Jeg føler jeg lever i to forskjellige familier i samme hus..

[AnonymBruker]

Den ene er meg og ungene. Mine egne + fellesbarnet. 

Den andre er meg samboeren og fellesbarnet. 

Jeg vet ikke når eller hvordan det ble sånn, men han har aldri en vanlig samtale med mine barn. Han snakker nesten utelukkende til dem når han kjefter eller irrettesetter dem. 

Merker også at de ikke snakker til han. Hva søren skjer??

Når mine barn er hos faren sin, er alt fryd og gammen her hjemme. (virker det som) Men når de er hjemme, er han helt annen. 

Greit, de er litt utfordrende barn. Spes ene som generelt gjør mye ut av seg. Men jeg kjenner sterkt på at slik kan det ikke være...

Anonymkode: 9b5a9...81c

[AnonymBruker]

Nei, slik kan det ikke være. Dine unger må jo føle seg like inkludert i deres hjem som hos faren. Dette ville jeg tatt opp med mannen din og forklart at det er uaktuelt at det fortsetter i det sporet. 

Anonymkode: 0eaee...01c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Den ene er meg og ungene. Mine egne + fellesbarnet. 

Den andre er meg samboeren og fellesbarnet. 

Jeg vet ikke når eller hvordan det ble sånn, men han har aldri en vanlig samtale med mine barn. Han snakker nesten utelukkende til dem når han kjefter eller irrettesetter dem. 

Merker også at de ikke snakker til han. Hva søren skjer??

Når mine barn er hos faren sin, er alt fryd og gammen her hjemme. (virker det som) Men når de er hjemme, er han helt annen. 

Greit, de er litt utfordrende barn. Spes ene som generelt gjør mye ut av seg. Men jeg kjenner sterkt på at slik kan det ikke være...

Anonymkode: 9b5a9...81c

Hva i all verden innbilte du deg da?!

Når utenforstående/eksterne flytter inn til de/hjemmet der det pleide å være en familie-kun dere-er det klart at dine barn aldri vil bli glad for at du drasset inn en annen!!!!!

Slutt å være å egoistiske og naive...

Det beste for barn er selvstendige (også økonomisk...) foreldre som IKKE tar inn en ny i barnas hjem.

En ny partner får bo i egen bolig.

 

Stakkars de barna som føler overtrampet hver dag og natt: en utenforstående har trengt seg på. En de aldr hadde spurt om men som de pent bare måtte finne seg i.  Det påvirker jo hele livet deres!!

Anonymkode: 90854...077

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg, men jeg forstår deg i at det er vanskelig. Hadde det sånn jeg også. Jeg valgte å flytte ut. 

Anonymkode: 81676...7b9

[Biloba]

PåJeg tror dere har flyttet sammrn på for tynt grunnlag. Når det er barn i bildet, er det ikke nok å elske hverandre. Partner må også være glad i, og fullt ut akseptere barna. 

Når man tar på seg stebarn er det mange grader av involvering som kan fungere for ulike familier, men ansvaret som voksen omsorgsperson må alltid ligge i bunn.

Det går an å føle seg irritert på barn,  både egne og andres. Men en ansvarlig omsorgsperson tar det ikke ut på barna, behandler dem som motparter og bare viser misnøye og kulde overfor dem. Dette skal jo ikke barna vokse opp med. Hvis du har tro på forholdet ellers, søker dere hjelp/familieveiledning.