer. Skal jeg bli straffet fordi jeg velger å jobbe mye og velger en jobb med god lønn? Å bruke penger på personer jeg bryr meg om er jeg ikke i mot, men ikke som "lommepenger" eller som pengeoverføringer. Og da går det fra underholdsningsbudsjettet.

En bedre ordning er vel at TS skaffer seg en inntekt som hun er fornøyd med? Det virker fryktelig bakstrevensk at hun skal være avhengig av en mann for å oppnå den livsstandaren hun ønsker. Hun blir vel neppe rikere heller ved å gå fra mannen. Selvsagt kan hun prøve å få han til å gi fra seg sine penger, men det er jo en forferdelig løsning, da er hun avhengig av han. Da vil hun ikke kunne gå fra han uten å gå ned i livsstandard. Akkurat som hun derre dama i Et Dukkehjem. Er ikke det feministiske budskap å unngå slike situasjoner? Hun har alle muligheter til å løse dette på en bra måte, men velger ikke den åpenbare muligheten som så mange har kjempet for å gi han.

Jeg ville ikke prioritert samboer framfor ekte familie tror jeg. Så små summer er ikke nok til å dele ut, så jeg ville beholdt dem selv til trangere tider. Jeg ville satt pris på en partner som hadde oppsparte midler, selv om de hadde mer enn meg. Det er ikke en konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri vært sammen med en sånn egofyr. En ting er om han var sparsommelig av natur, men siden han overhodet ikke har problemer med å bruke penger på seg selv, så sier det mye om personligheten hans når han ikke er mer raus med sin samboer. Man er jo et team? Og som du sier, du forventer ikke akkurat at han skal fylle opp bankkontoen din, men det er vanlig å gi oppmerksomheter til samboeren sin når man har råd til det. En reise, middag - slike ting som holder liv i forholdet og som faktisk gavner ham også, om han hadde greid å se forbi sin egen bankkonto. Er alt av husarbeid og innsats nøyaktig fordelt også?  Nei, han her kunne bare fått ligge og grafse på millionene sine i fred for meg...!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Fornuftens Vokter skrev:

Jeg har helt klart sympati for at det må oppleves som frustrende å være fattig. Men å være missunnelig på sin samboer sin suksess isteden for å fokusere på å bedre seg selv blir jo helt feil.

Jeg synes ikke det er naturlig at jeg betaler for en samboer, fordi jeg tjener mer. Skal jeg bli straffet fordi jeg velger å jobbe mye og velger en jobb med god lønn? Å bruke penger på personer jeg bryr meg om er jeg ikke i mot, men ikke som "lommepenger" eller som pengeoverføringer. Og da går det fra underholdsningsbudsjettet.

En bedre ordning er vel at TS skaffer seg en inntekt som hun er fornøyd med? Det virker fryktelig bakstrevensk at hun skal være avhengig av en mann for å oppnå den livsstandaren hun ønsker. Hun blir vel neppe rikere heller ved å gå fra mannen. Selvsagt kan hun prøve å få han til å gi fra seg sine penger, men det er jo en forferdelig løsning, da er hun avhengig av han. Da vil hun ikke kunne gå fra han uten å gå ned i livsstandard. Akkurat som hun derre dama i Et Dukkehjem. Er ikke det feministiske budskap å unngå slike situasjoner? Hun har alle muligheter til å løse dette på en bra måte, men velger ikke den åpenbare muligheten som så mange har kjempet for å gi han.

Jeg ville ikke prioritert samboer framfor ekte familie tror jeg. Så små summer er ikke nok til å dele ut, så jeg ville beholdt dem selv til trangere tider. Jeg ville satt pris på en partner som hadde oppsparte midler, selv om de hadde mer enn meg. Det er ikke en konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

19 minutter siden, Fornuftens Vokter skrev:

Jeg har helt klart sympati for at det må oppleves som frustrende å være fattig. Men å være missunnelig på sin samboer sin suksess isteden for å fokusere på å bedre seg selv blir jo helt feil.

Jeg synes ikke det er naturlig at jeg betaler for en samboer, fordi jeg tjener mer. Skal jeg bli straffet fordi jeg velger å jobbe mye og velger en jobb med god lønn? Å bruke penger på personer jeg bryr meg om er jeg ikke i mot, men ikke som "lommepenger" eller som pengeoverføringer. Og da går det fra underholdsningsbudsjettet.

En bedre ordning er vel at TS skaffer seg en inntekt som hun er fornøyd med? Det virker fryktelig bakstrevensk at hun skal være avhengig av en mann for å oppnå den livsstandaren hun ønsker. Hun blir vel neppe rikere heller ved å gå fra mannen. Selvsagt kan hun prøve å få han til å gi fra seg sine penger, men det er jo en forferdelig løsning, da er hun avhengig av han. Da vil hun ikke kunne gå fra han uten å gå ned i livsstandard. Akkurat som hun derre dama i Et Dukkehjem. Er ikke det feministiske budskap å unngå slike situasjoner? Hun har alle muligheter til å løse dette på en bra måte, men velger ikke den åpenbare muligheten som så mange har kjempet for å gi han.

Jeg ville ikke prioritert samboer framfor ekte familie tror jeg. Så små summer er ikke nok til å dele ut, så jeg ville beholdt dem selv til trangere tider. Jeg ville satt pris på en partner som hadde oppsparte midler, selv om de hadde mer enn meg. Det er ikke en konkurranse.

Problemet er ikke å være "fattig", mange har mindre igjen til seg selv enn trådstarter. Mange opplever at andre har råd til ting de selv bare kan drømme om. Ofte er det også stor forskjell i økonomi mellom venner og familiemedlemmer. Men å leve i et forhold der de økonomiske forskjellene er så store,  å måtte snu på hver krone mens partneren vasser i penger og ikke vil dele,  er noe helt annet. Hadde begge parter måtte snu på krona,  hadde det vært noe annet. 

Og nei,  det er ikke BARE å få seg en jobb hvor man tjener mer. 

Hvis du ikke vil betale for en samboer som tjener mindre enn deg,  så velger du vel heller ikke å bli sammen med noen som tjener betydelig mindre enn deg? Det er ikke snakk om å bli straffet for å jobbe mye og å ha valgt en godt betalt jobb, men om at om man velger å flytte sammen med noen som tjener betydelig mindre,  må man belage seg på å ta en større del av utgiftene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Arkana skrev:

Enig. Jeg kan forstå det hvis det er et ferskt forhold, men etter 20 år sammen og barn blir det veldig spesielt om den ene plutselig skulle gjemt Lottopremien bare til seg selv. Jeg kan i grunnen ikke se for meg mer enn noen ytterst få grunner til at jeg hadde gjort det. 

TS er "bare" samboer med sin kjæreste, det var derfor jeg brukte hennes situasjon som eksempel. Er man gift eller har vært sammen i 10-20 år er situasjonen en helt annen. Jeg ser ikke for meg å ha helt separat økonomi med min ektemann.

Endret av frk91
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Stusser litt over overskriften. Jeg har full forståelse for at han ikke deler lottogevinsten med deg altså. Det er ikke god planlegging å bruke gevinsten, han gjør lurt i legge den til side for senere bruk.

Slik jeg ser der, er der ikke gevinsten som ødelegger forholdet,  men det at han velger å bruke så mye penger på eget bruk, mens du bli sittende hjemme og ha dårlig råd.

Jeg blir litt overrasket over at noen i det hele tatt kan mene at en gevinst, med mindre man er gift og har barn sammen skal deles.

Tenk deg selv 

Anonymkode: ccf57...c90

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Stusser litt over overskriften. Jeg har full forståelse for at han ikke deler lottogevinsten med deg altså. Det er ikke god planlegging å bruke gevinsten, han gjør lurt i legge den til side for senere bruk.

Slik jeg ser der, er der ikke gevinsten som ødelegger forholdet,  men det at han velger å bruke så mye penger på eget bruk, mens du bli sittende hjemme og ha dårlig råd.

Jeg blir litt overrasket over at noen i det hele tatt kan mene at en gevinst, med mindre man er gift og har barn sammen skal deles.

Tenk deg selv 

Anonymkode: ccf57...c90

Var litt kjapp det, var ikke helt ferdig. Tenk deg selv hvis du vant og délte ut penger til din kjæreste, det ble slutt og han tar med seg din gevinst og bruker den på ny partner osv. Tankegangen om at slik kan man ikke tenke og at man skal satse osv, holder ikke. Statistikken forteller at ting ikke alltid går som planlagt.

Men som sagt, han virker kjip når han bruker så mye penger på seg selv. vi har samme ordning som dere, bortsett fra at han betaler inn mer til fellesen. Til tross for det sitter han igjen med tre ganger så mye som meg. Men han bruker pengene på oss og spanderer middag og turer på meg. Han bruker ikke pengene på seg selv, men oss.

Anonymkode: ccf57...c90

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på en lottogevinst som en uventet forbedring av hverdagen, som jeg ikke har gjort noe stort for å fortjene.  Hadde selvfølgelig delt med en samboer. Hadde ikke kunnet glede meg over pengene, om han spiste nudler. Men hadde kan hende ikke delt 50/50. Men i hvertfall gitt han noen 100" viss vi hadde vært sammen en stund. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om dere lever to adskilte, sosiale liv, siden han har mye mer å bruke på reiser, uteliv osv. Det høres ut som om dere ikke gjør noe sammen. At han drar på fotballtur med kompiser fem ganger i året fordi han har råd til det, er vel greit nok. Om han ikke bruker noe på dere, ikke investerer i forholdet deres (nå mener jeg ikke investere som bokstavelig talt bruke penger), har dere da en framtid? Dere har valgt å ha adskilt økonomi, så du kan ikke kreve at han bruker gevinsten på deg eller deres felles kostnader. Sparing er jo langsiktig tenking, så det er ikke her problemet ligger. Det høres mest ut som du er et hvileskjær for samboeren din. Han går ut og gjør alt han liker, mens han vet du venter hjemme... For å sette det på spissen.

Anonymkode: cc5c3...d90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...