Gå til innhold

Gift med en flott mann. MEN..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest lipgloss
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Avsky ved å ha sex, skriver Ts, ikke avsky generelt. Du må lese det som står der. Jeg er feks veldig glad i broren min, men ville følt avsky om vi måtte ha sex. Er det vanskelig å forstå? 

 

Anonymkode: 0c037...fa7

Jeg blir kvalm av og ha sex med en jeg føler avsky for skriver hun, tror kanskje du bør lese teksten en gang til :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du skriver at mannen min er snill og omtenksom, men jeg synes ikke det rimer helt med at han ikke reagerer på at du ikke trives når dere har sex. Kanskje er du veldig flink til å late som? Jeg hadde det tilsvarende med mannen min - null interesse for nærhet eller sex, og det han reagerte mest på var at jeg aldri tok på ham lenger og at jeg trakk meg unna når han kom for nær. Og det var helt ubevisst fra min side, så jeg lurer på hvordan han her kan ha unngått å merke noe? Og det høres helt utrolig usunt ut å skulle fortsette å ha sex når det føles så fælt for deg. Uansett hvor stort behov han har, så skal det ikke være sånn for deg. Selv ikke i et ekteskap er sex en rettighet. Man burde strekke seg litt for partneren sin, men det høres ut som du har strukket deg altfor, altfor langt og rotet deg inni mer trøbbel enn om du hadde sagt ifra tidligere. 

Videre lurer jeg på hvorfor du kvier deg sånn til å ta dette opp med ham? Er du redd for å såre ham, eller ligger det noe annet bak? Jeg tenker at det sier sitt om nærhets- og trygghetsfølelsen når du ikke klarer å fortelle slikt til ham? Du sier du håpte det skulle gå over, men nå som det ikke har gått over, hvorfor kvier du deg fortsatt? Er du redd han bare kommer til å pakke sammen og dra dersom du lufter bekymringene dine?

Rådgiving eller psykolog kan kanskje hjelpe, og om ikke annet gjøre et brudd enklere. 

Anonymkode: 9e9ec...082

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.10.2016 den 16.47, AnonymBruker skrev:

snip.... Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn.......

Kanskje derfor

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært utsatt for overgrep, var det første som slo meg. Det kan gi sånne senvirkninger. Ingen skal utsettes for sexpress. Det kan være en tanke å begynne i terapi hvis du har blitt voldtatt. Ring dixi.no hvis det kan være grunnen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, lipgloss skrev:

Jeg blir kvalm av og ha sex med en jeg føler avsky for skriver hun, tror kanskje du bør lese teksten en gang til :(

Tror du skal lese innlegget jeg kommenterte fordi deg du skriver kommer jo ikke i konflikt med det jeg skriver. Mitt svar var til en som ikke forsto at Ts kunne være glad i mannen sin og samtidig føle avsky (og da presiserte jeg at det var avsky ved sex, ikke avsky generelt. Og avsky ved sex, ja, det kan seff gi kvalme, men endrer ikke poenget)

Anonymkode: 0c037...fa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lipgloss
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du skal lese innlegget jeg kommenterte fordi deg du skriver kommer jo ikke i konflikt med det jeg skriver. Mitt svar var til en som ikke forsto at Ts kunne være glad i mannen sin og samtidig føle avsky (og da presiserte jeg at det var avsky ved sex, ikke avsky generelt. Og avsky ved sex, ja, det kan seff gi kvalme, men endrer ikke poenget)

Anonymkode: 0c037...fa7

jeg sjønner ikke hva du snakker om,du skriver til meg at jeg må lese innlegget igjen,det har jeg gjort og det står ikke at det er ved sex men hun har problemer med å ha sex med en hun føler avsky for.Mulig jeg har missforstått deg,men teksten er klar,det er også mulig hun har formulert seg feil og mener det du sier,som sagt har ikke lest nedover og forholder meg til det TS skriver innledningsvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts her. Kanskje dårlig formulert. Jeg føler avsky ved nærhet og sex med mannen. Som om jeg skulle hatt sex med en bror. Jeg er glad i han som en venn. Jeg har bestilt time til psykolog, etter å ha snakket med fastlegen min. Jeg har sagt til mannen at jeg har ting som jeg må ordne opp med meg selv, og at sex må legges på hylla en stund. Om jeg ikke klarer å fikse disse følelsene, ender dette i skilsmisse dessverre. 

Grunnen til at jeg har holdt ut så lenge, er pga barna. Jeg var redd for at mannen ville skilles om han fikk vite hvordan jeg følte det. Men jeg ser jo at jeg ikke kan leve sånn, eller fortsette å la han tro at vi har det fint. Han må få muligheten til å velge selv hva han vil videre i livet. 

Jeg er trist fordi vi kunne hatt det perfekte ekteskapet, men jeg må vare innse at det ble ikke sånn. Takk for svar alle! 😊

Anonymkode: 91fc0...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min konklusjon:

Det nytter ikke. En mann kan prøve så mye han vil og ofre alt for forholdet, og han ender uansett opp med å bli forlatt. Kvinner finner uansett en grunn til å være misfornøyd, til å ønske ting annerledes og dyrker disse grunnene til det ødelegger forholdet. Hun stoler for mye på han, er for komfortabel i forholdet og bruker denne komforten til å ønske seg mer.

Og ja, jeg skjærer alle over en kam, for dette er så vanlig at det rett og slett er representativt. Skjerp dere!

TS: For hans skyld skulle jeg ønske mannen din gav litt mer faen, så var du opptatt med å berge forholdet enn å se hva mannen din manglet. Han fortjener noe bedre enn det du er villig til å gi ham nå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, draug 75 skrev:

Min konklusjon:

Det nytter ikke. En mann kan prøve så mye han vil og ofre alt for forholdet, og han ender uansett opp med å bli forlatt. Kvinner finner uansett en grunn til å være misfornøyd, til å ønske ting annerledes og dyrker disse grunnene til det ødelegger forholdet. Hun stoler for mye på han, er for komfortabel i forholdet og bruker denne komforten til å ønske seg mer.

Og ja, jeg skjærer alle over en kam, for dette er så vanlig at det rett og slett er representativt. Skjerp dere!

TS: For hans skyld skulle jeg ønske mannen din gav litt mer faen, så var du opptatt med å berge forholdet enn å se hva mannen din manglet. Han fortjener noe bedre enn det du er villig til å gi ham nå.

Hvis følelsene er borte, hvordan kan man da skjerpe seg til å få dem tilbake??

Anonymkode: b0050...42f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis følelsene er borte, hvordan kan man da skjerpe seg til å få dem tilbake??

Anonymkode: b0050...42f

Når de er borte er det for sent.

Men man kan utmerket godt kvitte seg med følelser med bare å være opphengt i hva som mangler, og dermed sørge for å være konstant misfornøyd.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Gorgonzola skrev:

 

På 16.10.2016 den 16.47, AnonymBruker skrev:

snip.... Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn.......

Kanskje derfor

 

 

37 minutter siden, draug 75 skrev:

Min konklusjon:

Det nytter ikke. En mann kan prøve så mye han vil og ofre alt for forholdet, og han ender uansett opp med å bli forlatt. Kvinner finner uansett en grunn til å være misfornøyd, til å ønske ting annerledes og dyrker disse grunnene til det ødelegger forholdet. Hun stoler for mye på han, er for komfortabel i forholdet og bruker denne komforten til å ønske seg mer.

Og ja, jeg skjærer alle over en kam, for dette er så vanlig at det rett og slett er representativt. Skjerp dere!

TS: For hans skyld skulle jeg ønske mannen din gav litt mer faen, så var du opptatt med å berge forholdet enn å se hva mannen din manglet. Han fortjener noe bedre enn det du er villig til å gi ham nå.

Hvorfor gir dere kvinner skylden for at de ikke tenner på menn som gjør alt riktig og ofrer alt?

Anonymkode: 729d2...7ea

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor gir dere kvinner skylden for at de ikke tenner på menn som gjør alt riktig og ofrer alt?

Anonymkode: 729d2...7ea

Skylden og skylden.

Det er mer at man resignerer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16. oktober 2016 den 16.47, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Jeg tror du må slutte med å ha sex med han. Jeg tror han kan akseptere det dersom du forteller han at du ikke fikser det.

Dere MÅ ikke nødvendigvis skilles. Det går fint å leve som venner sammen med barna.  Men det er ikke sikkert gubben din orker det. Gubben din kan finne seg kosedame utenfor hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, draug 75 skrev:

Skylden og skylden.

Det er mer at man resignerer. 

Men hvorfor ikke la være å ofre alt? Menn tenner da heller ikke på kvinner som ofrer alt?

Anonymkode: 729d2...7ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest en del svar her som bare med en gang hopper på "skill deg!", og derfor vil jeg gjerne komme med en kort versjon av min historie.

Jeg har selv hatt det slik du beskriver TS. Ikke i like mange år som deg, men i godt over 2 år hadde jeg det slik. Jeg skjønte at dette måtte jeg gjøre noe med, så jeg satt meg ned og snakket med mannen min. Det var rett og slett null tenning, men det var noe jeg ønsket å jobbe med. Han ble selvfølgelig såret, men vi var begge enige om at alt det andre i forholdet fungerte så vanvittig bra, at det ville bli for dumt å bare kaste alt ått skogen nå. 

Jeg ble henvist først til psykolog, og deretter til sexolog. Jeg gikk en del alene til sexologen, og så begynte mannen å bli med. Vi lærte en del nye "tips og triks", og leste boken "Kjærlighetens 5 språk". Fikk en del samtaleterapi, og jeg lærte meg en del avspenningsøvelser. Vi fikk hjemmelekser begge to, for meg gikk det mye på at jeg skulle "finne igjen gnisten", jeg hadde jo et øyeblikk kommet til det punktet at jeg skrudde av seksualiteten min helt, så jeg onanerte ikke lengre en gang. Og han fikk beskjed om at han ikke skulle komme med noen seksuelle tilnærmelser, slik at jeg fikk slappet av uten å føle meg presset. Så spoler vi fremover 2 år, til der vi er i dag, og vi har nå igjen begynt å utforske hverandre( i mitt tempo), og jeg har endelig fått tenningen min tilbake :)

Ifølge sexolog så skjer det noe med oss når vi begynner med å ha sex for å "beholde husfreden". Det er jo i og for seg ganske uskyldig, og de fleste damer gjør dette noen ganger. Men når dette begynner å bli en vane, og det skjer oftere og oftere har man startet den onde spiralen, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av den. Da føler man etter hvert avsky, for jo, man kan jo ikke huske sist man hadde sex med mannen som for nytelsens skyld. 

Det kan være vanskelig, og det blir ikke fikset med å skru over en bryter. men jeg kan love deg at det faktisk er et håp :) 

Lykke til TS! *klemme*

Anonymkode: 14d45...883

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor ikke la være å ofre alt? Menn tenner da heller ikke på kvinner som ofrer alt?

Anonymkode: 729d2...7ea

Ah, nettopp. Men det var det jeg skrev litt om i ett av innleggene. Ikke satse så mye på forholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest en del svar her som bare med en gang hopper på "skill deg!", og derfor vil jeg gjerne komme med en kort versjon av min historie.

Jeg har selv hatt det slik du beskriver TS. Ikke i like mange år som deg, men i godt over 2 år hadde jeg det slik. Jeg skjønte at dette måtte jeg gjøre noe med, så jeg satt meg ned og snakket med mannen min. Det var rett og slett null tenning, men det var noe jeg ønsket å jobbe med. Han ble selvfølgelig såret, men vi var begge enige om at alt det andre i forholdet fungerte så vanvittig bra, at det ville bli for dumt å bare kaste alt ått skogen nå. 

Jeg ble henvist først til psykolog, og deretter til sexolog. Jeg gikk en del alene til sexologen, og så begynte mannen å bli med. Vi lærte en del nye "tips og triks", og leste boken "Kjærlighetens 5 språk". Fikk en del samtaleterapi, og jeg lærte meg en del avspenningsøvelser. Vi fikk hjemmelekser begge to, for meg gikk det mye på at jeg skulle "finne igjen gnisten", jeg hadde jo et øyeblikk kommet til det punktet at jeg skrudde av seksualiteten min helt, så jeg onanerte ikke lengre en gang. Og han fikk beskjed om at han ikke skulle komme med noen seksuelle tilnærmelser, slik at jeg fikk slappet av uten å føle meg presset. Så spoler vi fremover 2 år, til der vi er i dag, og vi har nå igjen begynt å utforske hverandre( i mitt tempo), og jeg har endelig fått tenningen min tilbake :)

Ifølge sexolog så skjer det noe med oss når vi begynner med å ha sex for å "beholde husfreden". Det er jo i og for seg ganske uskyldig, og de fleste damer gjør dette noen ganger. Men når dette begynner å bli en vane, og det skjer oftere og oftere har man startet den onde spiralen, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av den. Da føler man etter hvert avsky, for jo, man kan jo ikke huske sist man hadde sex med mannen som for nytelsens skyld. 

Det kan være vanskelig, og det blir ikke fikset med å skru over en bryter. men jeg kan love deg at det faktisk er et håp :) 

Lykke til TS! *klemme*

Anonymkode: 14d45...883

Ts her. Tusen takk for et veldig godt svar! Og så godt å lese at det kanskje kan løse seg med riktig hjelp. Det er jo det jeg aller helst ønsker. Jeg har ikke lyst å gi opp ekteskapet mitt, men jeg nådde veggen når det gjelder å presse meg lenger. Godt å se noen i lignende situasjon har kanskje kommet ut av det 😊

 

Anonymkode: 91fc0...ac6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, draug 75 skrev:

Min konklusjon:

Det nytter ikke. En mann kan prøve så mye han vil og ofre alt for forholdet, og han ender uansett opp med å bli forlatt. Kvinner finner uansett en grunn til å være misfornøyd, til å ønske ting annerledes og dyrker disse grunnene til det ødelegger forholdet. Hun stoler for mye på han, er for komfortabel i forholdet og bruker denne komforten til å ønske seg mer.

Og ja, jeg skjærer alle over en kam, for dette er så vanlig at det rett og slett er representativt. Skjerp dere!

TS: For hans skyld skulle jeg ønske mannen din gav litt mer faen, så var du opptatt med å berge forholdet enn å se hva mannen din manglet. Han fortjener noe bedre enn det du er villig til å gi ham nå.

Du har misforstått. Jeg ønsker meg ikke noe mer. Jeg forsøker alt jeg kan for å fikse det jeg har. Jeg er ikke misfornøyd. Jeg har et problem jeg virkelig prøver å komme ut av. Du har noen poenger, men ikke døm meg. Jeg prøver faktisk, kanskje mer enn noen andre ville ha gjort i samme situasjon. 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja. Jeg er enig i at han fortjener bedre. Derfor skal han få ta valget selv, om han vil gi oss en sjanse ekker ikke. 

Anonymkode: 91fc0...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor gir dere kvinner skylden for at de ikke tenner på menn som gjør alt riktig og ofrer alt?

Anonymkode: 729d2...7ea

Hadde menn gjort alt riktig og kvinner alltid vært fornøyd ville ikke KG eksistert. Utopia

Det handler ikke om å gi kvinner skyld for noe som helst, det er snarere en konstatering av at kvinner, i likhet med menn, trenger noe(n) å kjempe for. Vi har bare ulike dimensjoner med tanke på hva. 

Endret av Gorgonzola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...