Forelder mener jeg trigger spiseforstyrrelsen til eleven min

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en litt ugrei situasjon. Jeg er lærer i midten av 20-årene og jobber mitt andre år på en ungdomsskole. Jeg har en elev som hadde alvorlig anoreksi i fjor, men hun ble etterhvert erklært frisk. Hun jobber selvsagt fortsatt med tankene sine og går i terapi, men har spist normalt det siste halve året, frem til nå nylig.

Så er det meg da. Da jeg startet i jobben var jeg normalvektig med en BMI på 22. Egentlig er jeg spedbygd og tynn,men jeg har slitt kraftig med sukkeravhengighet, overspising og trøstespising i mange år. Selv om jeg sikkert så sunn og frisk ut på utsiden, så kan umulig innsiden min ha hatt det bra,så jeg tok grep og fikk hjelp av en kostholdsveileder. Jeg er ikke ekstrem, og spiser fortsatt søtsaker 1-2 dager i uka(før var det hver dag),men jeg har gått ned 12 kg og har nå en BMI på bare 17,6. Vektnedgangen er så klart ganske synlig. Allikevel er kroppen min mye friskere nå,og jeg har mye mer energi og overskudd. Jeg har mye tynne mennesker i familien min,så dette ligger i genene. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om min egen vekt, er mer opptatt av å ha god helse så jeg kan leve et langt og godt liv.

Problemet er at jeg er kollega med far til min elev som tidligere hadde spiseforstyrrelse. Han har flere ganger underveis i vektnedgangen min hintet til at jeg må passe på å spise nok osv. Denne uken tok han meg til siden og fortalte at min vektnedgang hadde påvirket datteren hans veldig. Hun er visstnok fasinert av hvor tynn jeg har blitt, og har begynt å spise mindre igjen selv. Faren mener jeg bør sette et godt eksempel for lettpåvirkelige elever (som de jo er i den alderen) og ikke være så tynn. Jeg har prøvd å forklare at jeg ikke har gått ned med vilje, og at jeg faktisk slet med spiseforstyrrelser (overspising) før jeg gikk ned i vekt, og at jeg nå er friskere enn på lenge. Virker ikke som om han kjøper den helt. Har også hørt han uffer seg ovenfor andre kollegaer fordi datteren ser ut til å være på vei til å få anoreksi igjen. 

Er det noe jeg kan/burde gjøre?

Anonymkode: 433a5...651

[AnonymBruker]

Bmi på 17? Du er sykelig tynn. No offence. 

Anonymkode: 02623...db1

[AnonymBruker]

Ikke rart de reagerer, du er jo undervektig.

Anonymkode: 03cd1...fac

[Gjest O.G.]

Bra at de her moderne foreldrene har lærerne å skylde på.

[AnonymBruker]

En BMI på 17,6 er jo veldig lavt. 17,5 brukes jo som en pekepinn for personer som kan ha anoreksia (sier ikke at du har det). Jeg skjønner ikke hvordan du kan ha gått ned så mye bare på å kutte ut godteri og usunn mat. Hva spiser du i løpet av en dag egentlig? 

Anonymkode: 4eaca...983

[AnonymBruker]

Og for å svare på det du spør om; jeg skjønner at faren bli bekymra når han har slitt med sin datter og hennes sykdom. Hva du veier er jo egentlig ikke hans business, men det stresser han nok veldig at datteren hans bruker deg som "thinspo". Kanskje du burde tenke litt over om du faktisk er for tynn, og eventuelt rådføre deg med lege om å legge på deg? 

Anonymkode: 4eaca...983

[AnonymBruker]

Du har gått ned så mye fordi du ikke har erstattet søtsakkaloriene med kalorier fra sunn mat. Du er ikke sunnere og friskere av å være undervektig, du kan umulig få i deg de næringsstoffene kroppen faktisk trenger.

Anonymkode: 4221b...cb9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke rart de reagerer, du er jo undervektig.

Anonymkode: 03cd1...fac

Jeg vet det. Hele familien min er også sånn, det er genene. Problemet mitt er jo at jeg var såkalt normalvektig og formfull fordi jeg levde på store mengder sukker hver dag, noe som er livsfarlig i lengden. Jeg har ikke prøvd bevisst å bli så tynn, men pga genene ble dette en konsekvens av at jeg kuttet ned på sukkeret. Ts

Anonymkode: 433a5...651

[AnonymBruker]

Ja, du er undervektig ifølge BMI-skalaen - men jeg kjenner mange som er som deg, naturlig veldig tynne uansett om man spiser normalt og har en sunn kropp. Det er ikke så veldig unormalt. Kan vi holde oss på temaet herfra folkens?

Anonymkode: 7f281...ea1

[AnonymBruker]

17 i BMI sier lite og ingenting om hvor tynn du virker for andre. Det kommer helt an på hvordan du er bygd. Man kan se helt fin ut med 17 i bmi, og man kan se veldig tynn ut. 

MEN, om du ikkje ellers gjør noe som helst som kan påvirke denne jenta annet enn at hun ser at du har gått ned i vekt, kan jo ingen pålegge deg å gå opp i vekt sånn at du potensielt blir syk selv igjen . Det henger jo ikke helt på greip. 

Jeg hadde sagt at du har tatt hånd om din egen helse, og at datteren hans burde få profesjonell hjelp på nytt om han ser at hun glipper. 

Sannheten er at i den situasjone jenta er i nå, skal det INGENTING til før hun blir "trigget". Et skjeivt ord, et galt blikk, en uskyldig bemerkning, alt kan blåses ut av proporsjon og nøre opp under spiseforstyrrelsen. DU ene og alene er ikke den som nærer spiseforstyrrelsen hennes. Du er nok en av veldig veldig mange triggere. Å be deg forandre livet ditt fordi hun kan ta alt i verste mening ifht sykdommen sin, er urimelig.

Anonymkode: 9602c...6a6

[Gjest Ajax]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det. Hele familien min er også sånn, det er genene. Problemet mitt er jo at jeg var såkalt normalvektig og formfull fordi jeg levde på store mengder sukker hver dag, noe som er livsfarlig i lengden. Jeg har ikke prøvd bevisst å bli så tynn, men pga genene ble dette en konsekvens av at jeg kuttet ned på sukkeret. Ts

Anonymkode: 433a5...651

Genene ass... De jævla genene...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det. Hele familien min er også sånn, det er genene. Problemet mitt er jo at jeg var såkalt normalvektig og formfull fordi jeg levde på store mengder sukker hver dag, noe som er livsfarlig i lengden. Jeg har ikke prøvd bevisst å bli så tynn, men pga genene ble dette en konsekvens av at jeg kuttet ned på sukkeret. Ts

Anonymkode: 433a5...651

Du glemte å erstatte kaloriene fra sukker med kalorier fra mat. 

Anonymkode: b3e11...201

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du glemte å erstatte kaloriene fra sukker med kalorier fra mat. 

Anonymkode: b3e11...201

Nei. Jeg ligger på mellom 2500 og 3000 kalorier om dagen nå. Med overspisingen lå jeg derimot på 5000-6000 kalorier om dagen. Og som tidligere nevnt, jeg har vært hos kostholdsveileder for å få hjelp til å sette opp hva jeg skal spise. Mitt kosthold er uansett ikke temaet her. Ts

Anonymkode: 433a5...651

[Evee]

Å gå ned 12 kg på  en allerede slank kropp er jo  fryktelig mye. Å ha såpass lav bmi er generelt urovekkende.Hvis du ikke har en spiseforstyrrelse selv (?) så burde det ikke være noe problem for deg å legge på deg litt - sånn for din egen del! Det er ikke bra for kroppen å være overvektig, men det er jammen ikke bra for kroppen å være undervektig heller!Du trenger jo ikke spise snop, du kan spise avokado, nøtter, bruke olje i maten og generelt bare spise litt mer. Skjønner godt at denne faren/kollegaen er bekymret for både deg og datteren sin i denne situasjonen..

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bmi på 17? Du er sykelig tynn. No offence. 

Anonymkode: 02623...db1

Hvis bmi på 17 er sykelig tynn, så er bmi på 26-27 sykelig feit da?

Hun er undervektig ifølge bmi, men ikke sykelig tynn. 

Anonymkode: 82551...199

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg ligger på mellom 2500 og 3000 kalorier om dagen nå. Med overspisingen lå jeg derimot på 5000-6000 kalorier om dagen. Og som tidligere nevnt, jeg har vært hos kostholdsveileder for å få hjelp til å sette opp hva jeg skal spise. Mitt kosthold er uansett ikke temaet her. Ts

Anonymkode: 433a5...651

Om du spiser så mye og er så tynn, må du ha et stoffskifyeproblem.

Anonymkode: c9e0f...3d7

[AnonymBruker]

En BMI på 22 kvalifiserer ikke at du slet med "overspising", så den kjøper jeg ikke. En BMI på 22 er normal viktig, men 17 er faktisk det man kaller sykelig undervekt. 

At du spiste usunt og godteri er ikke det samme som å overspise, man kan fremdeles spise for lite selv om man er glad i godteri og junkfood. Er faktisk enig med kollegaen din som er far til denne jenta, kan godte hende du ikke føler du har en spiseforstyrrelse, men det har du faktisk med en BMI på 17. Det er heller ikke sunnere for kroppen å miste så mye kroppsfett at BMI blir så lav, så at kroppen din er så mye sunnere nå kan derfor diskuteres. 

Om kostholdsrådgiveren din ikke ser at den livsstilen du kjører nå er sykelig så anbefaler jeg å bytte til en med mer erfaring. Greit at du kutter ut godteri og snop, men da må du også bytte de med annen næringsrik kost. Jeg forstår det kan virke urettferdig måten faren til denne jenta konfronterer deg, men som lærer har man faktisk en stor påvirkningskraft på elever, og derfor et stort ansvar.

At du går rundt med undervekt og omtaler det som sunt og gir et inntrykk av at du føler deg bedre nå som du er sykelig tynn er ikke bra når du faktisk er lærer til en elev som tidligere har slitt med anoreksi. 

Jeg håper for både din del og denne eleven at du tar tak i kostholdet ditt. Du bør også ha en samtale med både far og denne jenta hvor du legger frem situasjonen og understreker at det å bli tynn i seg selv aldri var ett mål. Det er viktig at denne eleven forstår at din undervekt ikke skyldes tvanssulting, bulimi eller et ønske om tynnere midje, men at dette er et resultat av at du har byttet kosthold og derfor sliter med å holde vekten. Det er greit å slite med kroppsvekt selv om man er lærer, men det er derimot ikke greit å promotere en BMI på 17 som sunt og godt for kroppen.

Anonymkode: f2316...cb2

[AnonymBruker]

Du ligger 1 poeng fra å være klassifisert som undervektig. Blir litt merkelig å lese at du bryr deg om god helse. Hvis du ikke ser at du er så nært faresonen selv, så sier det at du faktisk har et problem. 

Anonymkode: b6533...671

[Marie90]

Det er forståelig at faren hennes er bekymret, men man kan ikke diktere kollegers vekt på den måten. Om du er sunn eller usunn er ditt problem. Dersom situasjonen var omvendt - hans datter slet med overspising, lærerens overvekt skapte "aksept" for å være tjukk, og læreren ble bedt om å slanke seg - så kan du vedde på at det ville blitt ramaskrik. Slik kan man gå til sak for - arbeidsplassen har ingenting å si på ens utseende.

Jeg støtter ellers kommentarene her om at du muligens ikke er så sunn som du føler deg, men det er en annen sak. Verden er full av forbilder og mindre gode som sådan - foreldrene til denne jenta må ta denne kampen selv. Det får være grenser for hvor mye man holder lærere til ansvar. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit å slite med kroppsvekt selv om man er lærer, men det er derimot ikke greit å promotere en BMI på 17 som sunt og godt for kroppen.

Anonymkode: f2316...cb2

Merkelig det der. Det er kult med BMI på over 30, men når man tipper under 20 så er du syk. 

Anonymkode: c6a76...eb5